4 Resultater og drøftinger (forts.) 4.6 Tiltak for iverksetting av L97 4.6.1 Presentasjon av resultatene 4.6.2 Oppsummering og drøfting av resultatene 4.6 Tiltak for iverksetting av L97 4.6.1 Presentasjon av resultatene Tabell 6. Svarfordeling på spørsmålet "Hvor mange tiltak (med tanke på iverksetting av L97) har du vært med på i løpet av skoleåret 1996/97?" Med tiltak menes her alt fra interne drøftinger til eksterne kurs. ANTALL TILTAK HITTIL ANTALL LÆRER n=78 ANTALL REKTORER n=42 0 1 0 1-3 19 2 4-6 28 3 7-9 13 5 10-12 9 10 13-15 4 3 >15 4 19 Tabell 7. Svarfordeling på spørsmål: "Hvordan vurderer du disse tiltakene samlet i forhold til dine behov for skolering og etterutdanning?". VURDERING*) ANTALL LÆRERE n=111 MEGET BRA 1 BRA 10 BÅDE BRA OG DÅRLIG 26 DÅRLIG 52 MEGET DÅRLIG 13 USIKRE 2 ANNET 7 *) vurderingskategoriene ble bestemt etter analysen av svarene. Tabell 8. Svarfordeling på spørsmålet "Hvor mange og hvilke tiltak (med tanke på iverksetting av L97) vil du få fra i dag og fram til skolestarten 1997?" Ta ikke med de som du allerede har deltatt i, men kun de som du vet kommer før skolestarten. PLANLAGTE TILTAK FRAM TIL SKOLESTART ANTALL LÆRER n=89 ANTALL REKTORER n=35 0 32 3 1 21 7 2 18 4 3 7 5 4 8 4 5 3 2 >5 0 13 Tabell 9. Svarfordeling på spørsmålet "Hvilke av disse tiltakene var rettet mot kroppsøvingsfaget?" ANTALL TILTAK RETTET MOT KROPPSØVINGSFAG ANTALL LÆRER n=134 ANTALL REKTORER n=41 0 69 19 1 47 11 2 14 9 3 2 0 4 1 0 5 1 0 >5 0 2 4.6.2 Oppsummering og drøfting av resultatene I forbindelse med resultatframstillingen er det gjentatte ganger henvist til etter-utdanningsaspektet. Det synes opplagt at en så stor og gjennomgripende reform som Gr97 - og konkretiseringen i L97 - bør utløse en stor grad av etterutdanningsaktivitet. At lærerne synes å ha vært en lite prioritert gruppe i etterutdanningssammenheng hittil, forsterker dette synspunktet. På grunn av metodiske problemer, med en meget lav svarprosent på spørsmål som gjaldt tiltak rettet mot iverksetting av L97, vil en komplett framstilling av responsen på dette området likevel bli utelatt. Som det framgår av resultatpresentasjonen, er det bare utvalgte momenter av svarene på fire av spørsmålene som er vist i tabellene. Bare 78 lærere ga opplysninger om antallet av generelle tiltak som de har gjennomgått. Det er mulig at en stor del av de lærere som ikke har vært igjennom noen form for tiltak, ikke så muligheten for å skrive 0 (null) som svar på dette spørsmål som ikke tilbød noen svaralternativer. Ellers viser resultatene en stor spredning i tallet på tiltak som lærerne har deltatt i fram til undersøkelsestidspunktet. Denne spredningen vil kunne tolkes på flere måter. Mest sannsynlig er det at spørsmålet ikke har vært entydig nok formulert; `fra interne drøftinger til eksterne møter' bør ikke gi en god nok beskrivelse av det vi har ønsket å få vite. Det kan tenkes at noen har tatt med absolutt alle tiltak de har vært med på fra midttimemøter og uformelle gruppesamtaler med kolleger på skolen til planleggingsmøter innenfor fagseksjon eller team. Andre har muligens bare tatt med større kurs og eksterne møter. For rektorene er bildet ganske annerledes. Til tross for at det var kun 42 rektorer som svarte, har 32 av disse gjennomgått 10 eller flere tiltak. Det er dobbelt så mange som blant de 78 lærerne, der bare 16 respondenter ga uttrykk for å ha gjennomgått 10 eller flere tiltak. Rektorene synes dermed å ha fått et tydelig bedre etterutdanningstilbud før iverksetting av L97. Til en viss grad er det heller ikke overraskende at skolelederne får et godt tilbud fra skolemyndighetenes side. Det er jo lederne som skal styre iverksetting ved hver enkelt virksomhet. I denne forbindelse er det også interessant å se hvordan respondentgruppen oppfatter kvaliteten i tilbudet. En overveiende del av lærerne (65) mener at tiltakene har vært dårlige eller meget dårlige, mens 26 vurderte dem som både bra og dårlige. Det er bare 10 lærere som mener at tiltakene har vært bra, og kun 1 har opplevd at de var meget bra. Lærerne evaluerer altså tiltakene svært negativt i forhold til egne behov. Når det gjelder rektorene, var det vanskeligere å ordne vurderingene etter kategoriene som er vist i tabell 7. Det foreligger altså ingen deskriptiv framstilling av rektorsvarene i forrige avsnitt. Spørsmål om kvaliteten i etterutdanningstilbudet ble besvart av 37 rektorer og hovedtendensen i disse svarene kan sammenfattes som `for lite, men relevant'. Relevansaspektet var meget framtredende i rektorsvarene. I motsetning til lærerne vurderte altså et stort flertall av rektorene etterutdanningstiltakene på en positiv måte. Det mest framtredende negative aspektet var at de følte det var for få tilbud. I denne forbindelse blir spørsmålet etter forventede tiltak før skolestarten 1997 (tabell 8) av betydning. Også når det gjelder etterutdanningstiltak i den nærmeste framtiden syntes rektorene å ha mer å se fram til enn lærerne. Omtrent 36% av de 89 lærerne som svarte på dette spørsmålet sier at de ikke vil få noen tilbud fram til skolestarten, 24% angir ett tiltak. De tilsvarende tallene for de 35 rektorene er henholdsvis 9% og 20%. På den andre enden av skalaen finner en ingen lærer som vil få mer enn 5 tiltak, mens 13 rektorer (37%) faller inn under denne kategorien. Ikke spesielt overraskende er resultatene når det gjelder tiltak som var rettet mot kroppsøvingsfaget. Blant de 134 lærere som svarer på dette spørsmål, er det over halvparten som ikke har tatt del i tiltak som var rettet mot faget, 63 sier at det dreide seg om ett eller to tiltak. Stort sett handlet det om læreplanarbeid ved skolen. Svartendensen blant de 41 rektorene ligner på lærernes. En kan altså konkludere med at en nokså radikalt forandret kroppsøvingsplan må iverksettes av lærere som på forhånd har fått lite eller ingen etterutdanning i forhold til denne planen. Det bør presiseres at disse resultatene kun gjelder tiltak før iverksettingen av planen. Den største etterutdanningsvirksomheten har først begynt samtidig med eller etter iverksetting av planen, og den vil strekke seg over flere år. For lærernes vedkommende kan en stille seg spørrende til hvor vidt det er hensiktsmessig å igangsette planen først, for deretter å starte opp etterutdanningsvirksomheten. Det er å frykte at en slik strategi kan føre til mye frustrasjon blant lærerne med fare for svikt i motivasjon til å følge opp L97. I modellen som ligger til grunn for denne undersøkelsen (jfr. delrapport-1), er lærerforutsetningene omtalt som en avgjørende faktor for en vellykket implementering av planen. Således bør en også følge nøye med hvordan etterutdanning, når den etterhvert kommer i gang for alvor, blir mottatt av lærerne. En bør ha anledning til å korrigere underveis dersom en lignende grad av misnøye skulle fortsette. Ellers er det vanskelig å bestemme årsaken til den lave svarprosenten på spørsmål som har vært sentrert om etterutdanningstiltakene. Som henvist i avsnitt 3.5 kan en viss posisjonseffekt ha gjort seg gjeldende. Således kom de åpne spørsmålene om planlagte og igangsatte tiltak helt på slutten i et spørreskjema som ble oppfattet å være relativ langt. På dette tidspunkt kan respondentene kanskje ha følt at de hadde gjort nok. Moser et al.: L97 og kroppsøvingsfaget : fra blå praktbok til grå hverdag? Delrapport 2 Copyright © 1999 forfatterne Høgskolen i Vestfold