4 Resultater og drøftinger (forts.)
- 4.1 Intensjonene med L97
- 4.1.1 Presentasjon av resultatene knyttet til læreplanens generelle del
- 4.1.2 Oppsummering og drøfting av resultatene knyttet til læreplanens generelle del
- 4.1.3 Presentasjon av resultatene knyttet til læreplanens kroppsøvingsdel
- 4.1.4 Oppsumering og drøfting av resultatene knyttet til læreplanens kroppsøvingsdel
4.1.1 Presentasjon av resultatene knyttet til læreplanens generelle del
Figur 4. Svarfordeling på utsagn: "Jeg mener at intensjonene i L97 er meget gode".
Figur 5. Svarfordeling på utsagn: "Intensjonene i L97 virker utfordrende på meg som lærer".
Figur 6. Svarfordeling på utsagn: "Intensjonene i L97 blir vanskelig å gjennomføre i dagens skole".
Figur 7. Svarfordeling på utsagn: "Jeg synes det er feil å ta 6-åringer inn i grunnskolen".
Figur 8. Svarfordeling på utsagn: "Det er en riktig beslutning at grunnskolen blir tiårig".
Figur 9. Svarfordeling på utsagn: "Planen bærer preg av manglende innsikt i skolehverdagen".
Figur 10. Svarfordeling på utsagn: "L97 medfører store forandringer i forhold til M87".
Figur 11. Svarfordeling på utsagn: "Det er positivt at leken vil få en mye større plass i skolehverdagen".
4.1.2 Oppsummering og drøfting av resultatene knyttet til læreplanens generelle del
Resultatene kan tolkes dithen at både rektorer og lærere betrakter intensjonene i den nye læreplanen som gode. Samlet sett gir hele 95% av rektorene og lærerne uttrykk for enighet om at den nye læreplanen har gode intensjoner. I denne gruppen er majoriteten av rektorene (75%), men færre lærere (49%), helt enig i at intensjonene med L97 er meget gode. Mindre enn 5% av respondentene er litt uenige mens ingen er helt uenige med påstanden (Figur 4).
Så å si alle respondenter (91%) gir uttrykk for at L97 virker utfordrende (Figur 5) for dem. Også til dette utsagnet har rektorene en noe mer positiv svartendens enn lærerne. Selv om formulering av utsagnet kan gi rom for ulike tolkninger, forstår vi svarene som uttrykk for en positiv grunnholdning til de oppgavene realiseringen av L97 vil medføre for det pedagogiske personalet.
De fleste respondentene antar at L97 vil medføre store forandringer i forhold til M87. Totalt gir 81% gir uttrykk for dette. Kun 15% av respondentene er litt uenig i dette, mens nesten ingen (<1%) er helt uenige (Figur 10). I reaksjonen på dette utsagnet er det påfallende stor enighet blant lærere og rektorer. Angående relasjonen mellom læreplanteori og læreplan-praksis syns respondentene således å ha en oppfatning om at skolevirkeligheten faktisk påvirkes av læreplanen som dokument.
Reaksjonene på utsagnet "Planen bærer preg av manglende innsikt i skolehverdagen" (Figur 9) indikerer at oppfatningen om intensjonene alene ikke er tilstrekkelig for å få et helhetlig bilde av skolefolks oppfatning av L97. En så pass stor gruppe som 68% av lærerne og 43% av rektorene mener at den nye læreplanen ikke tar nok hensyn til skolens hverdag. Langt flere rektorer (56%) enn lærere (27%) er likevel uenige i dette utsagnet. I denne `uenige' gruppen er 31% av rektorene helt uenige, mens kun 6% av lærerne er av samme oppfatning. Selv om en kan gå ut fra at planens oppfattede intensjoner utgjør et vesentlig grunnlag for respondentenes svar på dette utsagnet, må en regne med at også en rekke andre momenter (feks. arbeids-former, evaluering) påvirker svarene.
Med tanke på læreplanpraksis er også den oppfattete realiserbarheten av intensjonene et sentralt aspekt. Det er 81% av lærerne og 77% av rektorene som mener at det vil være vanskelig å gjennomføre intensjonene i L97 i dagens skole (Figur 6). Mens 14% av både lærerne og rektorene er litt uenige i påstanden er flere rektorer (10%) enn lærere (4%) helt uenige. De mener altså at det ikke vil by på problemer å realisere intensjonene.
I forbindelse med intensjonene i læreplanens generelle del har undersøkelsen også tatt opp to mer spesifikke forhold som er knyttet til noen av "nyvinningene" i L97. Det dreier seg her om 6-åringers inntog i grunnskolen og den økte vektlegging av leik.
Det er interessant å legge merke til det store antall lærere som er negative til å la 6-åringene begynne på skolen, mens en tilsvarende andel blant rektorer er positive (Figur 7). Samlet er 61% av lærerne skeptiske til skolestart for 6-åringer mot 34% av rektorene. Så mange som 36% av lærerne er helt enig i at det er feil å ta 6-åringene inn i grunnskolen, mens kun 10% av rektorene er av samme oppfatning. Rektorene synes altså i større grad å være positivt innstilt til en tidligere skolestart, og det er 65% av dem som mener det er riktig å ta 6-åringene inn i grunnskolen mot 35% av lærerne.
En sammenlignbar tendens viser seg i spørsmålet om utvidelse av grunnskolen fra ni til ti år (Figur 8). Det er 59% av rektorene som er helt enig i utvidelsen, mens bare 22% av lærerne svarer det samme. De tilsvarende tall for litt enige er henholdsvis 22% og 20%. Helt uenig i dette er 29% av lærerne og 8% av rektorene mens henholdsvis 17% og 14% er litt uenig i at grunnskolen skal bli tiårig. Forskjellene mellom lærerne og rektorene blir dermed tydeligst i de ekstreme svarkategoriene. Kun blant lærerne finnes en gruppe som er usikker (10% vet ikke).
For flertallet av lærerne synes altså denne siden av grunnskolereformen som -etter vår vurdering- også bør sees i et familie- og samfunnsperspektiv, ikke å falle i god jord. Denne reservertheten kan naturligvis også være uttrykk for usikkerhet i forhold til egen kompetanse når det gjelder arbeid med 6-åringer.
Den nye læreplanen legger stor vekt på at elevene skal leike i skolehverdagen. Det er 91% av totalgruppen som mener det er positivt at leiken får en større plass i skolehverdagen (Figur 11). På dette utsagnet er det stor samstemmighet i reaksjonene fra lærere og rektorer. Begge grupper gir således uttrykk for enighet om at det bør leikes mer i grunnskolen.
Læreplanforståelsen i denne undersøkelsen bygger på didaktisk relasjonstenkning. I motsetning til den kjente modellen av Bjørndal og Lieberg (1978) settes "Mål" i et videre intensjons-perspektiv som omfatter både mål, hensikt og verdier. Intensjoner blir således en sentral faktor i modellen (jfr. delrapport-1, kap. 2.3) siden den har størst styrende og regulerende innvirkning på undervisningssituasjonen. Intensjonene vil påvirke de andre komponenetene i en større grad enn hva som er tilfelle i omvendt retning. Med utgangspunkt i en slik forståelse får den intensjonale dimensjonen også en framtredende stilling i denne undersøkelsen. Intensjonene har altså en sentral rolle i forholdet mellom læreplanteori og undervisningspraksis (se også Vestre, 1980, S.17f).
På grunnlag av den `offentlige debatten' som er ført i forkant av L97`s innføring, ble det forventet en betydelig skepsis blant grunnskolens lærer og rektorer. Undersøkelsen viser imidlertid at disse gruppene generelt sett er positive til de intensjonale hovedlinjene i det nye læreplanverket. Rektorene synes riktignok å være mer positive enn lærerne.
Når det gjelder gjennomførbarheten av læreplanen, er langt flere lærere enn rektorer usikre. Det kan muligens forklares med at de har fått en bedre innføring i planen, eller at de har hatt bedre tid til å sette seg inn i planen og skolereformen. En annen forklaring kan være, at de ikke har tilstrekkelig praktisk innsikt i de krav skolehverdagen stiller til lærerne og dermed har en annen forståelse av forholdet mellom den formelle og den reelle læreplanen. Tidligere undersøkelser viser at læreplanen kan bli lest og forstått ulikt avhengig av hvilken posisjon eller funksjon man har i skolen (feks. Bjørnsrud, 1995).
4.1.3 Presentasjon av resultatene knyttet til læreplanens kroppsøvingsdel
Figur 12. Svarfordeling på utsagn: "Kroppsøvingsfaget vil gi et godt grunnlag for å ivareta elevenes helhetlige utvikling".
Figur 13. Svarfordeling på utsagn: "Det er et klart misforhold mellom målsetting for kroppsøvingsfaget og det timetallet som er tildelt faget".
Figur 14. Svarfordeling på utsagn: "Alle lærere, også de som ikke underviser i kroppsøving, må ta ansvar for at elevene får daglig anledning til fri kroppsutfoldelse og lek".
Figur 15. Svarfordeling på utsagn: "Jeg mener at et godt motorisk utviklingsnivå er en viktig forutsetning for "teoretisk læring".
Figur 16. Svarfordeling på utsagn: "Jeg mener at barn motoriske utviklingsnivå har stor betydning for lese- og skriveopplæringen".
Figur 17. Svarfordeling på utsagn: "Tilstrekkelig anledning til "fysisk aktivitet hver dag" er en helt urealistisk målsetting".
Figur 18. Svarfordeling på utsagn: "Kroppsøving bør framfor alt være en trivselskapende faktor for elevenes skolehverdag".
Figur 19. Svarfordeling på utsagn: "Kroppsøving bør hovedsakelig motivere elevene til å drive idrett på fritiden".
Figur 20. Svarfordeling på utsagn: "Kroppsøving bør i første rekke medføre en styrking av elevenes helse".
Figur 21. Svarfordeling på utsagn: "Kroppsøving bør først og fremst motivere elevene til å ta vare på egen helse".
Figur 22. Svarfordeling på utsagn: "En stor del av de 247 timene på småskoletrinnet som er avsatt til frie aktiviteter bør tilrettellegges som lek og kroppslig utfoldelse for elevene".
Figur 23. Svarfordeling på utsagn: "En stor del av timene som er avsatt til skolens og elevenes valg, bør stimulere til lek og kroppslig utfoldelse".
4.1.4 Oppsumering og drøfting av resultatene knyttet til læreplanens kroppsøvingsdel
At faget kroppsøving gir et godt grunnlag for å ivareta elevenes helhetlig utvikling er det 93% av respondentene (92% lærere og 96% rektorer) som sier seg enige i. Kun 3% av lærerne og ingen av rektorene er uenige i det aktuelle utsagn, og kun en liten gruppe (4%) er usikre (Figur 12)
Et stort flertall av respondentene (91%) slutter seg til utsagnet om at kroppsøvingsfaget framfor alt skal være trivselskapende (Figur 18). Det kan bla. bety at de tror på positive stimuleringsmuligheter gjennom kroppsøvingsfaget når det gjelder det sosiale miljøet i klassen og hele skolen samt elevenes sosiale utvikling.
Av den totale respondentgruppen mener 82% at kroppsøving vil medføre en styrking av elevenes helse, mens en forholdsvis liten gruppe (13%) er uenig i dette (figur 20). Det er ellers stort samsvar i responsen fra lærere og rektorer. Enda mer entydig er svarene når det gjelder kroppsøvingsfagets betydning for å motivere elevene til å ta vare på egen helse (figur 19). Her er det 95% av totalgruppen som er av en slik oppfatning. Kun 4% er litt uenige. Når det gjelder intensjonen med kroppsøvingsfaget, viser svarene at helse og helseaspektet -ikke uventet- har en framtredende plass i skolens personale.
Derimot mener majoriteten av lærerne (67%) og rektorene (70%) at det ikke er kroppsøvings-fagets hovedoppgave å motivere elevene til å drive idrett på fritiden (figur 19). Dette må ikke tolkes dithen at skolen ikke skal stimulere elevene til å drive idrett på fritiden. Dette er likevel ikke et hovedmål for kroppsøvingsfaget i skolen, etter deres oppfatning.
At motorisk utvikling er en viktig forutsetning for teoretisk læring får tilslutning av hele 98% av lærere og rektorer (Figur 15). Videre er 96% av respondentene enige i at elevenes motoriske utviklingsnivå har stor betydning for deres skrive- og leseopplæring (figur 16). Disse svarene er således uttrykk for en stor tro på muligheter i kroppsøvingsfaget som går langt ut over det fysiske og bevegelsesmessige. Dette bør kunne betraktes som en meget positiv forutsetning for at grunnskoleelevene vil få god tid og anledning til kroppslig utfoldelse.
Det må antas at lærere og rektorer gjennom sitt virke har erfart en sammenheng mellom barns motoriske utvikling og deres muligheter for å lære. Når det gjelder en korrelativ sammenheng, så beror denne antakelsen sannsynligvis på riktige observasjoner (se feks. Moser, 1998; Thomas & Thomas, 1986). Det er derimot ikke riktig å tolke sammenhengen slik at den motoriske dimensjonen har en ensidig kausal effekt på den kognitive dimensjonen. De forskningsresultater som foreligger i dag på dette området, er heller negative, dvs. det finnes få vitenskapelige indikasjoner for slike antakelse (feks. Moser, 1998; Thomas et al., 1994).
Responsen i forbindelse med intensjonene i læreplanens kroppsøvingsdel tyder på at de fleste lærere og rektorer ikke ser på kroppsøving bare som et fag som skal styrke elevenes fysiske utvikling isolert sett, men også som et fag som har til oppgave å legge grunnlaget for en god utvikling av både "kropp og sjel". Resultatene samsvarer dermed til tendenser som er funnet i en nyere undersøkelse av Midjo og Wigen (1997).
Når det gjelder mulighetene for å realisere intensjonen, vil en raskt kunne slå fast et oppfattet misforhold mellom målsetting og timetall i kroppsøvingsfaget (Figur 13). Dette er konstatert blant 88% av lærerne og 70% av rektorene, mens flere rektorer (20%) enn lærere (7%) er uenig i dette. Begge grupper synes altså at timetallet i kroppsøving ikke er tilstrekkelig til å kunne realisere fagets målsettinger. Lærerne er i enda større grad enn rektorene betenkt når det gjelder realismen i målsettingen.
I denne forbindelse er det også verdt å merke seg det gode samsvar mellom lærere og rektorer i synet på læreplanens krav om «tilstrekkelig anledning til fysisk aktivitet hver dag» (Figur 17). Totalt mener 53% at dette er en heller urealistisk målsetting, mens 46% mener at det er mulig å få til. Dette kan tyde på at nesten halvparten av respondentene oppfatter feks. organisering av skoledagen og det fysiske miljøet i sine skoler som så godt tilrettelagt at elevene bør kunne få nok muligheter til daglig fysisk aktivitet. Et stort flertall av totallgruppen (90%) gir dessuten uttryk for at det er et felles ansvar for hele personalet, ikke bare koppsøvingslærerne, at elevene får daglig mulighet til fri kroppsutfoldelse og leik (Figur 14). Det er ingen nevneverdige forskjell mellom lærere og rektorer i dette synet.
Hele 90% av respondentene (95% av lærerne og 80% av rektorene) er positive til at de 247 timene til frie aktiviteter på småskoletrinnet i stor grad må brukes til leik og fysisk aktivitet (figur 22). Blant rektorene er 8% uenige, mens 12% er usikre. En lignende svartendens finner man i forbindelse med utsagnet at det bør stimuleres til leik og kroppslig utfoldelse i en stor del av skolens og elevenes valgtimer (figur 23). Flertallet av lærerne (87%) og rektorene (74%) slutter seg til dette utsagnet, mens en heller liten gruppe av lærere (ca. 9%) og noen flere rektorer (18%) er uenige. I alt 5% av respondentene er usikre.
Svarene på disse to utsagnene kan tolkes slik at det finnes sjanser for en prioritering av fysisk aktivitet og lek ut over det som undervisningen i kroppsøving alene vil gi rom for. Respondentene synes å ville prioritere kropp og bevegelse når det gjelder de disponible timeressursene. Det må naturligvis stilles spørsmål hvorvidt andre `fornuftige forslag' for bruk av disse ressursene ville ha fått en like høy oppslutning.
Det synes å være enighet om at skolehverdagen bør tilrettelegges på en måte som gir elevene anledning til daglig fysisk utfoldelse, og i langt større grad enn hva timetallet i kroppsøving gir rom for. Den totale mengden av aktivitetstilbud og aktivitetsmuligheter for elevene vil derfor kunne antas å bli langt større enn det timetallet i kroppsøvingsfaget tilsier.
Generelt er det stort samsvar i rektorenes og lærernes svar på utsagn som gjelder intensjonene med kroppsøvingsfaget i grunnskolen. I noen spørsmål som gjelder konrete prioriteringer i forbindelse med å realisere disse intensjonene, viser rektorene en noe mer tilbakeholdende tendens. Det er ikke særlig overraskende at responsen til lærere med faglig bakgrunn i og ansvar for kroppsøvingsundervisningen er noe mer positiv. Derimot var det ikke uten videre rimelig å forvente at rektorenes svar skulle bli omtrent like positive.
Copyright
©
1999
forfatterne
Høgskolen i Vestfold