Moser et al.: L97 og kroppsøvingsfaget : fra blå praktbok til grå hverdag?
Delrapport 2
Copyright © 1999 forfatterne

Previous PageTable Of ContentsNext Page

1 Innledning



1.1 Bakgrunn for prosjektet

Som i rapporten fra delprosjekt-11, starter også denne rapporten med å gi en oversikt over bakgrunnen for og intensjonene med et prosjekt som angår implemeteringen av grunnskolereformen, dvs. Gr97 og L97, og som er satt sammen av flere delprosjekter.

Det nye Læreplanverket for den 10-årige grunnskolen (KUF, 1996) ble satt ut i livet på 1., 2., 5. og 8. klassetrinn høsten 1997. Sammen med skoleloven og forskriftene utgjør den det mest sentrale styringsdokument for arbeidet i grunnskolen (Bjørnsrud, 1995). Planens generelle del samt dens allmenne retningslinjer for opplæring og undervisning er gjeldende for alle fag. Hvert av fagene har i tillegg sine egne fagplaner (KUF, 1996). Det gjelder også kroppsøvings-faget.

I denne sammenheng kan det være viktig å merke seg at grunnskolereformen er en del av et større prosjekt - et `politisk samfunnsprosjekt'. Således dreier det seg også om en familiereform, en barnereform og en kulturreform. Selv om skolen står i sentrum for reformen, må den betraktes i en større samfunnsmessig sammenheng. Ellers faller det naturlig for alle som arbeider med lærerutdanning å se nærmere på en rekke forhold knyttet til en slik skolereform.

I strategiplanen til Høgskolen i Vestfold (HVE) blir det pekt på flere områder som bør prioriteres ved FoU-virksomhet. Blant annet er det ønskelig med en sterk orientering mot de handlingsfelt og områder som høgskolens utdanningstilbud skal være rettet mot. Dette innebærer at grunnskolen og barnehagen bør være å oppfatte som grunnleggende forskningsfelt i avdeling for lærerutdanning.

Med tanke på den nye læreplanen er det spesielt to aspekter som har fanget interesse blant medlemmene i kroppsøvingsseksjonen ved HVE: For det første: På hvilken måte blir skolens hovedaktører påvirket av den nye læreplanen generelt? For det andre: På hvilken måte blir de samme aktørene påvirket av den nye læreplanen i faget kroppsøving spesielt?

I høgskolene i Norge finnes det ulike forskningstradisjoner, noe som også gjenspeiles i personalets erfaring med og motivasjon for forskning. I kroppsøvingsseksjonen ved HVE gikk en allerede i 1995 inn for at en del av FoU-virksomheten burde bestå av fellesprosjekter som kunne samle hele seksjonen og være en fruktbar plattform for faglig utvikling og samarbeid. Samtidig var en enige om at fellesprosjekter burde kunne engasjere alle seksjonsmedlemmene, og at de burde være i overensstemmelse med HVE`s overordnede forskningsstrategi. Også av denne grunn har det vært aktuelt å se grundigere på den pågående utdanningsreform.

Som bakgrunn for oppstarting av det aktuelle fellesprosjekt fantes det ytterligere et moment: medlemmene av kroppsøvingsseksjonen er stort sett av den oppfatning at evalueringen av de store reformene i skoleverket for det meste har dreid seg om organisatoriske forhold på `makronivå'. Når det gjelder pedagogiske prosesser og effekter i klasserom eller gymsal, det vil si forhold som i det daglige arbeid er knyttet opp mot læreplanen som styringsdokument, synes det å ha vært gjort betraktlig mindre.

Bakgrunnen for det aktuelle prosjekt kan derfor oppsummeres slik: med utgangspunkt i en felles interesse for grunnskolereformen har en i kroppsøvingsseksjonen ved HVE prøvd å oppnå en størst mulig `synergieffekt' ved å imøtekomme flere ønsker og behov. Disse er seksjonens ønske om en felles FoU-aktivitet rettet mot høgskolens prioriterte FoU-satsing på yrkesområder som skolen tilbyr utdanning for. Hoveddrivkraften i arbeidet er imidlertid interessen for å kunne se noen konsekvenser av den store grunnskolereformen på aktuelle handlingsarenaer.

1.2 Intensjoner med prosjektet

På et overordnet plan er intensjonen med prosjektet rettet mot implementeringen av L97 og de konkrete konsekvensene av denne planen i en undervisningssammenheng. Noe mer presist kan disse to momentene uttrykkes slik:

  1. For det første ønsker vi å få mer og bedre informasjon om forhold som kan fremme eller hemme en vellykket `implementering' av den nye læreplanen generelt og konsekvensene planen har for undervisningspraksisen generell.
  2. For det andre ønsker vi å få mer og bedre informasjon om forhold som kan fremme eller hemme `implementeringen' av den nye læreplanen i kroppsøvingsfaget spesielt og konsekvensene planen har for undervisningen i faget.

Som en konsekvens av disse to momentene kan det fastslås at prosjektet i fortsettelsen vil fokusere på to ulike tidsperioder. Først vil det dreie seg om en periode før læreplanen tråtte i kraft (delprosjekt-2 - våren/høsten 1997). Deretter vil konsekvensene av planen kartlegges både i et korttids- og et langtidsperspektiv (delprosjekt-3 og evt. -4).

Det skilles altså terminologisk mellom prosjekt og delprosjekt. Med prosjekt menes hele den planlagte evaluering av reformen som er knyttet til L97 - noe som vil kunne strekke seg over flere år. Delprosjekt er betegnelsen på den forskningsvirksomhet som gjennomføres i de ulike prosjektfasene. I forbindelse med prosjektet som helhet vil det bli snakket om intensjoner. Knyttet til delprosjektene vil det i steden bli snakket om mål.

Prosjektet som helhet vil iallefall omfatter tre faser med hvert sitt delprosjekt. Disse er utvikling av en teoretisk og metodisk referanseramme for det videre arbeid (delprosjekt-1), gjennomføring av en implementeringsrelatert undersøkelse (delprosjekt-2) og kartlegging av konsekvenser som L97 har hatt for undervisningen (delprosjekt-3). Mens rapporten fra delprosjekt-1 allerede foreligger, er dette en rapport fra delprosjekt-2.

1.3 Mål for delprosjekt-2

I litteraturen om evalueringsforskning pekes det på betydningen av en tidlig igangsetting av evalueringsprosesser (Almås, 1990; Patton, 1997). Når evalueringen skal være til nytte for et prosjekt, som ved formativ evaluering, er det ønskelig at den skal begynne så å si ved prosjektstarten.

At grunnskolereformen må kunne sies å være av stor betydning for samfunnet, tilsier at en evaluering av denne bør igangsettes allerede ved implementering av det nye læreplanverket. Er man fra myndighetenes side interessert i å foreta tilpasninger, vil dette kunne foretas på et tidlig tidspunkt og på grunnlag av evalueringsresultater.

Lærerne og rektorene ansees for å være nøkkelpersonene for gjennomføringen av reformen. Deres motivasjon, forståelse av og holdning til planen, samt deres oppfatning av egen kompetanse i forhold til planens krav, synes å være viktige forutsetninger for reformens suksess. På dette punkt er derfor evalueringsprosessen startet før L97 er iverksatt.

Det skal også fokuseres på implementeringsprosessen ved å se nærmere på lærernes og rektorenes vurdering av tiltak som har hatt til hensikt å forberede iverksetting av grunnskolereformen i praksis. Her gjelder det først og fremst kompetanseoppbyggende tiltak for styrking av lærer- og rektorforutsetningene.

Med utgangspunkt i prosjektets intensjoner (jfr. avsnitt 1.1), kan det dermed formuleres følgende to mål for dette delprosjektet:

Mål 1: Å kartlegge lærernes og rektorenes forventninger og holdninger til L97 samt deres forutsetninger til å sette den ut i livet.

I forbindelse med dette målet vil en forsøke å finne svar på bl.a. følgende spørsmål med tanke på både generelle og kroppsøvingsspesifikke aspekter:

  • Hvordan vurderes intensjonene, innhold og arbeidsmåter i L97?
  • Hvilke generelle forventninger og holdninger har de i forhold til L97?
  • Hvordan vurderer de sin egen kompetanse til å realisere intensjonene/innhold i L97?
  • Hvilke forhold må etter deres vurdering være oppfylt for å kunne realisere læreplanens intensjoner?
  • Hvordan vurderes skolens rammefaktorer elevenes forutsetninger i forhold til intensjonene, innhold og arbeidsmåter i L97?
  • Hvilken betydning vil L97 få i forhold til den konkrete undervisnings-situasjonen, etter deres vurdering?
  • Hvor motivert er de for å bidra aktiv til at L97 blir satt ut i livet i tråd med de sentrale føringene?

Mål 2: Å kartlegge iverksatte og planlagte tiltak for implementering av L97 i den enkelte skole/kommune samt å vurdere disse tiltakene i forhold til lærernes behov.

I forbindelse med dette målet vil en forsøke å finne svar på følgende spørsmål:

  • Hvilke tiltak er gjennomført for å forberede iverksetting av L97?
  • Hvordan opplever og vurderer lærerne tiltakene?
  • Hvor mange og hvilke konkrete tiltak vil lærerne gå gjennom før de begynner å undervise etter L97?

1 Moser, T., Berggraf Jacobsen, E., Jørgensen, K.A., Folvik, S.E., Lilletvedt, K.H., Braute, J. (1999). L97 og kroppsøving - fra blå praktbok til grå hverdag? Delrapport 1: en teoretisk referanseramme for evaluering av L97. Notat 2/99, Tønsberg, Høgskolen i Vestfold.

Previous PageTable Of ContentsNext Page

Moser et al.: L97 og kroppsøvingsfaget : fra blå praktbok til grå hverdag? Delrapport 2

Copyright © 1999 forfatterne
Høgskolen i Vestfold