1 INNLEDNING Innhold denne side: 1.1 Bakgrunn for prosjektet 1.2 Intensjoner med prosjektet 1.3 Mål for delprosjekt-1 1.4 Framgangsmåte i delprosjekt-1 1.1 Bakgrunn for prosjektet I forbindelse med nittiåras store utdanningsreform har også grunnskolen fått en ny læreplan (L97), Læreplanverket for den 10-årige grunnskolen (KUF, 1996). Den ble satt ut i livet på 1., 2., 5. og 8. klassetrinn høsten 1997. Sammen med skoleloven og forskriftene utgjør den det mest sentrale styringsdokument for arbeidet i grunnskolen (Bjørnsrud, 1995). Planens generelle del samt dens allmenne retningslinjer for opplæring og undervisning er gjeldende for alle fag. Hvert av fagene har i tillegg sine egne fagplaner (KUF, 1996). - Det gjelder også kroppsøvingsfaget. I denne sammenheng kan det være viktig å merke seg at grunnskolereformen er en del av et større prosjekt - et `politisk samfunnsprosjekt'. Således dreier det seg også om en familiereform, en barnereform og en kulturreform. Selv om skolen står i sentrum for reformen, må den betraktes i en større samfunnsmessig sammenheng. Ellers faller det naturlig for alle som arbeider med lærerutdanning å se nærmere på en rekke forhold knyttet til en slik skolereform. I strategiplanen til Høgskolen i Vestfold (HVE) blir det pekt på flere områder som bør prioriteres ved FoU-virksomhet. Blant annet er det ønskelig med en sterk orientering mot de handlingsfelt og områder som høgskolens utdanningstilbud skal være rettet mot. Dette innebærer at grunnskolen og barnehagen bør være å oppfatte som grunnleggende forskningsfelt i avdeling for lærerutdanning. Med tanke på den nye læreplanen er det spesielt to aspekter som har fanget interesse blant medlemmene i kroppsøvingsseksjonen ved HVE: For det første: På hvilken måte blir skolens hovedaktører påvirket av den nye læreplanen generelt? For det andre: På hvilken måte blir de samme aktørene påvirket av den nye læreplanen i faget kroppsøving spesielt? I høgskolene i Norge finnes det ulike forskningstradisjoner, noe som også gjenspeiles i personalets erfaring med og motivasjon for forskning. I kroppsøvingsseksjonen ved HVE gikk en allerede i 1995 inn for at en del av FoU-virksomheten burde bestå av fellesprosjekter som kunne samle hele seksjonen og være en fruktbar plattform for faglig utvikling og samarbeid. Samtidig var en enige om at fellesprosjekter burde kunne engasjere alle seksjonsmedlemmene, og at de burde være i overensstemmelse med HVE`s overordnede forskningsstrategi. Også av denne grunn har det vært aktuelt å se grundigere på den pågående utdanningsreform. Som bakgrunn for oppstarting av det aktuelle fellesprosjekt fantes det ytterligere et moment: medlemmene av kroppsøvingsseksjonen er stort sett av den oppfatning at evalueringen av de store reformene i skoleverket for det meste har dreid seg om organisatoriske forhold på `makronivå'. Når det gjelder pedagogiske prosesser og effekter i klasserom eller gymsal, det vil si forhold som i det daglige arbeid er knyttet opp mot læreplanen som styringsdokument, synes det å ha vært gjort betraktlig mindre. Bakgrunnen for det aktuelle prosjekt kan derfor oppsummeres slik: med utgangspunkt i en felles interesse for grunnskolereformen har en i kroppsøvingsseksjonen ved HVE prøvd å oppnå en størst mulig `synergieffekt' ved å imøtekomme flere ønsker og behov. Disse er seksjonens ønske om en felles FoU-aktivitet rettet mot høgskolens prioriterte FoU-satsing på yrkesområder som skolen tilbyr utdanning for. Hoveddrivkraften i arbeidet er imidlertid interessen for å kunne se noen konsekvenser av den store grunnskolereformen på aktuelle handlingsarenaer. 1.2 Intensjoner med prosjektet På et overordnet plan er intensjonen med prosjektet rettet mot implementeringen av L97 og de konkrete konsekvensene av denne planen i en undervisningssammenheng. Noe mer presist kan disse to momentene uttrykkes slik: 1. For det første ønsker vi å få mer og bedre informasjon om forhold som kan fremme eller hemme en vellykket `implementering' av den nye læreplanen generelt 2. For det andre ønsker vi å få mer og bedre informasjon om forhold som kan fremme eller hemme `implementeringen' av den nye læreplanen i kroppsøvingsfaget spesielt. Som en konsekvens av disse to momentene kan det fastslås at prosjektet i fortsettelsen vil fokusere på to ulike tidsperioder. Først vil det dreie seg om en periode før læreplanen tråtte i kraft (delprosjekt-2 - våren/høsten 1997). Deretter vil konsekvensene av planen kartlegges både i et korttids- og et langtidsperspektiv (delprosjekt-3 og evt. -4). I det følgende skilles det terminologisk mellom prosjekt og delprosjekt. Med prosjekt menes hele den planlagte evaluering av reformen som er knyttet til L97 - noe som vil kunne strekke seg over flere år. Delprosjekt er betegnelsen på den forskningsvirksomhet som gjennomføres i de ulike prosjektfasene. Det vil iallefall dreie seg om tre ulike faser med hvert sitt delprosjekt. Disse er utvikling av en teoretisk og metodisk referanseramme for det videre arbeid (delprosjekt-1), gjennomføring av en implementeringsrelatert undersøkelse (delprosjekt-2) og kartlegging av konsekvenser som L97 har hatt for undervisningen (delprosjekt-3).I forbindelse med prosjektet som helhet vil det bli snakket om intensjoner. Knyttet til delprosjektene vil det i steden bli snakket om mål. Når en læreplan skal evalueres, vil det være viktig å få avklart hva både læreplan og evaluering egentlig er. Det er en slik avklaring i et teoretisk og praktisk perspektiv som vil være gjenstand for oppmerksomhet i delprosjekt-1 og bli framstillt i foreliggende delrapport. 1.3 Mål for delprosjekt-1 Målet med delprosjekt-1 er således å skape en teoretisk og metodisk referanseramme for den videre virksomheten i prosjektet. Det vi ellers by på problemer å behandle de to komponentene så inngående som de egentlig fortjener. En forholdsvis kort framstilling bør likevel kunne tydeliggjøre en del momenter som prosjektgruppen bygger sitt arbeide på. Ved siden av det grunnleggende krav at alt vitenskapelig arbeid bør være teoriledet eller i det minste teorirelatert, har delprosjekt-1 ytterlige tre funksjoner: For det første, å utvikle en felles faglig plattform i prosjektgruppen. Ikke alle medlemmene av prosjekt-gruppen har sitt faglige tyngdepunkt i arbeid med læreplaner, og det synes derfor hensiktsmessig å arbeide med den teoretiske forståelsen. For det andre skal det `teoretiske referansesystemet' gjøres tilgjengelig for andre som er interessert i resultatene av prosjektets empiriske undersøkelser. For det tredje skal de teoretiske og metodiske refleksjonene danne utgangspunkt for det videre empiriske arbeid med delprosjekt-2 og -3. 1.4 Framgangsmåte i delprosjekt-1 I forbindelse med gjennomføringen av delprosjekt-1 velger vi å bruke betegnelsen framgangsmåte i stede for metode. Grunnen til dette er at betingelsene for å snakke om metode i en forskningsmetodisk forstand ikke kan sies å være til stede. Angående læreplanteori bygger den foreliggende delrapport på relativt usystematiske studier av overveiende norsk faglitteratur på problemområdet. Det blir, ved siden av kunnskap og referanser gruppemedlemmene har hatt fra før, tatt utgangspunkt i litteratursøk i BIBSYS og nyere publikasjoner av forfattere som synes å være profilerte på området. Litteraturarbeidet har ellers funnet sted på grunnlag av relevante henvisninger i de primært valgte publikasjonene. I forhold til evalueringsproblematikken bygges det i større grad på nyere internasjonal faglitteratur der diskusjonen om en vitenskapelig evaluering er beskrevet og vurdert. Med utgangspunkt i en litteraturanalyse vil det avslutningsvis bli fremmet synspunkter på aktuelle utfordringer og strategier som er knyttet til en læreplanevaluering - også med relevans for kroppsøvingsfaget. Moser, Jacobsen, Jørgensen, Folvik, Lilletvedt & Braute: L97 og kroppsøvingsfaget - Fra blå praktbok til grå hverdag? Delrapport 1: En teoretisk referanseramme for evaluering av L97 Copyright © 1999 forfatterne Høgskolen i Vestfold