HVE
innhold forrige neste
Forskningsdagene '97 ved Høgskolen i Vestfold Copyright © 1997 Forfatteren/Høgskolen i Vestfold

Einar Berggraf Jacobsen:

Ballspill på lag:
Effekter av ulike tilretteleggingsmåter


 

[ Toppen av siden/Innhold ] [ Bla: oppover | nedover ]

1. Innledning.

Idrettslig virksomhet - såvel i skolen som på fritiden - er preget av et stort mangfold, og i den forbindelse synes de unges deltakelse i ballspill å være spesielt stor. I særlig grad gjelder dette virksomhet som kan samles under betegnelsen ballspill på lag der et sosialt samspill med direkte kontakt og en gjensidig påvirkning mellom aktørene er innebygd.

Innenfor den sosialpsykologiske del av idrettsforskningen er det vanskelig å finne studier der en har vært opptatt av laget som sosial enhet og størrelsen på denne. Det gjelder også avhengighetsforholdet mellom lagstørrelsen og banestørrelsen. Forkla-ringen på dette kan ligge i den sterke styring og store gjennomslagskraft som de standardiserte reglene fra den organiserte idrett har hatt på dette området eller som Carron (l990, s. 300) sier:

"One possible reason for the relative lack of research might be that the practical applications seem limited - the rules of sport explicitly limit team size".

Carrons synspunkt har trolig gyldighet så lenge det dreier seg om en organisert og konkurranseorientert ballspillvirksomhet på fritiden med et behov for standardiserte regler. På den annen side synes han helt å se bort fra nødvendigheten av å kunne utforme ballspill for barn og unge etter tilpassede regler der det tas hensyn til de eksisterende rammebetingelser i skole og idrettslag.

Tilgjengelig areal og størrelse på klasser og grupper er å oppfatte som to viktige rammebetingelser i denne sammenheng. At alle unge skal gå i en felles grunnskole, og at det i klassene vil finnes både høyt-presterende og lavt-presterende elever, er også å oppfatte som viktige rammebetingelser. I idrettlag og en barneidrett som skal være "åpen for alle", er situasjonen den samme.

Selv om ballspill på lag er mye utbredt både i skolen og på fritiden, er det altså stor mangel på studier der det er tatt hensyn til de nevnte forhold. I en praksis- eller profesjonsrettet forskning - som alternativ til en disiplinorientert - vil det av den grunn være relevant å rette oppmerksomheten mot ulike tilretteleggingsmåter ved ballspill-virksomhet der lag- og banestørrelse varierer. - Dette har jeg gjort i en doktor-avhandling, og denne artikkel representerer en kort-kort og popularisert versjon av noen utvalgte resultater og resonnementer i denne avhandlingen.

 

[ Toppen av siden/Innhold ] [ Bla: oppover | nedover ]

2. Avgrensning og problemstillinger.

Virksomhet knyttet til ballspill på lag i skole og barneidrett, består ofte av mer eller mindre individuell og isolert trening på ulike elementer som deretter settes sammen til et helhetlig spill. Selv har jeg i lengre tid vært opptatt av en motsatt vinkling.

Med spillsituasjoner og et kontekstualisert syn på læring som utgangspunkt (Havnes, l997), har jeg vært opptatt av hva de unge får ut av ulike undervisningsopplegg - med ulik lag- og banestørrelse, når oppmerksomheten er rettet mot sentrale prosessvariabler som øving med ballen, forflytning av kroppen samt opplevelse av sosial deltakelse. - At de nevnte prosessvariabler er å anse som sentrale i en didaktisk sammenheng, vil jeg utdype i diskusjonsdelen.

Som utgangspunkt for en empirisk undersøkelse har jeg derfor formulert følgende problemstillinger: Hvilken effekt kan påvises - som en funksjon av ballspillopplegg med ulik lag- og banestørrelse

1. - når det gjelder øvings-mengde for en samlet utøvergruppe?

2. - når det gjelder øvings-mengde for ulike prestasjonsgrupper?

3. - når det gjelder forflytnings-mengde for en samlet utøvergruppe?

4. - når det gjelder forflytnings-mengde for ulike prestasjonsgrupper?

5. - når det gjelder delaktighets-opplevelse for en samlet utøvergruppe?

6. - når det gjelder delaktighets-opplevelse for ulike prestasjonsgrupper?

 

[ Toppen av siden/Innhold ] [ Bla: oppover | nedover ]

3. Metode.

3.1. Eksperimentbetingelser og forsøkspersoner.

Den empiriske undersøkelsen ble lagt opp som et felteksperiment knyttet til fotball som representant for lagspillene. Ved utformingen av eksperimentet tok jeg utgangspunkt i tre alternative undervisningsopplegg som lærere og andre forsatte kan gjøre bruk av når de i praktisk-pedagogiske situasjoner står overfor en større gruppe av barn og unge med et begrenset areal til disposisjon.

 

 

Figur er til scanning - legges inn senere

 

 

Fig. 1:

Tre alternative undervisningsopplegg ved ballspill på lag.

Figur 1 forteller at opplegg I inneholdt en bane på størrelse med en normal fotballbane og utøvere fordelt på to lag. Opplegg II gjorde bruk av to mindre baner på det samme arealet og utøvere som var fordelt på fire lag. Opplegg III forutsatte en deling av arealet i fire enda mindre baner og en fordeling av utøverne på åtte lag. Lagstørrelsen ved de tre oppleggene besto av henholdsvis tolv, seks og tre utøvere, og i alle tre oppleggene ble det spilt uten målmann.

Forsøkspersonene bestod av i alt 120 elever fra en ungdomsskole, og de representerte et stratifisert utvalg på 12 elever fra hver av skolens 10 klasser. Elever fra to og to av klassene på samme klassetrinn utgjorde storgrupper, og det var elever fra hver av disse to klassene som hele tiden spilte hverandre. På denne måten var det et tilnærmet lkkt konkurransemoment tilstede under alle tre undervisningsoppleggene.

Ellers var alle de ti 12 manns-lagene og de tjue 6 manns-lagene som var i funksjon, satt sammen av høyt- (HP), middels- (MP) og lavt-presterende (LP) utøvere. Av de førti 3 manns-lagene var det bare tre som manglet HP-utøvere og nitten som manglet LP-utøvere. Forøvrig var lagene satt sammen av utøvere på tvers av kjønn.

 

[ Toppen av siden/Innhold ] [ Bla: oppover | nedover ]

3.2. Datainnsamling og -behandling.

Ved datainnsamlingen var det til hver av forsøkspersonene knyttet en kombinert observatør og intervjuer. Mens data om øvings-mengden - i form av ballkontakter - ble samlet inn gjennom observasjon av spill i 5 min., ble data om forflytnings-mengden - i form av skritt - samlet inn gjennom observasjon av spill i nye 5 min. Data om delaktighets-opplevelsen ble samlet inn gjennom intervju - i form av spørsmål og svar på en Likert-skala - etter endt spillesituasjon.

I en årsak/virknings-sammenheng var det ballspilloppleggene og forsøkspersonene som representerte de uavhengige og mest sentrale variablene i undersøkelsen. Ellers representerte undervisningsoppleggenes rekkefølge, klasse, klassetrinn og storgruppe en trussel mot undersøkelsens indre validitet. Ved å velge et flerfaktorielt analysedesign med repeterte målinger og en analysestrategi med hierarkisk regresjon var det likevel mulig å ha kontroll over disse forholdene.

I forbindelse med undersøkelsens ytre validitet vil det på et skjønnsmessig grunnlag være mulig å peke på en rekke identiske eller nær identiske faktorer i læringsmiljøet ved den aktuelle ungdomsskolen og andre skoler både i inn- og utland. Selv om en skal være forsiktig med å generalisere en undersøkelses resultater til en populasjon som ikke har vært representert i utvalget, regner jeg med at undersøkelsens resultater bør ha interesse i en vid sammenheng.

 

[ Toppen av siden/Innhold ] [ Bla: oppover | nedover ]

4. Resultater.

4.1. Presentasjon av data knyttet til problemstilling 1.

 

 

Figur er til scanning - legges inn senere

 

 

Fig. 2:

Estimerte middelverdier av øvings-mengden, i form av ballkontakter, for utøverne samlet.

Figur 2 forteller om effekten av tre forskjellige undervisningsopplegg på mengden av teknikk-øving for en samlet gruppe av utøvere - uttrykt i estimerte middelverdier. I forhold til problemstilling 1 viser figuren at øvings-mengden er tiltakende når undervisningsoppleggene opererer med en lag- og banestørrelse som er avtakende. Ellers er forandringen i øvings-mengde noe større fra 6 manns- til 3 manns-lag enn fra 12 manns-lag til 6 manns-lag, og begge forandringene er signifikante.

 

[ Toppen av siden/Innhold ] [ Bla: oppover | nedover ]

4.2. Presentasjon av data knyttet til problemstilling 2.

 

 

Figur er til scanning - legges inn senere

 

 

Fig. 3.

Estimerte middelverdier av øvings-mengden,

i form av ballkontakter, for utøvere med forskjellig prestasjonsnivå.

Figur 3 viser effekten av de forskjellige undervisningsoppleggene på mengden av teknikk-øving for utøvere med forskjellig prestasjonsnivå - uttrykt i estimerte middelverdier. I forbindelse med problemstilling 2 viser figuren at det finner sted en forandring fra 12 manns- til 6 manns-lag - med tilhørende banestørrelser - som er større for HP-utøverne enn for LP-utøverne, og denne forandringen er signifikant. Ved de samme prestasjonsgruppenes unike forandring fra 6 manns- til 3 manns-lag synes det motsatte å skje - uten at denne forandringen er signifikant.

Figuren viser i tillegg at forandringen fra 12 manns- til 6 manns-lag er større for MP-utøverne som representerte det store flertall av utøvere, enn for LP-utøverne. Fra 6 manns- til 3 manns-lag er det igjen det motsatte som skjer, og disse forandringene er signifikante.

 

[ Toppen av siden/Innhold ] [ Bla: oppover | nedover ]

4.3. Presentasjon av data knyttet til problemstilling 3.

 

 

Figur er til scanning - legges inn senere

 

 

Fig. 4:

Estimerte middelverdier av forflytnings-mengde,

i form av skritt, for utøvere samlet.

Figur 4 forteller om effekten av de forskjellige undervisningsoppleggene på mengden av kropps-forflytning for samlet gruppe av utøvere - uttrykt i estimerte middelverdier. I forbindelse med problemstilling 3 viser figuren at det for utøverne samlet finner sted en positiv forandring i forflytnings-mengden fra 12 manns- til 6 manns-lag. Samtidig er det en viss tilbakegang fra 6 manns- til 3 manns-lag. Det dreier seg her om signifikante forandringer.

 

[ Toppen av siden/Innhold ] [ Bla: oppover | nedover ]

4.4. Presentasjon av data knyttet til problemstilling 4.

 

 

Figur er til scanning - legges inn senere

 

 

Fig. 5.

Estimerte middelverdierav forflytnings-mengden,

i form av skritt, for gutter og jenter med forskjellig prestasjonsnivå.

Figur 5 forteller om de estimerte middelverdiene i forflytnings-mengde for gutter og jenter med forskjellig prestasjonsnivå under de tre undervisningsoppleggene. I denne sammenheng har signifikanstestingen vist at det finner sted en interaksjon mellom kjønn x prestasjonsnivå ved overgangen fra 6 manns- til 3 manns-lag med tilhørende banestørrelser.

I forhold til problemstilling 4 viser figuren at det skjer en forandring i forflytnings-mengde fra 6 manns- til 3 manns-lag som er negativ for høyt-presterende gutter, men positiv for de lavt-presterende guttene. På den annen side er den positiv for høyt-presterende jenter og negativ for jenter som er lavt-presterende.

 

[ Toppen av siden/Innhold ] [ Bla: oppover | nedover ]

4.5. Presentasjon av data knyttet til problemstilling 5.

 

 

Figur er til scanning - legges inn senere

 

 

Fig. 6:

Estimerte middelverdier av delaktighets-opplevelse hos utøverne samlet

Figur 6 forteller om effekten av de forskjellige undervisningsoppleggene på graden av delaktighets-opplevelse hos en samlet gruppe av utøvere. I forhold til problemstilling 5 viser figuren at graden av delaktighets-opplevelse hos denne gruppen av utøvere er tiltakende når undervisningsoppleggene opererer med en lag- og banestørrelse som er avtakende - dvs. fra 12 manns-, til 6 manns- og til 3 manns-lag med tilhørende banestørrelser. Det dreier seg her om signifikante forandringer.

 

[ Toppen av siden/Innhold ] [ Bla: oppover | nedover ]

4.6. Presentasjon av data i forhold til problemstilling 6.

 

 

Figur er til scanning - legges inn senere

 

 

Fig. 7:

Estimerte middelverdier av delaktighets-opplevelse

hos utøvere med forskjellig prestasjonsnivå

Figur 7 forteller om effekten av forskjellige undervisningsopplegg på graden av delaktighets-opplevelse blant utøvere med forskjellig prestasjonsnivå i estimerte middelverdier. Angående nivådifferanse i forandring som problemstilling 6 er sentrert om, viser den nevnte figur at det finner sted en forandring fra 12 manns- til 6 manns-lag som er større for HP-utøverne enn for LP-utøverne. Denne forandringen mangler signifikans.

Fra 6 manns- til 3 manns-lag dreier det seg om en motsatt forandring, og denne er signifikant. Denne forandringen er ellers mest positiv for de lavt-presterende guttene såvel som de lavt-presterende jentene. At forandringen er mindre positiv for de høyt-presterende guttene, må sees i sammenheng med at de i utgangspunktet har mindre "å gå på".

 

[ Toppen av siden/Innhold ] [ Bla: oppover | nedover ]

5. Diskusjon.

5.1. Resultatene i et gruppedynamisk perspektiv.

Angående effekt av en varierende lag- og banestørrelse i forhold til mengde på teknikk-øving for en samlet storgruppe av utøvere har undersøkelsen vist at middelverdiene er tiltakende når undervisningsoppleggene opererer med en størrelse på de to uavhengige variablene som er avtakende. Tendensen som er funnet i denne undersøkelsen, samsvarer ellers med funn som er gjort i en rekke tidligere studier av smågruppen på andre aktivitetsområder - både idrettslige og ikke-idrettslige.

Med mindre en avtakende lagstørrelse skulle ha ført til en sterkt økende balltransport av en enkelt eller noen få av utøverne, må en kunne si at dette resultatet også er som forventet. Siden resultatene i tidligere studier av "unitary tasks" ved kroppslig aktivitet har vekslet mellom å være lineære og kurvelineære, er det mer interessant å konstatere at resultatet på "divisible tasks" ved ballspillvirksomhet er kurvelineær. Det er således viktig å merke seg at forandringen i øvings-mengde fra 6 manns- til 3 manns-lag - med tilhørende banestørrelse - er noe større enn fra 12 manns-lag til 6 manns-lag.

Resultatet samsvarer ellers med Steiners sosiale involveringsteori om at den enkelte utøvers involvering i gruppeprosessen og reelle bidrag til gruppeproduktet vil være tiltakende når gruppestørrelsen er avtakende. Noe av dette - og spesielt den positive akselerasjon som finner sted fra 6 manns- til 3 manns-lag - vil trolig kunne forklares med et redusert motivasjonsfall og en mindre grad av "social loafing" blant utøverne ved de nevnte forandringer. Det er likevel rimelig å regne med at resultatet i hovedsak skyldes den gradvise reduksjon i tallet på potensielle sosiale relasjoner - samt et redusert koordinasjonsfall som følge av dette - ved en avtakende lagstørrelse.

Når det gjelder effekt av en varierende lag- og banestørrelse i forhold til mengden på kropps-forflytning hos en samlet storgruppe av utøvere, har undersøkelsen vist at de estimerte middelverdier er størst ved 6 manns-lag - og tilhørende banestørrelse - og større ved 3 manns- enn ved 12 manns-lag. Med utgangspunkt i tidligere studier av smågruppen vil en kunne hevde at dette resultatet ikke er som forventet. Resultatet svarer heller ikke til forventninger som tar utgangspunkt i Steiners (l972) sosiale involveringsteori.

Det synes ellers mulig å forklare dette resultatet med utgangspunkt i motivasjonelle forhold. Forklaringer vil således kunne finne sted med bidrag både fra "sosial trykk-hypotese", "minimaliserings-hypotesen" og "rettferdighets-hypotesen". De viktigste momentene mener jeg likevel å finne i en kombinasjon av to forhold. Det ene dreier seg om Brickners, Harkins og Ostroms "involverings-hypotese" om at utøveres involvering i en aktivitet vil være avhengig av oppgavens mening for dem. Det andre dreier seg om forhold som endringer i banestørrelsen kan ha forårsaket. Hva innebærer dette mer konkret?

Mens det på 12 manns-lag - og et relativt stort areal - kan virke urealistisk for flere av utøverne å få tak i ballen og være aktivt med i spillet, kan utøverne på 3 manns-lag - og et svært begrenset areal - være mer eller mindre i sentrum av begivenhetene uten å måtte foreta de største forflytningene. På 6 manns-lag - og et areal av moderat størrelse - vil utøverne kunne tolke deltakelse og involvering i spillet som mulig dersom de selv viser initiativ til å forflytte seg mer. Når effekten av lagstørrelsen på denne måten er koplet til banestørrelsen og fysiske rammebetingelser, synes resultatet av undersøkelsen å gi et nyttig supplement til tidligere studier av og teori om smågrupper.

I forbindelse med effekt av en varierende lag- og banestørrelse i forhold til grad av delaktighets-opplevelse hos en samlet storgruppe, har undersøkelsen vist at de estimerte middelverdier knyttet til en slik opplevelse øker jamnt - fra undervisningsopplegg med 12 manns-lag og tilhørende lagstørrelse til opplegg med 3 manns-lag. Også andre studier av psykososiale variabler ved smågruppevirksomhet kan fortelle om en tilsvarende tendens. Selv om Steiner´s sosiale involveringsteori er sentrert om adferds-messige forhold, synes resultatet også å være i samsvar med en naturlig avledning av denne.

Ellers framgår det av korrelasjonsberegninger mellom de ulike sett av avhengige variabler, at delaktighets-opplevelse er sterkere korrelert med teknikk-øving enn med kropps-forflytning. Det er på dette punkt at sammenhengen er størst mellom adferds-messige og opplevelsesmessige forhold - mellom det som objektivt kan observeres av en lærer, og det som subjektivt oppleves av en elev.

Tolkning av delaktighets-opplevelse som begrep har ellers fått en avklaring gjennom faktoranalyse, og det foreligger støtte for å hevde at begrepet kun inneholder en dimensjon. Istedenfor å se på delaktighets-opplevelse som en ren emosjonell dimensjon, er den å betrakte som en opplevelsesdimensjon der involvering i virksomheten og inkludering i ballspillaget som sosial enhet utgjør det sentrale.

Resultatene knyttet til teknikk-øving og delaktighets-opplevelse hos utøverne i en samlet storgruppe samsvarer således med resultatene i tidligere smågruppe-studier samt Steiner´s sosiale involveringsteori, mens resultatet på kropps-forflytning representerer ellers et avvik i denne sammenheng. På den ene side forteller dette at en optimal lagstørrelse - med tilhørende banestørrelse - vil være avhengig av formålet med virksomheten. På den annen side forteller det at gyldigheten av Steiners teori vil være avhengig av de fysiske rammebetingelsene som virksomheten finner sted under.

Av resultatene i undersøkelsen framgår det ellers at overgangen fra 12 manns-lag til 6 manns-lag fører til en forandring mellom prestasjons-gruppene i både mengde på teknikk-øving og kropps-forflytning samt grad av delaktighets-opplevelse. Forandringen går ut på at forskjellen mellom disse gruppene er tiltakende. Finnes det noen rimelige forklaringer på dette?

Noe av forklaringen på den forandring som skjer, vil en kanskje kunne finne med utgangspunkt i sosial bytteteori - og en mulig avledning av denne. Ved overgangen fra 12 manns- til 6 mannns-lag - med relativt mange "tilskuere" som kommer tettere inn på hverandre - kan guttene og HP-utøverne ha sett økte muligheter til å oppnå sosial belønning og tilfredsstillelse av sitt selvhevdelsesbehov gjennom mye ballbesittelse. For LP-utøverne har dette fått en motsatt effekt.

Ved overgangen fra 6 manns- til 3 manns-lag viser resultatene at forandringene i noen grad har endret retning. Forskjellen i øvings-mengde og delaktighets-opplevelse mellom prestasjonsgruppene er nå stoppet opp eller blitt mindre. Denne tendensen finner en også for forflytnings-mengde. Når også forholdet mellom MP- og LP-utøverne blir trukket inn i vurderingen, synes tendensen å bli enda tydeligere.

Tendensen til at forskjellen mellom prestasjonsgruppene avtar ved overgangen fra 6 manns-lag til 3 manns-lag, synes ellers å samsvare med resultatene i Stephan´s og Mishler´s (l952) studie av ikke-idrettslig virksomhet - eller en mulig avledning av denne. Av denne undersøkelsen vil en således kunne slutte at aktivitetsnivået hos flere og flere av gruppemedlemmene er tiltakende når gruppestørrelsen avtar.

Også denne forandringen syns det mulig å forklare med utgangspunkt i en avledning av sosial bytteteori. Siden avhengigheten av de lavt-presterende utøverne kan ha økt ved spill på 3 manns-lag, kan de ha blitt mer etterspurt og verdsatt av de øvrige på laget. Med dette utgangspunktet kan de ha fått en høyere sosial status i laget. Det er dessuten mulig at konkurransemomentet er blitt dempet under de nye betingelsene, og at virksomheten har fått en sterkere karakter av "lekende spill".

Som en konklusjon i denne sammenheng vil en ellers kunne hevde at større deler av resultatene på teknikk-øving, kropps-forflytning og delaktighets-opplevelse for ulike prestasjonsgrupper samsvarer med tidligere studier av smågruppen samt mulige tolkninger av sosiale bytteteori

 

[ Toppen av siden/Innhold ] [ Bla: oppover | nedover ]

5.2. Resultatene i et didaktisk perspektiv.

At mengden av teknikk-øving er tiltakende ved en avtakende lagstørrelse, innebærer at en viktig betingelse for læring og overlæring av ballspill-teknikk gradvis bedres ved en slik forandring. Med utgangspunkt i Schmidts teori om motorisk læring vil dette være tilfelle enten utføringene er vellykkede eller ikke-vellykkede. Det er likevel viktig å merke seg at øving som finner sted uten kognitive prosesser og motivasjon, ikke garanterer for framgang i læringen.

Resultatene i undersøkelsen viser også at øvings-mengden i hver av de fire teknikk-kategoriene - mottak, transport, sending og skudd av/med ball - blir mer lik ved en avtakende lagstørrelse. På den annen side skal en ikke se bort fra at en avtakende banestørrelse vil disponere for en noe forskjelligartet øving - iallefall i fotball. Etterhvert som avstanden mellom utøverne avtar, må en således regne med at øvingen vil dreie seg om å beherske en ball som mindre og mindre passerer gjennom luften, og som mer og mer går langs bakken over gradvis kortere avstander. Dette vil betinge bruk av og øving på et begrenset utvalg av sendings- og mottakingsteknikker.

Når målet ved ballspillvirksomhet i skole og idrettslag er å bedre de unges prestasjonskompetanse gjennom læring av motoriske ferdigheter - en kompetanse som har betydning både i et jamnaldrings- og toppidrettsperspektiv, må en likevel kunne si at undervisningsopplegg med bruk av 3 manns-lag og en tilhørende banestørrelse vil være det mest effektive. Siden mengden av sansemotorisk stimulering i tidlig alder synes å ha betydning for de unges motoriske utvikling mer generelt, innebærer dette at den nevnte typen av opplegg også vil være det mest hensiktsmessige i dette perspektivet.

At mengden av kropps-forflytning er størst ved undervisningsopplegg som gjør bruk av 6 manns-lag og dertil hørende banestørrelse, innebærer at energiforbruket og fett-forbrenningen er størst ved denne typen av opplegg. Avhengig av utøvernes treningstilstand synes også muligheten for å kunne bedre den kroppslige utholdenheten - i form av aerob kapasitet - å være størst under disse betingelsene.

Når målet med ballspillvirksomhet blant de unge er å stimulere den fysiske helsa gjennom en kroppslig mosjon som innebærer forebygging av fedme og utvikling av kroppslig utholdenhet, betyr dette at opplegg med bruk av 6 manns-lag - og tilhørende banestørrelse - vil være det mest hensiktsmessige. Det aktuelle målet bør ellers sees i sammenheng med en tiltakende tendens til livsstilssykdommer blant de unge både i vårt eget land og i større deler av den vestlige verden samt et ønske om å forebygge disse.

Om optimale betingelser for kroppslig mosjon blant de unge - i form av lag- og banestørrelse - bør prioriteres på bekostning av tilsvarende betingelser for motorisk ferdighetslæring, er likevel tvilsomt. Det gjelder iallefall mosjon som er rettet mot en bedring av den kroppslige utholdenheten. Langtidsvirkningene av utholdenhets-stimulering synes således å være mindre enn det som er tilfelle for sensomotorisk stimulering. Betingelsene for utholdenhetsstimulering synes heller ikke å være bedre blant barn og unge i vekst enn blant voksne. I sum bør dette ha konsekvenser for prioriteringen av tidsbruk blant de unge.

At graden av delaktighets-opplevelse blant utøverne er tiltakende ved en avtakende lagstørrelse, synes umiddelbart å kunne bidra til å forebygge noe negativt og oppnå noe positivt blant de unge. Således bør bruk av svært små lag kunne bidra til å forebygge opplevelsen av sosial isolasjon og ensomhet - en opplevelse som altfor mange av dem lider under i dag. Det bør isteden kunne lede til en positiv opplevelse av involvering i spillet og inkludering i laget som sosial enhet. Det er ellers grunn til å minne om at det er opplevelsen av deltakelse mer enn det som faktisk skjer, som er av betydning i denne sammenheng.

De nevnte forhold bør i neste omgang kunne innebære at mulighetene for å få tilfredsstilt behov som er knyttet til selv´et og selvrespekt i ballspillsituasjoner, blir bedret. Når målet ved ballspillvirksomhet er å stimulere de unges selvoppfatning og psykososiale helse gjennom en slik behovstilfredsstillelse, må dette kunne sies å representere noe verdifullt. At forholdet til kamerater og jamnaldringer på det idrettslige området er av stor betydning for de unges selvoppfatning i store deler av barne- og ungdomsalderen, understreker dette.

Selv om behov hos de unge som er knyttet til selv´et, kan bli tilfredsstilt i de nevnte situasjoner, skal en være varsom med å konkludere at slike opplevelser ved ballspillvirksomhet vil ha de samme konsekvenser hos alle unge. Det er områdets psykologiske sentralitet som vil være avgjørende i denne sammenheng. Om stimuleringen som finner sted ved ballspillvirksomhet og annen fysisk/motorisk virksomhet, kan ha betydning for de unges "global self", er det også vanskelig å uttale seg med sikkerhet. Således vet en lite foreløpig om selvoppfatningen på det fysisk/motoriske området er overførbar til andre områder.

At forskjellen i øvings-mengde mellom de berørte prestasjonsgrupper er mindre ved 3 manns- enn ved 6 manns-lag, innebærer at betingelsene for læring av ballspillteknikk og tilegnelse av prestasjonskompetanse blir mer lik eller likeverdig ved denne overgangen. Med utgangspunkt i Schmidts teori om motorisk læring vil dette være tilfelle enten utføringene er vellykkede eller ikke-vellykkede.

I forbindelse med kroppslig mosjon er det spesielt interessant å registrere det løft i forflytnings-mengde og den reduksjon i "social loafing" som finner sted blant de lavt-presterende guttene ved overgangen fra 6 manns- til 3 manns-lag. Dette understreker at de nye betingelsene bidrar til å få denne gruppen av utøvere involvert i virksomheten. Siden ballspillkompetanse har stor betydning blant gutter mer generelt, er det rimelig å se på en slik involvering som betydningsfull.

Det er også viktig å registrere det løft i delaktighets-opplevelse som er tilstede i alle utøvergruppene ved en avtakende lagstørrelse. Spesielt de lavt-presterende utøverne har mye å hente ved bruk av 3 manns-lag i denne sammenheng. En sterkere opplevelse av involvering i virksomheten og inkludering i jamnaldringsgruppen synes således å være mulig under disse betingelsene. Med vekt på de unges selvoppfatning og psykososiale helse ser jeg på dette som ett mulig svar på Smit´s (l990. s. 77) utfordring om at:

«Attention should be given to the way the individual, and especially the less physically competent, is being handled in a sport context to achieve positive self-growt»

 

[ Toppen av siden/Innhold ] [ Bla: oppover ]

Litteraturliste

Asher, S. R., Hymel, S. & Renshaw, P. D. (1984): Loneliness in children, I "Child development", 55, 1456-1464.

Ayres, J. A. (1986): Sanseintegration hos børn, København: Munksgaard.

Bar-Or, O. (1993): Physiological perspectives, I Cahill, B. & Pearl, A.: "Intensive Participation in Children´s Sport", Champaign-Illinois: Human Kinetics.

Blau, P. M. (l964): Exchange and power in social life, New York: Wiley.

Brawly, L. R. (1989): Group size in physical activity: Psychological and behavioral impacts", Paper" presentert ved "The North American Society for the Psychology of Sport and Physical Activty - Annual Meeting", Kent, Ohio.

Brawley, L. R., Carron, A. V. & Widmeyer, W. N. (1990): The impact of group size in an exercise setting, I "Journal of Sport and Exercise Psychology", 12, 376-387.

Brickner, M. A., Harkins, S. G. & Ostrom, T. M. (1986): Effects of personal involvement: Thought-provoking implications for social loafing, I "Journal of Personality and Social Psychology", 51, 763-769.

Cahill, B. R. & Pearl, A. J. (1993): Intensive Participation in Children´s Sport, Champaign-Illinois: Human Kinetics.

Carron, A. V. (1990): Group size in sport and physical activity: Social psychological and performance conseqences, I "Journal of Sport Psychology", 21, 286-304.

Cook, T. D. & Campbell, D. T. (1979): Quasi-Experimentation. Design & Analysis Issues for Field Settings, Boston: Houghton Mifflin Company.

Cooper, K.A. (1975): An Aerobics Conditioning Program for the Fort Worth, I "Research Quarterly", 46, 3, 345-350.

Eichberg, H. (1983): Kropskulturens trialektik, I "Centring & Sport", 3, 133-136.

Eisenman, P. (1986): Physical Activity and Body Composition, I Seefeldt, V. (red.): "Physical Activity & Well-being", Reston: American Alliance for Health.

Eriksson, B. O. (1972): Physical training, oxygen supply and muscle metabolism in 11-13 year old boys, I "Acta Physiologica Scand." (suppl. 384), 17-19.

Finn, J. D. (1974): A General Model for Multivariate Analysis, New York: Holt, Reinhart & Winston.

Fox, K. (1990): The physical self-perception profile manual, Illinois: Northern Illinois University

Gill, D. L., Gross, J. B. & Huddleston, S. (1983): Participation Motivation in Youth Sports, I "International Journal of Sport Psychologi", 14, 1-14.

Greenough, W. T., Black,J. E. & Wallace, C. S. (1993): Experience and Brain development, I Johnson, M. H. (red.) : "Brain Development and Cognition", Oxford: Blackwell Publishers.

Gruber, J. J. (1986):Physical activity and self-esteem developement in children: A meta-analysis, "Papers" presentert ved "The Americ. Acad. of Physical Ed."

Hallinan, M. T. (1976): Friendship patterns in open and traditional classromms, I "Sociology of Education", 5, 2541.

Hanrahan, S. & Gallois, C. (1993): Social Interactions, I Singer, R. N. et al.: "Handbook of Research on Sport Psychology", New York: Macmillan pub. Comp.

Hardy, C. J. (1989): Social loafing: Economizing individual effort during team performance, I Brawley, L. R. et al. (red.): "Group size in physical activity: Psychological and behavioral impacts", "Papers" presentert ved "The symposium of the North American Society for the Psychology of Sport and Physical Activity", Kent-Ohio: Kent State University.

Hardy, C. J. (1990): Social loafing: Motivational losses in collective performance, I "Journal of Sport Psychology", 21, 305-327.

Hare, A. P. (1952): A study of interaction and consensus in different sized groups, I "American Sociological Review", 17, 261-267.

Harkins, S. G. (1987): Social loafing and social facilitation, I "Journal of Experimental Psychology", 23, 1-18.

Harter, S. (1986): Processes Underlying the Construction, Maintenance, and Enhancement of the Self- Concept in Children, I Suls, J. & Greenwald, A. G. (red.): "Psychological perspectives on the self", London: Lawrence Erlbaum.

Homans, G. C. (196l/1973): Social Behavior: Its elementary forms, New York: Harcourt, Brace & World.

Ingham, A. G., Levinger, G., Graves, J. & Peckham, V. (1974): The Ringelmann effect: Studies of group sixe and group performance, I "Journal of Experimantal Social Psychology", 10, 371-384.

Kawash, G. F. (1982): A structural anlysis of self-esteem from preadolescence through young adulthood: Anxiety and extraversion as agents in the development of self-esteem, I "Journal of Clinical Psychology", 38, 301-311.

Kravitz, D. A. & Martin, B. (1986): Ringelman Rediscovered: The Orginal Article, I "Journal of Personality and Social Psychology", 5, 936-941.

Kretschmer, J. (1974): Grundlagen und Methoden zur Intensivierung des Unterrichts im Gerätturnen, Stuttgart: Karl Hofmann, 73-74.

Latané, .B., Williams, K. D. & Harkins, S. G. (1979): Many hands make light the work: The causes and consequences of social loafing, I "Journal of Personality and Social Psychology", 37, 822-832.

Lawther, J. (1968): The learning of physical skills, New Jersey: Prentice-Hall, Inc. Englewood Cliffs.

Luftig, R. L. (1987): Children´s loneliness, perceived ease in making friends and estimated social adequacy: Development and social metacognition, I "Child Study Journal", 17, 35-53.

March, H. W. & Shavelson, R. (1985): Self-concept: Its multifaceted, hierarchical structure, I "Educational Psychologist", 20, 107-123.

McCullagh, P. (1993): Modeling: Learning, developmental, and social psychological considerations, I Singer, R. N. et al. (red.): "Handbook of Research on Sport Psychology", New York: Macmillan pub. Comp.

Napier, R. W. & Gershenfeld, M. K. (1987): Groups: Theory and Experience, Boston: Houghton Mifflin Comp.

Nilzon, K. R. (1995): Deprimerte barn, Gøteborg: Gøteborg Universitet.

Ommundsen, Y. (1992): Self evaluation, affect and dropout in the soccer domain: A prospective study of young male Norwegian players, Oslo: The Norwegian University of Sport and Physical Education.

Page, R. M., Frey, J., Talbert, R. & Falk, C. (1992): Children´s Feelings of Loneliness and Social Dissatisfaction: Relationship to Measures of Physical Fitness and Activity, I "Journal of Teaching in Physical Education", 11, 211-219.

Parizkova, J. (1977): Body Fat and Physical Fitness, Hague: Martinus Nihoff.

Rosenberg, M. (1979): Conceiving the self, New York: Basic Books.

Sato, K. (1988): Trust and group size in a social dilemma, I "Japanese Psychological Research", 30,88-93.

Singer, R. N. 1l980): Motor Learning and Human Performance, New York: The MacMillan Company.

Sletta, O. (1985): Sosiale bytteforhold ved samspill i skoleklasser, Oslo: Universitetsforlaget.

Smit, J. F. (1990): The perception of secondary schoool boys of the contribution of sport to the development of self-concept, I "South African Journal of research in sport, physical education and recreation",13, 69-78.

Sonstroem, R. J. (1984): Exercise and self-esteem, I Terjung, R. L. (red.): "Exercise and sport science reviews", Toronto: Collare.

Steiner, I. D. (1972): Group Process and Productivity, New York: Academic Press.

Steinsholt, K. (1994): En mulig kategorisering av lek? - Leken spilleglede? I "Rapport fra Nordisk konferanse om barn og lek", Tønsberg.

Stensaasen, S. (1982): A coordinated, comparative study of sport involvement among Scandinavian youngsters, I Scand. Journal of Sport Sciense", 4, 17-25.

Stephan, F. F. & Mishler, E. G. (1952): The distribution of participation in small groups, I "Americ. Sociological Review", 17, 598-608.

Thibaut, J. W. & Kelly, H. H. (1959): The social psychology of groups, New York: Wiley.

Thomas, E. J. & Fink, C. F. (1963): Effects of group size, I "Psychol. Bulletin", 384.

Thorland, W. G., Johnson, G. O., Fagot, T. G., Tharp, G. D. & Hammer, R. W. (1981): Body composition and somatotype characteristics of Junior Olympic athletes, I "Medicine and Sciense in Sports and Exercise", 13, 332-338.

Vogel, P. (1986): Effects of Physical Education Programs on Children, I Seefeldt, V. (red.): "Physical Activity & Well-being", Reston: American Alliance for Health.

Vuori, I. & Fentem, P. (1995): The potential benefits of sport, I "Committee for the Development of Sport", "The significance of Sport for Society", Strasbourg: Council of Europe Press.

Weiss, M. R. & Duncan, S. C. (1992): The relationship Between Physical Competence and Peer Acceptance in the Context of Children´s Sports Participation, I "Journal of Sport & Exercise Psychology", 14, 177-191.

Widmeyer, W. N. (1990): Group composition in sport, I "Journal of Sport Psychology", 21, 264-285.

Williams, E. G. (1983): Adolescent loneliness, I "Adolescence", 18, 51-66.

Wold, B. (1989): Lifestyles and physical activity - A theoretical and empirical analysis of socialization among children and adolescents, Bergen: Universitetet i Bergen.

Young, J. E. (1982): Loneliness, depression and cognitive therapy, I Peplau, L. A. & Perlman, D. (red.): "Loneliness: A sourcebook of current theory, research and therapy", New York: Wiley.

Zarbatany, L., Hartmann, D. P. & Rankin, D. B. (1990): The Psychological Functions of Preadolescent Peer Activities, I "Society for Research in Child Development",61, 1067-1980.

Åstrand, P-O. et al. (1963): Girl swimmers, I "Acta Paediatrica Scand.", 62-66, Uppsala: Almqvist & Wiksell

 

innhold
topp
forrige neste