HVE
innhold forrige neste
Forskningsdagene '97 ved Høgskolen i Vestfold Copyright © 1997 Forfatteren/Høgskolen i Vestfold

Thomas Moser - Sven Egil Folvik -
Jorunn Nyhus Braute - Kari Anne Jørgensen - Karl H. Lilletvedt:

Grunnskolereformen - implikasjoner for kroppsøvingsfaget


 

[ Toppen av siden/Innhold ] [ Bla: oppover | nedover ]

1. Innledning

Høsten 1997 skal ny læreplan (KUF, 1996) innføres på 1., 2., 5. og 8. klassetrinn. Denne læreplanen, sammen med skoleloven og forskriftene, utgjør de mest sentrale styrings-dokumenter for alle som arbeider i grunnskolen (Bjørnsrud, 1995). Planens generelle del, med dens allmenne prinsipper og retningslinjer for opplæring og undervisning, er gjeldende for alle fag i grunnskolen. I tillegg har hvert av fagene sine egne fagplaner (KUF, 1996).

«Pedagogiske tekster» representerer et forholdsvis nytt satsingsområde i avdelingen for lærerutdanning ved Høgskolen i Vestfold, med mulighet for å bli etablert som knutepunkt i Norgesnettet. Siden den nye læreplanen kan oppfattes som «tekst på metanivå» (Skyum-Nielsen, 1995), bør den få oppmerksomhet også i et slikt perspektiv. Det vil også gjelde plannen for kroppsøving.

 

[ Toppen av siden/Innhold ] [ Bla: oppover | nedover ]

2. Formål med prosjektet

Med bakgrunn i de nevnte forhold har ansatte i kroppsøvingsseksjonen ved Høgskolen i Vestfold, under ledelse av Sven Egil Folvik og Thomas Moser, planlagt og gjennomført et prosjekt. Også kolleger fra andre seksjoner vært viktige støttespillere i forberedelses-asen, nemlig: dosent Einar Berggraf Jacobsen, førsteamanuensis Halvor Bjørnsrud og høgskolelektor Knut Rune Olsen. Prosjektet har fått økonomisk støtte fra Avdeling for lærerutdanning ved Høgskolen i Vestfold og fra Utdanningsdirektøren i Vestfold.

I prosjektet rettes søkelyset mot læreplanens generelle del og mot faget kroppsøving. Prosjektet har to formål:

Formål 1: Å få mer og bedre informasjon om forhold som bidrar til eller hindrer en vellykket 'implementering' av den nye læreplanen, samt prosesser som er iverksatt for å få til denne implementeringen.

Knyttet til dette formålet har man ønsket å rette oppmerksomheten mot lærernes og rektorenes forventninger til reformen, samt deres forutsetninger for å kunne implementere den nye læreplanen. I tillegg er det fokusert på selve implementerings-prosessen, først og fremst på forberedelse og gjennomføring av tiltak som har hatt til hensikt å forberede iverksetting av grunnskolereformen i praksis.

Formål 1 kan konkretiseres gjennom følgende 3 mål:

  • Å kartlegge lærernes vurderinger av L97, deres forventninger og holdninger til L97, samt deres beredskap/motivasjon til å sette planen ut i livet.
  • Å kartlegge skoleledernes vurderinger av L97, deres forventninger og holdninger til L97, samt deres beredskap/motivasjon til å sette den i livet.
  • Å kartlegge iverksatte og planlagte tiltak for implementering av L97 i den enkelte skole/kommune, samt la lærere og rektorer evaluere disse tiltakene.>

Formål 2: Å få mer og bedre innsikt i hvordan den nye læreplanen innvirker på den faktiske undervisningssituasjon i grunnskolen. Angående det andre formålet er det fokusert på resultater og konsekvenser både med hensyn til læreplanens generelle del og planen for kroppsøvingsfaget. Det er innhentet informasjon fra lærere, skoleledere og elever.

Prosjektets to formål fokuserer således på to ulike tidsperioder. Først dreier det seg om perioden før læreplanen trer i kraft (delprosjekt 1 - våren 1997). Den andre perioden kan i utgangspunktet vare opp til 10 år når man forsøker å følge iverksetting og gjennomføring av L97 (delprosjekt 2 - f.o.m. skoleåret 1997/98). Siden departementet legger opp til treårige evalueringsperioder, synes det i første omgang naturlig å ta sikte på et treårsperspektiv. - I det følgende skal kun delprosjekt 1 omtales.

 

[ Toppen av siden/Innhold ] [ Bla: oppover | nedover ]

3. Teoretisk referanseramme

For lærere og skoleledere er det viktig å kunne se sammenhengen mellom den nasjonale læreplan og virksomhet i egen skole. Den profesjonelle lærer og leder vil derfor være avhengig av kunnskap om læreplanutvikling for å kunne tilrettelegge praksis (Bjørnsrud, 1995). Læreren og lederen bør også ha kunnskap om de prinsipielle sider ved den nye læreplanen for hvert enkelt fag. I vårt tilfelle gjelder interessen spesielt kroppsøvingsfaget, og det bør være en klar forbindelse mellom læreplanteori og læreplanpraksis. Som all annen teori skal også læreplanteori være til hjelp for å forstå og mestre den virkelighet som lærere og skoleledere arbeider innenfor.

For å få forståelse for samspillet mellom nasjonalt nivå, skolenivået og fagnivået i læreplanutviklingen, er et gjennomarbeidet system av begreper en grunnleggende forutsetning. Angående beslutningsområder kan det således settes skille mellom politisk nivå, institusjonsnivå, undervisningsnivå og personlig nivå (Goodlad, 1979; Gundem, 1990; Bjørnsrud, 1995). For å synliggjøre at læreplanen kan bli lest, tolket og praktisert mer eller mindre forskjellig på disse ulike nivåene, kan det på samme måte skilles mellom forskjellige læreplannivåer. Det dreier seg om ideenes læreplan, vedtatt læreplan, oppfattet læreplan, iverksatt læreplan og erfart læreplan (Bjørnsrud, 1995).

Relasjonen mellom læreplannivåene kan aktualisere ulike fordypningsarbeider. Hvilken relasjon som kan ha størst aktualitet i en slik sammenheng, vil være avhengig av ståsted. I dette prosjektet er man i første omgang opptatt av en relasjon som angår forholdet mellom vedtatt læreplan og oppfattet læreplan. I neste omgang vil oppmerksomheten rettes mot forholdet mellom vedtatt læreplan og erfart læreplan.

Innenfor den aktuelle læreplan - planen for kroppsøving - vil man i hovedsak fokusere på undervisningens substansielle innhold, altså undervisningsmål, lærestoff, arbeids-former, læremidler og vurdering. I forbindelse med læreplanutvikling er det ellers vanlig å omtale disse komponentene som ulike didaktiske kategorier (Bjørndal & Lieberg, 1978; Bjørnsrud, 1995).

I første omgang er det likevel det teknisk-profesjonelle området som vil få mest oppmerksomhet. Det dreier seg her om menneskelige og materielle rammefaktorer som kan representere muligheter og/eller hindringer i det daglige skolearbeid. Lærerrollen og lærerutdanningen, timeressurser og timeplanløsninger, lærerteam og lærer-samarbeid, arbeidsplasser og utstyr er eksempler på slike faktorer (ibid.).

For å få fram det dynamiske samspillet mellom de ulike didaktiske kategoriene, er det utviklet ulike modeller for didaktisk relasjonstenkning. En slik tenkning er av Bjørnsrud karakterisert som et syn på undervisning hvor dynamiske, kreative og skapende sider ble avbalansert i forhold til de mer systematiske undervisningsteknologiske syns-punkter. Det essentielle er at i planlegging, gjennomføring og vurdering av undervisning skal ikke de ulike faktorene være fastlåst på forhånd. Didaktisk relasjonstenkning kan brukes til å planlegge undervisning som ved gjennomføring kan forandres av lærere og elever og tilpasses den klasseromsituasjonen som er aktuell. Et vesentlig moment i modellen er å utforme utgangspunkter for en skapende pedagogisk prosess (Bjørnsrud, 1995).

I følge Bjørnsrud (1995) ble didaktisk relasjonstenknig utviklet tidlig på 70-tallet som en slags motbevegelse til en sterk mål-middel tenkning i didaktikken. Således betrakter han den didaktiske relasjonstenknigen som

"... en frukt av de erfaringer som kom fram gjennom samspill som skjedde mellom teori og praktisk hverdag. Det skjedde koblinger mellom lærereplanteori og praksis som etter hvert gjorde sitt til at modellen vokste fram. (Bjørnsrud, 1995, s. 35f)

En tidlig modell for didaktisk relasjonstenkning her i landet ble presentert av Bjørndal og Lieberg i 1978. Denne modellen inneholder 5 hovedfaktorer med relevans for undervisningssituasjonen, uavhengig av hvilket fag det er snakk om. Det dreide seg her om undervisningens rammefaktorer (elev- og lærerforutsetninger, fysiske, biologiske, sosiale og kulturelle forutsetninger), mål, lærestoff, arbeidsmåter og vurdering. Disse faktorene skal sees i en vekselvirkning med hverandre og med den nasjonale læreplanens intensjoner.

Når det gjelder kroppsøvingsfaget, har Berggraf Jacobsen allerede i 1980 gitt relasjons-tenkningen en sentral plass i fagets didaktikk. Når han opererte med fagstoff, metoder, rammefaktorer, elevforutsetninger og mål som kjennetegn på fagdidaktikken, snakket han om den undervisning som finner sted i et mikroperspektiv. Etter hans oppfatning er det imidlertid viktig at virksomheten i fag/skole også ses i relasjon til forhold utenfor skolestua/gymsalen - dvs. i et makroperspektiv som omfatter menneskesyn, samfunns-syn samt kulturelle og historiske forhold. Hovedtyngden i denne undersøkelsen ligger på mikroperspektivet.

Med utgangspunkt i modellen til Bjørndal og Lieberg (1978) foreslår Moser og Dudas (1996) følgende modell (figur 1.) som legges til grunn i dette prosjektet:

Figur 1

Figur 1.

En didaktisk modell for planlegging, gjennomføring og evaluering av undervisning
(modifisert etter Bjørndal & Lieberg, 1978).

I tillegg til terminologiske forskjeller finnes det et vesentlig teoretisk avvik fra den opprinnelige modellen. «Mål» sees i denne modellen i et videre intensjonsperspektiv som omfatter både mål, hensikt og verdier. Ut fra et slikt utvidet perspektiv blir intensjonene den sentrale faktoren i modellen. Intensjon blir dermed en komponent som ikke ligger på det samme nivå som de andre komponentene, den har en større betydning. En slik forståelse kan oppfattes å være i tråd med sentrale momenter i L97.

 

[ Toppen av siden/Innhold ] [ Bla: oppover | nedover ]

4. Gjennomføring og metode

Delprosjekt 1 ble lagt opp som en tverrsnittsundersøkelse. I april 1997 henvendte vi oss til alle grunnskoler i Vestfold med spørsmål om deltakelse i undersøkelsen. Av 130 skoler sa 110 seg villig til å være med og disse fikk tilsendt spørreskjemaene i mai 1997. Informasjonskilder var lærere og rektorer. Man var fortrinnsvis interessert i lærere som skulle undervise på 1., 2., 5. og 8. klassetrinn i skoleåret 1997/98. Det var skolens rektor som valgte ut lærerne som skulle svare på spørreskjemaet. Innlevering av skjemaene var forberedt slik at rektoren ikke kunne se lærernes svar.

Datainnsamlingen foregikk ved hjelp av et selvinstruerende spørreskjema. Skjemaene

ble utviklet av prosjektgruppen, og ble før utsendelsen utprøvd hos flere representater for målgruppen. Tilbakemeldinger og kritikk fra disse tok man hensyn til i den endelige versjonen av skjemaet.

Surveyn inneholdt 91 spørsmål med bundene svaralternativer (5 kategorier: helt enig, litt enig, litt uenig, helt uenig, vet ikke) og 9 spørsmål med åpne svar. Spørsmålene omfattet 8 dimensjoner, fem av disse ble delt i to deldimensjoner, hvorav den ene gjaldt læreplanens generelle del og den andre kroppsøvingsfaget. Dimensjonene 2-7 dekket de vesentlige aspektene i den presenterte didaktiske modellen (se figur 1.).

  • Informasjon om respondenten (10 spørsmål)
  • Intensjonene med L97 (generell del: 8 spørsmål; faget kroppsøving: 12 spørsmål)
  • Forutsetninger for og holdninger til L97 (generell del: 10 spørsmål; faget kroppsøving: 11 spørsmål)
  • Arbeidsmåter/Metoder i L97 (generell del: 11 spørsmål; faget kroppsøving: 4 spørsmål)
  • Innhold/Lærestoff i L97 (generell del: 9 spørsmål; faget kroppsøving: 10 spørsmål)
  • Rammefaktorer i forhold til L97 (faget kroppsøving: 11 spørsmål)
  • Planlagte og igangsatte tiltak for iverksetting av L97 (7 spørsmål)
  • Vurdering av spørreskjema (7 spørsmål)

Svarene på spørreskjemaene ble analysert ved hjelp av statistikkprogrammet SPSS PC+ for Windows.

Vurdering av undersøkelsens kvalitet:

Undersøkelsen har etter vår vurdering noen alvorlige metodiske svakheter som fører til at resultatene ikke bør oppfattes som en form for 'generaliserbar sannhet'. Det gjelder særlig undersøkelsens representativitet, og resultatene bør derfor tolkes ytterst forsiktig.

Det første problemet er en relativ beskjeden svarprosent. Blant rektorene svarte 52, det utgjør kun 48,1% av de 110 skolene som fikk tilsendt skjemaet. En kan ikke utelukke at dette utvalget skiller seg fra den gruppen som ikke svarte, på en måte som har betydning for undersøkelsesresultatene.

157 lærere har svart på spørreskjemaet. Men da man ikke vet hvor mange lærere som fikk spørreskjemaet ved hver enkelt skole, kan man ikke si noe om svarprosenten blant lærerne.

En annen begrensning av representativiteten ligger i at respondentene blant lærerne ble valgt ut av skolens rektor. Det foreligger dermed ingen informasjon om utvalgs-kriteriene, bortsett fra at lærerne skulle har befatning med og innsikt i kroppsøvings-planen. Alle svar som har med betydningen av kroppsøvingsfaget å gjøre, er dermed nødvendigvis tendensiøse og kan ikke generaliseres for hele lærerstanden.

Vurderingen av spørreskjemaet gjennom respondentene tilsier at kvaliteten på de registrerte data kan forventes å være bra. På grunnlag av denne vurderingen går man ut fra at spørreskjemaet omhandler i hvert fall noen av de aspektene som lærerne selv synes er vesentlig i forhold til den nye læreplanen.

 

[ Toppen av siden/Innhold ] [ Bla: oppover | nedover ]

5. Resultater

Bortsett fra noen aspekter som gjelder de generelle intensjonene med L97, skal det her kun omtales et utvalg av resultatene som gjelder kroppsøvingsfaget. En prosjektrapport med en fullstendig resultatoversikt er under utarbeidelse.

 

[ Toppen av siden/Innhold ] [ Bla: oppover | nedover ]

5.1 Intensjoner

Undersøkelsen viser at både rektorer og lærere mener at intensjonene i den nye læreplanen er gode. Nesten alle respondenter gir uttrykk for at L97 virker utfordrende på dem. I motsetning til en relativ stor skepsis i forkant av innføringen av L97 blant grunnskolens ansatte, viser denne undersøkelsen generelt sett at de er positive til hovedlinjene i det nye læreplanverket.

Når det gjelder gjennomførbarheten av læreplanen i sin helhet, er langt flere lærere enn rektorer usikre. Rektorene er i forhold til intensjonene i L97 generelt mer positive. Det kan muligens forklares med at de har fått en bedre innføring i planen, eller at de har hatt bedre tid til å sette seg inn i planen og skolereformen. En annen forklaring kan være, at de ikke har nok praktisk innsikt i de krav skolehverdagen stiller til lærerne.

Det er interessant å legge merke til at hele 61% av lærerne er negative til at 6-åringene skal begynne på skolen, mens like mange av rektorene er positive til dette.

 

 

Figur er til scanning - legges inn senere

 

 

Figur 2. Svarfordeling på utsagn:

"Det er et klart misforhold mellom målsetting for kroppsøvingsfaget og det timetall som faget er tildelt".

60% av lærerne og 31% av rektorene er helt enig i dette utsagnet. De tilsvarende tall for 'litt enig' er 28% for lærerne og 39% for rektorene. Lærerne synes altså i større grad enn rektorene å være betenkt når det gjelder realismen i målsettingen.

 

 

Figur er til scanning - legges inn senere

 

 

Figur 3. Svarfordeling på utsagn:

"Jeg mener at et godt motorisk utviklingsnivå er en viktig forutsetning for "teoretisk læring".

På dette utsagnet gir et stort flertall av både lærere og rektorer uttrykk for at de mener motorisk utvikling er en viktig forutsetning for teoretisk læring. I forhold til et beslektet utsagn, som gjelder betydningen av det motoriske utviklingsnivået for barns evne til å lære å lese og skrive, sier også nesten alle seg enige i dette. Antakelig har lærere og rektorer gjennom sitt virke i skolen erfart at det er en sammenheng mellom barns motoriske utvikling og deres læringsevne. Disse svarene understreker betydningen av at elevene får rikelig med tid og mulighet til å utvikle sine motoriske ferdigheter på skolen. Timetallet i kroppsøving er helt klart ikke tilstrekkelig til dette.

Med tanke på kroppsøvingens betydning for grunnskoleelever, gir et stort flertall av respondentene uttrykk for at faget skal gi et godt grunnlag for å ivareta elevenes helhetlige utvikling og for at det skal være trivselsfremmende. Videre mener majoriteten at faget i hovedsak skal bidra til å styrke elevenes helse, samt å lære elevene å ta vare på sin egen helse. Derimot er få av respondentene enig i at faget hovedsaklig skal motivere elevene til å drive idrett på fritiden.

Generelt er det stort samsvar i svarene fra rektorer og lærere på utsagnene om intensjonene med faget kroppsøving i grunnskolen. Det er ikke overraskende at lærere med faglig ansvar for kroppsøvingsfaget generelt svarer mer positivt. Derimot er det noe overraskende at rektorenes svar er omtrent like positive som lærernes.

 

[ Toppen av siden/Innhold ] [ Bla: oppover | nedover ]

5.2. Innhold og lærestoff i L97

Rektorene synes i større grad enn lærerne å ha tro på at den nye planen vil føre til forbedringer med hensyn til innhold og lærestoff. Mange av de spurte ønsker å beholde en større andel av lokalt lærestoff i skolen enn L97 gir rom for. Lærernes oppfatning er delt når det gjelder arbeid med teoretiske emner i kroppsøvingsundervisningen, 56% er enig i dette, mens 40% er uenig. Halvparten av lærerne mener at dans har fått for stor plass i læreplanen.

 

 

Figur er til scanning - legges inn senere

 

 

Figur 4. Svarfordeling på utsagn:

"Undervisningen i friluftsliv vil bli vanskelig å gjennomføre på min skole".

63% av lærerne er litt eller helt uenig i dette utsagnet. Flertallet sier med andre ord at det ikke vil bli vanskelig for dem å undervise i emnet friluftsliv. På bakgrunn av en del negative reaksjoner ved introduksjon av L97 på nettopp friluftslivsdelen, virker denne positive responsen noe overraskende. Tatt i betraktning den store vektleggingen av undervisning i friluftsliv, natur og miljølære i L97, synes det positivt at så mange lærere ikke ser noe særlig hindring når det gjelder friluftslivsdelen.

 

 

Figur er til scanning - legges inn senere

 

 

Figur 5. Svarfordeling på utsagn: "Det bør være et samarbeid

mellom skole og skolefritidsordningen med tanke på valg av fysiske aktivitetsformer".

Nærmere 70% av respondentene sier seg enig med utsagnet, noe som kan tyde på en positiv holdning til et slikt samarbeid. Det er en stor utfordring for skolen å se det totale skolerelaterte aktivitetstilbudet under ett, for på den måten å sikre en bred og allsidig fysisk fostring for elevene.

 

[ Toppen av siden/Innhold ] [ Bla: oppover | nedover ]

5.3. Arbeidsmåter og metoder

Både lærergruppen og rektorgruppen mener at L97 inneholder nye momenter når det gjelder arbeidsmetoder, med en sterkere vektlegging av elevenes mulighet for utforsking og eksperimentering i sin læring, en revitalisering av arbeidskoleprinsippet og en sterkere fokusering på lek som aktivitetsform og metode. Når det gjelder troen på utbyttet av å ta i bruk nye metoder som prosjektarbeid og nye organisasjonsformer som teamarbeid, er rektorene stort sett mer positive enn lærerne.

 

 

Figur er til scanning - legges inn senere

 

 

Figur 6. Svarfordeling på utsagn:

"Kroppsøvingsfaget er godt egnet til å inngå i tverrfaglig arbeid".

Totalt er 75% av de spurte helt eller litt enige i dette utsagnet. Det er liten forskjell mellom lærer- og rektorgruppen. På spørsmål om faget egner seg til prosjektarbeid, svarer også et stort flertall positivt. Dette tyder på at at arbeidsmåter og metoder i kroppsøvingsfaget er velegnet til å ivareta de generelle krav til arbeidsmåter og organiseringsformer i L97.

 

 

Figur er til scanning - legges inn senere

 

 

Figur 7. Svarfordeling på utsagn:

"Den sterke fokuseringen på lek i L97 har i lang tid vært en realitet i kroppsøvingsfaget".>

70% av lærerne er helt eller litt enige i at lek i lang tid har vært en vesentlig del av kroppsøvingsfaget. Det betyr at leken allerede har en viktig plass i kroppsøvings-undervisningen og at mange lærere antagelig har kompetanse på tilrettelegging for lek. De fleste av respondentene er dessuten av den oppfatning at kroppsøvingsfaget i småskolen i stor grad skal preges av lek.

 

[ Toppen av siden/Innhold ] [ Bla: oppover | nedover ]

5.4. Forutsetninger for og holdninger til L97

Omtrent halvparten (46%) er usikker på om de er tilfredsstillende kvalifisert for å undervise etter L97. Bare en av åtte lærere er helt enig i at de er tilfredsstillende kvalifisert. Generelt føler rektorgruppen seg bedre kvalifisert enn lærergruppen. Nesten halvparten av lærerne gir uttrykk for et omfattende etterutdanningsbehov. Det kan bety at skoleringen så langt ikke har vært tilstrekkelig.

Det er overraskende at over to tredjedeler (69%) av de spurte ikke tror at reformen vil føre til store forandringer i skolens hverdag. Kun 4% tror på stor forandring. De store ord om "århundrets skolereform" synes derfor til en viss grad å være politisk retorikk. Det hersker også utbredt enighet om at skolen trenger betydelig mer midler om intensjonene i L 97 skal bli virkeliggjort.

 

 

Figur er til scanning - legges inn senere

 

 

Figur 8. Svarfordeling på utsagn:

"I dag har mange barn og unge et dårlig motorisk funksjonsnivå".

Det hersker blant lærere og rektorer stor enighet om at det motoriske funksjonsnivå er dårlig hos mange barn og unge. Også disse svarene tyder på at det bør gis anledning til mer kroppsøving og fysisk aktivitet i skolen enn hva tilfellet er i dag.

 

 

Figur er til scanning - legges inn senere

 

 

Figur 9. Svarfordeling på utsagn: "Når det gjelder kroppsøvingsfaget,

trenger jeg mye etterutdanning for å kunne gjennomføre undervisning etter den nye planen".

Flertallet av lærerne føler at de trenger mye etterutdanning i kroppsøving. Dette samsvarer med deres generelle etterutdanningsbehov for å iverksette L97. Når så få som 8% av lærerne mener å være godt kvalifisert, understreker det et enormt behov for etterutdanning i kroppsøvingsfaget.

 

[ Toppen av siden/Innhold ] [ Bla: oppover | nedover ]

5.5. Rammefaktorer i forhold til L97 og faget kroppsøving.

Tabell 1. Vurdering av rammefaktorer for faget kroppsøving med tanke på L97. Prosentvis svarfordeling for lærere (n=147) og rektorer (n=49; i parentes).

 

 

Figur er til scanning - legges inn senere

 

 

Resultatene viser at forholdene inne og ute for de aller fleste respondenter er tilfredsstillende, og for en del meget tilfredsstillende.Tilgang til svømmehall varierer fra skole til skole. Ca 30% av både lærere og rektorer mener at mulighetene for svømmeundervisning ikke er tilfredsstillende. Når det gjelder utstyr og apparater, mener over en tredjedel at utstyret på deres skole er mangelfullt. Flertallet mener at de har gode muligheter til å være ute i naturen, og at de har et godt nærmiljø. Majoriteten mener også at det er gode muligheter for å tilrettelegge for lek og fysisk aktivitet i løpet av skoledagen.

 

[ Toppen av siden/Innhold ] [ Bla: oppover | nedover ]

5.6. Tiltak for iverksetting av L97

Resultatene viser stor spredning i antall tiltak lærere og rektorer har deltatt i før skolestarten høsten 1997.

 

 

Figur er til scanning - legges inn senere

 

 

Figur 10. Svarfordeling på spørsmål:

"Hvor mange tiltak (med tanke på iverksetting av L97) har du vært med på i løpet av skoleåret 1996/97?".

Den store spredningen kan tolkes på ulike måter. Først og fremst kan de som har svart, ha oppfattet spørsmålet noe forskjellig. Det kan tenkes at noen har tatt med absolutt alle tiltak de har vært med på, fra midttimemøter, uformelle gruppesamtaler med kolleger på skolen, til planleggingsmøter innenfor fagseksjonen eller teamet. Andre har muligens bare tatt med større kurs og eksterne møter. En annen tolkingsmulighet er at det faktisk finnes meget store ulikheter mellom lærerne med tanke på antall tiltak de har vært med på.

 

 

Figur er til scanning - legges inn senere

 

 

Figur 11. Svarfordeling på spørsmål:

"Hvordan vurderer du disse tiltakene samlet i forhold til dine behov for skolering og etterutdanning?".

En overveiende del av lærerne mener at tiltakene samlet sett har vært dårlige (59%) eller 'både gode og dårlige' (23%) sett i forhold til deres behov. Kun 9% mener at tiltakene har vært bra. Dette forholdsvis svake resultat når det gjelder lærernes evaluering av tiltakene, bør også sees i sammenheng med deres vurdering av egne kvalifikasjoner og deres behov for etterutdanning for å lykkes med iverksetting av den nye læreplanen. Dette viser igjen behovet for mer og bedre skolering av lærerne i forhold til den nye læreplanen, enn hva som har vært gjort hittil.

 

[ Toppen av siden/Innhold ] [ Bla: oppover | nedover ]

6. Sammenfatning og konklusjon

Med forbehold om de metodiske problemene når det gjelder undersøkelsens generaliserbarhet (se avsnitt 3.0), kan de viktigste resultatene av denne undersøkelsen sammenfattes slik:

Intensjonene i L97 blir positivt vurdert av rektorer og lærere, både når det gjelder den generelle delen og kroppsøvingsfaget. Begge grupper ser et misforhold mellom intensjoner og 'muligheter'. Rektorene er mer optimistisk når det gjelder realiserings-mulighetene enn lærerne.

Ikke bare blant lærerne, men også blant rektorene finnes det utpregete positive holdninger og meninger i forhold til kroppsøvingsfagets betydning. Elevenes motoriske funksjonsnivå blir vurdert som dårlig. Rammevilkårene for kroppsøvingsfaget vurderes generelt som gode (med sprikende vurdering av noen vilkår). Det er et betydelig behov for etterutdanning. De lærerrelaterte tiltak for iverksetting av L97 er for dårlige.

På grunnlag av funnene i denne undersøkelsen så langt, kan det konkluderes med følgende generelle anbefalinger med hensyn til en vellykket iverksetting av L97:

  • Realiserbarheten av intensjonene i L97 bør vurderes fortløpende.
  • Skolene må få flere og bedre ressurser for å kunne ivareta intensjonene i L97.
  • Kroppsøvingsfagets timetall må vurderes i forhold til både de generelle og de fagspesifikke intensjonene i L97.
  • Lærerne trenger mer og bedre etterutdanning.

 

[ Toppen av siden/Innhold ] [ Bla: oppover ]

7. Litteratur

Berggraf Jacobsen, E. (1980). Didaktikk. Undervisningens Hva - Hvordan - Hvorfor. Oslo: Universitetsforlaget.

Bjørndal, B. & Lieberg, S. (1979). Nye veier i didaktikken. Oslo: Aschehoug.

Bjørnsrud, H. (1995). Læreplanutvikling og lærersamarbeid. Oslo: Universitetsforlaget.

Goodlad, J.I. (1979). Curriculum Inquiry. The study of Curriculum Practice. New York: McGraw Hill.

Gundem, B. Brandzeg (1990). Læreplanteori og læreplanpraksis. Oslo: Universitetsforlaget.

KUF (1996). Læreplanverket for den 10-årige grunnskolen.

Moser, T. & Dudas, B. (1996). Psykomotorikk kompendium. En innføring i psykomotorisk teori og praksis. Husøy-Tønsberg: Høgskolen i Vestfold.

Skyum-Nielsen, P. (1995). Analyzing educational texts. I P. Skyum-Nielsen (Ed.) Text and Quality - Studies of Educational Texts. Oslo: Scandinavian University Press.

 

innhold
topp
forrige neste