HVE
innhold forrige neste
Forskningsdagene '97 ved Høgskolen i Vestfold Copyright © 1997 Forfatteren/Høgskolen i Vestfold

Arne Engelstad:

Litteratur - bildekunst - musikk
NY GIV FOR TVERRFAGLIG FORSTÅELSE


 

[ Toppen av siden/Innhold ] [ Bla: oppover | nedover ]

1. Innledning

I denne artikkelen vil jeg skissere noen hovedmomenter til arbeid på tvers av kunstfagene og drøfte i hvilken grad slikt arbeid kan gi elev, student og lærer en utvidet forståelse av sammenhenger og fellestrekk ved menneskelige kulturuttrykk. Det tverrfaglige aspektet skal i denne sammenhengen ikke stå i noen motsetning til fordypelse innenfor et fagområde, men snarere som et helt nødvendig supplement. Det er viktig å kunne grave dypt, men minst like viktig er det å være i stand til å krabbe opp av hullet man graver og orientere seg i landskapet på overflaten.

Når for eksempel litteraturstudenten opplever at tankene i det 1600-tallsdiktet hun arbeider med også kommer til uttrykk i tidas musikk og bildekunst, og at form og uttrykksmåte i det samme diktet er sammenlignbare med virkemidler i periodens brukskunst, arkitektur og byplanlegging, vil teksten framstå for henne i et ganske annet og, vil jeg tro, mer meningsfylt perspektiv. Og siden de samme tankene, den samme livsfølelsen, kommer til uttrykk i så forskjellige medier som det er snakk om her, vil også det mediespesifikke tre klarere fram: Hvordan arter forskjellene seg, i struktur, komposisjon og retorikk, mellom for eksempel den litterære teksten og maleriet? Skulpturen? Oratoriet? Kirkeinteriøret? Parkanlegget?

Utgangspunktet for opplegget som skisseres i denne artikkelen er et tverrfaglig konsept jeg var med på å utarbeide i et norskverk for den videregående skolen (Engelstad m.fl., Oslo 1995 og 1996). Basert på erfaringene med dette konseptet, og også på rapporter fra lærere som bruker opplegget i skolehverdagen, arbeider jeg nå med en bredere og mer omfattende tverrfaglig undervisningspakke som i første rekke er orientert mot fagene norsk, kunst og håndverk og musikk innenfor lærerutdanninga. Målet for dette opplegget er todelt: For det første er det hensikten å henlede oppmerksomheten på det som er felles for de forskjellige kunstuttrykkene. Dette stoffet vil høre hjemme i kategorier som litteraturkunnskap, kunstforståelse, musikkforståelse. For det andre vil opplegget fokusere på det diakrone aspektet og knytte seg til undervisningen i litteratur-historie, kunsthistorie og musikkhistorie. Med utgangspunkt i perioder og epoker i kulturhistorien - fra middelalder til postmodernisme - vil eksempelmaterialet vise hvordan tidas tanker kommer til uttrykk gjennom forskjellige kunstarter og medier.

 

[ Toppen av siden/Innhold ] [ Bla: oppover | nedover ]

2. Tverrfaglighet

Interesse for tverrfaglighet er i seg selv et kulturuttrykk. I hvilken grad er denne interessen typisk for vår vestlige kultur på tampen av det tjuende århundre?

Vi behøver ikke gå lenger enn til 1990-åras læreplaner for skoleverket for å se tendensene. Et illustrerende eksempel fra Reform 94 er det nye faget på studieretning musikk/dans/drama - kulturkunnskap - som nettopp har til hensikt å la elevene oppleve det som er felles for kunstartene. Fra Reform 97 har jeg lyst til å trekke fram tekstbegrepet innenfor norskfaget, slik som det defineres i den nye planen. Et utvidet tekstbegrep har man riktignok snakket om i et par decennier, men det er først i 1990-åras læreplaner at det har fått helt konkrete konsekvenser for lærer, lærebøker og undervisningsopplegg: "Tekstomgrepet i planen er breitt og dynamisk. (....) Elevane arbeider med munnlege og skriftlege tekstar, bilete, biletmedietekstar og elektroniske tekstar (Læreplanverket for den 10-årige grunnskolen, Oslo 1996, s.115).

Innenfor forskning er det også lett å finne eksempler på arbeid på tvers av tradisjonelle faggrenser. Særlig i Sentral-Europa har forskere sett de store mulighetene og all den upløyde mark som befinner seg innenfor det feltet som tyskerne kaller "Interart", og som har kunnet by på spennende studier som for eksempel av hvordan kubismen kommer til uttrykk i lyrikken fra den samme periode.

Generelt kan en vel også si at 1990-åra har vært en periode med spennende møter mellom kunstformer som før har levd i relativ isolasjon, forskjellige former for "crossover", for å bruke et begrep som særlig har vært anvendt innenfor musikk. Alle slags purister har hatt magre kår i sjangerblandingens periode: Rock møter kirkemusikk, bozouki møter hardingfele og klassisk musikk møter populær-musikk. (Som i Helge Ibergs 90-årsopera "Det ondes problem", der for eksempel gamle Melodi Grand Prix - motiver framføres i det helt store operaformat.)

Noen perioder i kulturhistorien har vært svært restriktive overfor et fenomen som sjangerblanding. Fransk klassisisme er et godt eksempel på det. Vår egen tid preges av det motsatte - nemlig av den postmoderne opphevelse av grensene mellom kultur-uttrykkene, mellom hjemlig og fremmed, eller mellom opphøyet og trivielt. Kanskje kan en si at også interessen for og aksepteringen av tverrfaglig tenkning innenfor kunstfagene er et uttrykk for den samme tidsånden.

I boka "Den tenkende kunstner" etterlyser Bjørn Kruse ved Norges musikkhøgskole en større forståelse for tverrfaglighet ved sin egen institusjon: " Det er som en berikelse fra andre kunstfagområder oppfattes som utvanning; at helhetlig tenkning ut over eget kunstfag anses å virke forstyrrende på konsentrasjonen omkring detaljen, nærmest som en trussel mot egen faglig integritet" (Kruse, 1995). Men boka hans, der han går til angrep på "klostermentaliteten" ved de kunstfaglige utdanningsinstitusjonene, er i seg selv et godt eksempel på 1990-åras nye tverrfaglige tenkning.

 

[ Toppen av siden/Innhold ] [ Bla: oppover | nedover ]

3. Årsaker

En ting er å konstatere at tida byr på nye tanker og problemstillinger, som jeg forsøkte i forrige avsnitt. Noe annet er å drøfte årsakene til at de samme tendensene opptrer ved en rekke kulturuttrykk innenfor de samme epokene. For å forfølge vårt metaperspektiv enda et stykke: Hvorfor er det nettopp nå på slutten av 1900-tallet at interessen for det som er felles og enhetlig, for helheten, for alvor utfordrer fokuseringen på det spesifikke og spesielle, på detaljen?

Typisk for det tjuende århundre har vært den livopplevelse som gjerne knyttes til modernismen i kunsten: En eksistensiell krisestemning, en opplevelse av tilværelsen som fragmentarisk, kaotisk, absurd. Det moderne mennesket er blitt et fremmedgjort vesen på "en feil klode", en landstryker som uten håp klynger seg til drømmen om at en viss Godot skal ordne opp i rotet, eller en anonym funksjonær som banker på dørene i Kafkas endeløse korridorer for å høre om noen har trøst eller i det minste en forklaring å by på. For å uttrykke denne følelsen av å være "tilværelsens utlending" bryter kunstneren med det tradisjonelle formspråket. Skal en beskrive en ny virkelighet, kreves det at et nytt språk tas i bruk: Romanforfatteren forkaster fortellingen og tyr til tilstandsbeskrivelsen, lyrikeren bryter opp syntaksen og kaster rimene og den trygge rytmen overbord, bildekunstneren bryter med det mimetiske og det figurative, komponisten kan ikke lenger ta i bruk melodi og harmoni når det er angsten og meningsløsheten han vil beskrive. Slik sett kan en si at modernismen stiller diagnosen på det tjuende århundres rotløse menneske, på forskjellig vis innenfor de forskjellige kunstartene. Men livsopplevelsen som ligger til grunn er den samme, og uttrykksmåten sammenlignbar, iallfall for den som ønsker å se sammenhengene.

Og det er kanskje dette som er i ferd med å skje henimot slutten av modernismens århundre: Etter fragmentering og oppsplitting og dekonstruksjon er vi på jakt etter å finne ny mening, sammenheng, enhet, helhet. De siste åras middelalderinteresse er symptomatisk: Vi misunner ikke middelaldermennesket hans ytre kår, men derimot den opplevelse av eksistensiell harmoni og enhet i tilværelsen som vi aner at han eide. Og selv om vi kanskje ikke kan la være å fascineres over informasjonsflommen på dataskjermen og kanalmylderet på fjernsynsskjermen, så bidrar kanskje nettopp disse mediene til at mange kjenner en stadig sterkere trang til å finne fram til noe grunnleggende, noe oversiktlig. For det er liten sjanse til å finne det ved å surfe i cyberspace.

Overført til vår sammenheng med tverrfaglig tenkning: Vi er ikke lenger fornøyde med detaljkunnskaper, med å vite det meste om en isolert materie. Det er ikke lenger nok å kunne grave oss stadig dypere ned i våre trange, faglige hull. Vi vil opp og få et større overblikk, og kanskje gjennom det utsynet få øye på sammenhenger som var skjult for oss der nede.

 

[ Toppen av siden/Innhold ] [ Bla: oppover | nedover ]

4. Praktiske muligheter

Paradoksalt nok er det et moderne medium som best kan formidle det tverrfaglige opplegget som denne artikkelen beskriver. Når formålet er å presentere relasjoner mellom verbaltekst, bilder og musikk, er CD-ROM selvsagt svært velegnet. Alternativt kan man satse på en løsning bestående av tre komponenter: 1. Bok med oversiktsartikler og litterære teksteksempler, 2. CD-plate med musikkeksempler og 3. mappe med fargetransparenter med eksempler fra maleri, skulptur, arkitektur, drakthistorie, møbelhistorie etc. Denne siste løsningen har åpenbare fordeler i klasseroms-undervisningen, og det var også den vi satset på ved utarbeidelse av det nevnte opplegget for videregående skole. Om opplegget for høgskoleundervisningen skal velge den ene eller andre løsningen, eller helst begge, blir det opp til forlagsfolk å avgjøre.

I nærværende artikkelsamling byr det imidlertid på problemer å gjengi så vel lyd som farger. Jeg velger derfor å beskrive deler av opplegget, med noen få illustrasjoner som selvsagt ikke på noen måte yter originalene rettferdighet. Her overlates dermed det meste til leserens visuelle og auditive fantasi!

Begrepsapparat

Oppleggets første del presenterer et tverrkunstfaglig terminologi, et felles begreps-apparat. Hensikten er å gjøre brukeren oppmerksom på både likheter og forskjeller i anvendelsen av de samme begrepene, som struktur, komposisjon, dramaturgi, dynamikk, kontrast, repetisjon, ornamentikk osv. En annen hensikt er å vise at også tilsynelatende mediespesifikke virkemidler ofte har sine paralleller innenfor de andre kunstartene - som når det beskrivende adjektivets funksjon i verbalspråket kan tilsvare for eksempel overvinkling ("denne stakkarslige", "dette hjelpeløse") eller undervinkling ("denne truende", "dette imponerende") av motivet i bildet.

Eksempler fra tidlig kulturhistorie

Her skal vi imidlertid se litt nærmere på oppleggets annen del, der eksemplene dekker viktige epoker i kulturhistorien gjennom de siste tusen år. Av pedagogiske grunner er det lagt vekt på å finne fram til eksempler innenfor de forskjellige kunstartene som svært tydelig tar for seg de samme temaer og motiver og/eller som tar i bruk sammenlignbare virkemidler.

Tida rundt år 1200, for eksempel, er representert ved tekster, bilder og musikk som alle understreker det dominerende religiøse motiv, det oppadstrebende, til ære for Gud og for den hellige jomfru. Her er Solsangen av Frans av Assisi (se utdrag), Katedralen i Strasburg (se ill.) Madonna fra Heddal stavkirke (se ill.) og interiør fra Nidarosdomen. På lydsporet kan vi lytte til Hildegard von Bingens hyllest til jomfru Maria: "O viridissima virga". I den ledsagende boka blir samtlige tekster, bilder og musikkutdrag kommentert og satt i sammenheng med innholdet i oversiktskapitlet om høymiddel-alderen.

Til forskjell fra middelaldereksemplene fokuserer renessansemotivene på trekk ved perioden som: Mennesket i sentrum og mennesket som mål og modell for alle ting (se utdrag fra Shakespeares Hamlet og ill. av Leonardo da Vinci: "Det menneskelige legemes proporsjoner"), verdsliggjøring av kunsten, harmoni og balanse (musikk av Morley og Farnaby, renessanseslott (se ill.), møbler fra renessansen), begeistring for antikkens kultur og den klassiske lærdom (Rafaels maleri "Skolen i Aten") og så videre.

1200-tallet

Allerhøyeste, allmektige og gode Herre,
din være lovsigelsen og æren og herligheten
og din velsignelsen fra alle lepper og hjerter!
Deg alene, o aller høyeste, tilkommer den,
og intet menneske er verdig til å nevne deg.

Renessansen

For et mesterverk mennesket er!
Så opphøyet i sin fornuft! Så
ubegrenset i sine evner! Så
uttrykksfullt og beundringsverdig
i skikkelse og bevegelse! Så lik
en engel i handling! Så lik en gud
i tankekraft! Verdens pryd!
Alle skapningers forbilde!

Oversiktskapitlene til hver periode/epoke er relativt kortfattede, men tar seg tid til problematisere enkelte sider ved sammenligningsprosjektet der det synes nødvendig. Det gjelder for eksempel i de tilfellene hvor epokene ikke alltid er helt sammenfallende i tid for kunstartene (barokken i musikken varer svært lenge) eller der hvor strømningene tydelig eksisterer side om side (fransk klassisime på 1600-tallet er omgitt av barokk). Og det gjelder ikke minst når realismen skal beskrives.

Kravet til kunsten i epoken vi kaller realismen, er å øve samfunnskritikk, "sette problemer under debatt". Her oppstår et problem med hensyn til musikken som språk. Ordet, som forfatteren bruker, og bildet, som den bildende kunstner benytter seg av, er tegn som viser til noe i den virkelige verden. Det gjør derimot ikke tonene. Riktignok kan musikken etterligne lyder i virkelighetens verden - fuglesang, lyden av en storm, et lokomotiv. Men musikken alene kan vanskelig - som maleriet eller romanen - sette konkrete problemer under debatt. Da må musikken knyttes til ord eller bilder på en eller annen måte - gjennom tittelen, for eksempel, eller gjennom en ledsagende tekst - for eksempel i verisme-operaen (= sannferdig opera) sent på 1800-tallet, som skulle skildre vanlige folks liv og ta opp aktuelle emner. Men stort sett må en si at realisme og naturalisme ikke er like tydelige retninger innenfor musikken som innenfor litteratur og bildekunst. Kapitlet om realismen bruker dette som utgangspunkt for en mindre semiologisk oversikt over typer tegn, og om verbale språk, nonverbale språk og paraverbale språk.

Barokken. Et eksempel fra opplegget

Som nevnt går opplegget fram til vår egen tid, med postmodernismen som det siste kapitlet i framstillingen. Det vil føre for langt å referere fra hele dette løpet, men for å vise litt mer konkret hvordan materialet er tenkt brukt, gjengir jeg i det følgende et sammenhengende utdrag. Det dreier seg om stoffet som følger etter oversiktskapitlet om barokken, og som består av oppsummering av kapitlet, kommentarer til eksemplene fra musikk, litteratur og bilder, samt oppgaver.

Barokken - oppsummering av kapitlet:

  • dyp religiøsitet
  • sans for stas og prakt
  • sterke følelser, lidenskap
  • sans for det dramatiske, det teatralske, de sterke effekter
  • sans for bevegelse, dynamikk, voldsomhet og sensualitet
  • sans for det svulmende og overdådige
  • iblant overlesset, overdrevet, svulstig
  • bruk av kontraster (f.eks. lys/skygge i maleriet, svakt/sterkt - terrasse-dynamikk - i musikken)
  • gleden ved ornamentikk (ordrikdommen og gleden ved oppramsing i litteraturen, svinger og kruseduller i bildekunsten, triller og viderespinnings-teknikk i musikken)

Kommentarer til musikken på CD-en:

  1. Jeremiah Clarke (1673-1707): "A Trumpet Voluntary". (0'34) Stikkord: Prakt, glans. Stor kraft, staselighet. Ornamentikk.
  2. Henry Purcell (1659-1695): "Den kalde ånds arie" fra operaen "Kong Arthur". (1'07) Stikkord: Dramatikk, sterke følelser, effekter (f.eks. tremolo- skjelvingen i sang og akkompagnement - "let me freeze to death").
  3. Georg Friedrich Händel (1685-1759): "Hallelujakoret" fra oratoriet "Messias". (0'50) Stikkord: Religiøsitet, prakt, overdådighet. Bevegelsen oppover.
  4. Georg Friedrich Händel: "Pastorale" fra "Messias". (1'11) Stikkord: Følsomhet, inderlighet, religiøsitet (Hyrdene på marken).

Kommentarer til tekstene i antologien:

  1. Petter Dass (1647-1707): "Herre Gud! Ditt dyre navn og ære". Stikkord: Dramatikk og kontraster (f.eks. strofe 8), gleden ved det overlessede, ved oppramsing og ornamentikk (f.eks. strofe 4), prektige rim og klangeffekter (f.eks. strofe 6), dyp religiøsitet.
  2. Thomas Kingo (1634-1703): "Hver har sin skjebne". Stikkord: Kontraster (dualismen i barokken), prakt (kunstferdig strofeform), mange og vakre ord, rim, klangeffekter, bevegelse, liv (f.eks. bruk av personifikasjoner).
  3. Lope de Vega (1562-1635): "Madonnas vuggesang". Stikkord: Inderlighet, følsomhet, religiøsitet.
  4. Dorothe Engelbretsdotter (1634-1716): "Aftensalme". Stikkord: Kontraster (dag/natt, liv/død), følsomhet, fromhet.

Kommentarer til bildene:

  1. Pieter Paul Rubens (1577-1640): "Bortførelsen av Levkippos' døtre" (maleri).
    Stikkord: Dramatikk, bevegelse, frodighet ("den barokke fedme"), sensualitet.
  2. Giovanni Bernini (1598-1680): "Visjon av den hellige Teresas ekstase" (skulptur).
    Stikkord: Inderlighet, følsom religiøsitet, mystisime, lysvirkninger.
  3. Pietro da Cortona (1596-1669): "Allegori over det guddommelige forsyn" (takmaleri).
    Stikkord: Det religiøse motivet, effektfullt perspektiv (romfølelsen, illusjonen av bevegelser oppover og nedover), stas, prakt, overlessethet.
  4. Caravaggio (1571-1610): "Peters korsfestelse". Stikkord: Bibelsk motiv, dramatikk, bevegelse, overraskende perspektiv, kontrast lys/skygge.
  5. Møbler og brukskunst fra barokken: Forgylt eikebord, stol, saltkar, drikkebeger. Stikkord: Prakt, ornamentikk, buer, svinger, bevegelse.

Oppgaver:

  1. Sammenlign Händels "Pastorale" med Lope de Vegas "Madonnas vuggesang" og Berninis "Visjon av den hellige Teresas ekstase". Pek på fellestrekk i innhold og virkemidler. Finn deretter momenter i kapitlet om barokken til forklaring på det store tidsspenn mellom uttrykksformene her.
  2. Finn eksempler på dramatikk, bevegelse og kontrast i Petter Dass' "Herre Gud! Ditt dyre navn og ære", Rubens' "Bortførelsen av Levkippos døtre" og Purcells arie fra "Kong Arthur".
  3. Finn eksempler på ornamentikk i Clarkes "A Trumpet Voluntary" og sammenlign med ornamentikken i bildeutvalget.
  4. Barokk stas og prakt: Pek på slike effekter i noen av musikkutdragene, bildene og de litterære tekstene.
  5. Sammenlign musikk, bilder og litterære tekster med renessanseeksemplene i forrige kapittel. Pek på grunnleggende forskjeller i tematikk og virkemidler.

 

[ Toppen av siden/Innhold ] [ Bla: oppover | nedover ]

5. Avslutning

Det er mulig at enkelte lærere er forbeholdne når det gjelder opplegg som det jeg har beskrevet i denne artikkelen. Man føler seg på hjemmebane på ett felt, musikk for eksempel, men vil nødig framstå som halvstudert røver på litteraturens eller bilde-kunstens område. Jeg tror denne engstelsen er ubegrunnet. Mer enn å tilegne seg en mengde detaljkunnskaper dreier det seg om å være åpen for nye fagområder, som likevel er nært beslektet med det man allerede kjenner godt. Å komme krabbende fra sin dype faglige hule og opp til overflaten, fører ikke nødvendigvis til overflatiskhet, men kanskje tvertimot til oversikt.

 

[ Toppen av siden/Innhold ] [ Bla: oppover ]

Litteraturliste

Engelstad, Arne, Ingelin Engelstad, Olav Veka: Bruer. Norsk språk og litteratur. Grunnkurs,

Aschehoug, Oslo 1995

Engelstad, Arne, Ingelin Engelstad , Olav Veka og Mari Waagaard: Bruer. Norsk språk og litteratur. Videregående kurs 1 og 2 , Aschehoug, Oslo 1995

Kruse, Bjørn: Den tenkende kunstner. Komposisjon og dramaturgi som prosess og metode, Universitetsforlaget, Oslo 1995

KUF, Læreplanverket for den 10-årige grunnskolen, Oslo 1996

 

innhold
topp
forrige neste