HVE
innhold forrige neste
Forskningsdagene '97 ved Høgskolen i Vestfold Copyright © 1997 Forfatteren/Høgskolen i Vestfold

Jorunn Nyhus Braute:

Naturen som sted for leik/læring: Opplevelser i, kunnskap om, holdninger til naturen


 

[ Toppen av siden/Innhold ] [ Bla: oppover | nedover ]

1. Innledning

Jeg vil her presentere et prosjekt som varte fra høst 1991 til starten av høstsemesteret 1994. De ansvarlige for prosjektet var høgskolelektor Jorunn Nyhus Braute, på fagområdet kroppsøving, og høgskolelektor Christofer Bang, på fagområdet naturfag. På det aktuelle tidspunkt var begge tilsatt ved Høgskolen i Volda. Som del-resultat av prosjektet utkom boka "Bli med ut" i 1994 - en bok som også er oversatt og utgitt i Sverige.

I denne sammenheng vil jeg nevne at det i tilknytning til et tidligere prosjekt også er laget en annen bok som heter "Naturleikeplassen", og en video - "Barneskogen" - som ble finansiert av Barne- og familiedepartementet gjennom 6-årsprosjektet. Bok og video er presentert på flere konferanser og på samlinger av barnehagepersonell, lærere, planleggere, politikere og andre kategorier fagfolk.

I tilknytning til det prosjektet som jeg vil snakke om her, er det også gjennomført en spørreundersøkelse. Resultatene av denne undersøkelsen er under bearbeiding på fagområdene naturfag og kroppsøving/fysisk fostring. Artikkelforfatteren som siden høsten 1996 har vært tilsatt ved HVE, holder på å avslutte dette arbeidet på fagområdet kroppsøving. Det er bakgrunn, formål og rammebetingelser for dette prosjektet og foreløpige resultater fra undersøkelsen som jeg vil si noe om.

 

[ Toppen av siden/Innhold ] [ Bla: oppover | nedover ]

2. Prosjektets bakgrunn og formål.

Barn i våre dager bruker mye av sin tid inne og har derfor liten kontakt med naturen. Dette mener vi er uheldig, delvis fordi barna får liten forståelse for vår avhengighet av naturen, og delvis fordi at mennesker som ikke har noe forhold til naturen, heller ikke er så interesserte i å ta vare på den.

Gjennom prosjektet ønsket vi å få barnehager og skoler til å bli mere bevisste i bruk av naturen på uteområdet og i nærmiljøet i sitt pedagogiske arbeide. Prosjektet tok derfor utgangspunkt i barnehagens og skolens nærmiljø, men resultatetene vil selvfølgelig ha gyldighet også for skolefritidsordningen.

Siktepunktet har dessuten vært å utvikle arbeidsmåter og materiell som kan hjelpe skoler/ barnehager til å bruke naturen i det pedagogiske arbeidet, slik at barn kan få være mye ute i naturen. Etter vår mening er det gjennom praktiske erfaringer f.eks. med arbeid i kjøkkenhage og med kompostering og sortering av avfall at det blir skapt holdninger som kan hjelpe barna til å ta vare på naturen.

Vi har også tatt sikte på å kunne veilede barnehager/skoler med forskjellige typer ute-områder og nærmiljø, og vi har valgt ut barnehager og skoler både i Møre og Romsdal, Oslo og Vestfold. Bang og Braute har vært kursholdere i alle disse fylkene, med Nordland i tillegg.

Gjenom opplevelser som fører til trivsel, har det langsiktige målet med prosjektet ellers vært å gi barn erfaringer som kan føre til kunnskap om natur og friluftsliv og positive holdninger til dette.

 

[ Toppen av siden/Innhold ] [ Bla: oppover | nedover ]

3. Rammebetinglser

I et pilotprosjekt arbeidet vi med bruk av naturmiljøet i en barnehage, nemlig Hjellbakkane barnehage i Volda. Ute-området i denne barnehagen er et godt egnet skogsområde, og forøvrig er det rikelig med naturområder i nærmiljøet. Vi er klar over at det er mange barnehager/skoler som har helt andre forutsetninger enn de vi arbeidet med i tilknytning til Hjellbakkane barnehage.

Tidsrammen for prosjektet var ellers 3 år. I det første året foretok vi en kartlegging av forholdene i 8 barnehager og 3 skoler. I det andre året startet kursvirksomhet og veiledning av personalet - noe som også fortsatte i deler av det tredje året. I det tredje året utviklet vi i tillegg materiell i form av bok om varierte biotoper og uteområder, samt lysbildeserie, video og annet utstyr til bruk i kurs for personell i barnehager og skoler.

Direktoratet for naturforvaltning finansierte deler av prosjektet.

 

[ Toppen av siden/Innhold ] [ Bla: oppover | nedover ]

4. Kort om spørreundersøkelsen

Etter en prosjekttid på 3 år der åtte barnehager er fulgt opp med informasjon og veiledning, ble det gjennomført en spørreundersøkelse. Det var de ansatte i 3 barne-

hager i Oslo og 3 barnehager i Vestfold som fikk utdelt spørreskjemaer.

Om barnehagene i OSLO: En barnehage med liten, tildels skyggefull og noe kjedelig uteleikeplass. Gode muligheter til å oppsøke parker og, som alle andre barnehager i Oslo, naturområder i utkanten av byen. En annen barnehage beliggende i et sterkt traffikert område, med et noe belastet nærmiljø (sprøytefunn inne på leikeområdet). Noe utslitt og kjedelig leikeplass. Forholdsvis lett tilgang til parker og grøntareal. Kort vei til T-bane og muligheter til naturområder. En tredje barnehage i utkanten av byen med en liten og nedslitt leikeplass. Enkelt å komme til varierte naturområder i nærmiljøet.

Om barnehagene i VESTFOLD: Alle barnehagene hadde et forholdsvis lite, flatt og lite utfordrende uteområde. Hvert av uteområdene har et lite "naturområde". En med en tidligere "søppelhaug", som ikke er skikkelig opparbeidet. En annen har uteleikeplassen oppå et tidligere område for søppel, men som er opparbeidet til leikeplass. Barnehagene har god tilgang til naturområder i nærmiljøet. En tredje av barnehagene hadde en gunstig beliggenhet i forhold til strand og sjø.

Mens 5 av barnehagene er kommunale barnehager, blir 1 drevet av Student-samskipnaden i Oslo. Antall barn: 1 har 20 barn, 1 har 43 barn, 3 har 45 barn og en har 86 barn. Tilsammen: 284 barn i alderen 0-7 år. Spesielt en av barnehagene var flerkulturell. Prosjektet omfattet ellers barn med forskjellige funksjonshemminger. Antall voksne: 54 kvinner og 4 menn 31 med og 27 uten utdanning.

Spørreskjemaet inneholdt 29 spørsmål som er ordnet i følgende 7 dimensjoner. Tallene i prantes uttrykker antall spørsmål i hver dimensjon:

  1. Holdninger ( 5 )
  2. De ansattes evaluering av barnas reaksjon på prosjektet ( 7 )
  3. De ansattes motivasjon ( 4 )
  4. De ansattes vurdering av foreldrereaksjoner (4)
  5. Pedagogiske konsekvenser ( 5 )
  6. Sikkerhet ( 3 )
  7. Økonomi ( 3 )

I tillegg til enkle svaralternativer som ja, nei, vet ikke, positivt, negativt og lignende, inneholdt spørreskjemaet muligheter for begrunnelser. Spørreskjemaet er ellers laget av prosjektlederne, og Møreforskning er konsultert i den forbindelse.

Den foreløpige bearbeidelse av data som omfatter svarene fra alle 6 barnehagene, er gjort av artikkelforfatteren. Bearbeidelsen er ikke ferdig. Rapporten skal ferdiggjøres i vårsemesteret 1998.

 

[ Toppen av siden/Innhold ] [ Bla: oppover | nedover ]

5. Resultater

5.1. Ad. holdninger.

Styrerne i de 6 barnehagene ble spurt om de hadde observert forandringer hos de ansatte i forhold til det å være ute. Ingen av styrerne rapporterte om negative forandringer. Ingen av styrerne gav uttrykk for uforandrede holdninger. Alle 6 konstaterte positive forandringer

De 43 førskolelærerne/assistentene ble spurt om det hadde funnet sted noen forandringer i egne holdninger til det å være ute: Ingen rapporterte om negative forandringer. 13 gav uttrykk for uforandrede holdninger. 30 konstaterte positive forandringer.

 

[ Toppen av siden/Innhold ] [ Bla: oppover | nedover ]

5.2. Ad. barnas reaksjoner.

Hvordan reagerte barna på det å være så mye ute? Totalt svarte 53 av de ansatte på dette spørsmålet. Mens 4 av dem svarte negativt, var 3 likegyldige. Hele 50 svarte positivt. Barnas reaksjon var riktignok avhengig av aktivitetstilbudet ute - noe som framkom av de utfyllende svarene.

Eksempler på slike svar er:

  • ferdes lettere ute
  • mestrer klatring på en helt annen måte
  • mestrer å bevege seg i terreng
  • klatrer og oppsøker utfordringer de tidligere ikke likte
  • mer utholdende

Hadde det å være mye ute i naturen noen konsekvenser for barnas leik? Antall ansatte som svarte på dette spørsmålet var 55. Ingen av disse nevnte negative konsekvenser.

Eksempler på svar:

  • mer aktive i naturen
  • mindre avhengig av de voksne
  • mer kreativitet og fantasi
  • mer rollelek
  • i større grad varierende gruppesammensetninger
  • mer bevegelseslek
  • stolte når de mestrer miljøet
  • bruker hele kroppen
  • leken varierer i forhold til terreng
  • prøver ut sine egne grense

 

[ Toppen av siden/Innhold ] [ Bla: oppover | nedover ]

5.3. Ad. de ansattes motivasjon.

Har prosjektet virket motiverende på personalet? På dette spørsmålet var 52 som svarte. Mens 49 svarer ja, var det 1 som svarte nei.

 

[ Toppen av siden/Innhold ] [ Bla: oppover | nedover ]

5.4. Ad. vurdering av foreldrereaksjoner.

Var det problemer med å få foreldre/foresatte med på prosjektet? I denne sammenheng ble det pekt på:

  • problemer med barnas klær (9)
  • redd for at barna blir syke (12)
  • redd for sikkerheten (7)
  • manglende interesse (4)

Mener du mangel på faglige kunnskaper kan være en barriære som hindrer voksne i å bruke naturen i barnehagearbeidet?

41 svarer ja - 9 svarer nei

 

[ Toppen av siden/Innhold ] [ Bla: oppover | nedover ]

5.5. Pedagogiske konsekvenser.

Som følge av prosjektet synes utetiden å ha fått høyere status i de akuelle barnehager, og prosjektet synes å ha vevd seg inn i disse barnehagenes virksomhet ved valg av mål og arbeidsmåter. Alle 6 styrerne mener at prosjektet har endret den daglige rutine i barnehagen/avdelingen.

 

[ Toppen av siden/Innhold ] [ Bla: oppover | nedover ]

6. Foreløpig konklusjon.

Prosjektet viste at gjennom egne opplevelser og mer kunnskap om barn og natur, forandret voksne holdninger til det å bruke naturen i sitt arbeide med barn. Gjennom spørreundersøkelsen kom det også fram mye positivt om barnet og barnets leik når de oppholdt seg i naturen.

Resten av vurderingen sammen med rapporten fra prosjektet, skal være ferdig vårsemesteret 1998.

 

[ Toppen av siden/Innhold ] [ Bla: oppover ]

Litteraturliste:

Ayres, A.Jean, 1989. Sanseintegration hos børn. Munksgaard, København

Bang, Braute & Koen (1994). Ble med ut, Oslo: Universitetsforlaget

Braute & Bang (1988). Naturleikeplassen, Oslo: Universitetsforlaget.

Fischer, Ulla og Bent Leicht Madsen, 1986. Se her! En bog om børns oppmerksomhed.

orlaget Børn og Unge, København.

Grimeland,Gisle 1982. Lek og læring i naturen. Cappelen, Oslo

Harlen, Wynne, 1987. Teaching and Learning Primary Science,Paul Chapman Publishing Ltd. London

Madsen, Bent Leicht,1988. Børn, dyr og natur, Forlaget Børn og Unge,København

Parlenvi,Paul og Birgitta Sohlman,1988. Lær med kroppen, det sitter i hodet. Aschehoug

 

innhold
topp
forrige neste