|
Erik Knain: Naturfag mellom linjene : Hvordan kan ideologier i naturfag se ut, og hvordan finne dem? | Copyright © 2000 forfatteren |
Ideologier - om hva?Tekstanalyse for å finne grunnleggende verdier, normer og verdensbilder, som vi med en samlebetegnelse har kalt ideologier, handler i stor grad om å finne alternativer i framstillingen. Men ideologier må søkes i det teksten handler om. Med mindre det er snakk om en tekst som åpenbart handler om ideologi, slik som for eksempel den generelle læreplanen, må ideologier vanligvis søkes mellom linjene, i det som er underforstått som selvsagt og som er der implisitt. Bare sjeldent vil læreboka gi uttrykk for klare verdier. Vi er dermed tilbake til spørsmålet som ble reist innledningsvis: Hva vil det si at en lærebok i naturfag rommer ideologier? Noen hovedemner i naturfagI dette avsnittet skal jeg nevne noen hovedretninger som en kan søke ideologier i. De er nokså brede og generelle, og vanligvis vil en forsøke å avgrense dem. Hvordan denne avgrensningen gjøres, vil avhenge av hensikten med analysene. Hvis en skal gjøre et begrenset analysearbeid, kan det være lurt å foreta mye av avgrensningen i forkant. Noe av det viktigste når en skal foreta tekstanalyser er kategoriene. De gjør det mulig å klassifisere, å si at en tekst er av et slag, mens en annen er av et annet. Metodisk er det to hovedmåter å lage kategorier på. En kan lage kategoriene på forhånd, og så klassifisere en tekst etter kategoriene. Kategoriene kan for eksempel hentes fra litteratur om emnet som skal analyseres. Den andre måten er å lage kategoriene etter å ha studert teksten. I praksis vil en det være lurt med en mellomting: Lage noen kategorier på forhånd, og så heller endre på dem hvis en finner ut at de ikke passer så godt. Noen eksempler på kategorier blir presentert nedenfor, innenfor noen hovedemner. Både hovedemnene og kategoriene er basert på min avhandling. De kan tjene som et utgangspunkt for å gjøre kritisk tekstanalyse, men hvor anvendbare de er vil avhenge av hensikten med analysene. Hvis en for eksempel ønsker å analysere med et kjønnsperspektiv som utgangspunkt, vil kategoriene kanskje bli annerledes, siden det ikke har vært det primære for analysene som ligger til grunn for kategoriene nedenfor. Det vil bli satt opp noen relevante spørsmål som kan stilles til teksten innen hvert hovedemne, i tillegg til at det er knyttet en oppgave til hovedemnet. Hvordan kommer vi fram til kunnskap Dette hovedemnet omfatter hvordan vi går fram for å finne ut av et problem eller lære noe, både enkeltvis og sammen med andre. Det som kan være interessant i dette hovedemnet, er hvorvidt det blir skilt mellom ulike områder som vi skal finne ut av noe i. For eksempel, i forhold til naturvitenskapen er det en viktig forskjell mellom det å lære i naturvitenskapen (slik naturvitere gjør i sitt arbeid), og det å lære om naturvitenskap (for den som ikke er naturviter, som jo er de fleste). Som samfunnsborger trenger man noen andre strategier og perspektiver enn den profesjonelle forskeren som skal bidra til å frambringe ny kunnskap i et fag. Spørsmål Blir det skilt mellom det å innhente kunnskap i naturfag og i naturvitenskap? Blir naturvitenskapens metoder og tenkemåter sett i sammenheng med '"konkurrentene" (?) religion eller alternativ medisin? Er det et element av diskusjon og forhandling i veien fram til kunnskap? Kategorier
Oppgave 4 I innledningen til en 8. klassebok blir det forklart hva naturfag handler om, og eleven forsøkes motivert til å lære naturfag. Der kan vi finne dette sitatet: "Kunnskaper om natur og teknologi er viktig for alle i et samfunn. Naturfag er ikke bare å kunne noe, men like mye å vite hvordan vi kan finne ut av ting. Derfor blir måten vi arbeider på, viktig i naturfag. I dette kapitlet har vi lagt stor vekt på at du skal øve inn gode laboratorievaner. Du skal også øve deg på å finne ut av ting ved forsøk" (Helix, 8). Hvordan finner vi ut av ting på bakgrunn av dette sitatet? I hvilke situasjoner vil ikke dette være en hensiktsmessig måte å finne ut av et spørsmål eller et problem på? Dette hovedemnet favner vidt og kan omfatte hva naturvitenskap handler om, hva hensikten med den er, hva naturvitere gjør, hvordan naturvitenskapen fungerer, i prinsippet og i praksis. Nedenfor skal vi i likhet med de øvrige hovedemnene se nærmere på spørsmål som kan gi innsikt i "skjulte budskap" i teksten, før noen kategorier blir angitt. Spørsmål Hva blir vektlagt:
Dette er en vanlig måte å sette opp ulike sider ved naturvitenskapelig virksomhet på. Hvor vekten ligger i en tekst kan si oss en del om hva hensikten med naturfag er i denne framstillingen. I dette hovedemnet er det relevant å studere hvordan naturvitenskapens framskritt blir framstilt:
Kategorier
Oppgave 5 a) Hvilke svar forventer du på spørsmålene over for en tekst som har henholdsvis et individsentrert syn og et syn på naturvitenskapen som forskerfellesskap? b) Hvordan kan vi ha tillit til at naturvitenskapen framskaffer pålitelig kunnskap i de to kategoriene? Oppgave 6 Sammenlign de to sitatene nedenfor fra to bøker for 5. klasse. Begge bruker arbeid med magneter som en innfallsport til å si noe mer allment om hvordan forskeren arbeider. 1. "Du skal nå utforske magneter, omtrent slik forskere gjør når de vil finne ut av hvordan naturen fungerer. Alle forskere skriver ned hvordan de gjør forsøkene sine. Derfor skal du også gjøre det. For å være sikker på å ta med deg alt du gjorde, skal du skrive ned disse tingene for hvert forsøk:
2. " Forskere lekte med magneter for omtrent 150 år siden og fant på det viset ut at magneter oppfører seg likt fra gang til gang. I dette kapitlet skal du få leke slik som forskerne. Da blir også du virkelig kjent med magneter" (Meitemarken 109). Pek på likheter og forskjeller i synet på måten forskerne arbeider på i de to sitatene. Funn i avhandlingen Lærebøkene legger vekt på brede og varierte kunnskaper om naturfenomener. Det innebærer at det er naturvitenskapens sluttprodukter som dominerer framstillingen. 'Natur' og 'naturvitenskap' er grunnleggende det samme, derfor er det meningen at elever skal stole på naturvitenskapelig ekspertise. Teknologi kan framstilles på mange måter i tekster. Det skyldes at teknologi faktisk er så mye forskjellig, så det kan være vanskelig å ha en klar oppfatning av hva teknologi grunnleggende er. Teknologi er opplagt konkrete redskaper som radio, stiftemaskin, gressklipper, telefon, pc, lampe, for å nevne en del teknologi som jeg kan se omkring meg i skrivende stund. Teknologi er dermed konkrete gjenstander. Den er også infrastrukturen (fabrikker, maskiner, veier og et politisk og økonomisk system) som er nødvendig for å produsere gjenstandene. Teknologi kan altså være mindre håndgripelig, men likevel fullt virksom. Standardiserte prosesser slik som et lovverk og konstitusjonelle styreformer er også en form for teknologi. Ved å være knyttet til menneskelig virksomhet og samfunnsoppgaver blir teknologi i kanskje enda større grad enn naturvitenskap knyttet til verdier og politiske prioriteringer, gjennom økonomisk vekst, framskritt, og økt velferd for enkeltmennesker. Teknologi er også forbundet med miljøproblemer og fremmedgjøring. Det er ikke alltid klart hva et framskritt innebærer, og for hvem. Samspillet mellom naturvitenskap og teknologi er ganske komplisert. Vi forbinder gjerne (og rimeligvis!) naturvitenskap med naturen. Da er det nærliggende å tenke slik: Når vi studerer naturen, så studerer vi det som finnes uavhengig av oss, noe som vi kan ha objektiv kunnskap om. Fysikkens lover er de samme uansett hvem som regjerer, og uansett hvilke økonomiske forhold som råder. Teknologi er derimot knyttet til samfunnet, til det menneskeskapte, mens naturvitenskap omhandler naturen, som eksisterer uavhengig av oss mennesker. Mens teknologi gir oss redskaper, resulterer naturvitenskap i teorier og modeller. Teknologi omhandler det konkrete og lokale, naturvitenskapen det generelle og universelle. Den underliggende naturen er den samme, og så lenge fysikken omhandler denne underliggende virkeligheten, kan vi oppnå pålitelig kunnskap som alle kan være enig om, enten de stemmer sosialistisk eller borgerlig. Derfor bedrives naturvitenskap i universiteter på trygg avstand fra samfunnsinteresser. Det er mye sant ved det som sies i forrige avsnitt, men fullt så enkelt er det likevel ikke! Naturvitenskap og teknologi har i det moderne samfunn nære forbindelser, og skillet mellom natur og samfunn er heller ikke alltid så klart i vår tid. Tenk bare på foredling av kornsorter og ikke minst genmodifisert mat. Er tomater uten skjønnhetsfeil "naturlig"? Hva vi oppfatter som natur er i høy grad påvirket av det samfunnet vi lever i. Vårt syn på naturen er påvirket av verktøyet som vi omgir oss med - teknologi. Skillet mellom natur og teknikk er ikke alltid så skarpt. Spørsmål
Oppgave 7 Studer kopiene fra Helix og Tellus. Hva er likt og hva er forskjellig i disse framstillingene? Hva tror du forskjellene kan skyldes? Også dette er et vidt hovedemne. Den kan omfatte ontologi (virkelighetens natur eller beskaffenhet), og hva naturen betyr for oss, og hvordan vi kan handle mot naturen. Dimensjonen rommer dermed også et moralsyn. Spørsmål
Kategorier
Her er det mange mulige kategorier som kan anvendes. Det kan spesielt være på sin plass å nevne Nina Witoszeks Norske naturmytologier (1998). Her blir noe hun har kalt norske naturmemer diskutert. Memer er "varige elementer i forestillingsverdenen, som ikke visner straks de er unnfanget, men modnes og forandrer seg i tidens løp" (Witoszek 1998, 13). I hennes framstilling finnes disse memene: Økohumanisme, Holistisk verdensmodell, Naturromantikk og Naturen som sacrum. De er omtalt nedenfor. Økohumanisme: Beskjedenhet er en dyd i dette memet, idealet er på mange måter Askeladden. Han finnes i oss i dag som behovet for privatliv og isolasjon, rasjonalitet, uavhengighet og selvråderett, samt ønske om å slippe konkurranse og frykt for altfor synlig prestisje og suksess. Å leve i pakt med naturen blir et ideal: Mennesker, dyr og planter lever i samspill med hverandre og kommunisererer fritt. Aksiomatisk og ontologisk likhet mellom alle vesener og universets enhet er grunnleggende. Holistisk verdensmodell: Lett ironisk skriver Witoszek om vestens flørten med østlig visdom:
Memet er problematisk ikke bare fordi det er basert på vestlige forvrengninger og projiseringer, men også fordi det er et spørsmål om vi i det hele tatt er i stand til å assimilere østlige verdier for å oppnå en endret holdning til naturen. Memet har et slektskap med Askeladden og Økohumanismen. Naturromantikk: Mer svermerisk og lidenskapelig forhold til naturen. Det romantiske elementet ligger i overgang fra logos til mythos. Veien til kunnskap går gjennom følelser og intuisjon; fra sivilisasjon til det enkle landliv, rokking av religionen, vekt på nasjonens sak og leting etter nasjonale røtter. Denne tradisjonen slo ikke for alvor rot i Norge. Naturen som sacrum: Ærefrykt for naturen. Til forskjell fra: Modernitet, økohumanisme. Instinktiv kraft, vold, naturens overflod. Aktivt, dynamisk og stridende univers. Oppgave 8 Klassifiser de to tekstutdragene nedenfor i forhold til kategoriene Økohumanisme, Holistisk verdensmodell, Naturromantikk og Naturen som sacrum.
Rom for opplevelser og følelser? I hvilken grad og på hvilken måte en lærebok inkluderer opplevelser og følelser kan ha mye å si for i hvilken grad eleven blir motivert og kjenner seg igjen i framstillingen. I naturfag kan opplevelser knyttes til mange områder: Til sanseopplevelver (en vakker blomst eller en klar stjernehimmel), til undring trangen til å forstå, eller til gleden over å ha forstått eller mestret noe nytt. Spørsmål
Oppgave 9 Sammenlign Helix og Tellus sin framstilling om stjernebilder. Hva er likt, og hva er forskjellig? Hvilken framstilling foretrekker du, og hvorfor?
Naturfag mellom linjene : Hvordan kan ideologier i naturfag se ut, og hvordan finne dem? Copyright ©
1999 forfatteren |