Erik Knain:
Naturfag mellom linjene :
Hvordan kan ideologier i naturfag se ut, og hvordan finne dem?
Copyright © 2000 forfatteren

Forrige sideInnholdNeste side

Noen av naturfagets ansikter

I dette avsnittet skal vi se litt nærmere på noen aspekter ved naturvitenskapen som vi kan vektlegge ulikt. Hva som blir vektlagt, kan si noe om ideologier som ligger bak, i hvert fall hvis det er system i hva som blir sagt og hva som blir utelatt.

Etablert kunnskap eller forskningsfronten?

Naturfag har nødvendigvis ideologiske føringer fordi utformingen av naturfaget krever spørsmål som ikke har objektivt riktige eller gale svar. Blant annet fordi det må gjøres valg om hvilken kunnskap som skal trekkes inn, og hvilken som skal bli utelatt. Nedenfor skal vi se nærmere på to forhold som påvirker naturvitenskapens ansikt i naturfaget: Det ene er forskningens institusjonelle tilknytning. Det andre er om kunnskapen er etablert eller har en mer foreløpig eller spekulativ status. Begge er viktige for å forstå naturvitenskap som del av et samfunn. Dette emnet er kanskje spesielt viktig i dagens Natur- og miljøfag, samtidig som det er et område hvor grunnleggende syn på naturvitenskapens egenart, dens rolle i samfunnet, og forholdet mellom forskersamfunnet og det enkelte samfunnsmedlem får stor betydning for hvordan stoffet legges fram.

Hva slags type forskning

Forskning foregår i mange ulike institusjoner eller miljøer. I Norge er det tre hovedområder hvor det foregår naturvitenskapelig forskning. I universiteter og høgskoler forekommer mest grunnforskning, i private og offentlige forskningssinstitutter forekommer det mest anvendt forskning, og i industrien forekommer det mest utviklingsarbeid. I alle tre sektorene er det imidlertid et visst innslag av alle tre forskningsarter: grunnforskning, anvendt forskning og utviklingsarbeid. Denne "arbeidsdelingen" har sammenheng med hvem som finansierer forskningen. Universiteter og høgskoler er overveiende offentlig finansiert, næringslivets forskning og utviklingsarbeid er overveiende finansiert av næringslivet selv, mens forskningsinstituttene har omtrent like bidrag fra begge leire.

I noen grad vil all naturvitenskapelig forskning ha noen grunnleggende likhetstrekk. Men det vil være viktig forskjeller for eksempel med hensyn til hva det forskes på, hva målet for forskningen er, og kanskje også måten det forskes på. Igjen: Hva som fokuseres i skolen er gjenstand for valg, og kan gjøres til gjenstand for vurderinger!

Etablert eller tentativ kunnskap

Naturvitenskapelig kunnskap gjennomgår en utvikling. Mengden av vitenskapelig kunnskap som blir regnet som etablert, objektiv og pålitelig av forskere er så stor at ingen har noen egentlig oversikt over den. Men hvordan fikk den denne statusen? Den har ikke alltid vært sikker og velprøvd. Og ikke alle hypoteser når fram til denne statusen.

Det er det i hovedsak to grunntrekk som har betydning for utviklingen av naturvitenskapelig kunnskap: At naturvitere gjør eksperiementer og observasjoner, og at de diskuterer eksperimentene med hverandre. Eksperimentene inngår i forskernes argumentasjon, de diskuterer med sikte på å utvikle en felles forståelse av hva de betyr og sammenhengene som de inngår i.

Det er litt forskjellig hva naturvitere, vitenskapsfilosofer og -sosiologer mener er viktigst for naturvitenskapens utvikling. Ett ytterpunkt er å forklare kunnskapen alene gjennom eksperimentet, "naturen taler gjennom eksperimentet". Nye oppdagelser skjer fordi en har observert mer nøyaktig, laget et "lurt" forsøk, eller har fått tilgang til ny teknologi. Ett annet ytterpunkt er å forklare kunnskapen gjennom den sosiale prosessen fram til en enighet; kunnskapen er forklart når en har skjønt hvordan noen vant fram med sitt syn, og andre gav seg. Makt, prestisje og taktiske strategier har da en avgjørende rolle. Dette er vanskelige spørsmål, men det er gode grunner til å ta et mellomstandpunkt: Argumentasjon og kritikk er viktig for all rasjonalitet, naturvitenskapens rasjonalitet er tuftet på at eksperimenter og observasjoner er viktig for hvilke argumenter som teller.

Mellom tentativ (foreløpig) og etablert kunnskap ligger utprøving og diskusjon i forskersamfunnet. Forskere spekulerer, gjør eksperimenter og forsøker å fange det ukjente, finne sammenhenger og forklaringer. Dette gjør forskerne for seg selv og med hverandre. Hva som har størst betydning vil være forskjellig: Noen eksperimenter er så overbevisende at diskusjonen nesten er overflødig. Andre er gjenstand for vedvarende diskusjoner om hvordan de skal tolkes og hvilken teoribygning de passer best inn i. Av og til finnes det støtte for flere ulike hypoteser om samme fenomen. De kan av og til eksistere side om side fordi begge støttes av observasjoner eller eksperimenter. Kanskje er det ikke mulig å skille empirisk mellom dem.

Begge sider av naturvitenskapen er virkelig, og i prinsippet kan en trekke inn både tentativ og etablert kunnskap. Hva som blir vektlagt, vil avhenge av hensikten med lærestoffet. Hvilke mål søkes oppnådd? Tradisjonelt har vekten ligget på etablert kunnskap, og det er kanskje ikke så rart?

Funn fra avhandlingen

Min avhandling har avdekket at når veien fra tentativ til etablert kunnskap skal synliggjøres, så legges det avgjørende vekt på eksperimentet, og mindre på diskusjonen i forskerfellesskapet. Det kan være fordi det gir den klareste og korteste framstillingen, og det blir lett å skjønne hvordan naturvitenskapen fungerer. Men det har sin pris ved at en viktig side ved naturvitenskapelig virksomhet blir utelatt. Ofte er det nemlig den tentative og omdiskuterte forskningen som publikum møter i samfunnsdebatten. Mellom tentativ og etablert kunnskap ligger det diskusjon og utprøving i forskersamfunnet. I samfunnsspørsmål kan det være vanskelig å nå fram til etablert kunnskap og hva som teller som fakta. I slike tilfeller blir publikum konfrontert med ekspertise som inntar ulike standpunkter. I dette uryddige rommet som omfatter naturvitenskap, hverdagskunnskap og verdier, samfunn og natur, og ulike standpunkt innad i naturvitenskapen, må publikum innta standpunkt og fatte beslutninger. Det kan være ekstra vanskelig hvis en ikke forstår betydningen av at forskerne diskuterer.

Når naturvitenskapelig kunnskap blir en del av samfunnsspørsmål

Når naturvitenskapen kommer inn i praktiske problemstillinger blir den problematisk av flere grunner:

  • Den kunnskapen som er utprøvd og diskutert i laboratoriet og funnet pålitelig og sann, kan bli utilstrekkelig i mer dagligdagse og praktiske problemstillinger. Kanskje er det noe ved den nye situasjonen som ble oversett i laboratoriet.
  • Særlig i media vil det ofte være snakk om kunnskap som ikke er etablert og som forskerne er uenige om seg i mellom, for eksempel innen medisin og klima.
  • Den naturvitenskapelige kunnskapen må ofte omformes for å passe inn i det nye problemet og tilpasses nye betingelser og andre kunnskapsformer.
  • Problemet har ofte et politisk eller etisk islett. Da blir det å treffe beslutninger ikke bare et spørsmål om fagkunnskap, også verdivalg spiller inn.

I kontroversielle spørsmål kan det altså være vanskelig å skille kunnskap og verdier, å finne interessenøytral kunnskap. Hva som trekkes fram av kunnskap av deltakere i en diskusjon og hvilken sammenheng den settes i kan gjenspeile verdisyn. Dessuten kan det som ser ut som en faglig uenighet egentlig bunne i en uenighet om verdier, eller om grunnlaget for å forstå problemet. Men det kan også være motsatt: Naturvitenskapelig kunnskap kan bli brukt som sannhetsvitne for å fremme et synspunkt, fordi naturvitenskapelig kunnskap nyter prestisje som objektiv og pålitelig kunnskap (eller gjør den det?).

Verdier, politiske syn og et bredere verdensbilde vil også påvirke framstillingen i en lærebok. Det vil variere i hvilken grad slike føringer vil være synlig i en tekst. Men særlig i miljøspørsmål kan en vente at slike underliggende syn, eller ideologier, vil være framtredende.

I tillegg til det faglige innholdet vil en tekst romme et slags tilleggsbudskap. Det er viktig å kunne hente fram slike budskap mellom linjene. Ikke minst for at elever skal kunne bli bevisst viktige sider ved miljøproblemer, men også for å lære å forholde seg kritisk til informasjon. Så hvordan gjør en det? En måte å bli bevisst hvordan en tekst formidler verdier, holdninger og grunnleggende antagelser er å sammenligne tekster som omhandler (omtrent) samme saksforhold. Et slik eksempel finnes i oppgaven nedenfor. Her blir eleven tilbudt en motivasjon for å lære naturfag, en introduksjon om naturvitenskapens relevans og hva som kjennetegner den.


    Oppgave 2

    Studer de vedlagte sidene fra introduksjonskapitlet i 'Natur- og miljøfag' for 8. klasse. Forsøk å legge merke til:

    1. Hvilken rolle i samfunnet tildeles naturvitenskapene?
    2. Drøft bruken av begrepene 'naturfag' og 'naturvitenskap' i teksten.
    3. Hva er det som avgjør interessekonflikter, slik denne framstillingen avtegner dem? Hva gjør naturvitenskapelig kunnskap problematisk i en samfunnssammenheng?
    Klikk for å forstørre   

    Oppgave 2: Natur- og miljøfag side 10

    (Klikk på bildet for å forstørre)

                                                                                                 


    Klikk for å forstørre   

    Oppgave 2: Natur- og miljøfag side 11

    (Klikk på bildet for å forstørre)

                                                                                                 

     

En grunnleggende kjensgjerning er altså at det ikke kan bli noe naturfaget uten at det blir foretatt ulike valg. De ulike spørsmålene som må besvares er alle mer eller mindre knyttet til et overordnet spørsmål: 'Hva teller som naturfagundervisning?' Svaret vil virke bestemmende på mange små og store valg som foretas av lærere og lærebokforfattere.

Funn i avhandlingen

Det var klare nyanser mellom enkelte av tekstene som ble analysert. Et hovedfunn i avhandlingen er likevel at:

  • Elever forventes å verdsette kunnskap bygd på systematisk erfaring fra den enkelte forskeren. Debatt og argumentasjon er i liten grad del av prosessen med å nå kunnskap i naturvitenskapen. Naturen 'tvinger fram' kunnskap gjennom eksperimentene, debatt og argumentasjon oppstår kun når vitenskapen ikke fungerer slik den skal. Dette gir et snevert syn på naturvitenskapelig rasjonalitet.
  • Å forstå naturvitenskap som en del av et større samfunn, og å kunne kritisk vurdere ekspertise blir neppe del av den naturvitenskapelige allmenndannelsen hos elever i voksen alder.

    Oppgave 3

    I avhandlingen trekker jeg følgende konklusjon, som rommer både funn i analysene og normative verdier:

    "Naturfaget bør bygge på et syn på både naturvitenskap og læring som noe som foregår i et sosialt fellesskap. Det vil åpne for å gi elever kritiske ferdigheter som samfunnsborgere."

    Vurder gyldigheten til dette utsagnet på bakgrunn av det som er sagt over om naturvitenskap i samfunnet.

Så langt har vi forsøkt å finne et tilleggsbudskap i tillegg til den faglige framstillingen ved å sammenligne tekster. Nedenfor skal vi se litt mer på hvordan vi kan finne et ideologisk budskap i tekster.


Forrige sideInnholdToppen av sidenNeste side

Erik Knain:
Naturfag mellom linjene : Hvordan kan ideologier i naturfag se ut, og hvordan finne dem?

Copyright © 1999 forfatteren
Høgskolen i Vestfold