Erik Knain:
Naturfag mellom linjene :
Hvordan kan ideologier i naturfag se ut, og hvordan finne dem?
Copyright © 2000 forfatteren

Forrige sideInnholdNeste side

Strategier for å studere teksters grunnsyn

Så, hvordan går en fram for å finne ut av en teksts grunnleggende verdensbilde, verdier og syn på mennesket, naturen og samfunn? Det er klart at mening ikke kan forstås som noe som finnes isolert i teksten, men som noe som "oppstår" i møte med en leser, ved at leseren trekker på kunnskaper, verdier og erfaring mens hun eller han leser. Derfor vil det kunne variere hvilke syn som leseren påviser. Men i noen grad, hvis en forsøker å være kritisk overfor sine egne tolkninger, vil en kunne finne et budskap mellom linjene som kan påvirke eller manipulere en leser til bestemte måter å se et problem på. Dette var kanskje ikke meningen fra forfatterens side, kanskje tok han eller hun oppfatningen for gitt, som mange andre. Det er jo gjennom å ta ting for gitt, ved at det er unødvendig å presisere forutsetninger, at vi kan kommunisere med hverandre på en enkel måte. Samtidig kan en leser bli "manipulert" til bestemte oppfatninger på den måten. Så et av spørsmålene som vi kan stille oss som kritiske lesere er:

  • Hva forutsetter denne teksten at jeg tar for gitt? Hva forventes jeg å være enig i?
  • Hvilke forutsetninger må jeg gjøre for at "dette" skal kunne være sant?
  • Hvem kan tenkes å tjene på at framstillingen er slik den er?

Hvordan kommer grunnsyn til overflaten?

Hensikten er å forsøke og si noe om lærebokas grunnsyn, eller ideologi. Ideologier påvirker teksten gjennom

  • Det som blir sagt
  • Det som er utelatt, men som kunne vært sagt
  • Måten det blir sagt på.

Når vi studerer lærebokas syn eller skjulte budskap, så kan vi derfra også si noe om dens ideologi. At ideologier fører til at noe blir sagt på en bestemt måte er kanskje ikke så rart. Kanskje virker det litt mer merkelig at den fører til at noe blir usagt. Men ved ettertanke, så er det kanskje ikke så rart at det er slik. Hvis vi tenker etter, så er det jo nesten en uendelighet av ting vi kunne sagt til hverandre i ulike situasjoner. Likevel er det slik at når vi tenker på en bestemt situasjon, for eksempel ved frokostbordet, i klasserommet, eller i butikken, så er det naturlig å si visse ting, men mer unaturlig å si i andre. Det kommer ikke bare av den fysiske situasjonen er forskjellig, men også at ulike personer deltar og ulike sett med sosiale normer og konvensjoner er gjeldende.

Det som blir utelatt

Hvordan kan vi i naturfag si noe ved å ikke si noe? Det er klart at for at en tekst skal kunne omhandle noe, kunne oppfattes som enhetlig og forståelig, så kan ikke alle mulige ting som også kunne vært sagt, sies! Forfatteren må velge å si noe, og velge bort noe annet. Det er en viktig side ved tekstanalyse å forsøke og tenke seg hva som kunne vært sagt, og hva som kanskje også burde vært sagt. Noen ganger er det også slik at en forenkling i måten vi sier noe på (fordi vi egentlig holder på å si noe annet) skaper en mening som nesten blir faglig feil.


    Oppgave 10

    Sammenlign de to tekstene og fokuser på setningen «Når astronomene studerer de fjerne galaksene, ser de at de flytter seg fra hverandre.»

    • Hva har læreboka utelatt i framstillingen sammenlignet med Kragh?
    • Hvordan framstilles bakgrunnen for astronomenes støtte til «ekspanderende univers» ? Kan en si at det som er utelatt er med på å skape en tilleggsmening?
    • Hvorfor er de utelatt, tror du? Er utelatelsene nødvendige?

    Fra Tellus 8, side 165:

    Det store smellet

    Vi har brukt mye av dette kapitlet til å fortelle deg hvor Sola og Jorda hører hjemme i universet. Men hvordan ble universet til, og når skjedde det? I dag mener astronomene at universet ble til for 15-20 milliarder år siden.

    Hvordan vet vi at universet ble til ved en eksplosjon?

    Når astronomene studerer de fjerne galaksene, ser de at de flytter seg fra hverandre. Jo lenger ut i universet vi titter, jo større fart har galaksene bort fra oss. Hvis vi kunne «spole» universet tilbake, ville galaksene bevege seg mot hverandre.

    Fra Kragh (1998) Cosmology and Controversy. The Historical Development of Two Theories of the Universe, 32-33:

    With the «discovery» of the works of Lemaître and Friedmann in 1930, cosmology experienced a paradigmatic shift. It was only now that Hubble's discovery was transformed to become, i.e., interpreted to be, a discovery of the expanding universe. In a formal hypotethical sense, the expansion of the universe can be traced to Friedmann's work of 1922, and in an observational sense it was supported by Hubble's measurements of 1929. It may even be argued that the expansion had been there all the time since 1917, hidden in Einstein's equations. In any case, it was only with the fusion of theory and observation, as it took place in 1930, that the expanding universe became a reality in the social sense, as a notion widely accepted by the scientific community.

Måten noe blir sagt på

At måten noe sies på formidler et budskap er kanskje ikke så lett å få tak på. Utgangspunktet er at noe kan sies på flere måter. Å lese tekster kritisk handler på mange måter om å skjelne mellom alternative formuleringer, og tolke hva det valgte alternativet bidrar med i tekstens mening. For eksempel:

  • Ordbruk: Brukes det vurderende 'pluss-ord' eller 'minus-ord'? Det er for eksempel forskjell mellom begrepene 'gueriljaorganisasjon', 'motstandsbevegelse', 'frigjøringsbevegelse' og 'terroristorganisasjon'. Samme sakksforhold kan omtales på mange måter: "Vil du være så vennlig å være stille et øyeblikk"? vs. "Kan du se å holde kjeft". Det siste utsagnene vitner om ulike relasjoner mellom de som deltar i diskusjonen.
  • Bruk av personlig pronomen. Blir det inkluderende "vi" brukt? Eller blir ikke leseren henvendt seg til i det hele tatt?
  • Blir et saksforhold framstilt som noe som bare er slik, noe som bare skjer, eller som noe som noen er ansvarlig for? I formuleringen fra den generelle læreplanen "En materiell vekst kom i første omgang da jern ble smeltet med kull og koks" har ingen menneskelige aktører som gjør noe! I setningen "DDT drepte utøy og begrenset sykdommer" er det stoffet DDT som er opptrer i rollen som ansvarlig utøver!
  • Blir et saksforhold framstilt som kategorisk sant eller usant? Eller noe i mellom? Er en påstand 'bevist', noens 'tro', 'ide', 'kunnskap', etc!

    Oppgave 11

    I en beskrivelse av atomer og molekyler i en 5. klassebok, kan vi tenke oss at det forekommer tre ulike formuleringer i et avsnitt som skal forklare hva "stoff" er for noe:

    1. Alt er stoff
    2. Alt har stoff
    3. Alt som finnes har stoff

    Hva synes du blir forskjellen i meningsinnhold mellom de ulike formuleringene?


    Oppgave 12

    I en lærebok i Natur- og miljøfag for 8. klasse står følgende

    "I vår verden er vi avhengige av mennesker som kan biologi, fysikk og kjemi. Slik kan vi møte framtidens utfordringer" (Natur- og miljøfag, side 10).

    Hvem er "vi" i dette sitatet? Hvordan endres meningsinnholdet i sitatet når tolkning av "vi" endres?

En måte å få tak i hva som blir sagt, måten noe blir sagt på og hva som er utelatt er å studere ulike tekster som omtaler omtrent samme saksforhold, slik vi nettopp har gjort. Kanskje har du brukt noen av disse strategiene uten å tenke over det?

Vinklinger på naturfaget

Når vi har stilt kritiske spørsmål til teksten ut i fra en eller annen interesse og motivasjon, og satt svarene i sammenheng med noen kategorier, kan vi forsøke å trekke funnene sammen til et mer helhetlig bilde. Kanskje kan kategorier som utgjør et svar på spørsmålet "Hva teller som naturfagundervisning?" være nyttige.

Kanadieren Douglas Roberts har undersøkt hvilke svar på spørsmålet 'Hva som teller som riktig naturfagundervisning?' med hensyn på Nord-Amerika (grunn- og videregående skole) og gruppert svarene i syv ulike vinklinger. Han mener at disse vinklingne forklarer at samme fagstoff har ulik 'tone' eller 'smak'. *Vinklingene er gjengitt basert på Roberts (1988) nedenfor.*

Mestre hverdagen-vinkling - eleven anvender naturfaget på gjenstander og fenomener som har en ganske opplagt relevans for eleven. For eksempel kan emner innen biologi bli organisert og undervist slik at elevene lærer hvordan kroppen fungerer og kan ta vare på den.

Naturvitenskapens struktur-vinkling - undervisningen rettes mot at elevene oppnår innsikt i hvordan naturvitenskapen fungerer som prosess. Det blir satt fokus på sammenhengen mellom teori og evidens, modellers anvendbarhet for å forstå et gitt fenomen, naturvitenskapens kumulative og selv-korrigerende vekst, o.l.

Naturvitenskap, teknologi og beslutninger-vinkling - fokuserer på naturvitenskapens begrensning og styrke i ulike samfunnsspørsmål. Beslutningstaking er ofte viktig i denne vinklingen.

Vitenskapelige ferdigheter-vinkling - fagstoff blir undervist med den hensikt å utvikle begrepsmessige og praktiske ferdigheter som å observere, måle, formulere hypoteser etc.

Riktige forklaringer-vinkling - fokuserer på naturvitenskapens sluttprodukter. Denne vinklingen framstår gjerne som selvsagt, og kan undervises uten nærmere presisering. "Lær det fordi det er korrekt".

Egen erkjennelse (Self as Explainer)-vinkling - denne fokuserer på måter å nå erkjennelse på i naturvitenskapens kulturer sammenlignet med elevenes egen kulturelle kontekst. Kan inkludere sammenligninger mellom naturvitenskap og andre former for erkjennelse, som religion og magi.

Solid grunnlag-vinkling - besvarer spørsmål om undervisningens hensikt på en rett fram måte: "For å bli forberedt på stoffet som du skal lære neste år". Kan gjerne være underforstått. Innen denne vinklingen kan universitetsprofessorer fortelle lærere i videregående skole hva de bør undervise, som igjen forteller lærere i grunnskolen hva de bør undervise.


    Oppgave 13

    a) Er det noen kategorier som du savner i listen over? Kunne noen av dem blitt slått sammen?

    b) Hva ville du forevente skilte en undervisning preget av henholdsvis vinklingene Mestre hverdagen og Riktige forklaringer? Pek på fordeler og ulemper ved begge.

Det er viktig å huske at i løpet av en skoletime, så kan vinklingene endres flere ganger. Kanskje er det også riktig at de blir variert gjennom skolegangen.

Det er samtidig rimelig å vente flere vinklinger i samme lærebok. Teksten kan formidle en annen vinkling mellom linjene enn den som hevdes eksplisitt for eksempel ved at synet på kunnskap og elevens rolle tilsvarer en 'Riktige forklaringer'-vinkling i en tekst som tematisk tar opp etiske problemer i bruk av forskningsresultater, i en 'Naturvitenskap, teknologi og beslutninger'-vinkling. Vinklingen kan forstås som en overordnet kategori som blir underbygget av andre ideologiske funn.


Forrige sideInnholdToppen av sidenNeste side

Erik Knain:
Naturfag mellom linjene : Hvordan kan ideologier i naturfag se ut, og hvordan finne dem?

Copyright © 1999 forfatteren
Høgskolen i Vestfold