Erik Knain:
Naturfag mellom linjene :
Hvordan kan ideologier i naturfag se ut, og hvordan finne dem?
Copyright © 2000 forfatteren

Forrige sideInnholdNeste side

Elevens perspektiv

Både sant og meningsfylt?

Gjennom skolegangen utvikles elevenes verdensbilde, og de utvikler sine holdninger og praktiske ferdigheter. Hvordan vi forstår og oppfatter disse endringene vil rimeligvis ha å gjøre med synet på læring som vi legger til grunn. I et konstruktivistisk læringssyn vil vi vektlegge at den nye forståelsen vil være påvirket av elevens tidligere kunnskap, av elevens hverdagsoppfatninger. Etter dette synet er det viktig å legge til rette for at elevene kan aktivisere disse hverdagsoppfatningene når de lærer.

Men elever både tar i bruk og påvirkes av dypere kognitive og emosjonelle strukturer som gjør at vi opplever noe som meningsfylt (og ikke alene "sant" eller "riktig"). Noen ganger kan vi anerkjenne noe som sant, men uten at det betyr noe for oss personlig. Det er ikke relevant for vår oppfatning av oss selv eller verden, eller vi har ikke nytte av det på noen måte. Andre ganger kan vi se "noe" ved kunnskapen som strider i mot fundamentale verdier og antagelser hos oss; og vi aksepterer den ikke som gyldig kunnskap - uansett hvor veletablert den er vitenskapelig.

Å lære naturvitenskap kan ses på som å tilegne seg en annen kultur. 'Kultur' kan bety mange ting, men omfatter gjerne: kommunikasjon, sosiale strukturer, ferdigheter, vaner, normer, holdninger, verdier, oppfatninger, forventninger, konvensjonelle handlinger, gjenstander og teknologi, og verdensanskuelser (Cobern, Aikenhead 1998). En kultur kan i sin tur deles opp i flere subkulturer. Som individer ferdes vi daglig i flere subkulturer: arbeid, familie, venner, idrettslag, etc. Når vi beveger oss ut og inn av disse subkulturene endrer vi tenkemåter og adferdsmønstre i mer eller mindre grad, og vanligvis uten at vi er det bevisst. Leseren kan jo selv identifisere noen subkulturer som hun eller han ferdes i i løpet av en uke?

Naturvitenskapen kan oppfattes som en egen kultur, som er kjennetegnet av egne normer, verdier, oppfatninger og forventninger som blir generelt delt av en gruppe mennesker (forskere). Kulturelle trekk ved naturvitenskapen er med på å definere subkulturen naturfag. Men naturvitenskapen kan ikke alene bestemme fagets utforming og innhold, like lite som det finnes bare ett motiv for å være interessert i naturfag.

I klasserommet skjer dermed et møte mellom elevens verdensanskuelse og subkulturen naturfag. Hvordan dette møtet faller ut, vil avhenge av kulturforskjellene mellom eleven og faget. Hvis den er liten, det vil si at eleven er på hjemmebane i skolekulturen og fagets utforming, er det uproblematisk å krysse grensen til subkulturen naturfag. Er imidlertid forskjellen for stor, kan resultatet bli at eleven oppfatter faget som uten mening og relevans. Grensekrysning blir uoverkommelig. Resultatet kan bli at eleven pugger fagets innhold, men uten at kunnskapen blir del av elevens hverdagstenkning på noen måte. Eleven lærer noe i tillegg til de faglige kunnskapene, noe om hva faget 'egentlig' handler om, og hvorvidt faget er personlig viktig eller ikke.

I et litt annet perspektiv kan vi si at vi påvirkes også gjennom det som vi ikke tenker større over, tanker og handlemåter som blir en naturlig del av oss fordi de "er der" i omgivelsene. Vi sosialiseres som individer i et samfunn. Her har skolen en stor betydning. Dette betyr at det å lære naturfag er noe mer enn å lære om det vi kan kalle en fysisk virkelighet, enten det gjelder universets galakser eller egen kropp. Elever lærer også om en sosial virkelighet, som er det samfunnet de lever i.

Hvordan naturvitenskapen er utformet i skolen blir dermed viktig for hvem som får tilgang til naturvitenskapen. Ved at kulturen samtidig har et sosialiseringspotensiale, blir utformingen også viktig for hvilket syn elever får til naturvitenskap og naturvitenskapelig ekspertise.

Konsekvenser for tekstanalyser

Temaet for de siste avsnittene har vært hvordan elever påvirkes av den kulturen som de vokser inn i, og hva det har å si for tolkninger i språkbruk. Denne påvirkningen er selvsagt ikke klar og forutsigbar. Det er (heldigvis?) vanskelig, kanskje umulig, å forutsi akkurat hvordan noen tolker et budskap til enhver tid. (Men det merkelige med språkbruk er kanskje at kommunikasjonen fungerer så bra som den gjør, ikke at den av og til bryter sammen slik at det oppstår forvirring og misforståelser?)

Følgelig er det ikke nok å studere teksten i seg selv for å få en god forståelse av hvordan elever blir påvirket, av den meningen som de skaper. Hvis vi finner en mening mellom linjene i en tekst, så er det ikke sikkert at også eleven finner denne meningen, eller at det har den konsekvensen for elevens forestillingsverden som vi tillegger det. For å vite noe spesifikt om det, må vi vite mer om den enkelte eleven som vi ønsker å tolke med hensyn på. Det kan vi bare finne ut gjennom å spørre eleven. Det betyr at en fullstendig tekstanalyse også bør inkludere mottakeren, for å undersøke den mening som de finner i teksten. Men heller ikke det er problemfritt. Denne typen analyse omhandler typisk et underliggende budskap, som eleven kanskje ikke er seg selv bevisst at han eller hun har. Gjennom å snakke med eleven kan en likevel få innsikt i elevens tolkninger.

Det er ikke alltid at vi kjenner målgruppen så detaljert. Hvis en ikke trekker inn elevens perspektiv aktivt, må en være forsiktig med å trekke for bastante konklusjoner om hvordan elever påvirkes av en tekst. Ved å bruke egne kunnskaper om elever og erfaring fra skolen er det likevel mulig å snakke om mulige eller sannsynlige konsekvenser for elevene.

En samlebetegnelse for de grunnleggende verdensbildene, verdiene, normene som skolen er bærer av, har jeg med en samlebetegnelse kalt for 'ideologier'. Dette begrepet kan bety flere ting. Før vi går videre, trenger vi en klar definisjon av hva som menes.


Forrige sideInnholdToppen av sidenNeste side

Erik Knain:
Naturfag mellom linjene : Hvordan kan ideologier i naturfag se ut, og hvordan finne dem?

Copyright © 1999 forfatteren
Høgskolen i Vestfold