Erik Knain:
Naturfag mellom linjene :
Hvordan kan ideologier i naturfag se ut, og hvordan finne dem?
Copyright © 2000 forfatteren

Forrige sideInnholdNeste side

Ideologi

Begrepet ideologi kan ta ulike meninger, ikke minst på grunn av ulike politiske eller samfunnsmessige grunnsyn. I oppslagsverket Britannica kan en lese at ordet 'ideologi' har sin opprinnelse fra det franske idéologie, som ble introdusert av filosofen Destutt de Tracy i tiden omkring den franske revolusjon. Han brukte den som en forkortelse på sin "vitenskap om ideer", som hadde som sin oppgave å 'frelse' menneskeheten ved å fjerne fordommer og åpne for fornuftens suverenitet. På grunn av den lidenskapelige glød han la for dagen, fikk begrepet et klart idealistisk innhold. Samtidig ble begrepet nærmest et skjellsord for hans motstander, Napoleon, som forbandt det med de elementene av revolusjonært tankegods som han hadde sterke antipatier mot. Begrepet 'ideologi' har siden beholdt en dobbeltbetydning som både et ideal og et negativt stempel.

Kragh og Pedersen (1991) har funnet tre ulike betydninger av begrepet 'ideologi' i moderne tid, gjengitt nedenfor.

  • Ideologier er trossystemer som har status som omfattende verdensanskuelser. De har ikke et rasjonelt grunnlag og er ikke gjenstand for kritisk vurdering. Noen eksempler er politiske og religiøse verdensanskuelser, som buddhisme, nazisme og kommunisme.
  • Det klassiske marxistiske ideologibegrepet er 'falsk bevissthet'. Med det menes et sett av oppfatninger som objektivt sett er usanne, men som hevdes av en gruppe eller klasse mennesker likevel, fordi oppfatningene tjener en sosial funksjon for dem. Ved at bestemte ideologier dyrkes i et samfunn, fasttømrer og legitimerer de den herskende klasses maktposisjon. Ideologier virker gjennom det som er 'naturlig', 'guddommelig' eller 'common sense', og først når disse forestillingene er erkjent kan ideologienes undertrykkende kraft brytes.
  • Et system av oppfatninger vil virke ideologisk og utgjøre en ideologi hvis de deles av en gruppe mennesker og tjener en hensikt for gruppen, og oppfatningene legitimerer deres holdninger og aktiviteter. Ideologier i dette perspektivet er kognitive strukturer som kan være både sanne og usanne. Ideologibegrepet er sannhetsnøytralt.

Det er den siste forståelsen av begrepet 'ideologi' som ligger nærmest perspektivet som har blitt trukket opp så langt. Den første definisjonen av begrepet blir for snever. De grunnleggende normene, verdiene og oppfatninger av verden omkring oss er noe langt dypere og mer fleksibelt enn ulike '-ismer'. Alle mennesker har nødvendigvis en verdensanskuelse, og den trenger slett ikke være dogmatisk.

Det er altså viktig å legge merke til at ideologier ikke kan forstås alene gjennom å bestemme hva som er 'sant' eller 'usant'. Dette blir illustrert i neste oppgave.


    Oppgave 1

    Sammenlign de to tekstene nedenfor: Hva er likt, og hva er forskjellig ved dem? Kan den ene sies å være riktigere eller mer sann enn den andre?

    Klikk for å forstørre   

    Oppgave 1: Helix ( Cappelen) side 90

    (Klikk på bildet for å forstørre)

                                                                                                 


    Klikk for å forstørre   

    Oppgave 1: Helix ( Cappelen) side 91

    (Klikk på bildet for å forstørre)

                                                                                                 


    Klikk for å forstørre   

    Oppgave 1: Tellus ( Aschehoug) side 162

    (Klikk på bildet for å forstørre)

                                                                                                 

I en diskusjon om hva som er 'sann', 'riktig' eller 'gyldig' naturfagundervisning, er det problematisk å påvise hva som er 'objektivt sant', fordi det vil være 'noe annet' der i tillegg. Det interessante er å forstå hva dette 'noe' er, og kanskje også si noe om hvem som vinner fram i diskusjonen, og hvilke konsekvenser dette har for naturfaget. Dessuten: hva har blitt valgt bort? Hvilke alternativer foreligger? Dette betyr ikke at ideologier ikke kan ha et riktig - galt aspekt, men at de er uløselig knyttet til verdier og politiske valg.

I det neste avsnittet skal vi gå nærmere inn på hvorfor ideologier må være en del av naturfag, før vi ser nærmere på noen konkrete valg som må gjøres i måten naturfag og naturvitenskap blir framstilt på, og hvilken rolle slike valg kan spille.


Forrige sideInnholdToppen av sidenNeste side

Erik Knain:
Naturfag mellom linjene : Hvordan kan ideologier i naturfag se ut, og hvordan finne dem?

Copyright © 1999 forfatteren
Høgskolen i Vestfold