|
Erik Knain: Naturfag mellom linjene : Hvordan kan ideologier i naturfag se ut, og hvordan finne dem? | Copyright © 2000 forfatteren |
Hvorfor lærebokanalyseI noen tiår har det vært stor interesse for å studere lærebøker i et likestillingsperspektiv: Er lærebøkene til hinder for likestillingsidealer, eller fremmer de dem? Hvilken erfaringsverden preger bøkene; jentenes eller guttenes? Dette er et eksempel på motiver for å studere lærebøkers ideologiske innhold. Bak slike motiver ligger en innsikt om at læreboka faktisk påvirker elevenes virkelighetsoppfatning, verdier og normer. Det er jo også langt på vei hensikten med ikke bare en lærebok, men faktisk hele skolen som institusjon. Dette kompendiet vil omhandle tekstanalyser med tanke på det ideologiske innholdet. Slike analyser vil ofte ha momenter fra andre former for analyse - for eksempel kan det være nyttig å ta tak i lærebokas pedagogiske plattform og metoder for å si noe om elevsynet i boka. Er eleven en som forutsettes interessert i stoffet, eller forsøker forfatterne å vinne elevens tillit og interesse? Forventes eleven å forholde seg kritisk til framstillingen, eller forventes eleven å akseptere framstillingen uten videre? Svaret på spørsmål av denne typen har noe med et slags verdensbilde å gjøre - et grunnleggende syn på eleven som ligger mellom linjene i teksten. Men det kan også ha med verdier å gjøre. Verdier, normer, eller et grunnleggende verdensbilde som er det "naturgitte" i den sosiale verden: det er dette som med en fellesbetegnelse kan kalles ideologi. Verdier, holdninger og ideologier kan gjøre seg gjeldende på flere måter i undervisning: gjennom muntlig og skriftlig språk, gjennom kroppsspråk, gjennom organiseringen av klasserommet, og ikke minst gjennom lærebøkene som blir anvendt. Det er derfor viktig å være klar over at lærebøkene er en del av en større helhet. Denne helheten, som vi kan kalle situasjonen eller konteksten, er veldig viktig for hvordan vi tolker et språklig budskap. Konteksten er alt som vi trekker inn utenfor teksten selv. Når vi skal tolke noe når vi leser, så trekker vi inn kunnskap om det vi leser om, erfaringer og verdier. Det skapes da en sammenheng mellom forventning, situasjon og hva vi sier eller oppfatter. Hvis du tenker etter, kan du antakeligvis finne mange forskjeller i forventninger til hva som sies og gjøres i for eksempel i en middag sammen med venner sammenlignet med en forelesning. Det er mye som vi tar for gitt når vi omgås andre mennesker. Det er gode grunner til at det er slik. Det ville blitt tungt å føre en samtale hvis vi ikke kunne la noe være underforstått! Når vi opplever at det er noe bestemt som tas for gitt, eller som det blir forventet at vi tar for gitt, sier vi ofte at "det står mellom linjene". Det sies ikke direkte, men vi skjønner allikevel at det er en del av meningsinnholdet. Hensikten med å analysere verdier og ideologier i lærebøker er nettopp å forsøke å sette ord på dette budskapet. Konklusjonen på det som er sagt over blir at verdier og ideologier i en lærebok kan ses på som en del av en større helhet. Denne helheten er med og påvirker innholdet i læreboka. Samtidig påvirker læreboka leseren til bestemte oppfatninger og verdier. Læreboka inngår i den sosialiseringsprosessen som skolen også er. På tilsvarende måte som vi har sosiale normer for hvordan vi skal oppføre oss i ulike situasjoner, så kan vi tenke oss også normer for hvordan vi skriver eller tolker en tekst. Normene er der som bevisste og ubevisste forventninger til teksten. En tekst som begynner med "Det var en gang..." skaper andre forventninger til hva som kommer senere enn en tekst som begynner med "Vi bestemmer massetettheten til et stoff ved å...". Disse forventningene kan naturligvis ikke treffe bestandig, og vi endrer dem raskt og nesten ubevisst når de ikke stemmer. Hvilken type tekst forbinder du for eksempel med setningen "Tenk deg at du reiser tilbake i tiden."? Åpen og skjult læreplan Vi kan sammenligne dette med skillet mellom skjult og åpen læreplan. I tillegg til den iverksatte og indenderte læreplanen, finnes det en skjult læreplan om innhold i skolen som kan være en ganske annen enn den offisielle. Det kan for eksempel være skolens såkalte sorteringfunksjon, eller et ønske om å disiplinere elevene til å påta seg arbeidsoppgaver som ikke alltid er så lystbetonte. En slik skjult agenda blir neppe ofte omtalt, men vil likevel kunne være del av den oppfattede læreplanen, og altså en del av elevenes læring. Dette trenger ikke nødvendigvis å være et onde, den skjulte læreplanen kan ha både et positivt og et negativt innhold. Å analysere tekster kan ha flere formål: For skoleforskere kan hensikten være å beskrive skolekulturen, å finne de eksplisitte verdiene og ideologiene som preger skolen. For læreren kan det å kjenne viktige trekk ved denne kulturen være viktig for å forholde seg bevisst til den: forsterke det ønskelige og motvirke uønsket påvirkning. Det vil også være en spore for å forholde seg kritisk til egen praksis. Ikke minst vil det være viktig for å gjøre bevisste og selvstendige valg av læremidler. Men kanskje den viktigste grunnen for å utvikle en bevissthet om betydningen av verdier, normer og grunnleggende forutsetninger er peke på at de faktisk er der, og diskutere om alternative framgangsmåter eller måter å framstille stoffet på kunne eller burde vært valgt. Her er det en mulighet til å trekke elever inn i diskusjoner som er genuint åpne, siden dette er problemstillinger uten et opplagt riktig svar. I naturfag er det kanskje slik problemene elevene skal finne ut av er nokså lukkede i den forstand at svaret er gitt på forhånd? Diskusjonsoppgave Et kritisk perspektiv på utdanning vil i ytterste konsekvens kunne innebære at læreren forsøker å tydeliggjøre sin egen ideologi i undervisningssituasjonen. Hva ville det kreve av læreren, og hva blir konsekvensen for elevene?
Naturfag mellom linjene : Hvordan kan ideologier i naturfag se ut, og hvordan finne dem?
Copyright
©
1999
forfatteren
|