Gamle Tønsberg : Slottsfjellet   
forrige
Berget - Borgen - Tunsberghus
vis innholdsfortegnelse neste
Baglerbrønnen

Fjellet og museet

av Erling Eriksen
 
Det er sannsynlig at fjellet har spilt en rolle for oppkomsten av Tønsberg by. Men det er absolutt sikkert at fjellet har vært avgjørende for fremveksten av Vestfold Fylkesmuseum.

Søndag den 16. september 1888 er en av de mange merkedager i fjellets historie. På denne spesielle søndag ble "Tusindaarsmonumentet", Slottsfjellstårnet, høytidelig innviet. Tårnet sto der som et synlig mine om byens ærverdige historie. Kanskje kunne historien ytterligere belyses. Man kunne bruke tårnet som museum for byen. Ideen lå nær. I 1893 ble ideen drøftet på lederplass i "Tønsbergs Blad". Den såkalte "tårnkomite", dvs. komiteen som hadde ansvaret for Slottsfjellstårnet, holdt møte om saken. Komiteen besto av G.C. Hansen, formann, A.Schive, E.C. Sahlqvist, T. Wessel og A. Monsen. Man besluttet å supplere komiteen med to representanter, nemlig V. Christiansen og L. Dahl, som begge var ivrig opptatt av museumstanken. Det ble videre besluttet at denne utvidede komite skulle "tage sig af samling af oldsager." Den 22. juni 1894 holdt komiteen sitt første møte i Slottsfjellstårnet. Tønsberg Museum var etablert. Sommeren 1895 begynte innredningen av tårnet som museum, og den 22. august kunne komiteen notere i sin referatprotokoll: "Samlingene toges i øiesyn og udviste en god begyndelse".
Det nye museums samlinger vokste, dels ved gaver, dels ved kjøp. Store og små gjenstander strømmet inn. Til de desidert store gjenstander hørte de hvalskjelett som ble skjenket museet med tanke på en arktisk avdeling. I første omgang ble de oppstilt i friluft, men dette var ingen holdbar løsning. Man måtte ha en egen bygning. I 1898 ble det nedsatt en egen byggekomite for å ta seg av denne sak. Allerede neste år var man kommet så langt at man kunne slutte kontrakt med byggmesterne Svendsen og Kjeldsen. Den nye bygning var tegnet av arkitekt O. Eckmann, og anbudet fra byggmesterne lød på 6400 kr. I løpet av året 1899 ble bygningen oppført. Resultatet var, ifølge samtidig avisreferat, "en liden, vakker Bygning i Villastil". Tønsberg Museum kom ved denne utvidelse til å omfatte alt i alt tre avdelinger: Den antikvariske avdeling i tårnet, den arktiske avdeling i den nye museumsbygningen, og den etnografiske avdeling, likeledes i den nye museumsbygning.

I de følgende år vokste samlingene jevnt og sikkert. I lengden viste det seg imidlertid at tårnet var lite egnet som utstillingslokaler. Ikke minst var fuktigheten et direkte faremoment. En rekke løsninger ble drøftet, deriblant også Teie hovedgård.

Også andre organisasjoner syslet med museumsplaner. I 1905 tok Tønsberg Sjømannsforening opp tanken om et eget sjøfartsmuseum for byen og distriktet. Det ble også nedsatt en komite bestående av H.T. Hauff og C. Borge med den oppgave å erverve maritime museumsgjenstander for et vordende sjøfartsmuseum. I 1919 ble arbeidet ytterligere intensivert. En ny og mannsterk komite ble oppnevnt. Og i 1923 ble Tønsberg Sjøfartsmuseum etablert med Fridtj. Siegwarth som formann. Man fikk disponere to rom til samlingene i Tønsberg Sjømannsskole.

Også Sjøfartsmuseets samlinger vokste. Men lokale forholdene var vanskelige. I 1931 måtte man pakke samlingene ned, idet sjømannsskolen selv måtte ha sine rom til eget formål.

I 1930-årene var den museale situasjonen i byen denne: Man hadde verdifulle samlinger både i Tønsberg Museum og i Tønsberg Sjøfartsmuseum. Begge institusjoner var i alvorlige vanskeligheter når det gjaldt egnede lokaler. I denne situasjon antok tankene om et fylkesmuseum for Vestfold mer konkrete former.

I 1925 var Vestfold Fylkesutstilling blitt avviklet og hadde vakt stor oppmerksomhet. Utstillingen virket som incitament på mange områder, således også når det gjaldt museumssaken. På et styremøte i Vestfold Historielag i 1927 fremla lagets sekretær, Rudolf Skaug, ideen om et fylkesmuseum for Vestfold. På historielagets årsmøte samme år, hvor ideen ble drøftet, ble det nedsatt en komite for å få saken nærmere utredet. I de følgende år arbeidet en rekke komiteer, utvalg og enekltpersoner videre med saken. I 1936 var man kommet så langt at en innstilling kunne fremlegges for Vestfold Historielag. Instillingen gikk ut på å opprette et fylkesmuseum på Slottsfjellsløkken. Arkitekt Eikrann hadde skissert en utforming i to alternativer. Historielagets årsmøte bifalt planen, og det ble nedsatt en egen finans- og organisasjonskomite.

Ved den videre behandling av saken møtte man imidlertid motstand fra flere hold mot å plassere museet så nær fjellet. Lange og vanskelige forhandlinger fulgte. Man samlet seg til slutt om Mellem-Tglhagen som et brukbart, om enn ikke ideelt, område for det vordende museum.

Den 4. juni 1939, etter at alle formaliteter var bragt i orden, ble det holdt konstituerende møte i Vestfold Fylkesmuseum. Som formann i det nye museumsstyre ble valgt Chr. Lindboe og som ordfører i museets representantskap ble valgt Frithjof Bettum. Den 18. juni samme år ble museumsområdet Mellem-Teglhagen høytidelig innviet med et mektig arrangement. Som museets konservator ble ansatt Harald Hals II.

Ved de forhåndsunderhandlinger som hadde funnet sted før etableringen av Vestfold Fylkesmuseum, var det blitt truffet avtaler med Tønsberg Museum og Tønsberg Sjøfartsmuseum om at deres samlinger, på bestemte betingelser, skulle inngå i det nye fylkesmuseum. Man sikret seg også meget snart de første bygninger til museets friluftsavdeling, og disse ble reist nede på Mellem-Teglhagen.

Krigen satte en foreløpig stopper for den videre utbygging av museet. En meget viktig begivenhet for museet må likevel noteres. I 1941 vedtok Tønsberg kommune å stille Slottsfjellsløkken til disposisjon for museet. Man besluttet å flytte museet fra Mellom-Taglhagen til Slottsfjellsløkken.

Vestfold Fylkesmuseum har etter krigen gjennomgått en sterk utvikling både hva samlinger, utstillinger og bygninger angår. Konservatorer har i denne periode vært Asbjørn Bakken, og senere Erling Eriksen. Museet omfatter idag fem avdelinger som samlet gir et bilde av Vestfold gjennom tidene, nemlig: En arkeologisk avdeling, en sjøfartsavdeling, en hvalfangsavdeling, en byavdeling og en bygdeavdeling.
Og Slottsfjellet er fortsatt museets nærmeste nabo.

 

innhold
toppen av siden
forrige neste