Skoleloven av 1889.
     Skoleloven av 1889 bygger på den utvikling almueskolen hadde nådd i 1870- og 1880-årene  og ble til etter lang og bitter politisk strid. Statsminister Johan Sverdrup sendte i 1884 en lengre skrivelse til Kirke- og Undervisningsdepartementet, hvor han sterkt slår til lyd for å sette fart i det reformarbeide som hadde stått på dagsordenen i mange år.
     Statsministeren tok sitt utgangspunkt i den stigende interesse for folkeskolen både på landet og i byene og trakk opp retningslinjene for den nye skolen: Lengre årlig skoletid for landsskolen, nye fag i lands- og byskolen, forbedret lærerutdannelse, forbedring av lærernes kår og av skolens styre og tilsyn.
     Skrivelsen førte til at det ble nedsatt en kommisjon i 1885. Kommisjonens medlemmer var: Rektor Steen, formann, J. A. Bonnevie, E. Liljedal, S. Nilsen, H. Bossing, V. Ullmann og O. Vollan.
Kommisjonen la fram sin innstilling med utkast til lov for land og by i november 1887. Kommisjonens oppgave var ikke å komme med forslag til noen helt ny ordning av folkeskolen, men bygge på det bestående. Oppgaven var ”aa føre frem til endelig lovfæstelse de principper som under de mangeaarige forhandlinger var trengt igjennem i den almene opinion."
     Kommisjonen fremhever særlig følgende punkter:
     1. Undervisningstiden og bestemmelsen om den frivillige undervisning.
     2. Undervisningsfagene og undervisningsspråket.
     3. Lærernes og lærerinnenes ansettelse, utdannelse, avskjedigelse og pensjonering. 
     4. Det lokale og overordnede styre av folkeskolen. Folkeskolens forbindelse med den høyere skole.
     Etter langvarige og heftige forhandlinger i Odels- og Lagtinget ble lov om folkeskolen på landet og i kjøpstedene av 26. juni 1889, vedtatt. I 1890 kom seminarloven. Loven av 1860 fikk altså en levetid på 29 år, og den satte så store krav til økonomisk evne og offervilje at man mange steder ikke hadde maktet å gjennomføre den, da loven av 1889 trådte i kraft.  Det samme gjelder vel også de tidligere lover. En kan bare nevne at det mange steder i landet ble drevet omgangsskole helt til loven av 1936 satte en stopper for den.
     Skolen skal nå hete folkeskole. Det 150 år gamle navn, almueskole, faller bort. Skolen skal være for hele folket. Det nye navn skal vel også markere hvem som hadde myndigheten over skolen.
Læreransettelsen ble også lagt i de kommunale myndigheters hånd. Etter skoleloven av 1860 skulle de faste lærere ansettes av stiftsdireksjonen (skoledirektør, biskop og stiftsamtmann). Loven fikk preg av den politiske strid mellom bonde og bymann og mellom de politiske partier, Høyre og Venstre.
     Nye fag kom inn i skolen: Historie, geografi og naturfag ble selvstendige fag med egne lærebøker. Det skulle også gis opplæring i helselære og rettledning om farene ved rusdrikk. Håndarbeid for jenter og gutter, tegning og gymnastikk kom også med.
    Styret for skolen skal hete skolestyret, før skolekommisjonen, men sammensetningen ble omtrent som før. Presten er ikke lenger selvskreven formann i skolestyret. Dette kan selv velge sin formann.Ved hver skole skal det være et tilsynsutvalg, valgt av foreldrene. Dette skal bl. a. avgi innstilling ved læreransettelser. Tilsynsutvalget får et stort ansvar for skolens vekst og trivsel.
     Skoleloven av 1889 peker også på framhaldsskoler for ungdom som er ferdig med folkeskolen.
De høyere almenskoler hadde forberedelsesklasser for elever som aktet å gå middelskolen. Elevene begynte i disse klasser ved skolepliktig alder og kom ikke inn på folkeskolen i det hele tatt. Ved lov av 27. juli 1896 ble det bestemt at disse klasser skulle nedlegges. Folkeskolen skulle være grunnskolen for alle.
     Som regel gikk elever over i den 4-årige middelskole fra 5. kl. i folkeskolen. Dette var til stor ulempe for folkeskolen, idet klassene ble opprevet. I 1920 ble det bestemt at overgangen til middelskolen skulle skje etter avsluttet folkeskole.
     Fra 1889 og fram til vår tid har folkeskolen hatt en rivende utvikling.Den moderne psykologi og pedagogikken har gjort det mulig å bedre arbeidsmåtene i skolen. Det blir lagt stor vekt på elevaktiviteten. Elevene skal så langt råd er, selv være med å finne fram til kunnskapene.
    Kravet til folkeskolen har økt voldsomt, og dermed også til lærerne. For å makte den store oppgaven måtte de få bedre utdannelse. Lærerskoleloven av 1890 ble etterfulgt av loven av 18. januar 1902. Lærerutdannelsen fikk nå en varighet på 3 år mot før 2. Ved lærerskoleloven av 1930 og den nå gjeldende lov av 11. februar 1938 er lærerutdannelsen gjort 4-årig. Loven av 1938 innfører også en 2-årig linje for studenter. En kan si at lærerskolen etter disse lover går over fra å være en almendannende skole til en fagskole.

Skolevesenet i Sem fra 1890.
     Det første skolestyre i Sem hadde konstituerende møte på Rakkås ved Barkåker 9. januar 1890, i henhold til skriv fra Stiftsdireksjonen av 20. september 1889. Følgende medlemmer møtte, alle valgt av herredstyret.

1. For Manum krets: N. C. Larsen, Ullenrød.
2. For Nauen krets: Hans Anton Pedersen, Sverstad.
3. For Jareteigen krets: Søren Nilsen, Sanderød.
4. For Grette krets: Johan Bjerknes, Lensberg.
5. For Tolvsrød krets: Anders Sørensen, Ringshaug.
6. For Tverved krets:  Hans Kr. Pedersen, Bakkeskaug.
7. For Husøy krets : J. Müller.
8. For Husvik krets : S. Hansen, Narverød.
9. For Klokkeråsen krets: Samuel Pedersen, Hassum.
10. For Rom krets : Mas Jensen, Saltkop.
11. For Råel krets . H. C. Aschjem, Sande.

Representant for Jarlsberg bruksskole.
     I det neste skolestyremøte, 17. april 1890, ble dette spørsmål behandlet. Ifølge skriv fra Kirkedepartementet av 1889 har brukseier som bor utenfor herredet, rett til å bemyndige en annen til medlem av skolestyret i sitt sted. Grev Wedel hadde i skriv av 10. april oppnevnt forvalter Ambjørmsen til å ivareta ”Jarlsberg skoles tarv i skolestyret". De andre medlemmer av skolestyret hadde intet å innvende mot dette.
     I samme møte tok skolestyret opp spørsmålet om ny inndeling av herredets skolekretser. Det ble gjort sådant vedtak: "Den nuværende kretsinndeling bliver i alt vesentlig at beholde.”
Forslaget skal godkjennes av herredstyret etter at Kretsene og overtilsynet har hatt anledning til å uttale seg. Hvilke bosteder som er lagt til de enkelte kretser, er omtalt i et annet avsnitt.

Lærerlønn og alderstilegg m. v.
     I skolestyrets møte 10. september 1890 foreslår man følgende lønn: For lærere i småskolen kr. 8,- pr. uke, og for lærere i storskolen kr. 12 -pr. uke. Alderstiliegg for småskolen: 1. grad kr. 50,- og 2. grad kr. 100,-. For storskolen kr. 75,- og kr. 150,-. Kostholdsgodtgjørelse kr. 6,-pr. uke.
I skolestyrets møte 29. juli 1891 ref. rundskriv fra amtskolestyret om lavmålslønn, kostholdsgodtgjørelse og alderstillegg. For småskolen kr. 9 pr. uke, kostholdgodtgjørelse kr. 7,- pr. uke. For storskolen kr. 13,- og kr. 7,-. Alderstillegg etter 5 og 10 år: Småskolen kr. 50,- og kr. 75,-
Storskolen kr. 100,- og kr. 200,-.
     I samme møte ble det bestemt at undervisningen i sommertiden skal begynne kl. 8, om vinteren kl. 8 1/2 eller 9. Det skal være 5 min. fritid mellom hver time. Etter 3. time 1/2 time fri.

Skolens plan og ordning.
     Behandllingen av denne sak ble påbegynt i møte 11. februar 1891 og fortsatte i flere senere møter. Først ble gjort vedtak om undervisningstiden.
     Tolvsrød skole: øverste avdeling, som er delt i 2 klasser, 18 uker a 36 timer i hver. Nederste avdeling 40 uker a 33 timer.
     Klokkeråsen skole: 40 uker a 33 timer for hver av de 2 avdelinger.
     For skolene Manum, Jarlsberg, Nauen, Jareteigen og Rom 20 uker a 33 timer for øverste avdeling og 20 uker a 33 timer for nederste avdeling.
     For Tverved, Råel og Husvik 13 1/2 uke a 33 timer for hver av skolenes 3 klasser.
     For Husøy skole ble vedtatt en særordning på grunn av den korte vei til skolen: Nederste klasse 2 timer pr. dag i 36 uker med 5 skoledager pr. uke, tilsammen 360 timer. Den mellomste klasse 4 timer annenhver dag i 40 uker, tilsammen 480 timer. Øverste klasse 4 timer annenhver dag i 40 uker, tilsammen 480 timer.
     Grette skole: Undervisningstiden for nederste klasse som for de øvrige 2-delte skoler, men for øverste klasse ble timetallet pr. uke 36. 
     I skolestyrets møte 10. april 1891 fortsatte man med behandling av undervisningsplanen, om opptagelse, oppflytning og prøver m. v. Etter den nye skolelov var flere fag innført i skolen med egne lærebøker, nemlig historie, geografi og naturfag. Av plasshensyn kan en ikke to med dette. En skal bare ta med timefordelingsplanen.

Timefordelingsplan for 4-delte skoler.
            1.kl.   2.kl.  3.kl.  4.kl.
Religion     7 t.    8 t.   7 t.   8 t.
Modersmaal  10 t.    8 t.   7 t.   9 t.
Regning      6 t.    6 t.   4 t.   4 t.
Geografi     2 t.    2 t.   2 t.   2 t.
Historie     0 t.    1 t.   2 t.   2 t.
Naturfag     0 t.    0 t.   2 t.   2 t.
Skrivning    6 t.    6 t.   5 t.   2 t.
Sang         2 t.    2 t.   2 t.   2 t.
Tegning      0 t.    0 t.   2 t.   2 t.
Haandarbeide 0 t.    0 t.   0 t.   0 t.
Gymnaøtikk   0 t.    0 t.   0 t.   0 t.
Summa       33 t.   33 t.  33 t.  33 t.

Timefordelingsplan for 2- og 3-delte skoler.
             1.kl.    2.kl.    1.kl.   2.kl.   3.kl.
Religion     8 t.      8 t.    9 t.    9 t.      9 t.
Modersmaal  11 t.      9 t.    9 t.    9 t.     7 1/2 t.
Regning      5 t.      4 t.   4 1/2t.  6 t.      6 t.
Geografi     1 t.      2 t.    1 t.  l 1/2 t.  3 1/2 t.
Historie     1 t.      2 t.    1 t.  1 l/2 t.  1 1/2 t.
Naturfag     1 t.      2 t.    1 t.  1 1/2 t.  1 1/2 t.
Skrivning    4 t.      2 t.    6 t.    3 t.    1 1/2 t.
Sang         2 t.      2 t.   1 1/2t.1 1/2 t.  1 1/2 t.
Tegning      0 t.      2 t.    0 t.    0 t.    1 l/2 t.
Haandarbeide 0 t.      0 t.    0 t.    0 t.      0 t.
Gymnastikk   0 t.      0 t.    0 t.    0 t.      0 t.
Summa       33 t.     33 t.   33 t.   33 t.     33 t.

Overtilsynets uttalelse om undervisnings- og timefordelingsplanen.
     I skolestyrets møte 12. november 1891 ref. en del merknader til den vedtatte undervisnings- og timefordelingsplan. Det gjøres oppmerksom på at den halve fritime om dagen ikke må regnes med i undervisningstiden. Likeså meddeler Skoledirektøren at håndarbeid og gymnastikk ikke er frivillige, men obligatoriske fag. Der hvor undervisning i disse fag ikke kan settes i gang, må søknad om fritagelse sendes, og der må redegjøres for til hvilke fag disse timer er lagt.
     Skolestyret besluttet å sette i gang håndarbeide for gutter ved Grette og Klokkeråsen skoler, men herredstyret meddelte at slik undervisning bare blir å sette i gang ved Klokkeråsen skole.
I skolestyrets møte 15. juni 1892 ref. rundskriv fra overtilsynet om at det etter en interpellasjon i Stortinget samme år var fastslått at håndarbeid, gymnastikk og tegning var frivillige fag.

Skal lærere og skolebarn møte frem til visitaser i kirken?
     12. september 1894 ref. et sirkulære fra Kirkedepartememtet om et forslag av Eftestøl, som gikk ut på at lærere og skolebarn skulle slippe å møte til visitaser i kirken. I den anledning fattet skolestyret følgende enstemmige beslutning: “Lærere og de skolepliktige børn skal herefter fremdeles møde frem til visitatser i kirken.”
     Straks etter skolestyremøtet holdt lærerne møte for å behandle Eftestøls forslag. Det ble gjort vedtak om å slutte seg til skolestyrets forslag. Men lærerne fremholder at oppgavene som gis, bør tas av siste års pensum, og at man får tid til å forberede seg. Undertegnet av følgende lærere: A. Knudsen, O. Berg, Kr. Løken, A. Jensen, C. Langbræchen, A. Hvidsten, J. Saudesund, T. Frydenberg, K. J. Karlsvik og L. Kr. Roberg.

Lærebøker.
     Lærebøker har jo en tendens til å bli skiftet ut med visse mellomrom, men i det tidsrom det her er tale om, var det vel ikke så mange å velge mellom, og forholdet ble mer stabilt.
     Etter de trykte innberetninger for Sem folkeskoler 1891 til 1905 er det omtrent de samme bøker som blir brukt, og en skal derfor ta dem med her:
Kristendomskunnskap: Luthers Katekismus, Sverdrups Udtog of Pontoppidans Forklaring, Vagts Lille Bibelhistorie, Bibelen og Hauges Salmebog.
Norsk: Hedvig Basing: Barnets første Bog (også Jespersens, Vellesens og Schønheyders ABCer), “Læsebog for Folkeskolen og Folkehjemmet", Presthus: Kort Sproglære.
Regning: Nikolaisens og Kjenneruds Regnebøger.
Geografi: Horns Geografi for Folkeskolen.
Historie: O. Jensen Norgeshistorie.
Naturkunnskap: Reuschs Naturkundskab no. 2.
Skrivning: Hareide og Ringdals Skrivebøger.
Tegning: Jensen, Sanding og Thrap-Meyers Tegneverk. (Enkeltvis Petersens). 
     I innberetningen 1901-1905 er ny lesebok tatt i bruk, nemlig N. Rolfsens læsebog I-III. Dessuten finnes i samme innberetrning følgende tilføyelse: “Børnene øves tilbørlig i læsning af landsmaalet”.
     I 1891-1905 har ingen skole hatt undervisning i gymnastikk. I sløyd har det vært undervist ved Jarlsberg og Husøy skoler. Håndarbeid for jenter har hvert år blitt holdt ved Jarlsberg skole. Ved de andre skoler har denne undervisning vært ambulerende, ikke gjennomført ved alle skoler, men i 5 års beretningen 1901-1905 ser det ut som alle er kommet med. Ingen skole hadde undervisning i husstell.

Skolebygninger.
     Skolekommunen hadde 12 skolebygninger som kretsene eide og vedlikehoidt. Unntatt er Jarlsberg skoles bygning, som eides av Jarlsberg gods. Småskolene i Nauen, Tverved og Råel kretser holdt til i leide lokaler. Samtlige skoler ble bygd straks eller få år etter at skoleloven av 1860 var trådt i kraft, og de var nokså like.
     Etter de krav en i dag setter til skolebygningene, ville de jo falle helt igjennom. Men de fleste av dem har gjort tjenesten langt inn i vår tid. Et av dem, Rom skolehus, er fremdeles i. bruk. De fleste har blitt forandret i årenes løp. En skal i et senere avsnitt komme tilbake til de enkelte kretser, og da med bilder av gamle og nye skoler.

Undervisningsmateriell - boksamlinger.
     Tegneapparater er skaffet til samtlige skoler i femåret 1891-95. Sløydverktøy er innkjøpt til de skoler som har denne undervisning. Det er bare 2 av kommunens 12 skoler, Klokkeråsen og Husøy, som har denne undervisning for øverste klasse.
     I 1896-1900 er det kjøpt fysikalske apparater til alle skoler. Sems Sparebank har gitt kr. 500,- til dette formål. I årene 1901-1905 er det ikke skjedd noen forøkelse av undervisningsmateriell.
Jarlsberg bruksskole har en skoleboksamling på 200 bind. Noen annen skoleboksamling fins ikke. Et sognebibliotek på 500 bind nyttes flittig av de elever hvor bøkene er lettest tilgjengelige for.
     I tidsrommet 1896-1900 har Grette skole skaffet seg en skoleboksamling på 40 bind, og fra 1901-1905 er denne økt til 200 bind. Elevene ved Klokkeråsen skole nytter flittig folkebibliotekets bøker på 700 bind. Det er sannsynlig at det er det ovenfor nevnte skolebibliotek som er vokst til 700 bind.

Skoleplanting m. v.

     1893: Behandlet og vedtatt en søknad fra lærer Frydenberg om en fridag til opplæring i skogplanting under tilsyn av forstmester. I de senere år har det vært adgang til å nytte inntil 2 dager til dette, og mange tusen planter er i årenes løp blitt plantet av skolebarna.
     1896: Avsavn for bolig ble satt til kr. 100,- pr. år og for jordvei til kr. 150,- pr. år.
     1897: Undervisningstiden i sommertiden begynner som regel kl. 8 og i vintertiden kl. 8 1/2 eller 9.

Undervisningstiden ved utgangen av 1900.
     Undervisningstiden og barnetallet har økt adskillig siden 1890.
     Manum skole: 58 uker a 30 timer. 3 klasser med lærer og lærerinne. 1. kl. 18 uker a 30 t., 2. og 3.kl. hver 20 uker a 30 t. Barnetallet er 73.
     Grette skole: 40 uker a 33 timer. 2 klasser. 1. kl. 20 uker a 30 t. 2. kl. 20 uker a 36 t. Barnetallet er 47.
    Jarlsberg skole: 40 uker a 30 timer. 2 klasser hver med 20 uker a 30 t. Barnetallet er 71. (Det er dette år midlertidig 3 klasser.)
     Nauen skole: Som Manum. Barnetallet er 70.
     Jareteigen skole: Som Grette. Barnetallet er 42.
     Klokkeråsen skole: 98 uker. 58 a 30 t. og 40 a 33 t. 5 klasser med 2 lærere og en lærerinne. 1. kl. 18 uker a 30 t., 2. kl. 20 uker a 30 t. 3. kl. 20 uker a 36 t., 4. og 5. kl. hver 20 uker a 30 t. Barnetallet er 137.
     Rom skole: Som Jarlsberg. Barnetallet er 35.
     Tverved skole: Som Manum. Barnetallet er 74.
     Tolvsrød skole : 80 uker, 40 a 30 t. og 40 a 33 t. 4 klasser med lærer og lærerinne. 1. og 2. kl. hver 20 uker a 30 t., 3. og 4. kl. hver 20 uker a 33 t. Barnetallet er 93.
     Råel skole: Som Manum. Barnetallet er 65.
     Husvik skole: Som Jarlsberg. Barnetallet er 54.
     Husøy skole: 58 uker, 40 uker a 30 t. og 40 uker a 33 t. 3 klasser med lærer og lærerinne. 1. kl. 18 uker a 30 t., 2. og 3. kl. hver med 20 uker a 38 t. Barnetallet er 75.

Vikarkasse.
I skolestyrets møte 7. juli 1898 ble behandlet en henvendelse til skolestyret fra lærerforeningen om å få opprettet en vikarkasse for lærere og lærerinner i kommunen. Med skrivet fulgte forslag til statutter for kassen med følgende paragrafer:

1. Lærere og lærerinner i kommunen trer inn som medlemmer av vikarkassen. Hver lærer skyter in kr. 4,- og lærerinner kr. 3,- pr. år. Kommunen skyter inn et tilsvarende beløp.
2.. Som styre for vikarkassen fungerer skolestyrets formann, ordføreren og Iærernes representant i skolestyret. Kassebeholdningen blir satt inn på sparebankbok. I kombinert skolestyre- og lærermøte gir formannen hvert år innbereining om kassens stilling.
3. Under et lengre sykdomsforfall betaler skolekassen full lønn og kostgodtgjørelse for inntil I år. Vikaren får halv lønn av vikarkassen. Den annen halvdel søkes ydet av amtsskolekassen.
4. Om nødvendig kan styret foreslå at innskuddene forhøyes.
5. Skulle kassebeholdningen stige til over kr. 800,-, kan styret bestemme at innskuddene midlertidig opphører både for lærerpersonalet og kommunen.

Utilfredsstillende småskolelokaler.
I skolestyrets møte 7.august 1903 ble referert et rundskriv fra Kirkedepartementet hvor samtlige skolestyrer pålegges strengt å holde seg til de gitte bestemmelser om renhold i skolen.
I samme møte referertes sunhetskommisjonens erklæring av samme år om rominnholdet for en del av småskolelokalene.
     Kommisjonen mener at et rominnhold på 4 kbm. pr. barn er fullt tilstrekkelig, når det blir foretatt nødvendig ventilasjon. Lokalene for Manum, Klokkeråsen, Råel og Husvik erklærer kommisjonen for tilstrekkelige, men derimot ikke lokalene for Nauen, Tverved og Husøy småskoler.
Formannen meddelte at han hadde skrevet til tilsynsutvalgene i de tre kretser med sådant resultat:
      Nauen. Tilsynsutvalget meddeler at noe større lokale med passende beliggenhet ikke fins. Derimot har man fått overlatt et mindre rom ved siden av det nåværende og som står i forbindelse med dette ved en større dør. Begge rom er tilsammen på 68 a 69 kbm, Barnetallet er 17.
     Tverved. Her er heller ikke noe større lokale å få, og man har ordnet seg på samme måte som i Nauen. Kubikkinnholdet av de 2 rom er tilsammen 77 kbm. Barnetallet er 16.
     Husøy: Heller ikke her kan skaffes større lokale. Skolestyret uttaler at hvis man ikke kan få istand en lignende ordning for Husøy som ved Nauen og Tverved, vil man henstille til kretsen å bygge.
I neste skolestyremøte ble referert skriv fra skoledirektøren, hvor han meddeler at saken med de påklagede lokaler er forelagt Kirkedepartementet.
      Det ser ut som man ikke har funnet noen ordning på forholdet ved Husøy. Skoledirektøren skriver at han ikke kan se at det er noen hindring for at klassen etter departementets oppfordring uten opphold blir delt, og skjer ikke det, vil han etter departementets pålegg se seg nødt til å oppfordre sunnhetskommisjonen til å legge ned forbud mot at lokalet blir nyttet til skolebruk.
     Skolestyret fattet følgende enstemmige vedtak: “Husøy småskole bliver at dele i 2 klasser med 9 ugers aarlig undervisning i hver. Delingen bliver at sette i verk straks."

Kretsutgiftene utredes av felles kasse.
     Etter forslag fra skolestyret har herredstyret under 10. august 1903 bifalt at alle kretsutgifter utredes av en felles skolekasse. Beslutningen er aprobert av amtet og trer i kraft med budsjettet av 1905.

Årsprøven.
     Skolestyret besluttet 21. april 1904 at årsprøven holdes de siste 8 dager av april og de 8 første dager av mai. Sem og Slagen skiftes om å ha årsprøven først. Til prøven anvendes en dag for hver klasse. Den 4. juli 1907 vedtok skolestyret at den nye rettskrivning av 1907 skal innføres ved skolene fra 1. mai 1908.

Skolesparekasser.
     I 1909 besluttet skolestyret at det er adgang til å opprette skolesparekasser ved skolene, og skolene har benyttet seg av dette.

Skolehager.
     6. oktober 1910 besluttet skolestyret at det var adgang for kretsene til å anlegge skolehager der det kunne skaffes skikket jord til dette. Arealet bør ikke være over 1/3 må1. Arbeidet i skolehagen utføres av skolebarna. Ved Jarlsberg bruksskole ble det drevet skolehageundervisning allerede fra begynnelsen av 1890-årene. Det har senere vært drevet slik undervisning også ved andre skoler i bygden.

Skriftlig prøve.
     Etter henstilling fra lærerne besluttet skolestyret 6. januar 1913 å innføre skriftlig prøve i norsk og regning for øverste klasse. Karakterbøker ble innført fra 1915. De utdeles gratis, og ordensreglene er inntatt i  bøkene.

Avsavn for skolejord.
     En del av kommnunens skoler hadde en liten jordvei, som var tillagt lærerposten. Dette var tilfelle ved Sem, Nauen, Jareteigen og Tverved skoler. Den største og beste jordvei var tillagt Jarlsberg bruksskole med 60 mål meget god jord. Man regnet der å kunne føde 3 kuer og hest.
     De lærere som ikke hadde skolejord, søkte 12. januar 1918 om avsavn for jord, og skolestyret foreslår for herredstyret at dette blir imøtekommet. I 1918 besluttet herredstyret å yte kr. 300,- årlig til hver av de 9 lærere som  ingen jord hadde. 2 lærere med mangelfull jord fikk halvt avsavn (Jareteigen og Sem). Amtet yter halvparten av utgiftene.

Skriftlig avgangsprøve.
     Den 6. februar 1919 besluttet skolestyret å innføre skriftlig avgangsprøve i norsk og regning med felles oppgaver og sensur for samtlige skoler. Reglement for prøven ble vedtatt og var meget omstendelig og omfattende. Det besto ialt av 32 punkter.
    Særlig ble punkt 20 nokså omstridt. Dette punkt ble da også endret etter første årsprøve. Det kunne vært interessant å ta med hele reglementet, men idet vil ta for stor plass, så en skal bare ta med noen få punkter, deriblant punkt 20,
     Punkt 1: Den skriftlige årsprøve for de elever som aktes utskrevet av folkeskolen holdes hvert år omkring midten av mars. (Skoleåret begynte den gang 1. april). Punkt 2: Prøven omfatter norsk og regning. Punkt 3: I norsk gis en oppgave i diktat og en oppgave i stil eller gjenfortelling. Punkt 4: I regning gis 5 oppgaver, hvorav 2 lettere. Oppgavene bør være knyttet til det praktiske livs forhold. Punktene 5, 6 og 7 omfatter oppgave- og bedømmelseskomite, og en skal ta med: Skolestyret velger 2 medlemmer som sammen med skolestyrets formann skal gi oppgaver og delta i bedømmelsen. Lærerlaget velger 2 medlemmer som tiltrer bedømmelseskomiteen.
    Punkt 20 (som gir uttrykk for skolens mål) : “Elever som 1. juli  i prøveåret ikke har fylt 14 år, må ikke ha under 2.5 i hovedkarakter for sine skriftlige besvarelser (norsk og regning). De øvrige elever, inntil 15 år, må ikke ha under 4. Elever som ikke har oppnådd disse karakterer, blir ikke å utskrive av skolen det år. Dog kan skolestyret gjøre unntageIser fra regelen for såvidt der foreligger sådanne omstendigheter og opplysninger at det finnes tilstrekkelig grunn til det.”

Ny rettskrivning.
Kirkedepartementet meddeler i rundskriv av 6. januar 1919 at den nye rettskrivning (av 1917) skal tas i bruk i alle klasser fra og med skoleåret 1919-20.

Skoleinspektørstilling for Sem.
     I skolestyrets møte 6. januar 1919 la formannen fram en utredning om opprettelse av en skoleinspektørstilling for kommunen. Lønnen er satt til kr. 6000,- årlig, 2 alderstillegg a kr. 300; etter 3 og 6 år.
     I møte 12. mars samme år ref. skriv fra herredstyret at det hadde bevilget midler til opprettelse av stillingen. I samme møte besluttet skolestyret å avertere stillingen ledig med lønn som ovenfor nevnt. Lønnen innbefatter husleie- og skyssgodtgjørelse, samt alle tillegg fra stat og fylke. Skoleinspektøren ansettes som lærer med 40 ukers undervisningstid, men overtar foreløpig 30 uker a 30 timer. Den ørige tid nyttes til inspeksjon ved skolene og arbeide som skolestyrets sekretær.
     Som skoleinspektør ble i møte 12. juni 1919 ansatt Christian Nilsen Lie, f. i Sem 1868, eksamen fra Asker seminar 1890. Skoleinspektør Lie møtte som sekretær i skolestyret første gang 25. september 1919 og ble ønsket velkommen av skolestyrets formann, sogneprest Folden.

Skoleinspektørstillingen opphevet 1923
     I skolestyrets møte 23. august 1923 ref. skriv fra formannskapet at skoleinspektøren er oppsagt etter beslutning av herredstyret i møte 8. juni 1923. Skolestyret godkjente oppsigelsen mot 3 stemmer. Det ble altså snaue 4 år Sem kommune hadde skoleinspektør denne gang.

Plan for Sem folkeskole 1923.
     Ny plan for Sem folkeskole ble vedtatt 19. februar 1923. Den omfatter ialt 106 sider med utførlig fordeling av lærestoff for hvert skoleår og fag, samt metodiske vink, oppflytning, prøver og utskrivning, orden og tukt m. v. En skal her bare ta med timefordelingsplanen.

Timefordelingsplan pr. skoleuke.
                         Firedelt skole    Syvdelt skole
                      I   II  III  IV    I  II III IV  V  VI  VII
Kristendomskunnskap   5   6    6    6    5   5  6  6   6   6   6
Norsk                10  10   10   10   10  10 10 10  10   9   9
Hjemstedslære         4   3              4   3  3
Geografi                       2    2              2   2   2   2
Historie                       1    1              1   1   2   2
Naturkunnskap                  2    3              2   2   2   3
Regning               6   6    6    6    6   6  6  6   6   6   6
Skrivning             3   3    2    1    3   3  2  3   2   2   1
Sang                      1    2    1        1  1  1   2   2   1
Tegning                        2    2              2   2   2   2
Håndarbeide                    2    3              2   2   2   3
Gymnastikk                     1    1              1   1   1   1
                     28  29   36   38   28  28 28 36  36  36  38

Håndarbeide i 
storskolen            3   3              2   2  2 

Sløyd ved de 4-delte skoler.
     Skolestyrets formann, Bernt Styren, innkalte i 1926 kretsformenn og lærere ved Tverved, Rom, Jareteigen og Nauen kretser for å drøfte spørsmålet om å få innført sløydundervisning også ved disse skoler.
      Møtet uttaler: 1. Det vil være av stor betydning å få innført sløydundervisning også ved de 4-delte skoler. 2. Da det - av økonømiske grunner - vil være vanskelig å få bygd sløydlokaler ved de nevnte skoler på mange år fremover, vil man foreslå at undervisningen foregår i kurser mellom årsprøven og ferien, og at en da nytter klasserommene til undervisningen. 3. Der kjøpes inn 2 sett sløydverktøy. Ett for bruk ved Jareteigen og Nauen skoler, og det andre ved Rom og Tverved skoler. Skolestyret bifalt dette forslag, og sløydundervisningen kom igang.

Innføring av nye bøker.
     Hauges salmebok hadde hittil vært i bruk både ved skolene og som menighetssalmebok for Sem. I 1927 ble Landstads reviderte salmebok innført. Byttet var også anbefalt av menighetsrådet. Likeså besluttet man å innføre Bangs utgave av katekismen, men beslutningen ble ikke aprobert av biskopen, da der før var innført forklaring med andre tekster av katekismen.

Skolebarnundersøkelse.
     I skolestyrets møte 1. mars 1928 ble dette spørsmål diskutert. Det var enighet om at barna burde bli undersøkt når de begynte på skolen og når de sluttet. Likeså at distriktslegen forestår undersøkelsen. Denne ville komme på ca. kr. 1,- pr. barn.
     Overlege Paus ved fylkessykehuset i Tønsberg hadde foretatt en fullstendig undersøkelse av førsteklassene ved Sem folkeskoler. Barna var blitt undersøkt, målt og veid m. v. Det viste seg. at 23 1/2 pst. av barna fikk NB. Det vil si at de hadde en eller annen sykdom eller legemsfeil. Da det var 1100 elever ved skolene, blir det ca. 250 barn som trenger hjelp.
     Plan for arbeidet med skolebarnundersøkelsene ble vedtatt på nevnte skolestyremøte. Fylkeslege og distriktslege i Sem, Hj. Ottesen var til stede på møtet og sa seg enig i planen.
     Herredstyret har under 20. september 1928 besluttet at legeundersøkelse av skolebarn innføres ved skolene og bevilget kr. 600,- pr. år til formålet. Skolebarnundersøkelsene har i årenes løp blitt utvidet og fått bedre arbeidsforhold. Distriktslege Aage Næss har fra 1950 vært ansatt som skolelege i Sem.

Hjemstedslære.
     Skolestyret vedtok i møte 1. oktober 1928 å innføre hjemstedslære ved skolene i Sem. I den anledning besluttet man å kjøpe inn Magnus Eriksens Hjemstedslære for småskolen.

Overføring av Jarlsberg bruksskole til Sem kommune.
     I skolestyrets møte 30. mars 1932 behandlet man andragende fra Jarlsberg hovedgård om overtagelse av bruksskolen. Det er et over 100 år gammelt forhold som her ønskes endret, idet bruksskolen ble opprettet i 1827.
     Overtagelsen vil medføre atskillige vansker og store merutgifter for kommunen. Dertil kommer at barnetallet ved de tilstøtende skoler (Sem og Nauen) er så stort at overflytning av elever ikke kan finne sted uten nybygg og tilsetning av nye lærerkrefter. Men muligheten for at skolen før eller senere kan bli nedlagt, vil være uholdbart for skoleforholdene i bygden. Skolestyret vil derfor ikke motsette seg en ordning av forholdet, hvis det kan skje uten altfor store utgifter for kommunen. Sem kommune måtte i tilfelle få nytte skolen med lærerbolig etter at den er satt ordentlig i stand. Herredstyret vedtok skolestyrets innstilling om Jarlsberg skole. Den ble innlemmet i kommunens skolevesen fra 1. juli 1933. Jarlsberg bruksskole ble endelig nedlagt i 1939.

Engelskundervisning.
     I henhold til bestemmelser i den nye skolelov av 1936 om denne undervisning og skolestyrets tidligere drøftelser av saken, besluttet skolestyret i møte 13. januar 1938 å undersøke hvordan denne undervisning kunne innpasses ved skolene i Sem. Der ble valgt en komite til å utrede saken. Til komite ble valgt gårdbruker I. Bjerknes, skolestyrets formann H. C. Thorstensen og lærerne Tobiassen og Brekke.
     I møte 16. juni 1938 ref. skriv fra ovennevnte komite, samt plan og ordning av engelskundervisningen. Den holdes på Barkåker for Jareteigen og Nauen kretser (i leide lokaler), på Husvik skole for Husvik, Valløy og Husøy kretser, på Klokkeråsen skole for Tverved, Rom og Klokkeråsen kretser, på Sem skole for Jarlsberg og Sem kretser og på Presterød skole for Presterød krets.
     Undervisningen blir på 100 timer for hvert årskull. Som plan nyttes den av plankomiteen for engelskundervisning (etter normalplanen for folkeskolen).
     28. juli 1938 meddelte engelskkomiteen at det 2 alt ville bli 7 klasser: 2 på Presterød, 2 på Husvik, 1 på Klokkeråsen, 1 på Barkåker og 1 på Sem. Av hensyn til plassforholdene og skolekjøkken- og sløydundervisningen, må undervisningen i engelsk foregå om ettermiddagen. Som lærebok foreslår komiteen K. Brekkes lærebok B-utgaven. Skolestyret sluttet seg til komiteens forslag.

Sem og den høyere almenskole i Tønsberg.
     I skolestyrets møte 13. mai 1937 ref. skriv fra Tønsberg høyere almenskole om at undervisningen i engelsk vil bli bygd på sådan undervisning fra folkeskolen.
     Rektor Ruge foreslår at man sløyfer opptagelsesprøve for elever fra Sem. Opptagelse skjer etter elevenes karakterer fra avgangsprøven.
    I skolestyrets møte 16. juni 1938 ref. skriv fra rektor, ved Tønsberg høyere almenskole, hvor han meddeler at det er innmeldt 50 elever fra Sem til skolen. En del av disse må antagelig avvises på grunn av plassmangel. Han fremholder videre at Tønsberg trolig i lengden vil finne det for tungt alene å bære så store utgifter med utenbys elever. Rektor uttaler til slutt at han synes det er naturlig at Sem kommune finner fram til en økonomisk ordning med Tønsberg for å sikre plass til elever fra Sem som akter å søke skolen.
    Det ble sterkt fremhevet i skolestyret at det måtte gjøres noe fra Sem for å sikre sine elever plass ved skolen. Det ble valgt en komite til å arbeide med saken. Komiteen ble bestående av skolestyrets formann H. C. Thorstensen, H. Wedel Jarlsberg og lærer Olav Try.
     Drøftelsene med Tønsberg vil ta sin tid, og skolestyret besluttet derfor å søke herredstyret om en bevilgning på kr. 3000,- til en ekstra middelskoleklasse inntil en ordning med Tønsberg kan komme i stand. Bevilgningen gjelder for elever som ikke kan komme inn i de ordinære klasser ved den høyere skole.
     Herredstyret meddeler under 28. juli 1938 at det var bevilget kr. 3000,- til ekstraklassen, og fra Tønsberg forelå meddelelse om at det var ordnet med lærerspørsmålet for klassen.

Middelskolespørsmålet. Innstilling og uttalelse av den valgte komite.
   Komiteen har drøftet flere alternativer til løsning av spørsmålet: 1. Egen middelskole for Sem, som man mener bør ligge i Tønsberg. Omkostningene er anslått til kr. 350 000,-. 2. Samarbeid med Nøtterøy er anslått til kr. 500 000,-. 3. Samarbeid med Tønsberg i tilfelle kommunen går til nybygg av skole. Komiteen foreslår i dette tilfelle at Sem kommune deltar med 1/3 av utgiftene, maksimum kr. 100 000,-. Dessuten ett årlig tilskudd til driften på kr. 20 000,- under forutsetning av at elever fra Sem har samme rett til å komme inn på skolen som elever fra Tønsberg. Videre kr. 120,- årlig pr. elev om elevtallet øker utover det nåværende. Sem forbeholder seg å  ha en representant i skolerådet.
     Skolestyret besluttet å anbefale samarbeid med Tønsberg, og at forhandlinger opptas snarest.
I skolestyrets møte 30. mars 1939 ref. meddelelse om at herredstyret hadde oppnevnt en komite for å komme med forslag til løsning av middelskolespørsmålet. Komiteen hadde fått denne sammensetning: Ordfører Rørås, O. Olsen Nauen, E. Nordahl Larsen og lektor Andreas Andersen.
     Krig og okkupasjon hindret videre arbeide med saken, og Sem har fortsatt med å yte tilskudd til den høyere skole i Tønsberg. På skolebudsjettet for 1955-58 er dette tilskudd ført opp med kr. 135000.- og for 1957-58 med kr. 180 000,-. Spørsmålet er nå aktuelt igjen. En skal kom-me tilbake til dette siden.

Administrasjon av skolevesenet.
     Før skoleloven av 1889 var sognepresten selvskreven formann i skolekommisjonen, som skolestyret den gang hette. Etter loven av 1889 skulle skolestyret selv velge sin formann. Vel er det så at sognepresten etter den tid ofte blir valgt som formann. Den første ikke geistlige formann i Sem skolestyre var lærer A. Jensen, Jarlsberg bruksskole 1909-1914.
     Det var altså sognepresten som ble leder av skoleadministrasjonen. Han kunne jo nytte sogneprestkontoret, også til å arbeide med skolestyrets saker og for oppbevaring av protokoller og arkiv. Han var vel oftest sin egen sekretær, førte den nødvendige korrespondanse og forberedte de saker som skulle behandles i skolestyret. Arbeidet var heller ikke den gang av større omfang enn at han kunne overkomme det.
     Vanskeligere ble det med sivile formenn i skolestyret. Arbeidet med skolevesenet økte også for hvert år, og det ble nødvendig for formannen å få sekretærhjelp.
     Fra 1919-1923 ble det opprettet skoleinspektørstilling for kommunen, og inspektøren var samtidig skolestyrets sekretær. Men stillingen ble opphevet av herredstyret alt i 1923. Lærer Oldemar Berg fungerte noen år som skolestyrets sekretær, og i prost Nilssens formannstid var kirkesanger og lærer E. Eide sekretær i slutten av 20-årene. Etter den tid var herredskasserer E. Grorud sekretær til 1937.
     I 1938 ble lærer Brekke ansatt som fast sekretær i skolestyret. Samtidig fikk skolestyret til disposisjon et lite rom i herredshuset som skolekontor. Sækretærlønnen var bare kr. 600.- pr. år, og arbeidet måtte som tidligere utføres som ekstraarbeide i fritiden, så den største forbedring var vel at skolestyret nå fikk eget kontor, hvor protokoller og arkivsaker kunne samles, og hvor man i fred og ro kunne arbeide med de mange og viktige saker som hører inn under skoleadministrasjonen.
     I skolestyrets møte 30. mars 1939 redegjorde formannen, Thorstensen, for hvor meget arbeidet med skoleadministrasjonen hadde økt, særlig i de siste år. Framhaldsskole var satt igang, husstellundervisningen var gjenopptatt og utvidet, engelskundervisning var innført. Tidligere var tannpleie og skolebarnsundersøkelse satt igang. Dessuten var ny skole på Jareteigen bygd ferdig i 1937. Det var vedtatt å innrede 3 klasserom ved Sem skole, og planlegging av ny skole for Tverved krets og tilbygg ved Presterød skole var under arbeide. Alt dette førte med seg et betydelig arbeid ved skolekontoret.
     Formannen fremsatte forslag om å avsette kr. 5 000.- til en eventuell ordning med skoleinspektør for kommunen. Det ble nedsatt en komite til å utrede saken og komme med forslag.
     Komiteens utredning forelå i møte 24. april 1939. Komiteen uttaler at arbeidet med skoleadministrasjonen er altfor dårlig betalt. Enten måtte skoleinspektør ansettes eller man fikk forhøye sekretærens lønn. Det var ikke noen stemming for å gå til ansettelse av inspektør for tiden.
     Prost Nilssen foreslo sekretærlønnen forhøyet til kr. 1000,- pr. år, og dette forslag ble vedtatt. I 1946 ble det igjen opprettet skoleinspektørstilling for Sem.

Skoleårets begynnelse.
     Skoleåret hadde hittil begynt 1. april. 17. april 1933 gjorde skolestyret vedtak om at skoleåret skulle begynne 1. juli. Det ble oppnevnt en komite til å komme med forslag til ordning av forholdet. Komiteen ble bestående av prost Nilssen, lærerinne Theane Stener og lærer Brekke.
     Komiteen foreslo, som overgangsordning, at de elever som hadde tatt eksamen etter den gamle ordning, skulle fortsette sin skolegang i ca 3 måneder, med utvidet undervisning i norsk, regning og noen andre fag, og at denne undervisning skulle være obligatorisk for alle elever. Det ble imidlertid vedtatt et forslag om at de elever som ønsket det, kunne slutte skolen, og dette førte - som en måtte vente - til at det ved enkelte skoler ble så få elever igjen at det ikke ble noe av den utvidede lesetid. Men ved de fleste skoler fortsatte samtlige elever sin skolegang etter komiteens forslag. Det kom senere opp forslag i skolestyret om å gå tilbake til den gamle ordning, men dette vant ikke gehør.

Husstellundervisningen.
     Husstellundervisning ble først satt igang da Sem krets fikk ny skole i 1912. Fabrikkeier Jansen, Sem, skjenket Sem skole kr. 5 000,- under forutsetning av at det ble bygd skolekjøkken ved skolen. Det ble bygd ny skole ved Husvik 1922 og på Presterød i 1925, begge med skolekjøkken. Så denne undervisning kom igang etter hvert.
     Husstellundervisningen ble nedlagt i begynnelsen av 30-årene. Det går ikke klart fram av skoleprotokollene hva som var den egentlige grunn til dette skritt. Det kom vel av nedgangstiden i slutten av 20- og begynnelsen av 30-årene, men kanskje også av mangel på kvalifiserte lærerkrefter. Ett er sikkert: Det føltes som et stort savn for skolen.
     I Klokkeråsen krets ble bygd ny skole i 1931 med skolekjøkken, og i skolestyrets møte 18. februar 1935 ref. søknad fra kretsen om å sette i gang husstellundervisning ved skolen. Med søknaden fulgte forslag til nyanskaffelse og drift av undervisningen med en utgift på kr. 1300,-. På samme møte ble ref. en inntrengende henstilling fra foreldre i Sem krets om å sette husstellundervisningen igang igjen.
     Skolestyret uttaler at ved en eventuell igangsettelse av husstellundervisningen ved Klokkeråsen skole, må spørsmålet om gjenopptagelse av denne undervisning også bli aktuell for Sem skole og skolene i søndre Slagen, likeså bør en undersøke mulighetene for å finne en ordning så elever fra de øvrige kretser kan nyte godt av husstellundervisningen.
     Skolestyret uttaler videre: “Da husstell-lærerinnene ved Sem og Husvik har overtatt annet skolearbeide på grunn av at undervisningen en tid har vært nedlagt, krever saken en nøyere undersøkelse. Det velges en komite på 5 medlemmer til å komme med en fullstendig utredning og forslag om hvordan saken best kan løses, samt overslag over de samlede utgifter ved gjenopptagelse og utvidelse av husstellundervisningen."
     Komiteen ble bestående av Skipperud, Hansen Basberg, frk. Jensen-Helle og Alf Jakobsen. Det var forutsetningen at komiteens utredning og forslag skulle foreligge til første skolestyremøte, da skolebudsjettet skulle ferdigbehandles.
     Under budsjettbehandlingen i april 1935 ble det av skolestyrets formann, Thorstensen, foreslått at saken skulle utsettes, og at det skulle velges en komite på 5 medlemmer til å undersøke hvordan det ville stille seg med hensyn til opprettelse av en eller flere framhaldsskoler for elever mellom 14 og 18 år (skolelovens paragraf 46). Om behandlingen av dette forslag og om komiteens sammensetning er redegjort under avsnittet om framhaldsskolen og skal ikke gjentas her.

Irritasjon over at husstellundervisningen ikke kommer igang.
     At man er utålmodige over at husstellundervisningen ikke kommer fort nok igang, viser følgende intermesso.  I skolestyrets møte 8. juli 1935 ref. skriv fra Sverre Strand, Sem, til Sem formannskap om husstellundervisningen. Skrivet var av formannskapet oversendt skolestyret til uttalelse. Skolestyret fattet i denne forbindelse følgende vedtak:
     “Skrivelsen tilbakesendes Sem formannskap. Skolestyret finner ikke å kunne ta under behandling en skrivelse avfattet i en tone og form som denne. Hvis saken ønskes behandlet av skolestyret, bør forslagstilleren tilholdes å fremkomme med en ny skrivelse, avfattet i en mere sømmelig og høflig form.”
     Skrivet kom ikke igjen, men herredstyret uttaler at da det ikke er oppført noe beløp til husstellundervisningen, blir spørsmålet ikke å oppta i inneværende budsjettår. Herredstyret ber imidlertid skolestyret på ny å ta opp saken til utredning på bredt grunnlag. Skolestyret besluttet å anmode den oppnevnte komite av 18. februar d. å. om å gjenoppta arbeidet.
     I skolestyrets møte 9. desember 1935 forelå komiteens utredning og forslag. Komiteen uttaler at den i flere møter har drøftet de forskjellige forhold av interesse for saken, både pedagogiske, økonomiske og praktiske spørsmål. Den foreslår at der ansettes en lærerinne  til for husstellundervisning, og at elever fra de øvrige kretser i kommunen kommer med. Elever fra Nauen og Jarlsberg går til Sem skole. Jareteigen og Rom til Klokkeråsen skole, Tverved på “Fram” ungdomslokale og Husøy går på Husvik skole.

Skolestyrets beslutning.
     Skolestyret var av den mening at den foreslåtte ordning bød på store fordeler fremfor den tidligere, særlig at elever fra samtlige kretser nå kunne få nyte godt av husstellundervisningen. Videre mente man at ordningen med en lærerinne hadde mange fordeler. I henhold til foranstående ble gjort dette vedtak:
     1. Husstellundervisningen gjenopptas og utvides fra neste skoleår etter komiteens forslag. 
     2. Der oppføres på neste års budsjett:
     a) Lønn til lærerinne, 39 uker a kr. 49,10  kr. 2 405,90
     b) Samlede driftsutgifter  kr 3 417,35
    c) Montering av Klokkeråsen skolekjøkken  kr 873,80
     I alt kr. 6 696,95
     Husstellærerinne ble ansatt 27. juli 1936. Det hadde vært forutsetningen med en husstellærerinne i kommunen, men posten ville bli på 42 uker, og dette var for meget for en lærerinne. Man besluttet at fru Bredstrøm igjen overtok den del av undervisningen som faller på Sem skole, og at den lærerinne som måtte bli ansatt, overtok undervisningen for kretsene i Slagen f. t. 33 uker - muligens med tillegg av noe håndarbeid. Tordis Elisif Vold ble ansatt som husstellærerinne for Slagen.
     I de siste år er det bygd skolekjøkken ved den nye skole på Volden, og ved den nye skole på Eik og ved tilbygget på Jareteigen skole hører skolekjøkken med til romprogrammet. Disse bygg skal være ferdige i løpet av 1958.

Skoletannpleien.
     I skolestyrets møte 19. juni 1936 ble ref. et rundskriv fra en komite, nedsatt av fylkets helsenevnd, om fylkestannpleie for skolebarn.
     Fylkeslegen ber om skolestyrets uttalelse i saken. Skolestyret uttaler at det anser den skisserte ordning for skolebarns tannpleie meget god og tjenlig som grunnlag for videre arbeide med saken, og gir tanken sin beste anbefaling.
     Skolestyret oppnevnte en komite for å samarbeide med fylkets helsenemnd og senere komme med utttalelse og eventuelle forslag til skolestyret. Som komite ble da lærerinne frk. Jensen-Helle, gårdbruker Lindås og kjøpmann Floberg. Komiteens uttalelse forelå 12. oktober 1936. Den anbefalte en komite, sammensatt som av fylkeskomiteen foreslått med 1 medlem fra skolestyret, 1 fra herredstyret, 1 fra trygdekassen og 1 fra sykepleieorganisasjonene innen kommunen
På budsjettet for 1937- 38 ble etter forslag av Lindås oppført kr. 1000,- til skoletannpleien. Skolestyret var meget sterkt interessert i å få arbeidet igang.
     I møte 24. mai 1938 ble etter forslag til ordning av tannpleien. Komiteen som hadde utarbeidet forslaget, besto av fru Randi Schiøtz, Johs. Landsverk, Anton Jørgensen og Harald Nordheim.
Komiteens forslag: 1. Fri tannpleie innføres for 1. og 2. klassene for skoleåret 1938-39, senere 1 klasse for hvert år fremover til tannpleien er gjennomført i alle klasser. 2. Der ansettes to praktiserende tannleger. Tannlegene stiller kontorer, kontorhjelp og materialer m. v. til disposisjon mot et honorar pr. behandlet barn. 3. I tilfelle tannklinikk opprettes, må ansettelse av tannlegene godkjennes av Den Norske Tannlegeforening. 4. Tannpleien ledes av en komite med sammensetning som den forberedende med supplering av en av de ansatte tannleger og distriktslegen. 5. Plan utarbeides av den nye komite og godkjennes av de kommunale myndigheter.
    Forslaget ble vedtatt av skolestyret. Men skolestyret foreslår at komiteen skal bestå av 6 medlemmer: 2 medlemmer fra skolestyret, hvorav den ene er lærerinnenes representant i skolestyret, 1 medlem fra formannskapet, den ansatte helsesøster, distriktslegen og en av de ansatte tannleger. Som skolestyrets medlemmer ble valgt fru Haraldsen og Lindås.
     Fru Dorte Trøften, Tønsberg og A. W. Heyerdahl, Sem ble 22. september 1938 ansatt som tannleger. Plan og kontrakt ble vedtatt 1939. Skoletannklinikk ble opprettet i 1947 med fru Trøften som bestyrer. Lokalene ble som før i Prestegaten 3, Tønsberg.

Hvem kan administrere tannpleien?
     I skolestyrets møte 8. juli 1938 ref. skriv fra skoledirektøren, som hadde fått seg forelagt er par spørsmål fra Sem formannskap: 1. Er det skolestyret eller herredstyret som har den endelige avgjørelse m. h. t. tannpleiekomiteens sammensetning? Og for planens vedkommende? Spørsmålene var sendt Kirkedepartementet.
     Skoledirektøren hadde fått spørsmålene oversendt til uttalelse. Skoledirektøren svarer: “Skoletannrøkt er behandlet under paragrafene 11 og 36 i skoleloven. I landsfolkeskolen er denne tannrøkt frivillig, men hvis herredstyret har bevilget penger til tannrøkt, må det være skolestyret som ansetter tannleger og administrerer klinikken. En kan ikke ha både skole- og herredstyret til å administrere skolen og dens anliggender. Som skolelegestellet står under skolestyret, må også skoletannrøkt finne seg i denne ordning. Gis det dispensasjon fra denne regel, bør det kreves særskilte og vektige grunner.  Skoletannrøkt er opprettet i kraft av skoleloven og vedlikeholdes ved statsbidrag i henhold til samme lov. Til begge spørsmål fra Sem formannskap må, svares: Skolestyret.”
     Skoletannklinikken har hele tiden holdt til i Prestegaten, men lokalene har blitt for små og uhensiktsmessige. Sem kommune har derfor leid lokaler i Storgaten 40, 2. etasje. Lokalene er vakre, og utstyret er av beste og nyeste slag. Venterommet var stort og nydelig, utstyrt med kunst på veggene og med praktiske hyller for barnas klær. Klinikken disponerer også et røntgenrom og et mørkerom.
I anledning innflytning i de nye lokaler har Tønsbergs Blad under 7. januar 1958 hatt en samtale med klinikkens bestyrer, fru Dorthe Trøften.
     Det var nødvendig med en forandring, uttaler fru Trøften. Barnetallet i Sem er steget ganske sterkt i de senere årene. I alt behandler nå klinikken ca. 1850 folkeskolebarn og 100 a 120 framhaldsskolebarn.
Vi hadde ønsket å kunne innføre full ungdomstannpleie, uttaler fru Trøften videre, men foreløpig får dette spørsmål utstå. Det ville bety mellom 130 og 150 barn til. Hun opplyser at det nå er 3 tannleger og 3 kontordamer ved klinikken.
     Om barn under skolepliktig alder uttaler fru Trøften at Sem har den ordning at 5 og 6-åringene kan behandles hos privatpraktiserende tannleger, og foreldrene får utgiftene ref. av kommunen. Sem begynte smått og pent i 1937 med tannbehandling i 2 av folkeskoleklassene, så man må kunne si at det i løpet av disse 20 årene har vært en voldsom utvikling, uttaler fru Trøften til slutt.

Innberetning 1956-57.
     Alle elever fra kommunens skoler er innkalt, bortsett fra 36 barn som ikke ønsket behandling ved klinikken. Dessuten er innkalt 41 Sems-barn som går på Tønsberg folkeskole, 14 fra Sem hjelpeklasse, 4 fra særsskoler og 5 fra “Maria Treschows Minde”.  Ved klinikken i Tønsberg er 1134 barn ferdigbehandlet en gang -og 500 barn 2 ganger. Hos tannlege Heyerdahl er 237 barn ferdigstelt. Det er utført i alt 6557 behandlinger. Av fyllinger 3505 sølvamalgam, 2015 kobberamalgam, 30 cement, 271 silikatsement, 4 rotfyllinger, 541 melketenner er ekstrahert, 150 permanente tenner er ekstrahert av orto-dentiske grunner, 43 av andre grunner.
     På de 1435 barn tilhørende klinikken i Tønsberg er utført i alt 5873 behandlinger, gjennomsnittlig 4 pr. barn. På de 238 barn hos Heyerdahl er utført i alt 684 behandlinger eller 2.8 pr. barn. Som nevnt i tidligere beretninger er det en stor prosent av barna som har tannstillingsfeil, mange alvorlige. Det er bare en tannlege i Tønsberg som påtar seg tannregulering, og det kun i enkelte tilfeller. En tannregulering er dessuten så kostbar at det er økonomisk uoverkommelig for de fleste foreldre. Vi har ved klinikken forsøkt å hjelpe på de alvorligste tilfeller av trang tannstilling ved ekstrasjon av permanente tenner. Til slutt uttales at det var ønskelig å få en spesialist til å komme til klinikken med jevne mellomrom og påta seg behandling av de alvorligste tilfeller.

Tannlegene 1958.
     Tannlegene er foruten bestyreren, fru Dorthe Trøften, Bela Lehoczky og Astrid Hoksnes. Den siste ansatt i år og er fra Sem. Dessuten har tannlege Heyerdahl hatt behandlingen av barna fra Semsbyen, men denne ordningen skal nå opphøre, idet alle skolebarn skal behandles ved klinikken i Tønsberg.

Menighetsrådet har innvendinger mot tekstene i biskop Berggravs katekisme.
     I skolestyrets møte 31. august 1939 referertes skriv fra lærerinne- og lærerlaget om bytte av en rekke lese- og lærebøker. Det var sterk diskusjon blant skolestyrets medlemmer om hvem som var best, enten Rolfsens lesebok eller “Hjemme og Ute”.
     Et medlem kom med den morsomme replikk at de beste stykkene i "Hjemme og Ute" var tatt fra Rolfsens lesebok. Det som vakte størst interesse var spørsmålet om bytte av bibelhistorie og katekisme. Det forelå nemlig forslag fra lærerlagene om å innføre biskop Berggravs bibelhistorie og katekisme.
     Spørsmålet om å innføre disse lærebøker ble i henhold til bestemmelser i skoleloven oversendt menighetsrådet til uttalelse. Uttalelsen fra menighetsrådet forelå i skolestyrets møte 18. januar 1940. Menighetsrådet anbefaler å innføre Berggravs bibelhistorie, men har en bestemt innvending mot katekismen, idet forfatteren har forkortet og forandret budene.
     Menighetsrådet kan anbefale boken innført på betingelse av at de 10 bud læres etter den opprinnelige form i 2. Mosebok, kap. 20. Det anbefales at budene trykkes etter den nye oversettelse av Det gamle Testamentet (2. Mos. 20) og at budene blir innklebet på permen til katekismen og lært i den form. Beslutningen var fattet med 15 mot 5 stemmer.
     Fru Stener foreslo at menighetsrådets beslutning om innklebing av andre tekster i Berggravs katekisme ble oversendt lærerinne- og lærerlaget til uttalelse, men forslaget falt mot 1 stemme. skolestyret vedtok å innføre Magnus Eriksens kirkehistorie, Berggravs bibelhistorie og samme forfatters katekisme med innklebede tekster etter menighetsrådets forslag. Men beslutningen ble - som en måtte vente - ikke godkjent hverken av skoledirektøren eller biskopen. I et senere møte ble boken innført i sin opprinnelige form.

Skoleidretten.

     Skoleidrettsrådet søker om kr. 365,- til sitt arbeide. Pengene skal brukes til innkjøp av 5 stoppeur a kr. 30, til kurvballer a kr. 15,-, lerretsnummer for kr. 57,-.
     Med søknaden fulgte rapport fra idrettsrådet, hvor det ble meddelt at det var utdelt 13 gullmerker, 21 sølvmerker og 66 bronsemerker i løp. Det var holdt skoleidrettsstevne på Eik, hvor det deltok 70 gutter.
     Det har gjerne hvert år blitt holdt ski- og friidrettsstevner med deltagelse av både piker og gutter fra samtlige skoler i kommunen.

Endring av tiden for konfirmasjonen.
     I skolestyrets møte 24. februar 1938 ref. en henstilling fra kretsmøte i Klokkeråsen om at konfirmasjonssøndagen ble lagt til 1. søndag i mai og 1. søndag i desember. Henstillingen ble oversendt kretsene til uttalelse. Kretsmøtene uttaler seg for å beholde den gamle ordning, og skolestyret sluttet seg til dette.

Normalplanen.
     I skolestyrets møte 30. oktober 1939 ref. rundskriv fra Kirke- og Undervisningsdepartementet om den nye Normalplan. Departementet henstiller at planen blir fulgt så langt råd. Departementet peker også på spørsmålet om karaktergivningen.
     Skolestyret besluttet å nedsette en plankomite med 3 medlemmer fra skolestyret og 4 fra lærerpersonalet til å behandle saken. Man henstilte til lærerinne- og lærerlaget å oppnevne sine medlemmer, 2 lærerinner og 2 lærere. Skolestyret valgte formannen H. C. Thorstensen, L. Lindås og H. Wedel Jarlsberg.
     Det ble samtidig besluttet å kjøpe inn et eksemplar av Normalplanen til hver skole. Plankomiteens forslag til timefordeling forelå 19. januar og ble delt ut til skolestyrets medlemmer. Den endelige behandling av forslaget ble foretatt 2. februar 1940, og innstillingen ble vedtatt med noen mindre endringer, og ser sådan ut:

For 7-delte skoler:   1.kl. 2.kl. 3.kl. 4.kl. 5.kl. 6.kl. 7.kl.
Kristendornsskuuskap   3t.   4t.   5t.   4t.   4t.   4t.  4t.
Norsk                 11t.  11t.  11t.  10t.  10t.   8t.  8t.
Hjemstedslære          4t.   5t.   5t.
Geografi                                 2t.   2t.   2t.  2t.
Historie                                 2t.   2t.   2t.  2t.
Naturfag                                 2t.   2t.   4t.  4t.
Regning                4t.   4t.   6t.   6t.   6t.   6t.  6t.
Skrivning                                2t.   2t.   1t.  2t.
Tegning                                  2t.   2t.   2t.  2t.
Sang                                     0t.   2t.   2t.  2t.
Håndarbeid                               2t.   4t.   4t.  4t.
Gymnastikk                               2t.   2t.   2t.  2t.

Timefordelingsplan for 4-delte skoler.
                                        1.kl. 2.kl. 3.kl. 4.kl.
Kristendomskunnskap                      3t.   4t.   4t.  5t.
Norsk                                   11t.  11t.  10t.  8t.
Hjemstedslære                            4t.   5t.   0t.  0t.
Historie                                             2t.  2t.
Geografi                                             2t.  2t.
Naturfag                                             3t.  4t.
Regning                                  4t.   6t.   6t.  6t.
Skrivning                                      2t.   2t.  1t.
Tegning                                              2t.  2t.
Sang                                                 1t.  1t.
Håndarbeid                                           3t.  4t.
Gymnastikk                                           2t.  2t.

Tegninger og planer vedrørende Volden og Presterød.
     Fra formannskapet var oversendt tegninger, planer og arbeidsbeskrivelse vedrørende bygg ved Volden og Presterød. Arkitekt Bjerke, Oslo, var til stede i skolestyrets møte 11. desember 1939 og orienterte skolestyrets medlemmer om planer og tegninger. O. Olsen, Nauen foreslo at man sluttet seg til Bjerkes tegninger og planer, og dette ble vedtatt av skolestyret.
     11. juli 1940 ref. utskrift av herredstyrets forh.protokoll om skolebygg ved Presterød. Arkitekt Karlsen, Tønsberg hadde utarbeidet planer i 3 alternativer. 1. En enetasjes bygning med 2 klasseværelser, korridor m. vindfang. Omkostning kr. 27 000,-. 2. Samme bygning i 2 etasjer med 4 klasseværelser m. v. vil koste ca. kr. 45 000,-. 3. Å rive Valløy skole og sette den opp på Presterød vil koste ca. kr. 25 000,-.
     Saken var oversendt skolestyret til uttalelse. Skolestyret mente at alternativ 3 ville bli billigst, men forutsetter kretsregulering, og saken ble sendt kretsene Valløy, Husvik og Presterød til uttalelse.
     I august 1940 forelå melding fra formannskapet om at arbeidet med Volden skole var innstilt. Siden måtte spørsmålet om bygg ved Presterød også oppgis. Det var vanskeligheter med materialer som var grunnen.

”Oslofrokosten” ved skolene i Sem.
     Dette spørsmål hadde vært under drøfting i skolestyret. Saken ble sendt lærerorganisasjonene til uttalelse. Denne forelå 19. desember 1939. Lærerforeningene uttaler: "Oslofrokosten" som kommunal foranstaltning anses ikke påkrevd i Sem, hvor forholdene med hensyn til kosthold er gode, og hvor barna i det hele er friske og sunne. Skolestyret sluttet seg til denne uttalelse.

Den annen  verdenskrig.
     Krigen bredte seg også til Norge. Jeg våknet den 9. april av sterk kanonade fra Oslofjorden og Horten. Vi slo på radioen og ble snart klar over hva som foregikk. Det var som et mareritt.
     Jeg sto opp, spiste og gikk til skolen på vanlig tid. Da jeg kom på veien Tønsberg-Horten, suste svarte bombefly nordover. Av instinkt gikk jeg i dekning bak de hundreårige eiketrærne langs veien. Gjennom disse skulle nok ikke kulene trenge. En kunne jo ikke vite hva tyskerne kunne finne på. Men flyene for videre nordover. Det var ikke min person de var ute etter. Det var marinestasjonen på Horten og mulige soldater på den Sørlandske hovedvei.
     Da jeg kom på skolen, stormet barna rundt meg. De var voldsomt oppskaket, og mange gråt. Jeg sendte dem straks hjem og ba dem ta det rolig.
     Da jeg gikk hjem, møtte det meg igjen et trist syn. Det var den rene folkevandring etter veien. Kvinner og menn kom trekkende med sykler, barnevogner, ryggsekker eller hva det nå kunne være. Det var vel litt mat og det nødvendigste husgeråd de hadde med. De måtte bort fra Horten og de mest beferdede veier og opp i landet. Vekk fra krigen. Dagen etter ble skolen full av flyktninger fra søndre Slagen.

Skolestyret må nedlegge sine funksjoner.
     I skriv fra Kirke- og Undervisningsdepartementet av 6. mars 1941 blir det meddelt at Sem skolestyre i medfør av forordning om den kommunale forvaltning av 16. desember 1940 pålegges å nedlegge sine funksjoner. En skal imidlertid ikke her komme inn på den vanskelige og vonde tid en nå måtte gjennomgå.

Klasse- og elevtallet 1940-41.
Sem skole: 1. kl. 24, 2. kl. a 25, 2. kl. b 19, 3. kl. a 16, 3. kl. b 16, 4, kl, 32,
5. kl. 32, 6. kl. 28, 7. kl. a 24, 7. kl, b 18. Tilsammen 234 elever.
Nauen skole: 1. kl. 7, 2. kl. 17, 3. kl. 25, 4. kl. 20. Tilsammen 69 elever. 
Jareteigen skole: 1. kl. 8, 2. kl. 21, 3. kl. 16, 4. kl. 22. Tilsammen 67 elever. 
Rom skole: 1. kl. 17, 2. kl. 12, 3. kl. 8. Tilsammen 37 elever.
Tverved skole: 1. kl. 16, 2. kl. 21, 3. kl. 23, 4. kl. 16. Tilsammen 76 elever. 
Klokkeråsen skole: 1. kl. 21, 2. kl. 39, 3. kl. 23, 4. kl. 32, 5. kl. 27,
6. kl. 23, 7. kl. 23. Tilsammen 188 elever.
Presterød skole: 1. kl. 45, 2. kl. 49, 3. kl. 33, 4. kl. 44, 5. kl. 43,
6. kl. 47, 7. kl. 38. Tilsammen 298 elever.
Husvik skole: 1. .kl. 25, 2. kl. 28, 3. kl. 22, 4. kl. 15, 5. kl. 29, 6. kl.  23, 7. kl. 28. Tilsammen 170 elever.
Valløy skole: 1. kl. 15, 2. kl. 25, 3. kl. 19, 4. kl. 20. Tilsammen 79 elever. 
Husøy skole: 1. kl. 3, 2. kl. 20, 3. kl. 19, 4. kl. 20. Tilsammen 64 elever.
Ved Presterød skole er alle klasser delt som før. Ved Klokkeråsen skole er 2 klasser på over 30 elever, nemlig 2. kl. med 39 og 2. kl. med 32 elever. Det blir å søke skoledirektøren om godkjennelse på å ha 32 eleven i 4. kl.

Ved Sem skole er 2., 3. og 7. klasse også tidligere delt. Her må en søke om godkjenning på å ha 32 elever i 4. og 5. klasse.
Ved de øvrige skoler blir klassedelingen som i inneværende år.
Elevtallet ved samtlige skoler vil for skoleåret 1940-41 bli: 1245.

Første skolestyremøte etter frigjøringen, 30. mai 1945.
     Skolestyrets formann H. Wedel Jarlsberg ledet møtet og uttalte omtrent følgende:
”Det er meg en glede å kunne ønske det gamle skolestyre velkommen til fortsatt arbeide. Det er hyggelig at alle uten unntagelse har rene rulleblad. Det har skjedd meget i denne tid vi har vært fra hverandre. Lærerpersonalet har vist en holdning som er deres stand verdig og har hatt meget vanskelige arbeidsforhold. Skolene har blitt sterkt rasert. Det som hendte ved bombingen av Valløy er for oss i Sem et sterkt skår i gleden over freden. Jeg håper vi får anledning til å gjøre godt arbeid for skolene i Sem og Slagen, og vi får ta opp igjen planene fra 1940.
     Vi vil rette en takk til Hans Majestet kong Håkon og hans hus for hva de har vært for Norge i disse 5 år.Med disse ord vil jeg få ønske hver især velkommen til den nye arbeidsdag i Sem skolestyre."

Skolekomiteen av 1946.
     Formannskapet oppnevnte 24. januar 1946 en komite som besto av Kristian Barth Adamsrød, Hans Døvle, Jan Kirsebom, Hans Ness (formann), Hans Fossum, Åse Andersen og O. Apenes Semb (lærernes representant).
     Komiteen fikk i oppdrag å komme med forslag om sentralisering av skolekretsene i Sem i henhold til bestemmelser i den nye loven om folkeskolen på landet av 1936.
     Komiteen ble enige om å foreslå det man kalte en mellomsterk sentralisering, d.v.s. å slå sammen kretser innenfor rammen av 4 km skolevei. Etter disse retningslinjer foreslår komiteen at det arbeides mot å få ialt 6 skoler i kommunen mot før 9.
    Skolene skulle etter dette fordele seg således: 2 skoler i Sem sogn, 1 på Barkåker, 1 på Sem, 2 i nordre Slagen, 1 på Eik og en på Volden, 2 i søndre Slagen, Presterød og Alders Hvile. Når komiteen pekte på Alders Hvile, var det med tanke på sammenslutning av Husvik og Husøy krets er til en. Spørsmålet om å s1å sammen Husøy og Foynland var også oppe til drøfting.
     Klokkeråsen skole ville etter komiteens plassering av skolene bli overflødig, og det var meningen å nytte denne til andre skoleformål, f. eks. til framhaldsskole.
     Skolestyret besluttet at sekretæren, lærer Brekke, skulle overta skoleinspektørstillingen til Aas kunne tiltre. Han utbetales etter samme lønn som er fastsatt for skoleinspektøren.

Valløy skole nedlegges.
     Skolen var allerede nedlagt under krigen, og skolestyret stadfestet dette i vedtak av 2. august 1946. Dyrhaven og Hauengen, som midlertidig hadde vært overført til Valløy, ble igjen lagt til Presterød krets. Resten av Valløy krets ble tillagt Husvik.

Styrere og førstelærere.
     Det ble mer og mer å gjøre for den korresponderende lærer ved skolene, særlig ved de større skoler, og spørsmålet om å ansette første-lærere og styrere var flere ganger på tale.
     I møte 23. november 1951 vedtok skolestyret å søke formannskap og herredsstyre om bevilgning til å opprette styrer- og førstelærerstillinger ved skolene i overensstemmelse med lønnsregulativet. Stillingene ble foreslått opprettet fra 1. januar 1952, og nedsatt lesetid skulle tre i kraft fra 1. juli samme år.
     Herredstyret avslo å bevilge noe til disse stillinger. Skoleinspektøren foreslo imidlertid at skolestyret på ny anmodet herredstyret em å ta saken opp til ny overveielse. Inspektørens forslag fikk følgende tillegg: ”Hvis herredstyret i første omgang ikke finner å kunne opprette første-lærerstillinger ved de mindre skolene, vil skolestyret som alternativ be om at styrerstillinger opprettes ved de 7-delte skoler.  Det er tvingende nødvending at disse stillinger opprettes før skolen begynner i høst.” Styrer- og førstelærerstillinger ble opprettet ved samtlige skoler fra 1953.

Skoleinspektør Aas sier opp stillingen.
     I møte 9, juli 1954 ref. oppsigelse fra skoleinspektør Aas. Han var ansatt som skoleinspektør i Mo i Rana. Skolestyrets formann takket Aas for det arbeidet han hadde nedlagt i Sem kommune. og overrakte ham en minnegave fra skolestyret.

Ansettelse av ny skoleinspektør.
     Til stillingen hadde meldt seg 44 søkere, og ansettelse ble foretatt 2. september 1954. Ansatt ble Einar Nyheim, tidligere skoleinspektør på Lillehammer. Han overtok stillingen 1. januar 1955. Den nye inspektør møtte første gang i skolestyret 6. januar 1955, og ble ønsket velkommen av skolestyrets formann, H, Wedel Jarlsberg, som uttalte ønsket om godt samarbeide. Nyheim besvarte denne velkomsthilsen og uttalte håpet om at tillitsforholdet mellom skolestyret og inspektøren alltid måtte være godt.
     Skoleinspektør Nyheim er født i Balsfjord 1905. Eksamen artium 1924, Oslo lærerskole 1925, Norges Lærerhøyskole 1936. Har Statens utdannings-kurs for engelsklærere og en rekke av pedagogisk og praktisk art. Han har vært lærer ved middelskole, folke- og framhaldsskole på flere steder. Sekretær ved Oslo skoledirektørembete. Skoleinspektør i Lillehammer 1948-54. Studiereiser i Sverige, Danmark, Tyskland og USA. Han har som skoleinspektør i Sem bl. a. utarbeidet en utmerket innstilling om linjedelt ungdomsskole for Sem. Nyheim er også fylkesskolestyrets sekretær.

Klassedeling og elevtall 1955-56.
Sem skole  7-delt med 11 klasser og 235 barn
Nauen skole 4-delt med 4 klasser og 79 barn
Jareteigen skole  5-delt med 5 klasser og 105 barn
Klokkeråsen skole  7-delt med  12 klasser og 237 barn
Rom skole  4-delt med  4 klasser og  68 barn
Volden skole 5-delt med 5 klasser og 98 barn
Presterød skole  7-delt med 19 klasser og  438 barn
Husvik skole   7-delt med 12 klasser og  241 barn
Husøy skole  4-delt med  4 klasser og   63  barn
“Marie Treschows Minde”  1 klasse med 11 barn
Hjelpeklassen  12 barn
Tilsammen 78 klasser med 1587 barn

Utvidet lesetid.
     Spørsmålet om utvidet lesetid har flere ganger vært oppe til drøfting. I skolestyrets møte 4. februar 1948 ble det oppnevnt et utvalg for å arbeide med ssaken, uten at en kan se hvem som ble med i dette. 5. mars samme år besluttet skolestyret å søke herredsstyret om nødvendig bevilgning til å gjennomføre økt lesetid ved de skoler hvor den kan gjennomføres, og hvor kretsene ønsker den.
     Skoleloven av 1936 fastsetter at hver klasse i småskolen skal ha minst 16 uker skole om året, og i storskolen minst 18 uker i året. Men denne lesetid kan økes i en eller flere kretser til gjennomsnitt 27 uker for stor- og småskolen, a1tså 189 uker i året for 7-delt skole uten parallellklasser. Sem har i ca. 75 år hatt for det meste 20 uker lesetid i året for alle klasser, og har altså  ligget betydelig over det skoleloven av 1936 krever som minimum. Likevel har det ligget langt under dem lesetid som er innført ved de fleste byskoler.
     I skolestyremøte 11. januar 1957 gjorde skolestyret følgende viktige vedtak: “Skolestyret slutter seg til lærerlagets forslag om utvidet lesetid med ialt 187 timer i 7 oppstigende klasser. Det er forutsetningen at ordningen blir å gjennomføre etter hvert som plassforholdene ved de enkelte skoler tillater.” Når dette vedtak kan gjennomføres i kommunen, vil en få en lesetid som står på høyde med byskolens.
 

De enkelte kretser og skoler.

Grette skole.

Grette skole. Bygd 1867.

     Grette skole er bygd i 1867. Den hadde 1 klasseværelse som er oppgitt å ha plass til 35 elever, lærerleilighet på 3 værelser og kjøkken. Dessuten var det jordvei til skolen på 11-12 mål god jord. Skolen ble solgt til privatbolig i 1911.
     Ny kretsinndeling 1890: Kjær v., Vermeli, Panne, Grette, Låne, Lensbeng, Skollerød, Rygg, Bekkevar, Taranrød, Smidsrød, Tollerød og Hesby.
     Lærer ved Grette skole i denne tid er Ellef Thorstensen Berg, f. 1842 og hadde eksamen fra Asker seminar 1866. Han ble ansatt ved Grette skole i 1876. Hen søkte avskjed på grunn av sykdom fra 1.mai 1891.
     Som ny lærer ble ansatt Karl Severin Karlsvik, f. i Sem 1862, eksamen fra Asker seminar 1885. Han virket på Grette fra 1891-96. Han fikk så lærerpost i Tønsberg og senere i Oslo. Karlsvik døde på Sem Pleiehjem 9. mai 1954. Etter Karlsvik virket Severin Samuelsen et par år som lærer ved Grette. Han var født i Nore 1865 og hadde eksamen fra Tromsø 1884. Han fikk lærerpost i Bærum 1898.
     Samme år ble Erik Natanael Hille lærer ved skolen. Høn er født i Hillesøy 1866 og hadde eksamen fra Kristiansand seminar 1885. Han kom senere til Sem skole, da kretsene Grette og Manum ble slått sammen til en krets.
     Skolen på Grette er nå 2-delt med en undervisningstid på 36 2/3 uker, fordelt på 40 kalenderuker, 20 uker i hver avdeling. Barnetallet 1898 er 45 (23 gutter og 22 piker). I 1901 foreslo skolestyret å bygge nytt uthus ved skolen. Mellom- og nedre Hesby blir lagt til Grette.
 

Manum skole.

Manum skole. Bygd 1865.

     Manum skole er bygd 1865 (årstallet for denne og enkelte andre lokaler er ikke helt sikkert). Den hadde 1 klasseværelse som rommet elever. Dessuten lærerleilighet på 4 værelser og kjøkken. Den ble solgt  til privatbolig i 1911.
     Etter ny kretsinndeling i 1890 omfatter kretsen:  Tveitan, Hesby, Askehoug, Tem, Ullenrød, Vik, Manum, Aker, Eldre, Bjelland, Hoksnes og Smørberg med Stranden. Barnetallet var i 1895 steget til 74, og skolen ble 3-delt. Undervisningstiden ble økt til 41 uker. Til opprettelse av småskole for kretsen - 18 uker - ble bevilget kr. 98,- årlig som skolekassens andel til lærerinnens lønn. Likså halvparten av utgiftene til leie av lokale og innkjøp av inventar. Lærer Robergs lesetid ble nedsatt fra 41 til 40 uker.      Lærerinne er Hanna Holhjem, f. i Stokke 1875, og hadde eksamen fra Hamar seminar 1894. Hun innehadde samtidig småskolepost ved Nauen skole. Hun sier opp posten 25. november 1911, da hun giftet seg.
     Margit Holhjem ble ansatt som ny lærerinne og tiltrådte 14. mai 1902 . Hun var født i Stokke 1881 og hadde eksamen fra Hamar 1894. Hun flyttet til Stokke i ju1i 1905. Frk. Anna Bjørnstad ble så lærerinne ved Manum skole. Hun er født i Romsdal 1875 og hadde eksamen fra Stord seminar 1897. Hun  ble senere overflyttet til Sem skole, hvor hun var lærerinne til sin død. Frk. Bjørnstad var datter av sogneprest Bjørnstad, Sem.
     Som lærere ved Manum skole virket Anders Hvidsten 1864-70 og Christoffer Skatvedt 1870-74. Den siste er født i Andebu 1842 og hadde eksamen fra Asker seminar 1866. Han flyttet til Tønsberg. Hvidsten ble ansatt ved Nauen skole og omtales der.
     Etter Skatvedt ble Lauritz Kristiansen Roberg lærer ved Manum. Han er født i Sem 1847 og hadde eksamen fra seminaret på Basberg i Slagen 1863, Han virket her til sin død 1907, og hadde således 34 års tjeneste i Sem. Som lærer etter Roberg ble Halvor Øvrebø fra Hjartdal ansatt. Han er født 1878 og hadde eksamen fra Notodden. Senere overført til Sem skole.
 

Grette og Manum slås sammen - Sem skole.

Mangel på klasserom.
     I 1938 ble det oppnevnt en komite for å utrede spørsmålet om mer klasserom ved skolen. Komiteen besto av H. Wedel Jarlsberg, Ingvald Bjerknes, Gustav Eliassen og Johs. Landsverk.
     Komiteen uttaler at det ikke vil være hensiktsmessig å overføre barn fra Sem til Jarlsberg, da de fleste måtte gå forbi Sem skole.   Derimot vil man ved å innrede lærererleilighetene i 2. etasje kunne få 3 klasserom, og dette vil være tilstrekkelig også til barna ved Jarlsberg skole. Lærerne Frigstad og Kristiansen hadde erklært seg villige til å avstå leilighetene mot husleiegodtgjørelse. Omkostningsoverslag fra arkitekt Karlsen, Tønsberg på innredning av 3 klasserom lyder på kr. 15410,-.
     På møte i skolestyret 19. januar 1939 forelå innstillingen fra komiteen vedtatt, og samtidig vedtok man at elevene fra Jarlsberg blir å overføre til Sem skole.
     Lærere ved Sem skole, som er ansatt etter krigen: Guttorm Lien, f. 5. februar 1909, eksamen Holmestrand 1929. Ansatt 1952. Else Jørgensen, f. 9. juli 1923, eksamen Elverum. Ved Sem 1947-1951. Julie Søvik, f. 2. juni 1924, eksamen Hamar 1951. Ansatt 1951. Inger Sundseth, f. 1930, eksamen fra 1954. Ansatt 1954. Haldis Kroken Andreassen, f. 22. januar 1911, eksamen Tromsø 1935. Ansatt 1957.
     Skolen har i 1958 13 klasser med 270 barn.

Utvidelse ved Sem skole.
     Det er planlagt store utvidelser ved Sem skole. Byggekomiteens forslag til utvidelse ble enstemmig godkjent i skolestyrets møte 7. febr. 1958. Utvidelsen skal gjennomføres i 3 byggetrinn.
I første trinn skal bygges en spesialromfløy med mellombygg i tilknytning til den nåværende skole. Dette sammen med nødvendige arbeider i den gamle skolen er anslått til kr. 905 000,-.
I annet byggetrinn kommer gymnastikksal med birom, anslått til kr. 250 000,- en klasseromsfløy med 4 klasseværelser m. v., også anslått til kr. 250000,-.
     I tredje byggetrinn er det meningen å få pusset opp den nåværende skole samt å bygge en vaktmesterbolig. Disse arbeider er anslått til 115 000,-.
     Byggekomite: Gårdbruker Einar Aker, Manum, formann, installatør Kristian Aamodt og bilmekaniker Ole Hauer, begge Sem. Sekretær er skoleinspektør Nyheim.
 

Jarlsberg bruksskole.

     Jarlsberg bruksskole er bygd i 1827. Det er Eidsvoldsmannen grev Herman Wedel Jarlsberg som bygde skolen. Skolen fikk tilbygg i 1859 og i 1912. Etter en trykt innberetning 1891-95 har skolen 1 klasseværelse som rommer 35 elever, lærerleilighet på 5 værelser og kjøkken. Dessuten jordvei, hvor man kunne fø hest og 3 kuer.
     Kretsen omfatter i 1890: Jarlsberg gods, Hasle, Rise, Aas, Fadum (mellom) og Berg søndre. 
     Av lærere i den første tid kan nevnes: Boye Hansen, f. 1796. Ansatt ved skolen 1827. I 1861 Adolf Christian Aaker, f. 1831. I 1880 Halvor Johan Jacobsen, f. 1845. I 1883 ble lærer Anders Jensen ansatt ved bruksskolen. Han var født i Rakkestad 1850 og hadde eksamen fra Asker seminar 1873. Skolen er 2-delt ti1 1901. Barnetallet er da 75, og skolen blir 3-delt. Stamhusbesidderen erklærer seg villig til å anta en lærerinne ved godsets skole med en årlig undervisningstid på 18 uker, og det ble enighet med Sem skolestyre om felles lærerinne Jarlsberg-Nauen.
    Som lærerinne ble ansatt frk. Kristine Horgen; f, i Sem 1880. Hun hadde også, småskoleklassen på Nauen. Da Nauen skole i 1913 fikk egen lærerinne, sa frk. Hargen opp posten. Ny lærerinne ble Ågot Mandt, f. i Seljord 1882, eksamen fra Seljord 1902. I 1915 ble Hilda Tuft lærerinne ved Sem og Jarlsberg, og i 1917 Mary Bergan, f. i Sandsvær 1894, eksamen Kristiania 1916.
     Lærer Anders Jensen sier opp posten fra 1. april 1919. Han hadde da vært lærer i 51 år, derav 36 år ved Jarlsberg bruksskole. Han var formann i Sem skolestyre 1909-1914. Formann i forstanderskapet i Sem Sparebank m. v. Han ble tildelt Kongens fortjenstmedalje i 1919.
     Jarlsberg bruksskole ble overtatt av Sem kommune i 1932. Dette er omhandlet på annet sted.
     Da lærer A. Jensen sluttet ved skolen, ble lærerparet Nils Nilsen og fru Theane Stener-Nilsen ansatt i 1919. Lærer Nilsen er født i Åmot 1871 og hadde eksamen .fra Elverum lærerskole 1894. Han var i 10 år formann i Sem og Slagen lærerlag, medlem av Sem herredstyre m. v. Han var lærer ved Jarlsberg til sin død 1934. Fru Theane Stener er født i Åmot 1886 og har eksamen fra Hamar 1907. Da Jarlsberg skole ble nedlagt i 1939, ble hun ansatt ved Sem skole, og hun virket her til hun søkte avskjed i 1952. Hun har i mange år vært lærerinnenes representant i Sem skolestyre, medlem av Sem herredstyre, mangeårig formann i Sem sanitetsforening, formann i Sem Høirekvinners forening og er nå formann i byggekomiteen for den nye Eikskolen.
     Lærer Jahn Kristiansen ble ansatt ved Jarlsberg skole i 1934. I 1936 flyttet han til Sem skole. Ragnar Husum ble lærer ved skolen i 1936. I 1941 ansatt ved Nauen skole. Disse to omtales der de nå er ansatt.

Nauen gamle skole. Bygd 1863

Nauen skole.

Nauen nåværende skole. Bygd 1906.

Nye småbarnskoler opprettet 1894.
     For kretsene Nauen, Husvik, Råel, Tverved og Husøy ble opprettet småbarnskoler. Herredstyret vedtok å bevilge til 2 lærerinner for disse kretsene 8. mai 1895.Barnetallet og klassedelingen førte til at det nå ble alminnelig å ansette lærerinner i småskolen. Som lærerinne for Nauen, Tverved og Råel ble Hanna Holhjem fra Stokke ansatt og tiltrådte 15. august 1895. Hun skulle holde 14 dager skole ad gangen i hver krets.
    Til småbarnskolen på Nauen ble leid lokale på Gulli for kr. 150 -pr. år, heri innbefattet renhold og oppvarming. Frk. Holhjem var senere knyttet til post Nauen-Manum, men sier opp posten i 1901. Fra begynnelsen av 1902 har Nauen skole lærerinne sammen med Jarlsberg, nemlig frk. Kristine Horgen.

Ny skole for Nauen krets.
     Det ble besluttet å bygge ny skole for kretsen. I 1905 ble det kjøpt 2 mål tomt av O. Sembs utmark rett over for den gamle skole, og den nye skole ble ferdig i 1906. Den har 2 klasseværelser og gang. Flere år senere ble innredet et sløydrom i 2. etasje. Den gamle skole ble ombygd til lærerbolig.
     Det ble ansatt egen lærerinne for Nauen i 1913. Frk. Horgen sier opp posten, og Agot Mandt ble ny lærerinne. Tidligere ved Jarlsberg.
     Som lærer etter Hvidsten ble ansatt Christian Lie, men da han ikke mottok posten, ble Jens Ladehaug ansatt i posten. Han ble samtidig kirkesanger ved Sem hovedkirke. Tidligere ved Jareteigen skole.
     Som ny lærerinne ble Ellen Fadum ansatt, da frk. Mandt fikk post ved Rjukan folkeskole. Frk. Fadum er født i Oslo 1879, eksamen fra Notodden 1901. Hun døde i 1925. Som lærer etter Ladehaug ble i 1919 ansatt Elias Eide. Han ble samtidig kirkesanger ved Sem hovedkirke. Eide er født i Norddalen 1875 og hadde eksamen fra Hamar lærerskole i 1895. Eide var en tid sekretær i Sem skolestyre, medlem av Sem herredstyre og menighetsråd m. v. Han søkte avskjed i 1941, men fortsatte som kirkesanger til 1948. Lærerinne etter frk. Fadum ble Ruth Mathisen, f. I Sem 1900, eksamen fra Notodden 1922. Senere gift med professor Seierstad ved Menighetsfakultetet. Hun sa opp posten i 1930. Frk. Magda Solerød ble så lærerinne ved Nauen. Hun er født i Våle 1907 og har eksamen fra Holmestrand lærerskole 1926. Hun er nå gift med skolens styrer, Ragnar Husum, og innehar fremdeles lærerinneposten. Lærer Husum ble lærer ved Nauen i 1941. Fra 1936 var han lærer ved Jarlsberg brukssskole. Husum er født i Stokke 1906, eksamen  Oslo lærerskole 1934. Husum er som ovenfor nevnt nå skolestyrer ved skolen. Han har vært formann i lærerlaget, deltatt meget i idretts-arbeidet og vært formann i Barkåker Idrettsforening.

     På grunn av manglende klasserom er det meningen å foreta utvidelse av skolen med minst 2 klasserom m. v., men tegninger og planer foreligger ikke ennå. Forutsetningen har vært at denne utvidelse skal settes i gang når tilbygget ved Jareteigen skole blir ferdig.
     I 1953 ble det foretatt en foreløpig utvidelse, idet kjeller ble gravet ut på østsiden av skolen, hvor det er innredet toaletter og rom til bad. Ovenpå dette er bygd leskur. Arbeidet ble utført av byggmester Rye, Jareteigen, og kom på ca. kr. 28 000,-.
     Nauen skole blir 5-delt fra høsten 1958. Barnetallet er nå 84. Det blir da foreløpig å leie lokale for den nye klasse fra høsten.
 

Jareteigen skole.

Jareteigen gamle skole. Bygd 1862.

     Jareteigen skole er bygd i 1862. Den hadde 1 klasseværelse med plass til 32 elever. Der var lærerleilighet på 4 værelser og kjøkken. Dessuten jordvei på 20 mål skarp sandjord. Den ble solgt til privatbolig i slutten av 1930-årene. Den gjorde altså tjeneste i 75 år, idet ny skole ble bygd i 1937.
     Følgende bosteder var tillagt Jareteigen krets i 1890: Kruke, Brækken., Skotte, Røssand, Sanderød, Jareteigen, Tangsrød, Huseklep, Myhre, Kjær s., Gullerød, Lestestad, Skibrekk, Høifødt, Langerød, Rakås s. og n., Stuerød, Berg n., Rom v. og nv. samt Rom mellom, Kaldtvedt, Bollerød, Spetås og hele Roberg unntatt Roberg s. og Mathias Mathiesens bruk av Roberg ø. brnr. 6, samt Robergrønningen.
     Martin Olsen Linnestad var lærer ved Jareteigen skole 1864-1881. Han var født i Ramnes 1842 og hadde eksamen fra seminaret på Basberg i Slagen 1863. Han sluttet ved Jareteigen fordi han fikk ansettelse som lensmann i Strøm. Christian Larsen ble så i 1881 lærer ved skolen. Larsen var født i Sem 1842 og hadde eksamen fra seminaret på Basberg 1860 og fra Asker seminar 1866. Han fratrådte som lærer 1893, idet han ble lensmann i Sem. Når 2 lærere etter hverandre ble lensmenn, kommer det vel av at lensmannsgården lå i Jareteigen (Langerød), og at lærerne gjorde tjeneste på lensmannskontoret.
     Johan Severin Saudesund ble i 1893 ny lærer. Han var født i Holmedal 1860 og hadde eksamen fra Stord seminar 1880. Han fratrådte alt 1. juli 1895 på grunn av sykdom. Jens Manrad Horgen ble den nye lærer i l896. Han flyttet til Klokkeråsen skole 1902 og er omtalt der. Jareteigen skole er 2-delt med en undervisningstid på 36 2/3 skoleuker, fordelt på 40 kalenderuker og 20 uker i hver avdeling.
     Kristian Borgersrud ble i 1902 lærer etter Horgen. Borgersrud ble allerede i 1903 ansatt ved Ra skole i Borre og 1905 i Horten. Ole Kristian Kjær ble deretter ansatt som lærer og overtok posten 1. januar 1904. Han var født i Holum 1876 og hadde eksamen fra Kristiansand 1898.
     I 1905 ble bygd nytt, solid uthus ved skolen, med bl. a. fjøs til 2 kuer. Uthuset ble oppført av byggmester Chr. Grorud, Barkåker, etter en anbudssum av kr. 1 420,-.
     I 1909 ble Jens Ladehaug ansatt som lærer ved Jareteigen skole. Han var født i Gloppen 1877 og tok ekamen ved Elverum lærerskole 1897. I 1918 ble han lærer ved Nauen skole og kirkesanger ved Sem hovedkirke. Etter 1 år ved Nauen overtok han samme stilling i Holmestrand. Han deltok meget i det kommunale liv i Sem, bl. a. mangeårig medlem av Sem herredstyre.

Skolen blir 3-delt.
I 1915 b1e skolen 3-delt, og en får lærerinne sammen med Rom skole. Som lærerinne ved de to skolene ble Mathilde Nordby ansatt. Hun er født 1886 og tok eksamen ved Elverum lærerskole 1913. Hun overtok posten etter ferien i 1915.

Kretsen ber om ny skole 1915.
    Tilsynet anmoder skolestyret om at der bygges ny skole, da småskolen alene er utilfredsstillende. Det ble oppnevnt en komite i 1916, men resultatet ble at man leide nytt lokale hos Theodor Kittilsen.
     Etter Ladehaug ble lærer Johan Lauritz Brekke lærer ved Jareteigen. Han er født i Stryn 1893 og har eksamen fra Holmestrand lærerskole 1916. Formann i lærerlaget, lærernes representant i skolestyret, sekretær i skolestyret, medlem av herredstyret og menighetsrådet, medlem av styret i folkeboksamlingen, fungerende skoleinspektør 1946, medlem og fra 1958 formann i bygdebokkomiteen, formann i kontrollkomiteen og forstanderskapet i Åsgårdstrand Sparebank m. v. Brekke søkte avskjed i 1946, men har de senere år vært lærer ved Sjømilitære Korps, Horten.
     Frk. Nordby sier opp høsten 1916, og som ny lærerinne ble Gudrun Akre ansatt. Hun er født i Rendalen 1896, eksamen fra Hamar lærerskole i 1917 ble Anna Caspara Moen ansatt. Hun er født i Kongsberg 1888, eksamen fra Holmestrand lærerskole 1916.

Ny småskole 1918.
     Skole- og herredstyret besluttet å kjøpe Ludvik Lånes hus til småskole for kretsen. Kjøpesummen var kr. 10 000,- og huset lå like ved Jareteigen gamle skole. Det ble overtatt 1. august 1918.
     Frk. Moen sier opp posten 6. april 1919, og som ny lærerinne ble ansatt frk. Jenny Halvorsen, f. i Sem 1890, eksamen fra Notodden lærerskole 1914. Hun virket i denne post til hun søkte avskjed 1950. Skolen ble nå 4-delt og fikk altså egen lærerinne.

Ny skole for Jareteigen krets.
     I slutten av 20-årene og i begynnelsen av 30-årene ble det gjort flere henvendelser til Skolestyret om å få ny skole, men nybygg ved Klokkeråsen måtte gå foran. I 1934 ble det nedsatt en komite for å behandle spørsmålet. Det ble kjøpt tomt av gården Skibrekk ved Romsveien. Skolen kom til å ligge noen hundre meter syd enn den gamle. Som byggekomite ble valgt gårdbruker L. Lindås, formann, gårdbruker Oluf Røland og byggmester Hans Kittelsen. Arbeidet ble påbegynt i 1936, og den ble innvidd og tatt i bruk 1937. Skolen har 2 klasseværelser, lærerværelse og gang i 1. etasje, mens sløydlokalet er lagt i kjelleretasjen. I 2. etasje lærer- og lærerinneleilighet samt leilighet for pedell. Skolen kostet  50 000 kroner. Den ligger vakkert til ved hovedveien Tønsberg-Horten.

     Som lærer etter Brekke ble Knut Gregersen ansatt. Han er født i Stokke 1910, eksamen fra Oslo lærerskole 1934. Gregersen flyttet til Sandar 1949. Ny lærer ble E. Olafsen Bårde, f. i Solør 1903, eksamen fra Elverum lærerskole 1925. Bårde er nå skolestyrer ved Jareteigen. Fru Lilly Bårde ble konstituert i posten etter frk. Halvorsen for resten av skoleåret 1950-51 og i 1951 ansatt i samme post. Hun er født i Fetsund 1908 og har eksamen fra Elverum lærerskole 1929.
     Jareteigen skole hadde i skoleåret 1955-58 105 elever. Der måtte ansettes lærer fordi skolen nå ble 5-delt. Hans Høymyhr ble ansatt. Han er født i Skien 1928, eksamen fra Hamar 1952. Han virket ved skolen 1956-57, og hadde foruten en klasse ved Jareteigen også engelskundervisningen her og ved Nauen skole.
     I 1957 ble lærerparet Berget ansatt ved skolen. Karl Mads Berget er født i Mossevik, Trøndelag 1932, eksamen Levanger lærerskole 1956. Gunhild Berget er født i Oslo 1935, eksamen Levanger 1957.
     Skolen er 6-delt i 1958 med 115 elever.
     På grunn av den store bebyggelse i Jareteigen krets og dermed økt barnetall, har det blitt nødvendig å skaffe mer klasserom. Det er i 1958 under bygging en ny fløy i vinkel med den nåværende skolebygning med følgende rom: I 1. etasje 2 ordinære klasserom, 1 lærerværelse og 1 klasserom for framhaldsskolen. I 2. etasje 1 skolekjøkken med birom, spesialrom for håndarbeid og naturfag og et materialrom. I kjelleretasjen er toaletter, fyringsanlegg (også beregnet på å dekke behovet i den nåværende skole) brenselsrom og dusj med omkledningsrom. Hertil kommer møterom med kjøkken.
     Byggekomite er kretsformannen Bjørulf Bjørnsen, som også er bygge-komiteens formann, gårdbruker Arne Lefsaker, Gullerød og fru Bråthen, Jareteigen. Tegninger m. v. er utført av arkitekt Karlsen, Tønsberg, som også har tegnet den nåværende skole.
     Det bygningsmessige arbeid utføres av Eldevik og Almenning for anbudssum kr. 446 921 , varme- og sanitæranlegg m. v. av Henriksens mek. verksted, Tønsberg, kr. 119 600,-, det elektriske anlegg av Sem Elektro A/S, kr. 85 718,60, tilsammen kr. 652.239,60. Bygget skal være ferdig høsten 1958.
 

Klokkeråsen skole.

     Klokkeråsen skole er oppført 1872. Påbygd 2. etasje 1879. Ny skole 1931. Den gamle skole ble lærerbolig. Den gamle skolen hadde 2 klasse-værelser, hvorav det ene rommer 48 og det andre 30 elever. Dessuten er den leilighet for læreren på 3 værelser og kjøkken, og for lærerinnen 2 værelser og kjøkken.
     Etter ny kretsinndeling 17. april 1890 omfatter kretsen: Bruserød, Kongseik, Oseberg, Ødegård, Lofseik, Eik mellom og søndre, Velle, Unneberg, Basberg, Horgen, Bøe s. og n., Klokkeråsen, Hassum, Røren, Ilebrekke n., Roberg og br.nr. 6 av Roberg ø., samt lille Robergrønningen, Lie og Linnom.
     Som lærer ved Klokkeråsen finner vi på denne tid Kristen Krisstoffersen Løken, f. 1847 i Bærum, eksamen Asker seminar 1866. Han ble ansatt allerede i 1868. Han var også organist og klokker ved Slagen kirke. Løken var meget med i kommunalt arbeid i bygden bl. a. ordfører og nestformann i skolestyret m. m. Han sier opp lærerposten i 1901, men ønsker å beholde klokker- og organiststillingen, og dette ble innvilget. Løken døde 1916.
     Lærerinne er frk. Melby, f. 1860, eksamen Kristiania 1882, ansatt ved Klokkeråsen 1884. Hun sier opp posten til fratredelse 30. mai 1901, da hun har fått post i Asker. Etter frk. Melby ble Karoline Amalie Simonsen ansatt som lærerinne ved Klokkeråsen og Tverved skoler i 1901. Hun er født i Sem 1877, og som det vil fremgå har hun tjenestgjort ved en rekke av kommunens skoler. Som lærer etter Løken ble Jens Monrad Horgen ansatt. Horgen er født i Slagen 1870 og har eksamen fra Asker seminar 1890. Han ble også kirkesanger ved Slagen kirke og ble på Klokkeråsen til han søkte avskjed i 1936. Horgen ble meget nyttet i det kommunale liv i bygden. Han var i mange år viseordfører, nestformann i skolestyret, mangeårig formann i Sems Sparebanks forstanderskap og flere år formann i bygdebokkomiteen m. m. Han ble tildelt Kongens fortjenstmedalje i 1936.
     Nils Egeland er annenlærer ved skolen fra 1901-1905. Han er født 1879, eksamen fra Notodden 1899. Fra 1905 ble Hagbart Berg ansatt i denne post. Han var født i Andebu 1881, eksamen fra Notodden 1901.

     Nordre Roberg og søndre Rakkås ble tillagt Klokkeråsen krets i 1905. Lokale til småskolen ble leid hos Johannes Klokkeråsen for kr. 100,-pr. år, senere på “Kirkely” lokale. Barnetallet er i 1908 150.
Fra 1907-1918 er følgende lærerinner ved skolen: Ester Bjørnstad Horgen, f. 1882, Kristine Andersen, f. 1891, Johanne Semb, f, i Sem 1881, Anna Henriksen, f. i Stokke 1883.

Henstilling om ny skole.
     I 1916 henstilte en del oppsittere i Klokkeråsen til skolestyret om å få ny skole for kretsen.
Hagbart Berg sa opp posten i 1920, da han ble ansatt i Gjerpen. Ny lærer ble Fridtjof Berntsen, f. i Dypvåg 1895, eksamen fra Hamar 1917. Han flyttet til Nøtterøy alt i 1921, og Hans Gramer ble ny lærer. Han er født i Holmestrand 1897 og tok lærerskoleeksamen samme sted i 1919. Gramer var fra 1953 og til sin død i begynnelsen av 1958 skole-styrer ved Klokkeråsen. Han hadde en kunstnerisk åre og skrev bl.a. Sem-sangen, var en flittig oppleser og foredragsholder.
     Da frk. Henriksen sluttet, kom frk. Simonsen tilbake til skolen. Hun døde i 1924, og frk. Ingeborg Marie Borge, f. i Ramnes 1902 ble ny lærerinne. Hun har eksamen fra Oslo lærerskole 1924.

Forslag om deling av kretsen.
     Forslag om dette forelå til behandling i skolestyrets møte 14. juni 1929. Det ble referert uttalelse fra kretsmøte 29. januar 1929 med forslag om å kjøpe en passende tomt på Eik til oppførelse av en 4-delt skole, samtidig med at det påtenkte nybygg ved Klokkeråsen ble satt igang.
     Samtidig ble referert protestskrivelse fra 156 stemmeberettigede mot deling av kretsen: a) 7-delt skole er å foretrekke for 4-delt. b) Klokkeråsen skole ligger sentralt. c) Skoleveien er ikke lenger og besværligere enn i andre kretser. d) Barnetallet er alltid flukturerende i en krets. e) To skoler med lærere og utstyr blir nødvendigvis dyrere enn en.
     Viseordfører Bostrøm-Hansen foreslo at man for tiden ikke kan anbefale deling av Klokkeråsen krets, men at bygging av ny skole hurtigst mulig bør igangsettes. Spørsmålet om skole på Eik tas opp til nærmere utredning med hensyn til kjøp av passende tomt. Kretsformannen, Jørgensen, foreslo at kretsen deles og trakk opp grensene for en vestre og østre :krets, samt at tomt ble kjøpt inn. I den østre krets bygges ny skole, eller man setter den nåværende bygning i forsvarlig stand.
    Ordførerens forslag ble vedtatt med 9 mot 6 stemmer.
     I skolestyrets møte 9. mars 1931 forelå tegninger og beskrivelse av nybygg ved Klokkeråsen. Ordfører Auli og arkitekt Karlsen, Tønsberg var til stede og redegjorde for saken. Skolen ble ferdig i 1931. Den hadde 6 klasserom, 1 spesialrom, skolekjøkken, sløydsal og lærerrom. Der er dessuten 3 leiligheter i 2. etasje for lærerinner og vaktmester.

     I 1932 ble Tordis Elisif Vold lærerinne ved skolen. I 1935 overtar hun en klasse ved Presterød og en klasse ved Klokkeråsen. I 1936 ble frk. Dagny Brattås ansatt ved Klokkeråsen-Rom for 1 år.
     I 1938 ble Asta Irene Svanes (nå fru Haraldsen) ansatt som lærerinne. Hun er født i Ramnes 1902 og har eksamen fra Holmestrand lærerskole 1923. Hun har vært lærerinnenes representant i Sem skolestyre, medlem av styret i lærerorganisasjonen i Vestfold fylke. Hun er f. t. konstituert som skolestyrer ved skolen. Samme år ble fru Ågot Råstad ansatt som lærerinne. Hun er født 1900 og har eksamen fra Holmestrand lærerskole 1922. Hun er fremdeles ansatt ved skolen.
     Lærer Leif Spilde var ansatt ved Klokkeråsen skole 1938-1947. Han er født i Bamle 1911, eksamen fra Hamar lærerskole 1934. Han flyttet til Virik skole i Sandar. Han var i Sem bl. a. formann i lærerlaget. Spilde er sønn av skoleinspektør Ivar Spilde i Sandar. Anton Holth fra Fon var også en kortere tid ansatt ved skolen, men han gikk tilbake til sin tidligere lærerpost i Fon. Fra 1947 ti1 1954 er Vidar Barth Johannessen lærer ved skolen. Han er født i Tønsberg 1918, eksamen fra Oslo Lærerskole 1947. Nå lærer på Nøtterøy.
      Lærere ansatt i de senere år: Johnny Halvard Moland, f. i Drangedal 1930, eksamen Hamar 1954. Ansatt 1954. Arvid Haugen, f. i Bærum 1926, eksamen Oslo 1952. Ansatt 1954. Herdis Margrete Skånes, f, i Haugesund 1915, eksamen Oslo 1941. Ansatt 1952. Kåre Gramer, f. i Slagen 1922, eksamen Oslo 1955. Ansatt 1957.

     I 1954 ble 1. etasje av den gamle bygning ominnredet til to klasserom. Skolen har i 1958 13 klasser med 243 elever.
     Når den nye Eikskolen blir ferdig høsten 1958, blir Klokkeråsen skole antagelig 5-delt, idet de fleste elever sogner til Eikskolen.
 

Eik skole

Eik skole. Bygd 1958.

Romprogram for Eikskolen.
     Skolestyret behandlet dette i møte 16. desember 1954. Skolen bygges som 7-delt skole med 4 klasseværelser, lesestue, lærerrom, spesialrom for naturfag, materialrom, kontor for styrer og helsesøster, sløydsal med rom til metallsløyd, rom til overflatebehandling og rom til materialer, håndarbeidsrom, skolekjøkken, gymnastikksal med dusjrom, ytre rom, leskur og sykkelstativ, samt bolig for vaktmester. Det var 6 medlemmer som stemte for 6 klasserom.
      Herredstyrets vedtak om romprogram av 31. mars 1955 ser slik ut: 6 klasserom 324 kvm., sløydsal med birom 100 kvm., skolekjøkken med birom 120 kvm., naturfagrom 54 kvm., lærerrom 25 kvm., materialrom 2 kvm., kontorer 40 kvm., vaktmesterleilighet 75 kvm., korridorer 262 kvm. Tilsammen 1020 kvm. Hertil kommer møtesal i kjelleretasjen. Dess-uten ytre rom. Som arkitekt er ansatt Arne A. Kristiansen, Tønsberg.
    Byggekomite: Lærerinne fru Theane Stener, Kjelle, formann, oppsynsmann, ordfører Alf Berg, Ilene, lektor Trygve Kjellsen, Eik, elektriker Erling Jørgensen, Eik, skotøyarbeider Thv. Løstegård, Eik.
Skolen skal være ferdig høsten 1958 og blir et millionbygg.
 

Rom skole.

Rom skole. Bygd 1866.

    Rom skole er bygd 1866. Den hadde 1 klasserom med glass tid 40 elever og lærerleilighet på 2 værelser og kjøkken.
     Kretsen omfatter i 1890: Rom søndre, mellom og østre, samt Kroks-Rom, Høkli, Hallngrød, Stang store og line, Teien nordre, Saltkop, Rørås, Feskjær og Bratås.
Barnetallet har vært forholdsvis lite ved Rom skole, og den har for det meste vært 2- og 3-delt.
Fra 1858 til 1876 er Julius Bøe lærer i Rom krets. Han er født i Sande 1840 og hadde eksamen fra seminariet på Basberg 1857.
    Fra 1876 til 1901 er Ole Kristian Hansen Holt lærer ved Rom skole. Han er født i Andebu 1842, eksamen fra seminariet på Basberg 1861. Han hadde tidligere vært ansatt ved Grette skole (1868-1878). Fra 1901 til 1907 er Nicolai Lieng lærer. Han er født i Norderhov 1876. Eksamen fra Elverum 1897.
    I 1908 ble Eivind Løvås ansatt. Han er født i Evje i 1882 og hadde eksamen fra Kristiansand 1902. Løvås var lærer ved Rom skole til han søkte avskjed 1945. Han bor nå i Sandefjord.
     Ågot Båstad, f. i Enebakk 1886, eksamen fra Notodden 1909, er visstnok den første lærerinne ved skolen.
    I 1911 besluttet skolestyret å bygge en loftsetasje med lærerleilighet på 3 værelser og kjøkken. Utgift kr. 4.318.-. Fra 1913 til 1915 er Alma Othilie Bækkevard og Martha Roberg lærerinner.
     Fra 1915 fikk Rom skole lærerinne sammen med Jareteigen. Lærerinner i denne tid er Mathilde Nordby, Gudrun Akre og Anna Caspara Moen. Fra 1917 til 1924 er fru Dina Løvås ansatt som lærerinne. Hun er født i Kragerø 1884, eksamen Notodden 1907. I 1924-30 er Ingrid Konstanse Svendsen ansatt ved skolen (nå ved Volden). Fra 1930 til 1936 er Ingrid Skustad lærerinne, f. i Stokke 1905, eksamen i Holmestrand 1927. Nå fru Garnås, Tønsberg, og fra 1936 Dagny Bratås.
Fra 1946 har John Øyen Hol vært lærer ved Rom skole. Han er født 1904, eksamen fra Volda lærerskole 1926. Han er også kirkesanger ved Slagen kirke, medlem av Sem herredstyre og Slagen menighetsråd.
     Agnes Langeland har vært lærerinne ved skolen fra 1950. Hun er født i Stavanger 1901, eksamen fra Holmestrand lærerskole 1925.
     Rom skole er 4-delt fra 1950.. Barnetallet i 1958 er 64.
 

Tverved skole.

     Tverved skole er bygd 1864. Den hadde 1 klasserom med plass til 32 elever, lærerleilighet på 3 værelser og kjøkken. Jordvei hvor en kunne føde en ku.
    Kretsen omfattet i 1890: Tverved, Åsen, Hagen, Hytten, Jordfallet, Strandengen, Adamsrød, Lunden, Stussrød, Langbrekken, Knatten, Kreppeløkken, Tufta, Volden, Innlaget, Svelta, Korterød, Bakkeskoug, Teigen, Bolsrød, Karlsvik, Sollid, Strand, Skallevold, Brekke, Robergrønningen og Kibnebb.
     Fra  1864 til 1866 er Knut Torbjørnsen Kyvik lærer ved Tverved skole. Han er født i Stavanger i 1939, eksamen fra Stord 1863, og fra 1866 til 1881 Christian Larsen (senere Jareteigen).
     I 1881 ble Tank Bendik Frydenberg ansatt ved skolen. Han er født 1855, eksamen fra Asker seminar 1874. Frydenberg søkte avskjed i 1921. Han var en særpreget lærer, dyktig og pliktoppfyllende. Han var medlem av herredstyret og en periode ordfører.
     I likhet med andre kretser fikk Tverved småbarnskole i 1894 med 12 ukers undervisningstid. Som lærerinne ble ansatt Hanna Holhjem. Foruten Tverved hadde hun også kretsene Nauen og Råel. I 1897-1900 finner vi lærerinnene Marie Hageberg, f. i Nannestad 1877, Anna Frigstad, f. i Bjelland 1875 og Karoline Amalie Simonsen, f. i Sem 1877. 
     I 1897 ble undervisningen økt fra 12 til 18 uker, og Tverved og Råel får felles lærerinne. Lokale for småskolen på Tverved ble leid hos Samuel Sørensen, Innlaget. 
     I 1905 ble det bygd til et klasserom ved skolen, og lærerleiligheten ble ominredd. Utgift: Kr. 2.075.- Ladebygningen ble flyttet lenger mot øst. Utgift: Kr. 2.350.-
     I 1907 er Ester Bjørnstad Horgen lærerinne ved Tverved. Hun virket også ved Klokkeråsen skole. Hun er gift med gårdbruker Arne Horgen og er datter av sogneprest Bjørnstad, Sem.
     Fra 1909 til 1914 har skolen lærerinne sammen med Rom, og vi finner da de samme lærerinner som ved Rom, nemlig Ågot Båstad, Ågot Mandt, Alma Otilie Bekkevard og Martha Roberg. 
     Fra 1917 har skolen egen lærerinne, nemlig Anne Susanna Henriksen, f. i Stokke 1883, eksamen fra Holmestrand 1915. Agnes Abrahamsen er ny lærerinne 1918. 
     I 1920 ble det kjøpt en tomt av lærer Frydenberg, og samme år skjenker han noen mål jord med skog til Sem kommune.
     I 1922 ble Eivind Luthen lærer ved Tverved. Han er født i Seljord 1882, eksamen fra Notodden 1902. Han tiltrådte posten i 1923 og var fra 1946 i noen år kirkesanger ved Slagen kirke. Han kjøpte en liters gård i nærheten av skolen og avsto da lærerjorden mot kr. 400,- årlig i avsavn for jord. Luthen deltok meget .i det kristelige arbeid i Slagen. Han var medlem av Slagen menighetsråd, formann for Slagen indremisjon og østre Slagen Kinamisjon.
     I 1925 ble det bygd nytt uthus med 2 vedskur og ytre rom. Et anbud på kr. 4 680,- fra byggmester Anton Larsen ble antatt.
     Fra 1921-1924 er Gudrun Hille lærerinne (senere Sem skole), og 1920 til 1930 Karen Jacobsen Brekke, f. i Sem 1901, eksamen fra Holmestrand 1922. I 1930 ble Ingrid Konstanse Svendsen ansatt. Hun er født i Stokke 1900 og har eksamen fra Oslo lærerskole 1923. Som lærer ble i 1952 ansatt Ivar Christensen. Han er født i Horten 1903 og har eksamen fra Holmestrand 1925. Christensen er fra 1953 skolestyrer ved Volden nye skole. Han er viseordfører i Åsgårdstrand.
 

Volden skole.

Volden skole. Bygd 1954.

     Tverved gamle skole har i mange år vært mindre tilfredsstillende, særlig småskolens klasserom.
I 1939 forelå tegninger og planer til skolebygg på Volden for Rom og Tverved kretser. Herredstyret gjorde vedtak om å sette arbeidet igang, så skolen kunne bli ferdig til. skoleårets begynnelse 1940. Men arbeidet måtte innstilles på grunn av krigen. Skolestyret tok saken opp igjen i 1948 og søkte herredstyret om midler til å innhente tegninger og overslag.
     Herredstyret behandlet byggespørsmålet 21. mai 1948 og fattet vedtak om å bygge en 7-delt skole på Volden for Rom og Tverved skolekretser. I juni samme år oppnevnte formannskapet følgende byggekomité: Skoleinspektør E. Wold Hansen, fru Marie Swift, Ivar Romøren og Gustav Gulliksen. Byggekomiteen valgte E. Wold Hansen til formann og skoleinspektøren til sekretær. Arkitekt Arne Bjønness hadde utarbeidet teg-ninger og planer, og byggmester Leit Fadum ble antatt til å utføre arbeidet.
     Volden skole har 3 klasserom, sløydsal med birom, skolekjøkken med birom, materalrom, lærerværelse, toaletter for gutter, piker og lærere og fyringsanlegg m. v. Bygget har kostet kr. 387 311,62. Skolen ble tatt i bruk 4. oktober 1954 og innvidd 17. august 1955.Skolen er allerede for linen, og det er oppnevnt byggekomité til å ta seg av saken, men det er ennå ikke vedtatt noen planer for utvidelse. Skolen har i 1958 6 klasser med 108 barn.
     Foruten de foran nevnte lærere er følgende nå ansatt ved skolen: Reidar Ristvedt, f. 1928 i øvre Sandsdvær, har eksamen fra Elverum lærerskole 1951, ansatt fra 1. juli 1957. Fru Nora Uleberg Ristvedt, født i Hornnes 1930, eksamen fra Statens lærerskoleklasser i Stavanger 1957, ansatt i Sem fra 1. juli 1957. Fru Bergljot Waagaard har husstell-undervisningen. Unni Berner Berntzen har vært konstituert lærerinne ved Volden skole i tiden 1954-57 og er nå fast ansatt ved samme skole.
    Tverved gamle skole nyttes til en klasse ved framhaldsskolen.

Tolvsrød skole.

Tolvsrød skole. Bygd 1876

     Tolvsrød skole er bygd i 1876, påbygd 1886. Skolen hadde 2 klasserom. Det ene med glass til 45 og det andre til 30 eleven. Dessuten van det leilighet for læreren på 3 værelser og kjøkken, og for lærerinnen på 2 værelser og kjøkken.
     Da Valløy Glasverks skole ble nedlagt i 1883, ble skolen overtatt av kommunen og elevene overført til Tolvsrød skole.
     Tolvsrød hadde vært 3-delt fra 1878, og da elevene fra Valløy ble overført til skolen, måtte lærerinne ansettes. Sofie Simonsen ble lærerinne i 1883. Lærer ved skolen er Erik Hansen, f. i Gjerpen 1842. Antagelig eksamen fra Solum. Han ble ansatt i 1874 og døde 1890. Etter ham ble Oldemar Kristian Berg ansatt. Berg er født i Sem 1866 og hadde eksamen fra øker seminar 1885. Han kom senere til Presterød skole og var ved denne skole til han søkte avskjed d 1936.

Ny kretsinndeling 1890.
     Kretsen omfatter etter denne: Vallø m. Ullvik og Ulvikrønningen, Bogen, Bogen og Tolvsrød, samt Langvali, Torgersøen, Lasken, Gårdbo, Amundsrød, Gauterød, Ringshaug og Ilebrekke.
Etter forslag av lærer Berg går 2. avdeling over fra, 3-dølt til 2-delt åra skolens begynnelse etter sommerferien 1896. Skolen blir 4-deli iste-denfor Som fir 5-Belt. Skoletiden ble i 1900 utvidet fra 40 uker a 321/4 timer til 40 uker a 33 timer.

Større lekeplass.
     I 1906 ble innkjøpt 1500 kvm. av Alfred Nilsson til utvidelse av lekeplassen etter en pris av kr. 100,- pr. mål.
     Ved overføring av barn fra Råel til Husvik og Tolvsrød 1907, ble den halve lærerinnepost ved Råel nedlagt.
     Lærerinne Sofie Simonsen sier opp posten i 1911. Som ny lærerinne ble ansatt fru Linda Tønnesen, f. i Sem 1883, eksamen Holmestrand 1904. Hun ble senere overført til Prestrerød skole og fortsatte der til hun søkte avskjed. I 1912 ble det opprettet en midlertidig skolepost for Tolvsrød på 36 uker. Som lærerinne i denne post ble ansatt frk. Hilda Tuft, f. i Sande, eksamen Hamar 1910.
     Det ble nå av skolestyret valgt en komite for å komme med forslag til kretsdeling i Søndre Slagen, og komiteen mener at der bør bygges ny skole på Presterødrønningen.
    Som lærerinne Vallø Tolvsrød ble i 1921 ansatt Elise Jensen Helle, f. i Buskenes 1895, eksamen Tromsø 1915. Hun ble senere overført til Presterød skole og virker der. fremdeles. Hun har bl. a. vært lærerinnenes representant i Sem skolestyre.
 

Presterød skole.

     Lærer Berg ble i 1925 førstelærer ved Presterød. Han var også kirkesanger ved Vallø kirke. Lærer Olav Try ble annenlærer. Han hadde virket ved Råel skole fra 1923. Han er født i Søgne 1890 og har eksamen fra Kristiansand 1911. Han ble førstelærer etter Oldemar Berg, og fra 1953 skolestyrer ved Presterød skole. Try har i mange år vært lærernes representant i skolestyret, 2 ganger fungerende skoleinspektør og medlem av Sem herredstyre m. v.
     Da lærer Berg sa opp posten å 1936, hadde han 49 års tjeneste i skolen, herav 46 år i Sem, klokker i 43 år. Han var i mange år lærernes representant å skolestyret og nestformann 1921-22 og 1924-26, medlem av herredstyret og menighetsrådet. Han deltok meget i det kristelige arbeide. Han ble tildelt Kongens fortjenstmedalje i 1936.
     Ny lærer etter Berg ble Henrik Bærland. Han er født i Borre 1896, eksamen bra Notodden 1925. Han er fremdeles ansatt ved Presterød skole. Bærland var bl. a. mangeårig formann i lærerlaget. I 1918 ble Gunnar Løv lærer ved skolen. Han er født .i Sem 1911, eksamen fra Elverum 1936. Nå ansatt i Sandefjord.
     Da Valløy skole ble nedlagt i 1942, ble lærerinne frk. Dagny Bratås overflyttet til Presterød. Hun er gift med lærer Bærland og fremdeles lærerinne ved skolen.

Tilbygg ved Presterød.
     Barnetallet ved skolen har økt sterkt gjennom årene, og skolen av 195 arle for liøn. I 1948 ble et tilbygg ferdig. Det har 4 klasserom, spesialrom, sløydsal, skolekjøkken, gymnastikksal med avkledningsrom og dusj. Sløydsalen i den gamle bygning ble håndarbeidsrom. Omkostningene ved bygget var ca. kr. 710.000,-.
     Byggekomite: Lærer Ness, formann, bankdirektør Anthonisen, byggmester Andersen, Olsrød, fru Kirsebom, Presterød og montør H. Kjeserud, Presterød.
     Presterød skole har i skoleåret 1958 21 klasser med 500 elever.

Lærere ansatt etter 1945.
    Birger Åsheim, f. 1904, eksamen fra Hamar lærerskole 1925, ansatt 1948. Kåre Alstad, f. 1907, eksamen fra Levanger lærerskole 1928, ansatt 1952. Anders Almelid, f. 1923, eksamen fra Oslo lærerskole 1950, ansatt 1954. Hans Fure, f. 1924, eksamen fra Oslo lærerskole 1952, ansatt 1955. Anna Markussen, f. 1897, eksamen Tromøy 1917, ansatt 1951. Bergljot Waagaard, f. 1897, husstell-lærerinne i folke- og framhaldsskolen, ansatt 1949. Fru Maja Try, f. 1895, ansatt som håndarbeidlærerinne 1951. Lise Bjar, f. 1932, eksamen Oslo 1955, ansatt 1954 med halv post ved Presterød og halv post ved “Marie Treschows Minde”.

Nytt tilbygg igjen 1958.
     Det ble snart mangel på klasserom ved skolen på tross av det store tilbygg i 1948. Alt å 1954 ble det valgt en forberedende komite for å arbeide med saken. Komiteen var: Inspektør Aas, lærerne Try og Bærland og kretsformannen Bårdseth, senere kretsformann O. Johnsrød.
     Arkitekt Arne Kristiansen, Tønsberg utarbeidet  tegninger og planer. I 1956 bevilget herredstyret penger til bygget, og byggekomite ble valgt, nemlig forretningsfører Lofstad, malermester Romøren   og Ruth Bjerknes med skolestyrer Try som sekretær.
     I 1957 ble ansatt anbud på den bygningsmessige del av arbeidet fra byggmestrene Borge & Borge, for varme- og sanitæranlegget av Tønsberg Maskinforretning og for det elektriske anlegg av Sem Elektro A/S.
     Bygget er i mur og i vinkel og høyde med tilbygget av 1948. Det har 6 klasseværelser, kontor for skolestyrer, sløydsal og møtesal. Det samlede anbudsbeløp er kr. 530 748,-.
 

Råel skole.

Råel skole. Innkjøpt 1861.

    I 1861 ble det kjøpt et privathus til skole for Råel krets. I 1862 ble der tilbygd et klasserom med plass til 30 elever. Der er leilighet for læreren på 3 værelser og kjøkken.
     Etter ny kretsinndeling 17. april 1890 omfatter kretsen: Fyldpå, Røed, Råel (øvre og nedre), Teien, Sande m. Døsserød og Olsrød.
     Som lærer ved Råel skole finner vi Christian Langbræchen, f. i Sem 1837. Eksamen bra Jarlsberg lærerskole på Basberg Slagen 1857. Han ble ansatt i Sem året etter.
     I 1894 ble opprettet småbarnskoler ved Råel, Husøy, Tverved og Nauen skoler. Undervisningstid 12 uker for hver skole. Der ble ansatt 2 lærer-inner. Frk. Hanna Holhjem fra Stokke ble ansatt ved skolene Råel, Tverved og Nauen, og fru Inga Sagen ved Husøy skole. Marie Hagberg var lærerinne 1897-98 etter at frk. Holhjem var flyttet til Stakke. Undervisningstiden ble i 1897 økt fra 12 til 18 uker i småbarnskolen. Som lærerinne etter Marie Hagberg ble Anna Frigstad ansatt. Hun er født i Bjelland 1875, eksamen Notodden 1898. Fra nyttår 1908 til 1912 er lærerinneposten ved Råel nedlaga.

Barnetallet Råel - Tolvsrød - Husvik.
Tolvsrød 128 barn + 46 fra Valløy, Råel 85 og. Husvik 98. Av Råels 85 barn søker 12 til Tolvsrød og 10 til Husvik.
    Skolestyrebeslutning av 23, august 1912: 1. Valløy utskilles fra Tolvsrød og danner egen kretes. 2. Råel og Husvik s1ås sammen til en krets med felles skole på et sentralt sted. Råel og Husvik gamle skoler selges. 3. Tolvsrød skole beholden inntil videre uforandret.
     Herredstyret kommer 2. mai 1913 med et noe annet forslag: a) Valløy fraskilles Tolvsrød og Banner egen krets. b) Fyllpå, Olsrød og Sande, samt bostedene Langs Valløyveien fraskilles Råel krets og henlegges til Tolvsrød krets. c) Resten av Råel og Husvik kretser får en større fellesskole på et sentralt sted.
     Lærer Langbræchen Bier opp posten til fratredelse ved årsskiftet 1913-14 etter 56 1/2 års tjenestetid. Som ny lærer ble ansatt Ole Apenæss Semb, f. i Sem 1885, eks. Notodden 1908. Han tiltrådte 9. februar 1914. I 1916 er Arnhild Glorvigen, f. 1891, midlertidig konst. som lærerinne ved Råel.
     Skolestyret foreslår 16. juni 1914 å bygge ny skole for Husvik-Råel. Den bør ligge på B. Styrens eiendom 200-300 meter øst for Bylovstuen. Til tomt innkjøpes minst 4 mål.
     I 1915 ble valgt en komite til å komme med forslag til inndeling av søndre Slagen og om nybygg av skoler.

Barnetallet i Søndre Slagen.
     Tolvsrød 100, Husvik 116, Råel 40. Tilsammen 256 barn. 14. oktober 1915 foreslår skolestyret at der bygges ny skole for Husvik-Råel på Gotfred Bergs utmark like ved Narverød eller en tomt i nærheten. Den bør være på minst 4 mål.
     Den ovenfor nevnte komite mener at der også bør bygges ny skole på Presterødrønningen, 1 km vest for Tolvsrød skole, til avløsning av den nåværende Tolvsrød skole. Herredstyret har under 20. desember 1915 besluttet at saken utsettes.
     Som ny lærerinne (Råel Husøy) etter Arnhild Glorvigen ble ansatt Åse Svendsen, f. i Lier I89I. Husvik-Råel får ifølge herredstyrebeslutning av 17. september 1919 fellets lærerinne, og fru Ragna Dorthea Hellesøe, f. på Madagaskar 1885 ble lærerinne ved Råel. Hennes mann var lærer på Husvik. Råel søker i 1920 om å få egen lærerinne, og dette ble innvilget 30. juni 1921. Fru Hellesøe, som tidligere har hatt 1. klasse, anmodes om å ta full post ved skolen. Da dette ikke gikk i orden, ble Ågot Råstad ansatt.
     Da lærer O. Apenæss Semb ble overflyttet til Husvik skole i 1923, ble Olav Try lærer ved Råel skole. Ved nybygg av skole på Presterød d 1925 kom han til denne skole.
     De før nevnte forslag fra skolestyret om å slå sammen Husvik og Råel ble altså ikke satt i verk. Derimot ble Råel og Tolvsrød kretser slått sammen til en krets - Presterød krets. Teien og øvre Råel ble senere overført til Husvik krets.

     Valløy bruksskole er antagelig opprettet kort etter 1739, Den ble ledet og bekostet av Saltverket, og derfor også kalt “Saltverkskolen”. Den het en tid “Glassverkskolen”, fordi den holdt til i glassverkets bygning. Skolen ble nedlagt i 1883 og elevene overført til Tolvsrød skole.

Lærere ved bruksskolen.
     Søren Jespersen Hersehend, født i 1774. I 1878 er Bastian Koht lærer. Han får attest “med største berømmelse” av Lerche og Hvoslef. Fra 1778 Stian Olsen. Han er lærer og predikant. I 1783 lærer Soolgård. I 1790 Adolf Henriksen.
     Fra l806 er Auen Abrahamsen Rom lærer. Han er født i Sem 1777. Han ble rosende omtalt og kalt overlærer. Han hjalp og rettledet yngre lærere. Han er omtalt i gårdshistorien for Slagen sokn . I 1812 Erik Syvertsen, f. 1789. I 1822 får lærer Gryner god attest av prost Ottesen: “Læreren har en kjærlig og forstandig måte”. I 1826 er Simen Hansen Skolberg lærer. Han var født i Holmes rand 1805. Skolberg var privat utdannet, men hadde gode kunnskaper. Han døde i 1875 og er begravet på Valløy. Skolen ble, som ovenfor nevnt, nedlagt i 1883.
 

Valløy skole.

Valløy skole. Bygd 1915. Nedlagt 1942.

Det ble opprettet småskole for Valløy fra begynnelsen av 1908 med 31 elever. Skolen holdt til i leide lokaler hos byggmester Vennerød. Leien var kr. 120,- pr. år. Inventar og skolemateriell fikk man fra den nedlagte småskole på Råel.
    Lærerinne Johanne Semb blir bedt om å fortsette på Valløy, da hjelpelærerinneposten ved Husvik ble opphevet. Hun såer opp posten i 1911, og som ny lærerinne ble Othilie Olsen ansatt. Hun er over 50 år og har holdt privatskole på Valløy i ca. 20-30 år.

Ny skole på Valløy.
     I 1912 besluttet skolestyret at Valløy skulle utskilles fra Tolvsrød og danne egen krets, og at der bygges ny skole. Skolen ble ferdig i 1915. Valløy Oljeraffineri hadde gitt fri tomt til skolen, og direktør Hauan ved Oljeraffineriet ordnet med innvielsesfestlighetene.
     Som lærer ved den nye skolen ble 14. januar 1915 ansatt Jørgen Aønensen Vatne, f. s Mykland 1884, eksamen fra Notodden 1906. Etter søknad blir det øagZig skole for kretsen, og en del barn fra Husvik ble tilpliktet å søke Valløy skole.
     Vatne sier opp posten 1920, da han var ansatt i Øyestad. Han hadde også vært kirkesanger ved Valløy kirke. Etter Vatne ble Johannes Lystrup lærer, men flyttet alt i 1922 til Husvik, Ottar Finanger ble så lærer. Han er født i Hurum 1894, eksamen fra Holmestrand 1922. Nå lærer i Holmestrand.
Bjørgulf Kvålen ble ansatt i 1926. Han er født i Vinje 1887, eksamen fra Notodden 1909. Han har artium og forberedende prøve. Han overtok posten i 1927. Da Valløy skole ble nedlagt f 1942, fikk han post ved Sem skole. Har nå søkt avskjed.
    Følgende lærerinner hadde post ved Valløy, men nå ansatt ved andre skoler og omtalt der. I 1921 Elise Helle. I 1924 Asta Irene Svannes, og fra 1938 Dagny Bratås.
   I 1942 ble Valløy skole nedlagt og barna overført til Husvik skole. Dyrhaven og Havengen, som 2 noen år hadde vært tillagt Valløy krets, ble igjen tillagt Presterød krets.

Husvik skole.

Husvik gamle skole. Bygd 1875.

    Husvik gamle skole er bygd 1875. Den hadde 1 klasserom med plass til 48 elever. Der var dessuten lærerleilighet på 3 værelser og kjøkken. Påbygd 1 klasserom i 1907. Skolebygningen ble i 1923 solgt til Husvik Vel.
    Etter ny kretsinndeling 1890 omfatter kretsen: Narverød, Husvik og Nes nordre og søndre.
   Fra 1876 til 1878 er Lasse Nilsen Henjum lærer ved Husvik skole. Han er født i Levanger 1853, eksamen fra Stord 1875. Død 1878. Aslak Knudsen er lærer fra 1878 til 1909. Han var født i Bø 1847, eksamen fra Solum 1866. Døde 5 juledag 1909.
     Småbarnskole ble i 1894 opprettet ved Husvik og en del andre kretser. I 1901 er skolen 2-delt, men i 1902 3-delt og barnetallet er 81. Kretsen søker om at der ansettes lærerinne med 18 uker årlig undervisningstid. Som hjelpelærerinne ble Ingeborg Olsen ansatt. Hun er født å Sem 1883. Hun sluttet alt i 1905, og Johanne Semb ble ny lærerinne. Hun er født i Sem 1881, eksamen fra Elverum 1906. Kretsen tilbød å bygge til et klasseværelse ved skolen mot vanlig amtsbidrag for inntil kr. 1500. Tilbudet ble mottatt, og klasserommet ble ferdig 1907. Som lærer etter Aslak Knudsen ble å 1910 ansatt Sigurd Hassum, f, i Sem 1888, eksamen fra Hamar lærerskole 1909. Han ble ansatt i Tønsberg 1917, og fra 1918 har han også vært organist ved Slagen kirke.
     Husvik og Råel fikk felles lærerinne i 1919. Ansatt ble fru Ragna Hellesø, f. på Madagaskar 1885, eksamen fra Notodden 1906. I 1920 ble Olga Østrem lærerinne ved skolen. Hun er født i Tvedestrand 1898, eksamen fra Holmestrand 1919. Hun er fremdeles ved skolen.

Ny skole for Husvik.
     Fra 1912 til 1920 henstilte skolestyret flere ganger til herredstyret å bygge ny skole for Husvik. Skolestyret foreslo at Husvik og Råel kretser ble slått sammen til en, og at det ble bygd ny skole på et sentralt sted. Men dette ble ikke bifalt av herredstyret. Se om dette under Råel skole.
Herredstyret besluttet i 1919 å kjøpe ømt til ny skole for Husvik. Tomten ble kjøpt øv Christoffersen Frydenlund for kr. 3 000,-.
     I skolestyrets møte 19. februar 1921 referertes herredstyrets beslutning om å bygge den nye skole. Byggmester Ho1th, Lensberg hadde utarbeidet tegninger og overslag som ble godkjent av skolestyret. Overslaget lød på kr. 148 404,-. Byggmestrene Sperre og Vermelid ble i 1922 overdratt å bygge den nye skolen etter et anbud på Kr. 114 000,-.

     Skolen ble ferdig i 1923. Den hadde da 4 klasseværelser, materialrom og lærerværelse i 1. etasje. I 2. etasje 4 leiligheter, 2 a 4 værelser og kjøkken og 2 a 2 værelser og kjøkken. Dessuten en leilighet i 1. etasje.
     I 1917 ble Rasmus Hellesø lærer ved skolen. Han er født i Langesund 1883, eksamen fra Notodden 1906. Senere ansatt i Drøbak. I 1921 ble Johannes Lystrup ansatt. Han er født i Sogndal 1875, eksamen fra Notodden 1895. Han var lærer ved Husvik til han søkte avskjed i 1933. Lystrup var flere år medlem av Sem herredsstyre m. v.
    Etter Lystrup ble Ole Apenæss Semb lærer ved skolen. Han er født i Sem 1885, eksamen fra Notodden 1908. Han var lærer ved Råel skole 1914-1923 og ved Husvik 1923 til han søkte avskjed i 1950. I de siste år var han førstelærer. Semb var flere år formann i lærerlaget, lærernes representant i skolestyret, medlem og formann menighetsrådet, mangeårig formann i forstanderskapet i Sem Sparebank, medlem og formann i bygdebok-komiteen til sin død i julen 1956. Han deltok meget i det kristelige arbeid.
     I 1923 ble også frk. Åsne Kvålen lærerinne ved Husvik. Hun er født i Vinje 1889, eksamen fra Elverum 1915. Har søkt avskjed for noen år siden. Da lærer Lystrup søkte permisjon, ble lærer Karsten Tobiassen konstituert i posten og ansatt i 1933. Tobiassen er nå skolestyrer ved skolen. Han er født i Horten 1903, eksamen fra Holmestrand 1926. Han har vært formann i lærerlaget, mangeårig formann i samstyret for skoleboksamlingene, medlem av Sem herredstyre og forstanderskapet i Sems sparebank m. v. Fru Tordis Elisif Tobiassen ble ansatt ved Husvik 1930. Hun har husstellundervisningen ved skolen og en klasse alminnelig leseskole. Fru Tobiassen er født i Sande 1907, eksamen fra Holmestrand 1928.
     I 1938-39 ble materialrommet og lærerværelset slått sammen til et spesialrom for håndarbeid og naturfag. skolekjøkkenet og sløydsalen ble modernisert, skolebad ble anlagt m. m. Kostnad kr. 38000,-.
i 1955-56 ble foretatt en større ominnredning ved skolen: En leilighet i 1. etasje ble venteværelse for skolelegen, kontor for legen og helsesøsteren og materialrom. En leilighet i 2. etasje ble modernisert og lei-lighet for vaktmesteren. De øvrige leiligheter i 2. etasje ble innredet til 4 klasseværelser, kontor og lærerværelse.
      Hele arbeidet med sanitæranlegg, oljefyringsanlegg og nødvendig reparasjon av skolebygningen ellers kom på ca. kr. 300 000,-. Byggekomite var: O.sakfører Karl Styren, formann, Kåre Larsen og H. Bergsholm.
     Skoleplassen er utvidet flere ganger og utgjør nå, ca. 11 må1. Skolen hadde i 1958 14 klasser med 291 elever.
      Lærere ansatt de siste år: Stein Tollersrud, f. 1920, eksamen fra Hamar 1947, ansatt 1950. Alf Andersen, f. 1928, eksamen Oslo 1952, ansatt 1955. Hildur Sverdrup Andersen, f. 1918, eksamen Elverum 1947, ansatt 1955. Sigrun Langjordet, f. 1924, eksamen Stord 1956, ansatt 1957, Rolf Slettbakken, f. 1933, eksamen Oslo 1956, ansatt 1958. Thorleiv Halvorsen, f. 1906, eksamen Nidaros 1928, ansatt 1951. Halvorsen ble ansatt som styrer av den nye Eik skole 1958. Kjell Hansen, f. 15. februar 1931 2 Stokke. Eksamen artium reallinjen Tønsberg 1950, eksamen ved Tønsberg Handelsgymnas 1951, eksamen ved Oslo off. lærerskole 1955. Ansatt i Sem fra i. juli 1958. Grete Hansen, f. 16. februar 1933 i Stokke. Lærerprøven fra Vesna off. lærerskole 1958. Ansatt ved Husvik skole 1. juli 1958.

Husøy skole.

Husøy gamle skole. Bygd 1877.

     Husøy skole er bygd i 1877. Den hadde 1 klasseværelse med plans til 30 elever, Iærerleilighet på 3 værelser og kjøkken. Nytt skolehus bie bygd i 1905, og det gamle ble innredd til lærerbolig. Elever fra Husøy søkte Råel skole til 1876. Kretsen består i I890 av øya Husøy. Husøy ble tillagt Sem kommune i 1850.
     Lauritz Kristiansen Roberg er lærer ved Husøy 1873. Han flyttet til Manum skole i 1874 og er omtalt åer. 1875 til 1887 er Gustav Martin Wernersen lærer ved skolen. Han var født i Hurdalen 1853, eksamen fra Asker 1875. Martin Olsen Sagen er lærer 1887-1897. Han er født i Sørum 1862, eksamen fra Asker 1882. Han fratrådte i 1897, da han fikk post på Moss. I 1894 ble småbarnskole opprettet på Husøy. Den første lærerinne var fru Inga Sagen og ble ansatt 1895. Skolen er 3-dett. Som skole. Utgift kr. 665,-. Bryggerhus med vedskjul og andre ytre rom ble bygd. Dette kom i alt på kr. 1560,- og utført av byggmester Karl Andersen.
     Lærer Iversen slutter 1908, og Thomas Vigeland ble ansatt. Han er født i Uvdal 1884, eksamen fra Notodden 1904. I 1909 ble Karoline Simonsen lærerinne, i 1916 Arnhild Glorvigen. Da Vigeland flyttet til Tønsberg i 1914, ble Even Olsen Bjønness lærer ved Husøy skole. Ham er født på Nøtterøy 1888 og har eksamen fra Elverum 1911. Han overtok posten 1915. Bjønnes er nå skolestyrer ved Husøy. Han har deltatt meget å det kommunale liv. Formann i lærerlaget, lærernes representant å skolestyret, mangeårig medlem av Sem herredstyre og en periode ordfører, medlem av fattigstyret og rnenighetssrådet, formann i styret for husmorskolen på Olsrød, lagrettsmann og medlem av byggekomiteen for Sem barnehjem m. v.
     I 1919 ble Asta Hansen lærerinne ebber Arnhild Glorvigen. Hun er født i Lier 1891 og har eksamen fra Oslo lærerskole 1918. Fru Hansen søkte avskjed 1956. Skolen ble i 1919 4-delt og fikk egen lærerinne.

Ny utvidelse 1936.
     I 1936 ble foretatt ominnredning og tilbygg ved Husøy skole. Der ble bygd til 2 klasserom, lærerværelse og korridor i 1, etasje og læreminne-leilighet i 2. etasje. Et av de tidligere klasserom ble innredet til sløydrom. Arkitekt Karlsen utarbeidet tegninger, og arbeidet ble utført av byggmester Anton Larsen, Barkåker. Arbeidet kom på kr. 17 000,-. Byggekomite: Lærer Bjønness, formann og kretsformann Lauritz Ellefsen.
     Som lærerinne etter fru Hansen ble ansatt fru Tordis Bakkelid. Hun er født i Nordland, og har eksamen fra Tromsø lærerskole. Husøy skole er i 1958 4-delt og har 68 barn.
Det er igjen utarbeidet tegninger og planer for ny, sør utvidelse ved skolen. Der skal bygges en 2. etasje på den nåværende skole med plans til 2 klasseværelset og skolekjøkken. Dessuten skal det graves ut kjeller under bygningen med plass til fyrrom m. v. for oljefyring.
     Arkitekt er Ole Bjønness, Tønsberg. Omkostningsoverslaget lyder på kr. 250 000,-. Byggekomite: Åse Skontorp, Karl A. Borge og Villy Bredesen.

Formenn i skolestyret.

Lærere i omgangsskolen.
     Om disse lærere foreligger det ikke fullstendige opplysninger, hverken om utdannelse, hvor de virket eller når de er ansatt. Seminarutdannede lærere er ikke nevnt før i 1843.
     Even skolemester, født 1700, død 1770. Ole Gundersen Granestuen, født 1727, død 1763. Around Andersen Broch, Manum, født 1728, død 1770. Christoffer Torgersen, skifte etter ham 1763. Christoffer Larsen, Lasken, skifte etter ham 1774. Rasmus Lange hadde i 1781 vært skoleholder i 21 år. I 1787 bile det klaget på Iver Rasmussen, og han ble avsatt. Johan-nes Nilsen Steberg, født 1735, Isak Andersen Thorn, født 1772, Iver Pedersen, født 1752, alle hjelpelærere ved Klokkeråsen. Ole Hansen Eg nevnes 1803, Bruun 1805, Winter 1809, Christen Schyberg 1811. Christoffer Østensen Langbræchen var lærer l østre distrikt Sem. i 1820 holdt han skole for H. J. Roberg som ble syk. I 1811 nevnes J. Hansen, 1812 H. Herholdt og O. J. Tverved, 1815 Chr. J. Tuft og J. O. Aas, 1820 H. J.
Raberg. Han hadde fått undervisning av Auen Rom ved Valløy bruksskole. Det står om ham at han tok seg av yngre lærere. øe Valløy bruksskole. Mathias Nilsen, vestre distrikt, også undervist av Auen Rom. Peder Olsen Rom, nordre distrikt i Slagen, født i Sem 1804, død 1881. Anden Tollefsen Høyfødt , ansatt 1822. Disse to siste hadde også fått undervisning av Auen Rom. Ole Christensen Gunden, søndre distrikt i Slagen. Christen Egeberg, virket antagelig i østre distrikt i Sem. Hans Chr. Stædt, født på Kjelle i Sem 1800, hjelpelærer hos klokker Mørch, død 1886. I 1841 søkte sogneprest Holmboe å få Peder Helgesen til skoleholder i Sem. Seminarist Hans Hansen i 1843. Han er sannsynlig den første lærer med seminarutdannelse. Mathias Olsen Skjolden, født 1822, ansatt i Slagen 1843. Skjolden var eksaminert av prost Ottesen. Ole Pedersen Brekke, født i Sem 1823, ansatt i vestre distrikt i Sem 1844. Pedersen var også eksaminert av Ottesen. Hansen Horne, født 1829, eksamen fra Asker 1849, ansatt ved Klokkeråsen. Herman Syvertsen, født i Våle 1827, eksamen fra Asker 1846, ansatt i østre distrikt Sem. Hån ble senere ansatt søm den første telegrafbestyrer i Tønsberg. H. Melsom, født 1810, eksamen fra Skiens latinskole, ansatt i nordre Slagen 1850. Haagen Hanno, John Stene og Syvert Stene var hjelpe-lærere ved Klokkeråsen uten at det er oppgitt årstall.
 

Framhaldsskolen i Sem.

Ansettelse av lærer og lærerinne.
     I skolestyrets møte 13. september 1937 ble husholdningslærerinne frk. Bergljot Vold ansatt som lærerinne og Dagfinn Askøy, Veldre som lærer. Da Askøy ikke kunne motta posten, ble Torgeir Lunde fra Østfold ansatt. På samme møte ble besluttet å kjøpe inn sløydverktøy for skolen. 
     Skolen tok til 7. oktober med 32 elever. 16. juni 1938 ref. beretning fra første kurs. Den skriftlige prøve og de fremlagte elevarbeider viste at elevene hadde vært interessert og hadde arbeidet godt.
     Skoleåret 1938-39 ble skolen holdt på Sem og 1939-40 på Husvik. Samme lærerpersonale og styre fungerte den hele tid. Under okkupasjonen måtte skolen nedlegges.

Gjenopptagelse av framhaldsskolen.
      Etter at en komite hadde behandlet spørsmålet, besluttet skolestyret i møte 13. september 1945 å sette skolen i gang igjen for skoleåret 1945-46, og herredstyret ga den nødvendige bevilgning.
     Skolestyret gjenvalgte det gamle styre. Skolen ble igjen henlagt til Klokkeråsen krets. Lokale for den teoretiske undervisning ble leid på Kirkely ungdomslokale for kr. 100,- pr. mnd., men sløyd- og husstell-undervisningen fikk plass på. Klokkeråsen skole. Som ny lærer for skolen ble i oktober ansatt Ivar Eikeland fra Østfold. Han har artium og lærer-skoleeksamen.
     Framhaldsskolens styre foreslår 23. mai 1946 budsjett for 1946-47 med en utgift gå kr. 16 180,- og en inntekt på kr. 10 510,-. Styret foreslår videre for skolestyret at det settes igang 2 klasser på grunn av den store søkning til skolen, en klasse på Sem og en i søndre Slagen, og skolestyret sluttet seg til dette forslag i møte 12, oktober 1946. Den ene klasse ble plassert på Husvik og den andre på Sem.
     Da der ikke hadde meldt seg noen kvalifisert søker til lærerinneposten, fikk man lærerinnene fru Stener og fru Bredstrøm, Sem til overta håndarbeid og husstell ved klassen på Sem og fru Hægebakken, Nøtterøy overtak begge disse fag ved Husvik. Den teoretiske undervisning ble i sin helhet overtatt av lærer Eikeland, og han utarbeidet timeplan etter de midlertidige forhold. Han underviser annenhver dag ved hver klasse og har dessuten sløydundervisningen. Pikene får 12 timers husstellundervisning og 8 timers håndarbeid pr. uke, likt ved hver klasse.

Permanent framhaldsskole.
     I styremøte 12. mars 1947 ref. meddelelse om at herredstyret hadde vedtatt å gjøre framhaldsskolen permanent, gjeldende fra 1. juli 1947.
      På grunn av vansker med å skaffe lærerkrefter, ble det besluttet å sette igang bare en klasse for kommende skoleår. Den ble lagt til Klokkeråsen krets. Da framhaldsskole nå var blitt permanent, besluttet man å avertere etter lærerkrefter, og skoleinspektøren fikk i oppdrag å utarbeide ny timeplan. Denne ble vedtatt i styremøte 15. april 1947.
     Timeplanen ser sådan ut: Bibellesning 1 t., samfunnslære 1 t., norsk 5 t., regning 5 t., korrespondanse 1 t., bokføring 1. t., naturfag (fysikk) 1 t. helselære 1 t. (klassen delt), historie 1 t., engelsk 3 t., håndarbeid (piker) 6 t., husstell (piker) 6 t., 51øyd (gutter) 10 t., frikhåndsstegning 2 t., konstruksjonstegning (gutter) 2 t., gymnastikk 2 t. (kl. delt). Skolen tok til 29. september med 12 gutter og 12 piker.
      På styremøte ble det foretatt innstilling til lærerposten (16. juni 1947). Innstilt ble: 1. Ivar Eikeland. 2. Knut Allvestad. 3. Kristian Bjering. Til lærerinneposten hadde heller ikke denne gang meldt seg noen kvalifisert søker. Man fikk lærerinne fru Råstad, Klokkeråsen til å overta posten for 1 år.
Fra høsten 1948 ble dept igjen satt igang 2 framhaldsskoleklasser, en i Slagen og en i Sem.
     Lærer Eikeland hadde sagt opp posten, og som lærer ved klassen på Sem ble konstituert forfatteren Andreas Markusson, og ved klassen i Slagen fylkesagronom Albert Swift, og fra 1948 er igjen Bergljot Waagard (før Bergljot Vold) ansatt som læreminne ved framhaldsskolen.

     Lærer Markusson ble overført til Presterød framhaldsskole i 1949, og som ny lærer ved Sem framhaldsskole ble samme år ansatt lærer ød Østby, Tønsberg.
     Styret i framhaldsskolen består nå av skolestyrets formann H. Wedel Jarlsberg, Jan Kirsebom, Brynhild Anåerøen og skoleinspektør Aas. På styremøte 26. august 1950 ble opplyst at det hadde meldt seg 16 gutter og 12 poker ved Sem og 15 gutter og 16 poker på Presterød.
      På styremøte 25. august 1951 ble det foreslått at elever fra Jareteigen, Nauen, Eik og Sem blir henvist til Sem, mens resten av Slagen utgjør distrikt for klassen på Presterød. Det hadde meldt seg 76 elever til kommende skoleår.
     I mai 1952 foreslår styret at det fra neste skoleår blir gitt en utvidet oppgave i korrespondanse til eksamen. Dessuten en kortere diktat. Diktat og prøve i engelsk holdes samme dag. Elevene leverer også 2 gruppearbeider i året i forbindelse med norsk. Gruppen er normalt på 4 elever.
     Til skoleåret 1952-53 hadde det meldt seg 86 elever til de 2 klasser. Man drøftet spørsmålet om å opprette en tredje framhaldsskoleklasse uten å ta noen beslutning om saken.
     Forfatteren Markusson og lærer ved Presterød framhaldsskole døde i 1952. Andreas Markusson er født i Ofoten 7. mars 1893. Har eksamen fra Oslo lærerskole 1916. I 1917 tok han 1. avdeling ved Statens gymnastikkskole. Var lærer ved real- og folkeskoler på forskjellige steder. Han flyttet til Sem i 1946 og ble ansatt ved framhaldsskolen 1948. I 1925 ga han ut sin første bok "Høvedsmannen", og i 1933 kom så den neste ”Høstnatt”. Bøkene hans har fått en meget god kritikk og er meget utbredt.
Lærer Henrik Bærland, Presterød overtok klassen etter Markusson fra begynnelsen av skoleåret til eksamen 1953. Der ble så innstilt tål ny lærer ved Presterød: 1. Arnfinn Urheim. 2. Anders Hellebust. 3. Alf Grinder. 4. Augund Brotrtvei .

Ny 3. framhaldsskoleklasse ved Tverved.
     Dette spørsmål forelå til behandling på styremøte 19. mars 1954. Styret foresIår at en sådan klasse ble opprettet ved Tverved gamle skole, da, denne blir ledig når den nye skole på Volden blur ferdig høsten 1954. Styret foreslår videre art det blir å føre opp bevilgning til 1 lærerpost og en halv lærerinnepost. Sløydutstyret ved skolen på Tverved nyttes til framhaldsskolen. Til pikenes håndarbeid kjøpes inn 2 symaskiner.
     Forslagene ble vedtatt av de respektive myndigheter, og for skoleåret 1954-55 ble det opptatt 12 gutter og 12 piker ved Sem (innmeldt 13 og 22). På Presterød ble opptatt 14 gutter og 16 piker (innmeldt 19 og 20). Ved Tverved ble a1le innmeldte opptatt (antall ikke oppgitt). Som lærer ved Tverved ble ansatt Hans Wraa, og ved Presterød Per Eikeland (skolestyremøte 22. april 1954).
     Styret foreslår igjen å innføre 4 t. engelsk pr. uke. Engelskklassene deles i 2 etter  som de her forkunnskaper i engelsk eller ikke. Det blir 234 t. ekstra, og det trengs en tilleggsbevilgning på kr. 2 100,-.
     På styremøte 10. mars 1955 møtte skoleinspektør Nyheim for første gang. Man vat enrage om å opprettholde 3 k1asser, en på Husvik, en på Tverved, og en søkes skaffet plass på Sem, eventuelt “Svendeforeningen”, Tønsberg, Fylkesmuseet eller Barkåker. Budsjett ble foreslått med en samlet utgift på kr. 78 800,-.
     I neste styremøte innstilles til ny lærer ved Tverved. Innstilt ble: 1. Kåre GraRrner. 2. Hahvor Luthen. 3. Sigmund Steienbuch.
     Lærer Østtby søkte permisjon fore å gå Statens sløyd- og tegnelærerskole. Som vikar ble ansatt lærer Steenbuch i teoretiske fag, anens snekker Linnestad overtok sløyden.
     25. august ble opptatt 15 elever ved Tverved, 26 ved Husvik og 20 ved kln i “Svendeforeningen”.
Styremøtet 1. mars 1956 ble ledet av lærer Hans Ness, som er valgt til formann i skolestyret for 1956. De andre styremedlemmer er o.r.sak-fører Karl Styren, fru Ester Berg og som sekretær lærer Try, som fungerende skoleinspektør (under Nyheims permisjon). Lærer Pea Eikelanø møtte som representant for lærerpersonalet. Man foreslår å opprettholde 3 klasser som før og på samme steder. Dessuten besluttet man å utvide lesetiden til 32 uker. Forslag til budsjett ble også vedtatt.
     På styremøte 8. juni 1956 er det igjen foretatt innstilling til ny lærer ved Tverved framhaldsskole. Innstilt ble 1. Torbjørn Østtveit. 2. Halvor Midtbø. 3. Kåre Gramer. 4. Finn Walle. 5. Sigbjørn Stensland.
     Da der hadde meldt seg 95 elever, besluttet styret å innby skolestyret til å fatte følgende vedtak: “Dersom tilfredsstillende klasserom kan skaffes, opprettes en 4. framhaldsskoleklasse. Søknad om tileggsbevilgning sendes formannskapet snarest mulig. Lærerpost kunngjøres som konstitusjon for skoleåret 1956-57.E
     I møte 28. august 1956 ref. herredstyrevedtak av 14. august d. å. om opprettelse av en framhaldsskoleklasse. Omkostningsoverslaget er anslått til kr. 39 600,-.
     Det ble dermed 4 framhaldsskoleklasser for skoleåret 1956-57. Man søkte Kirkedepartementet om godkjenning av ordningen med 4 klasser a 1152 timer pr. klasse + lovlige tilleggstimer. Man kan få leie Barkåker Menighetshus for kr. 4 800,- pr. år inkl.. renhold, 1yø og brenne. Lærer Finn Walle har mottatt konstitusjon for skoleåret 1956-57.
     Lærer Østby er ansatt som styrer av Norderhov framhaldsskole og har sagt opp stillingen som lærer ved framhaldsskoleklassen på. Sem. Lærer Steenbuch ble konstituert i 24 timers post ved framhaldsskolen i teoretiske fag, og møbelsnekker Linnestad overtok sløyden. Håndarbeid og husstell som før.
     På grunn av den utvidede lesetid fra 26 til 32 uker, har skoleinspektøren anmodet om å utarbeide forslag til ny leseplan. På styremøte 22. februar 1957 ble vedtatt budsjettforslag .for 1957-58 med en utgift på km. 166 975,- og en inntekt på kr. 81 379,-,
     Styret består nå av o.r.sakfører Arne Hillestad som fra 1. januar 1957 er valgt til skolestyrets formann, gårdbruker Ole R. Semb, metalltrykker Odd Johnsrud og skoleinspektør Nyheim.
     I  møte (27. mars) foretas innstilling til 3 lærerposter. Post I: 1. Finn Wale. 2. Alf Kvello. Post II: 1. Nils Gjernes. 2. Georg Eppeland. 3. Jan Aaa. Post III: 1 Torgeir Walle. 2. Knut Huse. 3. Kåre Gramer. Styret foreslår å konstituere Per Eikeland øm styrer for framhaldsskolen for 1957-58. Man søker må å få leie lokaler til framhaldsskolen på Barkåker Menighetshus og Råel bedehus.

Fordeling av elevene.
     Skolekontoret har foretatt fordeling av elevene under hensyn til fremkomstmulighetene. Elever fra Nauen og Jareteigen same et par fra Eik er plassert på Barkåker. Elever fra Husvik og Husøy er plassert på Råel bedehus. Elever fra Presterød og Eik på Svendeforeningen, Tønsberg, og elever fra Tverved, Klokkeråsen, Rom og noen fra Presterød på Tverved gamle skole.

Timefordelingsplan.
Vedtatt 1949.       Gutter  Piker
Kristendomskunnskap 1 t.    1 t.
Norsk               4 t.    4 t.
Historie            1 t.    1 t.
Naturfag            2 t.    2 t.
Regning             2 t.    2 t.
Tegning             2 t.    2 t.
Håndarbeid         10 t.    6 t.
Gymnastikk          2 t.    2 t.
Husstell            0 t.    6 t.
Engelsk             4 t.    4 t.
Korrespondanse      2 t.    2 t.
Bokføring           2 t.    2 t.
Samfunnslære        1 t.    1 t.
Konstruksjonstegning 2 t.   0 t.

Lærerpersonale, arbeidssted 1957-58.
Per Eikeland, Råel bedehus, styrer av Sem framhaIdsskole. 
Niels Gjernes, Svendeforeningen, Tønsberg. 
Finn Walle, Barkåker Menighetshus. 
Torgeir Walle, Tverved gamle skole.

Timelærere: 
Frk. Berg, håndarbeide, Sem-Barkåker. 
Fru Kroken Andreassen, husstell, Sem-Barkåker. 
Fru Waagaard, husstell, Råel-Tverved, håndarbeid, Råel. 
Fru Hagebakken, håndarbeid, Tverved.
Fru Bjar, gymnastikk, Råel-Tverved.
Fru Sunseth, gymnastikk, Svendeforeningen Barkåker.
Pastor Havgar, religion, Råel.
Dessuten har lærerne Steenbuch og Ristveit timer i framhaldsskolen.

Tilbakesyn.
     Når en ser tilbake gjennom framhaldsskolens 20-årige historie, kan en vel si at den har hatt en imponerende utvikling på trass av sin omflakkende bilværelse med improviserte klasserom, og uten et eneste spesialrom som hører skolen til.
     En ser best utviklingen ved å nevne at delt første budsjett (skole-året 1937-38) ble vedtatt med en utgift på kr. 5 900,-, mens budsjettet for 1957-58 er på kr. 166 975,-.
    Skolen begynte i 1937 med en klasse og har nå 4. Elevtallet er nå ea. 90, og det er nesten halvparten av de elever som går ut av folkeskolen. Nesten hvert år har en del elever blitt avvist på grunn av plassmangel. Den store søkningen viser at det er et sterkt behov for denne skoleart.
     Skole- og herredstyret har vedtatt et 8. skoleår som obligatorisk. Dermed vil jo alle barn få nyte godt av denne skole. Men det var et skrikende behov for klasse- og spesialrom til framhaldsskolen.
Med vedtak i skole- og herredstyret 1957 om å opprette en linjedelt ungdomsskole from kommunen, vil forhåpentlig i nærmeste fremtid løse plass-spørsmålet både for framhalds- og realskolen. Vedtaket er sikkert det viktigste som er gjort i Sem skoleshistorie.

Håndgjerningsskoler.
     Frøknene A. Ursin og Helgesen har opprettet håndgjerningssskoler og søker bidrag av Det Gullikkske legat med kr. 32,- (1884). Søknaden er innvilget av fattigkommisjonen på betingelse av at skolen holdes i gang 20 uker a 6 timer pr. uke i sommerhalvåret, og at minst 4 fattige barn tilståes fri skolegang, og at betalingen for 4 andre nedsettes til det halve av det vanlige, og at søsken får moderasjon.
     I 1885 søkes om kr. 40,- av ovennevnte legat til håndgjerningsskole på Råel skole. Skolekommisjonen anbefaler saken for fattigkommisjonen på ovenfor nevnte betingelser, samt at ikke skolepliktige småpiker kan få delta i undervisningen.
     I 1892 søres  bidrag til Grette og Husøy skoler, og i 1893 til Jareteigen og Råel skoler. I 1894 ble bevilget kr. 80,- til Tolvsrød, Valløy og Nauen skoler. Undervisningstid 60 timer. I 1885 har fattigkommisjonen bevilget kr. 40,- til hver av skolene Husøy, Husvik, Rom og Tverved (av Det Gullikske legat). I 1897 ventes bevilgning til lignende kurs ved Klokkeråsen, Rom, Husøy og Tolvsrød skoler, og i 1898 har fattigkommisjonen igjen bevilget kr. 160.- til Manum, Grette, Råel og Tolvsrød skoler, kr. 40.- til hver (av før nevnte legat).

Aftenskoler
     I Nauen og Råel kretser ble det holdt aftenskoler i 1875. Nauen begynte 22, november med 21 ehever og Råel 23. november med 14 elever. Stiftsdireksjonen meddeler at det for vinterhalvåret 1876 er bevilget 40 spd. til 2 aftenskoler (20 spd. til hver). Denne bevilgning tenkes anvendt ved Rom og Råel kretser. I 1877 ble det søkt om bevilgnrng til Grette og Tverved skoler. I 1878 ble det holdt afienskoler ved Manum, Tolvsrød og Råel skoler. Stiftsdireksjonen hadde bevilget kr. 80,-.
     I 1879 antas å bli satt igang 5 aftenskoler: Ved Husvik (13 piker), Sem (12 piker), Klokkeråsen (10 gutter), dessuten ved Nauen og Tverved skoler. For 1880 skal holdes aftenskole ved R:åel skole med adgang for elever fra Husøy og Husvik kretser. Lærer Hansen, Tolvsrød skole  og lærer Knudsen, Husvik skole, driver aftenskoler i 1881.
     Husøy og Grette skoler har aftensklhekurs i 1894 med kr. 15,- i bidrag til hver skole fra amtet. Lærerne Sagen, Husøy, Hansen, Grette og Berg, Tolvsrød søker om bidrag til aftenskoler 1895. I 1896 får Husøy, Tolvsr¢d, Råel og Manum skoler bidrag til aftenskoler ved lærerne Sagen, Berg, Langbræchen og Roberg. I 1897 er det bare lærer Berg, Tolvsrød og Knudsen, Husvik som søker om bidrag til aftenskole.
     I 1916 holder lærer og kirkesanger Vatne aftenskole på Valløy skole. Videre fremgår det at lærer Husum, Nauen driver aftenskole i 1935 med hele 52 eleven fordelt på 2 klasser. Fag: Norsk, regning, litt sang og tegning.
     Sem skole fikk i 1937 kr. 250,- til aftenskolekurs.

Privatskoler.
     3. September 1888 referertes søknad fra Otilie Olsen, Valløy om å opprette privat småbarrnskole. Frk. Olsen ble i 1911 ansatt som lærerinne ved Valløy skole. Likeså referertes skriv fra Klara Andersen om tillatelse til å opprette privatskole, ikke bare for småbarn, men også for viderekomne. Denne er i 1890 ovenbatt av Inga Veiby.
     27. juni 1890 meddeler Olga Olsen at hun akter å opprette privat småbarnskole på Tem. Elise Sande meddeler at hun akter å fortsette den privatskole hun har drevet i flere år. Skolestyret hadde intet å innvende. G. Kristiansen driver privat småbarnskole på Husvik for barn i 7-8 års alderen.

Privat middelskole.
     Privat middelakohe ble opprettet på Valløy i 1917. Bestyreren opplyser i skriv av 23. november 1917 at skolen er beregnet på et 2-årig og et 3-årig kurs. Elevene skal føres helt fram til middelskoleeksamen.
 
 

Gå til: | Toppen | Forside | Innhold | < forrige | neste >