Høgskolen i Vestfold | Biblioteket | Digitale tekster | Lokalhistorie 
 Sem og Slagen - en bygdebok. 2. bind: Kulturhistorie - første del . Tønsberg: Høgskolen i Vestfold, 2001.
Gå til: | Forside | Innhold |< forrige neste >
 
 

Sem og Slagen Lærelag.
(60 års melding)

     I omgangsskolens siste tid omkring 1810 var det tre faste skolesteder i bygden: Jarlsberg og Valløy hadde bruksskole, og på Klokkeråsen ble skolen holdt i stua hos klokker Mørck. Hver av disse hadde en lærer. Forøvrig var det omgangsskole i fire distrikter, østre og vestre i Sem og søndre og nordre i Slagen, hver med en lærer.
     Skoleloven av 1860 med krav på kretsinndeling og skolehus førte til at vi etter hvert fikk 10, siden 12 kretser med skolehus og lærerbolig. Det første var Råel i 1862. Det siste Husøy i 1877. Det kan vel da synes påfallende at det først var i 1893 at lærerlaget ble stiftet. Men en kan vel gå ut fra at lærerne også tidligere har søkt hverandre i konferanser og all utveksling av felles interesser.
     Det var den 3. juni 1893 at Sem og Slagen lærerforening ble stiftet. Lover ble vedtatt og styre ble valgt. Lærer Jensen, Jarlsberg ble formann, og lærer Knutsen, Husvik og lærer Karlsvik, Grette ble styremedlemmer, Foruten disse tre har følgende undertegnet protokollen etter første møte: M. Sagen, Husøy, L. Kr. Roberg, Manum, A. Hvidsten, Nauen, O. K. Berg, Tolvsrød, Kr. Løken, Klokkeråsen, C. Larvgbræchen, Råel, T. Frydenberg, Tverved og Johanne Melby, Klokkeråsen, altså elleve medlemmer i starten. Siden har som regel alle lærere i bygden vært med i laget.
     Referater fra de første møter er temmelig kortfattet, ja, mangler endog helt. Første styrevalg er ikke referert, men fra møtet 3. november 1894 leser vi: ”Foretokes valg på bestyrelse for 1895. Samtlige gjenvalgt Jensen, Knudsen og Karlsvik.” Senere ble referatene bedre, særlig i Hilles og Frydenbergs formannstid. Og A. Knudsen refererer enkelte møter meget omstendelig, men han skrev jo pent.
     Lærer Frydenberg har på innsiden av permen i den første møteboka skrevet disse ord av Adolf Diesterweg: «Hvor lærerforeninger har blomstret i årtier, der har skolevæsenet hævet seg, og hvor de ikke findes, der kan man med sikkerhet gjøre regning med slaphed og uvirksomhed.» Er dette riktig har en vel lov til å gå ut fra at Sem og Slagen lærerlag også har bidratt til å heve skolens nivå og bedre lærernes stilling økonomisk og kulturelt.
      Møtene har som regel vært holdt i Tønsberg på Sem kommunelokale. Årsmøtene av og til på en passende restaurant, enkelte ganger i prestegården. I de senere år er møtene holdt på skolene eller hos lærerne privat.
     Det vil selvsagt føre for vidt å ta med referat fra lagets mange møter gjennom de ca. 60 år, bare noe av det viktigste kan en ta med her. De forskjelllige aktuelle skolespørsmål har vært på dagsordenen både en og flere ganger. Fag, lærebøker og pensa er drøftet. Det er neppe et eneste av skolens fag og disipliner som ikke har vært behandlet i foredrag og diskusjoner. Lønnssaker har vært av den røde tråd i lagets møter, tukt, orden og disiplin i skolen har vært behandlet flere ganger. Er her noen indre sammenheng mon?
     Det er av interesse å minnes at møtet 3. november 1894 på foranledning av skriv fra Norges lærerlag enstemmig anbefaler pensjonsordning for folkeskolens lærere. Eller hva med disse beslutninger fra møtet 5. februar 1898: Laget anbefaler at amtsinspektørstilling lovfester som obligatorisk og «Man antar at tilsynsutvalgenes befatning med læreransettelser ikke gavner skolen.» Ja, det begynte tidlig.
      Ved møtet prestegården 11. januar 1900 tar lærerne avskjed med prost Kierulff og takker ham for langt og trofast virke for skolen.
     Pastor N. A. Dahl blir formann i skolestyret. Begge disse prester deltar flere ganger i lærerlagets møter med foredrag og samtaler. Den eldste sønn, Bekjennelsen, Jesu egenskaper i fornedrelsen, var emner som sikkert fikk en ganske grundig behandling.
      Rundskriv fra Norges Lærerlag om legemlig straff i skolen var oppe i lagsmøte den 20. april 1901. Formannen, lærer Knudsen, har levert et meget omstendelig referat om dette, og lærer Frydenberg tilføyer - med sin karakteristiske steinskrift: «Ingen lærer må san skolebarna lugge eller slå san. Den som pidsker knutter-jenter eller gutter, skal igjen den samme medfart få san. Lærera to san - ho ho ho - san, det blir undervisning som er god san.» Han praktiserte vel «håndpåleggelse» og flere med ham.
     Skoleloven av 1860 bestemte bl. a. at det skulle være eksamen ved avslutningen av hvert skoleår, og presten var da gjerne til stede. Det ble skolens årlige festdag med muntlig overhøring. I 1903 foreslo lærerlaget at årsprøven holdtes for «samtlige elever».
     Det kunne vel hende at noen barn ble litt nervøse når den verdige og fornemme prost Kierulff kom i skolestua. En gutt ble bedt om å nevne de fem sanser, men han rakk bare til de fire. Presten: «Hva bruker du nesen til da, gutten min?» Gutten: ”Snuser.” Men prosten beholdt verdigheten.
     Under arbeidet med skoleplanen i 1911 holdt lærer Jensen foredrag om felles skriftlig avgangsprøve i norsk og regning. I diskusjonen uttalte lærerne at de var enige i innlederens konklusjon. Ikke felles skriftlig avgangsprøve. Det var dengang. Åtte år senere var det felles skriftlig prøve for avgangsklassen etter en temmelig vidløftig plan, som senere er noe endret, delvis ved oppsetting av ny skoleplan.
     Under og etter første verdenskrig var lærerlønna ofte på tapetet, her som andre steder. En eldre lærer, ordfører i kommunen, mente lærerne var noe fordringsfulle i sin søknad om lønnsforhøyelse, og minte om at kommunen må låne for å klare sine forpliktelser. Da kommer det skarpt fra salen: ”Det er andre som må låne også.»
     Måldebatt. Foranledningen var et skriv fra departementet der det sto: ”Det bør leses mere landsmål i skolene.” Laget hadde da to lærere som var begeistrede tilhengere av nynorsken, og diskusjonen ble ganske frisk. Da tar lærer Knudsen ordet med synlig glede: ” Nei, hør nå. Det står bør, ikke må eller skal. Altså ikke ordre eller påbud, bare en løs henstilling.” Hille: ”Eg kan skyna at Knudsen ikkje er inne i departementsspråket. Når det sto i dei gamle departementsskriv at den og den mann bør have sitt hoved forbrudt, så kunne han ikkje ha hovudet sitt lenger. Han måtte missa det.»
     Ved overgang fra kommunal til fylkesvikarkasse fikk laget flere mindre hyggelige møter om denne sak. Den første vikarkassa var nærmest privat , men i 1916 fikk lærerlaget fra skolestyret forslag til nye statutter for kommunal vikarkasse. Til denne ble for hvert medlem betalt 1 1/5 pst. av kommunal ukelønn med 4/10 av kommunen og 6/10 av lærerne, og dette ga rett til fri vikar i inntil 30 uker i hvert kalenderår. Den 4. februar 1935 behandlet lærerlaget skriv fra vikarkassens styre som spør om Lærerlagets mening med hensyn til anvendelse av den kommunale vikarkasses midler - beholdning ca. 10 000 kroner - og så begynner kretsgangen. Først på årsmøtet 1940 meddeler formannen: ”En stor sak er brakt til løsning dette år, anvendelse av den kommunale vikarkasses midler. Pengene skal brukes til kommunens og lærernes innskudd i Fylkesvikarkassen så langt beholdningen rekker. Takk for strevet.”
     Etter lærer Nilssens lange formannstid (10 år) begynte lærerinnene å melde seg ut av lærerlaget for å danne eget lag tilsluttet landslaget for lærerinner. De mente vel at de da bedre kunne vareta sine særinteresser. En kjenner ingen spesiell annen grunn for utmeldigen, og det var heller ingen samlet aksjon. Årsmeldingen for 1939 nevner at lærerinnene etter hvert har gått over i lærerinnelaget , og at en nå må regne med at det gamle laget har bare mannlige medlemmer. De to lag har dog hatt møter sammen et par ganger i året til gjensidig hygge og nytte. På et slikt møte noen år senere sa formannen, lærer Spilde, at fellesmøtene måtte bli en naturlig ting i framtida. Hertil ga lærerinnelagets formann, fru Stener sin tilslutning.
     Når Sem og Slagen lærerlag nå er 60 år, skulle vel de store merkedager vært feiret men både 25 og 50 års dagen passerte en i stillhet, og krigen får kanskje ta skylden både i 1918 og 1943. Sommeren 1923 holdtes et festlig møte på Husvik nye skole, og her fortalte en av lagets stiftere, Oldemar Berg, om møter og kolleger i «gamle dager». Så ble det da jubileum en gang allikevel - 50 års jubileum.

     Lagets formenn
1. A. Jensen, 1893-98. 
2. J. M. Horgen, 1898-99 og 1912-14..
3. T. Frydenberg, 1899-01 og 1905-08. 
4. A. Knudsen, 1901-04.
5. E. Hille, 1904-05 og 1908-12. 
6. A. Iversen, 1908. 
7. A. Hvidsten, 1908. 
8. S. Hassum, 1914-17. 
9. E. O. Bjønness, 1917-19. 
10. J. A. Vatne, 1919-20. 
11. Joh. L. Brekke, 1920-21.
12. O. Apenæss Semb, 1921-23, 33-36. 
13. N. Nilsen, 1923-33. 
14. S. Frigstad, 1936-39
15. H. Bærland, 1939-45.
16. L. Spilde, 1945-47
17. J. Kristiansen, 1947-48.
18. K. Tobiassen, 1948-51.
19. V. Barth Johannesen, 1951-53.
20. Hans Århus, 1953-54 (til 1. juli).
21. Ragnar Husum, resten av 1954.
22. Birger Askheim, 1954-57.
23. Anders Almelid, 1957-58
24. Per Eikeland, 1958-

Gå til: | Toppen | Forside | Innhold | < forrige | neste >