Høgskolen i Vestfold | Biblioteket | Digitale tekster | Lokalhistorie 
 Sem og Slagen - en bygdebok. 2. bind: Kulturhistorie - første del . Tønsberg: Høgskolen i Vestfold, 2001.
Gå til: | Forside | Innhold |< forrigeneste >
 
 
 
 
 

Trekk fra Sem skolehistorie.
I. Skolen i eldre tid. 
Av lærer O. Apenæss Semb.

     I den katolske tid hadde vi ikke folkeskole her i landet i vanlig betegnelse av ordet. Prestene formante folk fra prekestolen at alle måtte lære sitt Credo og Paternoster. Den som ikke hadde lært det, kunne ikke være fadder og ble ansett som hedning. Kirken hadde ansvar for opplæring av ungdommen i kristendom og var derved et godt vern om ungdommen på den tid. Mindre bra var det vel at opplæringen foregikk på latin, kirkens hellige mål, men fra en preken i det 12. årh. heter det: "Hver mann bede for seg som han kan, for Herren forstår alle tungemål.”
     Etter reformasjonens innførelse i 1536 ble det degnen eller  klokkeren som overtok undervisningen. Han skulle samle ungdommen til undervisning i katekisme en gang om uken ettersom presten bestemte. En lov av 1629 påla presten å ha tilsyn med undervisningen. Denne foregikk på den måte at klokkeren "sa fore" og elevene skulle gjenta det til det var noenlunde lært. Bøker hadde de ikke og kunne selvsagt ikke lese. Først i løpet av det 18. årh. kan en regne det norske folk å være et lesekyndig folk stort sett. Nå var det jo ikke alle klokkere som dugde til lærere, og det ble da etterhvert prestens oppgave å finne en og annen blant bygdeungdommen, f. eks. av konfirmantene, til å hjelpe klokkeren med undervisningen, og dette blir på en måte opptaket til en lærerstand. Presten ga gjerne disse litt hjelp og veiledning og lot dem gjennomgå en prøve.
     I det første hundreår etter reformasjonen skulle barna kunne de 3 første parter av katekismen og litt om nadverdens betydning, likeså noen salmevers. Klokkeren var jo interessert i at de unge kunne noen salmer, så kunne de også støtte kirkesangen. Denne tid viser allikevel fortsatt nedgang i moralsk henseende. Mange av de katolske prester ble sittende i sine embeter og maktet ikke ungdommens opplæring eller det lutherske kristendomssyn. De nye prester hadde nok med å vende folks sinn bort fra katolsk kultus.
     I det brede lag av folket var overtro og trolldomskunster sterkt utbredt. Selv om dette holdt seg lenge, ble det bedre opplæring. Biskop Glastrup, 1617 til 1639, visiterte hele tre ganger i Sem, 1618, 1627 og 1636. Biskop Hersleb uttaler det beste håp om god fremvekst hos de unge i 1733. Biskop Dorph visiterte også flere ganger i Sem. I 1739 finner han at ungdommen ved lærerens arbeide og flid hadde gjort "kjendelig forfremmelse". Og ved hans annen visitas i 1743 finner han ungdommens "kjendelig forfremmelse i Guds saliggjørende kundskab". I 1752 sier samme biskop at "ungdommens gode forfremmelse udi Guds kundskab foraarsagede mig megen glede og fornøielse".
Også prostene som visiterte i Sem i denne tid, har nevnt det samme om ungdommens kunnskaper. Prost Gerhard Winge, sogneprest til Sande, visiterte 1746, 1749 og 1750. Han roser både elever, lærere og presten for deres "berømmelige flid til fruktbringelse både for høy og lav, gamle og unge udi menigheden".
     Prost C. P. Hammer, sokneprest til Sande, fant ungdommen grundig undervist i 1779. Og skolen i Åsgårdstrand besøkte han med glede, "da der befandtes, både hvad skolehus og skoleholder angår alt vel og ordentlig". Men så føyer han til: Saltverkets skole hadde jeg intet at forrette udi, da der manglede skoleholder." I 1782 betegner han ungdommens kunnskaper som ypperlig. Lignende
rosende uttalelser også fra andre proster. Aug. Skielderup 1735 og 1735 og C. Schielderup i 1754 og 1756. Sett i forhold til tidens krav har sikkert de første klokkere og lærere i omgangsskolen stort sett maktet sin tunge og vanskelige oppgave under de ytterst primitive og økonomisk usle kår. Når skolen holdt til i husets dagligstue hvor husets kvinner samtidig drev med sitt, rokk, vev o. a. kunne det vel ofte være vanskelig nok for skolemesteren å holde på oppmerksomheten.
     Imidlertid gir ikke sogneprest Soelberg noe lyst fremtidsperspektiv for skolevesenet i Sem i sitt svar til biskop Dorph på hans henvendelse "angaaende Skolens beste indrettelse paa Landet". Svaret inneholder så meget morsomt at det bør tas med. Han skriver:

1. At siden vor Allernaadigste Konge bærer saa Gudelig en Nidkiærhed med Skolens indrettelse til de Unges destobedre oplysning og forfremelse i Deres Kristendom, saa ansaae ieg det for dend gandske ungdom i Sognet nyttig og tienlig, at ey alleene et, men endog at 2de Skolehuuse i hvert Sogn af Almuen bleve opbygte, hvor Børnene og de Unge kunde kome til, og desto bedre rømmes
udi; Men dette er at beklage, at mine 2de allenaadigst anbetroede Sogner ey er av dend beskaffenhed, at saadan Gudelig Verk deri kand indrenes, helst siden Almuen er saa  udarmet på Skov og midler, at denb ingen contribution at give dertil. Desforuden ligger Sognets Huuse og Gaarder saavidt adspridde at det var en stor umulighed for Børnene, at kome til Skolehuusene om
 morgenen og hiem igien om afttenen. Ifall at Børnene skulde forblive i Skolen fra ugens begyndelse til dends ende var det ey alleene umueli  for Skoleholderen at have dend rette tilsyn iblandt saamange, men  endog ville føre større bekostning og besvær med sig, i henseende til spisning og Sengers indrettelse for dem end som kunde taales af Forældrene at løne Skoleholderen for.
 2den og 3die Post har ieg at forbigaae, siden der i mine 2de Sogne ey findes enten Bergverker eller Saugbruger.
 4. Det synes mig allertienligst eftter min ringe enfoldighed til ungdomens beste nytte for at bekome underviisning, oplysning og forfremelse i Guds Kundskab, at istendenfor visse skolehuuse 2de Skoleholdere i hvert Sogn maatte blive beskiket til at omgaae i fierdingen.
 5. Jeg kand heller ike se eller begribe, at Sognet finder midler nok, af de til Skole Cassen allernaadigst bevilgede ting til at give Skoleholderen den beløning, som Dem allernaadigst er tillagt, uten hielp kom  mer mer andenstæds fra, særdeles naar hand vil opføre sig flittig med underviisning og skikelig i sit Liv og levnet.
 6. Dend Kloker i mit Præstegield findes hverken saa beqvem med underviisning i skriven og regning, som det sig bør, ey heller kand hand være fra Kirkens opvartning, hvor forretninger ievnlig indfalder.
 7. At en brav og skikelig Studiosus ville paatage sig saadan besværlig skolevæsen ihenseende til dend Lille 
belønning, som derved kunde falde, tvivles om, men ifald nogen anden ustudered person her i sognet kunde findes, der tryggelig same de unges underviisning kand betroes, skal nermere av mig eftterspørges.
8. At enhver Præst vil findes villig til at indcassere og forsvare Skole Cassen, og dend betrygge Directeurerne, skeer neppe, i betragtning af dend møye og ansvar  samme vil føre med sig, undtagen det bliver ham af sin Høye Øvrighed imponeret.
9de Post maae ieg Lade staae umeldet, eftterdi ingen skole findes i mine Sogner nogen tid at være funderet.
Tønsberg d. 24de Aug. 1739.
 J. Soelberg
 Sogne Præst til Semb og Slagens Menigheder i Grevskabet Jarlsberg.
Skoleloven av 1739.
     Kristian den sjettes forordning om skolen på landet av 23. januar 1739 stilte store krav. Var loven blitt gjennomført etter sin tanke, ville den med ett slag hevet vårt skolevesen av den "Vandkundighedens Vugge som Fortidens Skolevæsen har været”. (Fra sogneprest Hammer, Sande)

     Loven påla hvert prestegjeld å opprette og vedlikeholde de skoler som trengtes samt ha sin egen skolekasse. Det var skoleplikt fra syv års alderen til de kunne lese ordentlig og hadde lært sin kristendom. Hvert barn skulle ha fra 5-12 uker skole om året, og skolehus burde oppføres, i det minste ett ved hovedkirken. Men loven møtte sterk motstand og uvilje. Bygdene manglet økonomisk evne til å fylle lovens krav. Disse ble imidlertid betydelig modifisert ved plakat av 5. mai 1741, og hvert prestegjeld fikk da ordne sitt skolevesen på beste måte. Det ble som regel i minste laget med fremskritt og forbedringer. Ikke engang sogneprest Soelbergs ønske om ”2de Skoleholdere i hvert Sogn til at omgaae i Fierdinger” ble oppfylt. Slagen sogn hadde lenge bare en. Men loven av 1739 sto på sett og vis ved makt til 1827.
     Soelberg satt som bygdens prest til 1757. Etter han kom David Faye 1752-76 og så i to år Andreas Dop. En kan ikke se at skolevesenet i Sem har hatt særlig fremgang i denne tid. Men så blir det mere fart i sakene etter 1780 da Morten Smith Petersen blir sogneprest og virker her i hele 45 år. Som ekte barn av sin tid er han sterkt interessert i å fremme opplysning og filantropi. I kallsboken skrev han: "Min første omsorg var henvendt på å erfare skolevesenets tilstand i kallet, men da der hverken fans skoleprotokoll ei heller skolefundas, lot jeg 3. mars 1781 sammenkalle sognets medhjelpere og skoleholdere”, og det er egentlig fra dette og det neste møte vi har de første autentiske opplysninger om skoleforholdene i Sem.
     Bygden hadde da 3 omgående skoleholdere, 2 i Sem og 1 i Slagen. Deres 1ønn ble utlignet med 18 skilling av hver fullgård. Vallø saltverk hadde 1 lærer som ble lønnet av kongen, og Åsgårdstrand (delvis til Sem til 1825) hadde 1 lærer, og hans lønn ble utlignet hos innvånerne etter deres fomme og næring.
     Forholdene har neppe tilfredsstillet den ivrige sogneprest, for alt 10. mars s.å. innkaller han til nytt møte i prestegården. I dette møte deltok også noen av almuen foruten klokkeren, skoleholderne og medhjelperne, og en kan visstnok regne med at Sem får sin første skolefundas ved dette møte. Enkelte bygder hadde skolefundas fra 1840-årene. Den har følgende 4 poster:
 

1ste post. Om sognets inndeling og skoleholdernes antall.
     Hr. Rasmus Lange som i 21 år hadde tjent som skoleholder, påsto nøyaktig å kunne huske alt med hensyn til den gamle skoleordning, og han avga sådan forklaring: Sem sogn har hatt 2 fjerdinger, den østre og den vestre som hver skal ha sin skoleholder. Slagen har likeledes vært delt i 2 fjerdinger, den søndre og den nordre, men har hatt kun en skoleholder. Det samme bekreftet alle tilstedeværende. Besluttet: ”Hermed kan det ha sitt forblivende”. Dog reserverte presten seg å undersøke om ikke 2 faste skoler, ett i hvert sogn, kunne og burde opprettes, eller i det minste forbeholdes rett til å ansette en skoleholder til i Slagen.

2nen post. Om skoleholdet selv, når og hvor lenge skolen skal holdes.
     Skolen er fastsatt å skulle holdes alle søgnedager året igjennom unntagen lørdog ettermiddag. Om sommeren, fra 14. april til 14. oktober, fra kl. 7 a 8 om morgenen til kl. 5 a 6 om ettermiddagen. Om vinteren, fra 14. oktober til 14. april, fra kl. 9 om morgenen til
kl. 3 a 4 om ettermiddagen. Ved middagstid opphold 1 time.
     Skoleholdet opphører til følgende tider: 1 uke før de store høytider. Likeså fra jul til mandag etter Helligtrekongers dag. Endelig også i de såkalte onnens tider, i plog og høsttiden 14 dager.
     Alt angående skolehold, tid og sted samt ferier skulle tillyses for menigheten fra prekestolen  "hvorefter enhver uvægerlig har at rette sig". Besluttet: Antages. Dog forpliktes både nåværende og etterfølgende skoleholdere til å motta en instruks av presten til nærmere forholdsregel for deres omgang med barna samt undervisningsmåte etc. og derhos, å holde og ved hver måneds utgang innsende til presten en nøyaktig og riktig fortegnelse over alt hva der passerer innen skolen.

3dje post. Om skoleholdernes lønn og skolekassens inntekter.
     Det er engang for alle fastsatt at der av hver fullgård i sognet skal svares i skolelønn 48 skilling, av hver halvgård i sognet 24 skilling og så nedover i forhold til gårdens størrelse. Av kirkene nyter skoleholderne til like deling lysholdepengene, nemlig Sems kirke 3
riksdaler og av Slagen kirke 2 riksdaler. Av hver husmann 8 skilling. Lønnen innkasserer hver skoleholder i to terminer etter en spesifisert avgiftsliste. Underholdning nyter skoleholderen på det sted hvor skolen holdes.  Vedtokes.
     På forespørsel om det ikke var bedre at dertil beskikkede menn innkasserer skolelønnen svarte Rasmus Lange at når læreren selv innkasserte lønnen, falt der nå og da en liten frivillig gave, hvorfor det da som hittil får bero. Videre ble besluttet at heretter skulle tavler ombæres i kirkene 2 ganger om året etter nærmere tillysing fra prekestolen. Det innkomne skulle legges i kirkens blokker hvor skolekassens fond er beroende. Der skulle også legges mulige bøter som måtte tilfalle skolekassen for at man således kunne få et overskudd å ta av til innkjøp av fornødne bøker.

4de post. Om straff for skolens forsømmelse. 
     Dersom barn uten gyldig årsak av motvillighet eller lettsindighet
tilbakeholdes fra å søke skolen, da er det fastsatt at deres foreldre, husbonde eller andre som er i foreldres sted, skal når kjærlig advarsel og formaning av presten ikke straks frukter, under utpantning betale til skolekassen for hver uke 18 og for hver dag de uteblir 4
skilling for hver av deres barn.  Vedtokes.
     Med tillegg at såfremt vedkommende skoleholder ikke straks anmelder slike forsømmelige skal han selv være forfallen til like mulkt til skolekassen. Likeså tilføyes at såfremt noen skoleholder enten understår seg å forsømme sitt skoleembede på de tillyste dager og steder eller med eder og banden eller annen anstøtelig adferd gir de unge ringeste forargelse, da skal han første gang bøte 1 riksdaler til skolekassen, og den om bevislig angir han skal nyte mot regres til skoleholderen 1 riksdaler hvis det er en av de andre skoleholderne og det halve hvis det er andre som anmelder. Skjer det oftere, da har han sitt skoleembede forbrudt. Skikkelige og bra skoleholdere kommer derimot presten til å sørge for på alle mulige måter enten ved enkelte gaver eller om mulig ved forbedring i deres lønn.
Etterat således det nødvendigste skolevesenet angående etter beste skjønsomhet var blitt omhandlet, og presten hadde holdt en kort oppmuntringstale til de tilstedeværende, ble denne forretning, der inntil videre skal gjelde som regel for skolevesenets innretning
i Sem, i "ydmygst” tillit til den høyestes hjelp og velsignelse, avsluttet og tilendebragt i Sems prestegård den 10. mars 1781.

     Foruten sognepresten har disse medhjelpere undertegnet: Christopher Nilsen, Rom. Guttorm Svendsen, Hesbye. Lars Svendsen, Røri. Lars Christensen, Egeberg.
     Alt 14. mars ble anførte forretning sendt prost Hammer til approbasjon. Samtidig sender sogneprest Petersen underdanigst forslag til biskopen om opprettelse av 2 faste skoler, en for hvert sogn. I Sem på plassen Kløfta eller en av Kjernesplassene. For Slagen anneks på Klokkeråsen. Mer enn 70 familier kunne sende barna dit uten at de ville få mer enn 1/8 mil å gå.
     Sogneprest Petersen vinner snart anerkjennelse for sitt arbeide med skolevesenet. Prost Hammer gir skoleregnskapet for 1786 følgende påtegning: "Som jeg vel er vitende om at sognepresten hr. Petersen gjør seg all mulig umak for å bringe skolevesenet i Sems prestegjeld i god stand, så synes meg og det regnskap er forsvarlig.
Sognepresten synes stadig å ha tanke for forbedring av skoleordningen, og alt i 1808 kommer hans forslag til ny skoleplan. Den omfatter forøvrig også fattigvesenet. At den myndige biskop Fredrik Julius Bech (1805-22) har skjøvet på her er nok en til visshet grensende sannsynlighet.   Biskopen fikk selv i stand utkast til nyordninga og utba seg forslag fra bygdene. 
     Imidlertid kom krigen og skapte motløshet og harde år, og folk fikk nok med å berge seg unna armod og nød. Skoler og politikk ble det mindre tanke for. Derfor ble også prestens forslag av 1808 stående som en inskripsjon, som kun delvis og med store vanskeligheter lot seg gjennomføre, endog på langt sikt. Riktignok kom det nye skolelover i 1816 og 1827, men disse virket nærmest som lappverk på den gamle omgangsskolen. Og først med skoleloven av 1860 blir omgangsskolen i Sem avløst av kretsskolen med skolehus og lærere med seminarutdannelse.
     Sogneprest Petersens plan av 1808 inneholder så meget av interesse at den del av den bør tas med her iallfall. Han foreslår nå 3 faste skoler, 1 i Sem og 2 i Slagen og tilføyer så: "At 3 sådanne faste skoler vil være en sann og stor velsignelse for nålevende og ufødte slekter er lett å innse, var det kun likeså lett å finne utveg til å bestride de betydelige utgifter samme ville kreve, men det er hele saken. Det er en gordisk knute der ikke lett lar seg 1øse  å ville hugge den over med Aleksanders sverd  det forby Gud. Uten tvil kan man ikke være varsom nok til å foreslå pålegg for skolevesenet enten de så tas av enkelt manns lomme eller av publikums. Ti man må skrekkes når man gjennomser skattebøkene og der finner hvordan påleggene år etter år formerer seg."
     Det er da heller ikke prestens mening i betraktning av de trykkende tider, å ville fremme sin skoleplan med makt, men han gir dog uttrykk for hvor det ville glede ham å se en del av planen gjennomført i sin prestetid.
     Hvordan tenker han så planen realisert når det gjelder opprettelse av faste skoler? Jo, istedenfor å kjøpe den nødvendige jord foreslår han at en ledig plass under Jarlsberg bygdes på Broen eller Kjernes for Sem hovedsogn og likeså på Velle for Slagen sogn. Den annen faste skole i Slagen kunne en likeså få ved å bygsle jord på Rom eller Rakås av benefisert kirkegods under Tønsberg sognekall. Bygselpengene skulle tas av skolekassen eller lånes av fattigkassens fond. Etter liten overtalelse av presten mener han at de som har skog med glede gir anseelige bidrag av bygningstømmer, og det manglende utvises i "de beneficerede  skoverp. Likeså lettvim som originalt. Men det er morsomt å se hvordan saken løses. I 1822 dør klokker Christopher Møsch på Klokkeråsen, og sønnen Jens Andreas Mørch blir hans ettermann. Han går da med på at en stue på gården, som han også overtar etter faren, skal stå til rådighet for en fast skole i Slagen. Denne ordning var ikke tidsbegrenset og skapte derfor senere en del forviklinger. Ordningen sinket vel også delvis bygging av Klokkeråsen skole.
    Fra 1827 får Jarlsberg sin egen bruksskole i henhold til paragraf 3 i skoleloven av 14. juli 1827. Lærerlønn og andre utgifter til denne skolen ble dekket av godset, som også skaffet det nødvendige brensel til skolen. Fra 1. juli 1933 blir bruksskolen på Jarlsberg overtatt av det kommunale skolevesen i Sem.
     Vi går videre i prestens ønskeplan av 1808. Han vil ha 5 omgående skoleholdere sålenge det ikke er faste skoler. Sem sogn med 130 skolepliktige barn bør ha 2 og Jarlsberg med 39 plasser og 50 skolebarn bør ha 1 skoleholder. Slagen med 143 skolepliktige barn får greie seg med 2 skoleholdere, en i hvert distrikt.
     Så kommer en nøyaktig inndeling av hele bygden i distrikter og roder. I Sem 2 distrikter, øvre og vestre, og i Slagen 2, søndre og nordre. Hvert distrikt deles igjen i 4 roder, og for hver rode er tilhørende gårder nevnt bokstav fra A og utover. Skolen holdes på hver
fallgård 1 uke, på hver halv og ødegård 3 dager og på halve ødegårdsplasser og hos strandsitterer 2 dager.
     Skoleholderens rute: Han begynner i sitt distrikts første rode, gård A, derfra til annen rode, gård A, så tredje rode, gård A og 4 rode, gård A. Så ny runde, første rode gård B, annen rode, gård B osv. til alle gårder og plasser i de 4 roder i distriktet er besøkt. Hvis en
gård har to stuer med ovn, bør skolen være i den ene og husets folk i den annen  "for ey at give Børnene anledning til Adspredelser”. Skoleholderen skal dele barna i 2 klasser. I første klasse de stavende og de som ikke kan lese rent og tydelig i bok og til annen klasse de øvrige. Skole hver annen dag, om vinteren fra kl. 9 til 12 og fra kl. 1 til 4 og om sommeren fra kl. 7 til 11 og fra
kl. 2 til 6. Ferier!
     Presten setter målet høyt. Ren, riktig, artikulert og tydelig renlesning "den sande Prøvesten om og hvorvidt Forstand og Eftertanke er oppvakt hos Børnene". Ennvidere leses katekismens og den her innførte lesebok i den evangeliske kristelige religion og en kort bibelsk historie. I Tegning i det minste de fire spesies. I skrivning er målet en ren og tydelig håndskrift og såvidt mulig ortografisk riktig. Sang mener presten bør tas om lørdagen for å øve på salmer som skal benyttes søndag, så får barna også øvelse i å slå opp i den nye salmeboken, "den evangelisk christelige Psalmebok”, som han mener enhver skoleholder bør forsynes med.
     Så kommer forslag om en hel rekke lære og hjelpebøker. Hvor meget av dette ble anskaffet i Petersens tid vet vi lite og intet om. På de gamle skolehus finnes det neppe mer enn ovennevnte "Psalmebog”.
     Sognepresten vil også meddele skoleholderne en passende instruks og pålegge dem å føre protokoll etter § 15 i skoleforordningen av 1739. Protokollen skal forevises presten ved hver måneds slutt og legges frem ved visitas av biskop og prost.
     Årlig eksamen skal holdes i kirken for øverste klasse. Den andreklassen kan presten prøve ved besøk i skolen. Flittighetsbelønningen bør ikke gis til barna, men til skoleholderen om skoleklassen tillater.  Det gjorde den neppe. Skoleholderens lønn bør være 30 riksdaler om året og kost, varme, lys og seng samt bekvemt husrom der skolen holdes.  Hvis et fattig barn følger skoleholderen, skal det ha samme slags kost som han. Se videre avsnittet budsjetter.
     De som ikke vil ha omgangsskolen på sin gård, betaler til skolekassen det skolen med kost etc. til skoleholderen beløper seg til + en passende godtgjørelse for å slippe bryderiet.
    Med tanke på de mange gode forslag i planen av 1808 har sikkert opprettelse av fast skole på Klokkeråsen vakt den største glede hos sognepresten. Det ser vi av brev til biskopen i 1822 hvor han skriver i forbindelse med ansettelse av Jens Andreas Mørch til klokker, lærer og
organist: "Her aabner sig de bedste Udsigter til (om Gud vil) at see en Plan udført som gjennem min hele lange Embedstid i Sems Kald stedse har været mit og mange Retsindiges hierteligste ønske, denne nemlig: at faa en fast skole etablert i Slagen Sogn."
     Beliggende nær kirken og i midten av sognet vil 50-60 familier kunne sende barna til denne skolen på gode veier sommer og vinter uten at man får mere enn 1/8 mils vei. "Hvilken sjelden Beliggenhet for en Skole på Landet i Norge". Han glemmer heller ikke å minne biskopen om at skolen bare vil ligge noen hundre skritt fra prestegården, så  presten daglig "kunde have den så høist fornødne Tilsyn med Skolen".
     Kunne planen av 1808 blitt gjennomført, er det ingen tvil om at skolevesenet i Sem kunne stått som mønster for andre bygder, og sognepresten har som skolemann sikkert vært adskillig forut for sin tid. Imidlertid må en regne med at det vesentlige i planen ble innarbeidet etter hvert i årene fremover. En kan ihvertfall ikke se at det kom til noe særlig nytt, og planen ble godkjent av biskop Bech den 4. april 1808 med følgende bemerkninger: " dog med Undtagelse av nye Paalæg som ei maatte være grundede i gjeldende Anordninger eller av Almuen frivillig vedtages.
     Med faste Skolers Oprættelse maa det henstaae, indtil Vacance i Klokkerembedet, eller anden for Hensigten gunstige Omstændigheder maatte indtræde, da man forventer, at det behørige Forslag vil blive indsendt."
     Før er nevnt om opprettelse av fast skole på Klokkeråsen.
     Skolekommisjonen består av sognepresten, de fire medhjelpere og en eller to sivile eller militære embedsmenn,proprietærer eller håndverksmenn eller i mangel av sådanne tillike av lensmannen. Medhjelperne skal kreve inn bidragene til skolekassen. 
     Sogneprest M. Smith Petersen døde i 1825, og hans ettermann M. M. Reinhardt (1825-33) fikk visst ikke tid til å stelle videre med skolevesenet. Han har vel hatt nok med å få istand prestegården som var sørgelig forsømt i siste del av Smith Petersens embedstid.
    I skolekommisjonens budsjettmøte for 1831 finner vi likevel et viktig vedtak. Som ny post oppføres lovbefalte bøker til hvert skoledistrikt i henhold til skoleloven 1827 § 14. Kravet er forøvrig beskjedent nok: "Enhver Skole bør være forsynet med en Bibel, et Nytestamente, en Psalmebog, en Postil, et Exsemplar av Kongeriget Norges Grundlov, samt av Loven om Almue-Skolevesenet og en Regnebog."
     Sogneprest Holmboe (1834-41) hadde også kort virketid i Sem og fikk vel heller ikke utrettet så meget for skolevesenet her. Som bygdens første ordfører var han vel sterkt opptatt med å organisere det kommunale selvstyre i bygden. Det ser dog ut som vi fikk en forandring på distriktenes rodeinndeling i hans tid.
     Men med sogneprest Jacobsen (1842-78) fikk vi en interessert og dyktig skolemann. Han var da også den drivende kraft ved kretsinndelingen og bygging av de første skolehus etter loven av 1860. Og de første lærere med seminarutdannelse kom i 1840 årene - Hans Hansen og Herman Syvertsen.

     Som en overgang fra vanlig omgangsskole til kretsskolen hadde vi i 1850-årene den såkalte halvfaste skole i 9 leiede rodestuer således: I Sem vestre distrikt Grette og Manum rodestuer med 1 lærer. I Sem østre Nauen, Ekeberg og Sanderød med 1 lærer. I Slagen nordre distrikt Rom og Åsen rodestuer med 1 lærer og i Slagen søndre Lasken og Råel rodestuer med 1 lærer. Så vekslet altså lærere med ca. 14 dager i hver rodestue.
     I denne tid velges komiteer som skal avgi forslag til kretsinndeling, og da følger en stort sett den tidligere inndeling i rodestuer. Sem får 4 kretser, Grette 1, Manum 2, Nauen 3 og fareteigen og Sanderød 4. Slagen får 4 kretser, Rom 1, Tverved (Asen) 2, Tolvsrød (Lasken) 3, og Råel 4. Det er fortalt at sogneprest Jacobsen ville hatt 1 krets i vestre Sem med skole i nærheten av stasjonen, altså som nå, men han fikk ikke medhold i dette. I midten av syttiårene ble Husvik og Husøy utskilt fra Råel som egne kretser. Husøy ble lagt til Sem kommune i 1850 og hadde da 16 skolepliktige barn. De sto temmelig langt tilbake. Sundet var ofte en lei hindring, særlig om vinteren, og veien til Råel skala var lang. Ble også kalt skolen på Bytangen.
     Skoleloven av 1860 krever skolehus med lærerbolig, og en kan godt si størrelse, innredning og utstyr. Særlig imponerende var de nå ikke, men fylte vel tidens krav. Bygdefolk syntes visst det var gilde greier, og i en krets ble det klaget over de svære omkostninger. Mindre kunne vel klart seg. Men sognepresten hadde svar ferdig: "Det er vel ikke dukkestuer vi skal bygge.” 
     Kretsene eide da skolehusene og bar delvis byggeomkostningene. Foruten vanlige offentlige bidrag fikk vi til noen skoler også bidrag av Oplysningsvesenets Fond.
     Første byggetrinn. Når unntas Jarlsberg bruksskole, som ble bygget i 1827, ombygget 1861 og senere, fikk Råel krets (også kalt Bytangen), det første skolehus i bygden. Det har også sin egen historie. I 1861, Iden 10. oktober, beslutter skolekommisjonen å kjøpe hus med hage og 2 2/3 mål jord av skipsfører Hoff for 400 speciedaler. Huset hadde en stue mot nord, kjøkken og gang i midten og to små rom mot syd. Disse to tenkte en først å slå sammen til ett og bruke til klasserom, men slik gikk det nå heldigvis ikke. Den 25. mai. 1862 ble det besluttet å bygge til en stue, 24 f. lang og 20 f. bred, på husets nordside, et bra skolerom. Og det innkjøpte huset ble lærerbolig.
     Men for å få større takhøyde i klasserommet ble gulvet her lagt to trinn lavere enn i det gamle huset. Det ble altså å stige ned for dem som skulle tas opp i skolen der, den rette vei til sann visdom.
     Huset med tilbygget kom på ca. 900 spd., og det ble brukt som skolehus like til 1925 uten annen forandring enn en ominnredning av lærerleiligheten i 1918. Utstyret i skolestuen var også noe særskilt. I midten sto 4 lange pulter med plass til 4 a 5 elever på hver og som en ramme på begge sider ganske små enmannspulter. De var fra Svend Foyns skole i Tønsberg, ble det fortalt. En gammel skrøpelig dragkiste gjemte jentenes håndarbeider og litt fysikkmateriell. Et skrivebord med plate til å slå ned hørte også med. Men det beste var vel kateteret, rene prekestolen, og der satt den samme lærer like til nyttår 1914. Han hadde da virket i kretsen i 56 1/2 år, altså begynte han i den halvfaste skole Lasken-Råel. Han måtte vel bli ett med sin skole den gode hr. Langbræchen. Og du, hans gamle elev, kunne du lese dette ville du visst både se og høre ham der han av sin salmebok lokker fram de rene toner: "Syng kun i din ungdoms vår” En av hans kjæreste sanger.
     Ferdig med Råel skole gikk det slag i slag med nybygg. I 1864 får vi tre skoler -  Nauen, Jareteigen og Tverved. I 1865 Manum og i 1867 Grette og Rom. Klokkeråsen ble bygget litt senere i 1872, vel p.g.a. avtale om skolestue hos klokker Mørch. Husvik og Tolvsrød ble bygget i 1876 og Husvik skole i 1877. Da Lasken rodestue ble nedlagt i 1863, ble elevene derfra fordelt på Valløy, Råel og Tverved. Og da den gamle skolen på
Valløy gikk inn i 1883, ble elever og delvis materiell overført til Tolvsrød. Der ble da snart etter, i 1886, bygget til lokale for småskolen.
     Alle disse skolene var fra først av enetasjes.
     I den ene ende, mest mot syd, var skolestuen, omtrent av samme størrelse som den på Råel. Resten, som var kjøkken og to rom nede + ett eller to små rom i loftetasjen, ble lærerbolig. Klokkeråsen skole ble påbygget annen etasje i 1879 og fikk da to klasserom og to lærerboliger.
     Det var til å begynne med bare 1 lærer ved hver av skolene i Sem, men etter hvert som barnetallet krevet det, ble lærerinner ansatt og lokale for småskolen leiet eller bygget, mens enkelte skoler var uten lærerinner til opp mot vår egen generasjon. Alle lærerne i kretsskolen, også de første, hadde fått sin utdannelse i stiftseminar eller amtslærerskole eller begge deler. De første seminarister fikk vi alt i førtiårene, mens den siste fra amtslærerskolen tok avskjed nyttår 1914.
     Også i Sem har loven av 1860 gitt skolen et godt puff fremover. Ved siden av religion og lesning, som fremdeles var hovedfagene, kom realfagene inn. Historie, geografi og naturfog ble behandlet i P. A. Jensens lesebok i "utvalgte stykker". Kart og globus m.v. ble da å anskaffe. Med sløyd og håndarbeid gikk det heller smått. Så sent som i 1905 er det bare to skoler som har sløyd, Jarlsberg og Husøy, mens jentene får håndarbeid i kurser, turvis ved de forskjellige skoler.
 
 
 
 

Gå til: | Toppen | Forside | Innhold | < forrige | neste >