| |
Høgskolen
i Vestfold | Biblioteket | Digitale
tekster | Lokalhistorie
Sem og Slagen - en bygdebok.
2. bind: Kulturhistorie - første del . Tønsberg: Høgskolen
i Vestfold, 2001.
Gå til: | Forside
| Innhold |< forrige
| neste >
Trekk fra Sem skolehistorie.
I. Skolen i eldre tid.
Av lærer O. Apenæss Semb.
I den katolske tid hadde vi ikke folkeskole
her i landet i vanlig betegnelse av ordet. Prestene formante folk fra prekestolen
at alle måtte lære sitt Credo og Paternoster. Den som ikke
hadde lært det, kunne ikke være fadder og ble ansett som hedning.
Kirken hadde ansvar for opplæring av ungdommen i kristendom og var
derved et godt vern om ungdommen på den tid. Mindre bra var det vel
at opplæringen foregikk på latin, kirkens hellige mål,
men fra en preken i det 12. årh. heter det: "Hver mann bede for seg
som han kan, for Herren forstår alle tungemål.”
Etter reformasjonens innførelse i 1536
ble det degnen eller klokkeren som overtok undervisningen. Han skulle
samle ungdommen til undervisning i katekisme en gang om uken ettersom presten
bestemte. En lov av 1629 påla presten å ha tilsyn med undervisningen.
Denne foregikk på den måte at klokkeren "sa fore" og elevene
skulle gjenta det til det var noenlunde lært. Bøker hadde
de ikke og kunne selvsagt ikke lese. Først i løpet av det
18. årh. kan en regne det norske folk å være et lesekyndig
folk stort sett. Nå var det jo ikke alle klokkere som dugde til lærere,
og det ble da etterhvert prestens oppgave å finne en og annen blant
bygdeungdommen, f. eks. av konfirmantene, til å hjelpe klokkeren
med undervisningen, og dette blir på en måte opptaket til en
lærerstand. Presten ga gjerne disse litt hjelp og veiledning og lot
dem gjennomgå en prøve.
I det første hundreår etter reformasjonen
skulle barna kunne de 3 første parter av katekismen og litt om nadverdens
betydning, likeså noen salmevers. Klokkeren var jo interessert i
at de unge kunne noen salmer, så kunne de også støtte
kirkesangen. Denne tid viser allikevel fortsatt nedgang i moralsk henseende.
Mange av de katolske prester ble sittende i sine embeter og maktet ikke
ungdommens opplæring eller det lutherske kristendomssyn. De nye prester
hadde nok med å vende folks sinn bort fra katolsk kultus.
I det brede lag av folket var overtro og trolldomskunster
sterkt utbredt. Selv om dette holdt seg lenge, ble det bedre opplæring.
Biskop Glastrup, 1617 til 1639, visiterte hele tre ganger i Sem, 1618,
1627 og 1636. Biskop Hersleb uttaler det beste håp om god fremvekst
hos de unge i 1733. Biskop Dorph visiterte også flere ganger i Sem.
I 1739 finner han at ungdommen ved lærerens arbeide og flid hadde
gjort "kjendelig forfremmelse". Og ved hans annen visitas i 1743 finner
han ungdommens "kjendelig forfremmelse i Guds saliggjørende kundskab".
I 1752 sier samme biskop at "ungdommens gode forfremmelse udi Guds kundskab
foraarsagede mig megen glede og fornøielse".
Også prostene som visiterte i Sem i denne tid, har nevnt det
samme om ungdommens kunnskaper. Prost Gerhard Winge, sogneprest til Sande,
visiterte 1746, 1749 og 1750. Han roser både elever, lærere
og presten for deres "berømmelige flid til fruktbringelse både
for høy og lav, gamle og unge udi menigheden".
Prost C. P. Hammer, sokneprest til Sande,
fant ungdommen grundig undervist i 1779. Og skolen i Åsgårdstrand
besøkte han med glede, "da der befandtes, både hvad skolehus
og skoleholder angår alt vel og ordentlig". Men så føyer
han til: Saltverkets skole hadde jeg intet at forrette udi, da der manglede
skoleholder." I 1782 betegner han ungdommens kunnskaper som ypperlig. Lignende
rosende uttalelser også fra andre proster. Aug. Skielderup 1735
og 1735 og C. Schielderup i 1754 og 1756. Sett i forhold til tidens krav
har sikkert de første klokkere og lærere i omgangsskolen stort
sett maktet sin tunge og vanskelige oppgave under de ytterst primitive
og økonomisk usle kår. Når skolen holdt til i husets
dagligstue hvor husets kvinner samtidig drev med sitt, rokk, vev o. a.
kunne det vel ofte være vanskelig nok for skolemesteren å holde
på oppmerksomheten.
Imidlertid gir ikke sogneprest Soelberg noe
lyst fremtidsperspektiv for skolevesenet i Sem i sitt svar til biskop Dorph
på hans henvendelse "angaaende Skolens beste indrettelse paa Landet".
Svaret inneholder så meget morsomt at det bør tas med. Han
skriver:
1. At siden vor Allernaadigste Konge bærer saa Gudelig
en Nidkiærhed med Skolens indrettelse til de Unges destobedre oplysning
og forfremelse i Deres Kristendom, saa ansaae ieg det for dend gandske
ungdom i Sognet nyttig og tienlig, at ey alleene et, men endog at 2de Skolehuuse
i hvert Sogn af Almuen bleve opbygte, hvor Børnene og de Unge kunde
kome til, og desto bedre rømmes
udi; Men dette er at beklage, at mine 2de allenaadigst anbetroede Sogner
ey er av dend beskaffenhed, at saadan Gudelig Verk deri kand indrenes,
helst siden Almuen er saa udarmet på Skov og midler, at denb
ingen contribution at give dertil. Desforuden ligger Sognets Huuse og Gaarder
saavidt adspridde at det var en stor umulighed for Børnene, at kome
til Skolehuusene om
morgenen og hiem igien om afttenen. Ifall at Børnene skulde
forblive i Skolen fra ugens begyndelse til dends ende var det ey alleene
umueli for Skoleholderen at have dend rette tilsyn iblandt saamange,
men endog ville føre større bekostning og besvær
med sig, i henseende til spisning og Sengers indrettelse for dem end som
kunde taales af Forældrene at løne Skoleholderen for.
2den og 3die Post har ieg at forbigaae, siden der i mine 2de
Sogne ey findes enten Bergverker eller Saugbruger.
4. Det synes mig allertienligst eftter min ringe enfoldighed
til ungdomens beste nytte for at bekome underviisning, oplysning og forfremelse
i Guds Kundskab, at istendenfor visse skolehuuse 2de Skoleholdere i hvert
Sogn maatte blive beskiket til at omgaae i fierdingen.
5. Jeg kand heller ike se eller begribe, at Sognet finder midler
nok, af de til Skole Cassen allernaadigst bevilgede ting til at give Skoleholderen
den beløning, som Dem allernaadigst er tillagt, uten hielp kom
mer mer andenstæds fra, særdeles naar hand vil opføre
sig flittig med underviisning og skikelig i sit Liv og levnet.
6. Dend Kloker i mit Præstegield findes hverken saa beqvem
med underviisning i skriven og regning, som det sig bør, ey heller
kand hand være fra Kirkens opvartning, hvor forretninger ievnlig
indfalder.
7. At en brav og skikelig Studiosus ville paatage sig saadan
besværlig skolevæsen ihenseende til dend Lille
belønning, som derved kunde falde, tvivles om, men ifald nogen
anden ustudered person her i sognet kunde findes, der tryggelig same de
unges underviisning kand betroes, skal nermere av mig eftterspørges.
8. At enhver Præst vil findes villig til at indcassere og forsvare
Skole Cassen, og dend betrygge Directeurerne, skeer neppe, i betragtning
af dend møye og ansvar samme vil føre med sig, undtagen
det bliver ham af sin Høye Øvrighed imponeret.
9de Post maae ieg Lade staae umeldet, eftterdi ingen skole findes i
mine Sogner nogen tid at være funderet.
Tønsberg d. 24de Aug. 1739.
J. Soelberg
Sogne Præst til Semb og Slagens Menigheder i Grevskabet
Jarlsberg.
Skoleloven av 1739.
Kristian den sjettes forordning om skolen
på landet av 23. januar 1739 stilte store krav. Var loven blitt gjennomført
etter sin tanke, ville den med ett slag hevet vårt skolevesen av
den "Vandkundighedens Vugge som Fortidens Skolevæsen har været”.
(Fra sogneprest Hammer, Sande)
Loven påla hvert prestegjeld å
opprette og vedlikeholde de skoler som trengtes samt ha sin egen skolekasse.
Det var skoleplikt fra syv års alderen til de kunne lese ordentlig
og hadde lært sin kristendom. Hvert barn skulle ha fra 5-12 uker
skole om året, og skolehus burde oppføres, i det minste ett
ved hovedkirken. Men loven møtte sterk motstand og uvilje. Bygdene
manglet økonomisk evne til å fylle lovens krav. Disse ble
imidlertid betydelig modifisert ved plakat av 5. mai 1741, og hvert prestegjeld
fikk da ordne sitt skolevesen på beste måte. Det ble som regel
i minste laget med fremskritt og forbedringer. Ikke engang sogneprest Soelbergs
ønske om ”2de Skoleholdere i hvert Sogn til at omgaae i Fierdinger”
ble oppfylt. Slagen sogn hadde lenge bare en. Men loven av 1739 sto på
sett og vis ved makt til 1827.
Soelberg satt som bygdens prest til 1757.
Etter han kom David Faye 1752-76 og så i to år Andreas Dop.
En kan ikke se at skolevesenet i Sem har hatt særlig fremgang i denne
tid. Men så blir det mere fart i sakene etter 1780 da Morten Smith
Petersen blir sogneprest og virker her i hele 45 år. Som ekte barn
av sin tid er han sterkt interessert i å fremme opplysning og filantropi.
I kallsboken skrev han: "Min første omsorg var henvendt på
å erfare skolevesenets tilstand i kallet, men da der hverken fans
skoleprotokoll ei heller skolefundas, lot jeg 3. mars 1781 sammenkalle
sognets medhjelpere og skoleholdere”, og det er egentlig fra dette og det
neste møte vi har de første autentiske opplysninger om skoleforholdene
i Sem.
Bygden hadde da 3 omgående skoleholdere,
2 i Sem og 1 i Slagen. Deres 1ønn ble utlignet med 18 skilling av
hver fullgård. Vallø saltverk hadde 1 lærer som ble
lønnet av kongen, og Åsgårdstrand (delvis til Sem til
1825) hadde 1 lærer, og hans lønn ble utlignet hos innvånerne
etter deres fomme og næring.
Forholdene har neppe tilfredsstillet den ivrige
sogneprest, for alt 10. mars s.å. innkaller han til nytt møte
i prestegården. I dette møte deltok også noen av almuen
foruten klokkeren, skoleholderne og medhjelperne, og en kan visstnok regne
med at Sem får sin første skolefundas ved dette møte.
Enkelte bygder hadde skolefundas fra 1840-årene. Den har følgende
4 poster:
1ste post. Om sognets inndeling og skoleholdernes antall.
Hr. Rasmus Lange som i 21 år hadde tjent
som skoleholder, påsto nøyaktig å kunne huske alt med
hensyn til den gamle skoleordning, og han avga sådan forklaring:
Sem sogn har hatt 2 fjerdinger, den østre og den vestre som hver
skal ha sin skoleholder. Slagen har likeledes vært delt i 2 fjerdinger,
den søndre og den nordre, men har hatt kun en skoleholder. Det samme
bekreftet alle tilstedeværende. Besluttet: ”Hermed kan det ha sitt
forblivende”. Dog reserverte presten seg å undersøke om ikke
2 faste skoler, ett i hvert sogn, kunne og burde opprettes, eller i det
minste forbeholdes rett til å ansette en skoleholder til i Slagen.
2nen post. Om skoleholdet selv, når og hvor lenge skolen skal
holdes.
Skolen er fastsatt å skulle holdes alle
søgnedager året igjennom unntagen lørdog ettermiddag.
Om sommeren, fra 14. april til 14. oktober, fra kl. 7 a 8 om morgenen til
kl. 5 a 6 om ettermiddagen. Om vinteren, fra 14. oktober til 14. april,
fra kl. 9 om morgenen til
kl. 3 a 4 om ettermiddagen. Ved middagstid opphold 1 time.
Skoleholdet opphører til følgende
tider: 1 uke før de store høytider. Likeså fra jul
til mandag etter Helligtrekongers dag. Endelig også i de såkalte
onnens tider, i plog og høsttiden 14 dager.
Alt angående skolehold, tid og sted
samt ferier skulle tillyses for menigheten fra prekestolen "hvorefter
enhver uvægerlig har at rette sig". Besluttet: Antages. Dog forpliktes
både nåværende og etterfølgende skoleholdere til
å motta en instruks av presten til nærmere forholdsregel for
deres omgang med barna samt undervisningsmåte etc. og derhos, å
holde og ved hver måneds utgang innsende til presten en nøyaktig
og riktig fortegnelse over alt hva der passerer innen skolen.
3dje post. Om skoleholdernes lønn og skolekassens inntekter.
Det er engang for alle fastsatt at der av
hver fullgård i sognet skal svares i skolelønn 48 skilling,
av hver halvgård i sognet 24 skilling og så nedover i forhold
til gårdens størrelse. Av kirkene nyter skoleholderne til
like deling lysholdepengene, nemlig Sems kirke 3
riksdaler og av Slagen kirke 2 riksdaler. Av hver husmann 8 skilling.
Lønnen innkasserer hver skoleholder i to terminer etter en spesifisert
avgiftsliste. Underholdning nyter skoleholderen på det sted hvor
skolen holdes. Vedtokes.
På forespørsel om det ikke var
bedre at dertil beskikkede menn innkasserer skolelønnen svarte Rasmus
Lange at når læreren selv innkasserte lønnen, falt der
nå og da en liten frivillig gave, hvorfor det da som hittil får
bero. Videre ble besluttet at heretter skulle tavler ombæres i kirkene
2 ganger om året etter nærmere tillysing fra prekestolen. Det
innkomne skulle legges i kirkens blokker hvor skolekassens fond er beroende.
Der skulle også legges mulige bøter som måtte tilfalle
skolekassen for at man således kunne få et overskudd å
ta av til innkjøp av fornødne bøker.
4de post. Om straff for skolens forsømmelse.
Dersom barn uten gyldig årsak av motvillighet
eller lettsindighet
tilbakeholdes fra å søke skolen, da er det fastsatt at
deres foreldre, husbonde eller andre som er i foreldres sted, skal når
kjærlig advarsel og formaning av presten ikke straks frukter, under
utpantning betale til skolekassen for hver uke 18 og for hver dag de uteblir
4
skilling for hver av deres barn. Vedtokes.
Med tillegg at såfremt vedkommende skoleholder
ikke straks anmelder slike forsømmelige skal han selv være
forfallen til like mulkt til skolekassen. Likeså tilføyes
at såfremt noen skoleholder enten understår seg å forsømme
sitt skoleembede på de tillyste dager og steder eller med eder og
banden eller annen anstøtelig adferd gir de unge ringeste forargelse,
da skal han første gang bøte 1 riksdaler til skolekassen,
og den om bevislig angir han skal nyte mot regres til skoleholderen 1 riksdaler
hvis det er en av de andre skoleholderne og det halve hvis det er andre
som anmelder. Skjer det oftere, da har han sitt skoleembede forbrudt. Skikkelige
og bra skoleholdere kommer derimot presten til å sørge for
på alle mulige måter enten ved enkelte gaver eller om mulig
ved forbedring i deres lønn.
Etterat således det nødvendigste skolevesenet angående
etter beste skjønsomhet var blitt omhandlet, og presten hadde holdt
en kort oppmuntringstale til de tilstedeværende, ble denne forretning,
der inntil videre skal gjelde som regel for skolevesenets innretning
i Sem, i "ydmygst” tillit til den høyestes hjelp og velsignelse,
avsluttet og tilendebragt i Sems prestegård den 10. mars 1781.
Foruten sognepresten har disse medhjelpere undertegnet:
Christopher Nilsen, Rom. Guttorm Svendsen, Hesbye. Lars Svendsen, Røri.
Lars Christensen, Egeberg.
Alt 14. mars ble anførte forretning
sendt prost Hammer til approbasjon. Samtidig sender sogneprest Petersen
underdanigst forslag til biskopen om opprettelse av 2 faste skoler, en
for hvert sogn. I Sem på plassen Kløfta eller en av Kjernesplassene.
For Slagen anneks på Klokkeråsen. Mer enn 70 familier kunne
sende barna dit uten at de ville få mer enn 1/8 mil å gå.
Sogneprest Petersen vinner snart anerkjennelse
for sitt arbeide med skolevesenet. Prost Hammer gir skoleregnskapet for
1786 følgende påtegning: "Som jeg vel er vitende om at sognepresten
hr. Petersen gjør seg all mulig umak for å bringe skolevesenet
i Sems prestegjeld i god stand, så synes meg og det regnskap er forsvarlig.
Sognepresten synes stadig å ha tanke for forbedring av skoleordningen,
og alt i 1808 kommer hans forslag til ny skoleplan. Den omfatter forøvrig
også fattigvesenet. At den myndige biskop Fredrik Julius Bech (1805-22)
har skjøvet på her er nok en til visshet grensende sannsynlighet.
Biskopen fikk selv i stand utkast til nyordninga og utba seg forslag fra
bygdene.
Imidlertid kom krigen og skapte motløshet
og harde år, og folk fikk nok med å berge seg unna armod og
nød. Skoler og politikk ble det mindre tanke for. Derfor ble også
prestens forslag av 1808 stående som en inskripsjon, som kun delvis
og med store vanskeligheter lot seg gjennomføre, endog på
langt sikt. Riktignok kom det nye skolelover i 1816 og 1827, men disse
virket nærmest som lappverk på den gamle omgangsskolen. Og
først med skoleloven av 1860 blir omgangsskolen i Sem avløst
av kretsskolen med skolehus og lærere med seminarutdannelse.
Sogneprest Petersens plan av 1808 inneholder
så meget av interesse at den del av den bør tas med her iallfall.
Han foreslår nå 3 faste skoler, 1 i Sem og 2 i Slagen og tilføyer
så: "At 3 sådanne faste skoler vil være en sann og stor
velsignelse for nålevende og ufødte slekter er lett å
innse, var det kun likeså lett å finne utveg til å bestride
de betydelige utgifter samme ville kreve, men det er hele saken. Det er
en gordisk knute der ikke lett lar seg 1øse å ville
hugge den over med Aleksanders sverd det forby Gud. Uten tvil kan
man ikke være varsom nok til å foreslå pålegg for
skolevesenet enten de så tas av enkelt manns lomme eller av publikums.
Ti man må skrekkes når man gjennomser skattebøkene og
der finner hvordan påleggene år etter år formerer seg."
Det er da heller ikke prestens mening i betraktning
av de trykkende tider, å ville fremme sin skoleplan med makt, men
han gir dog uttrykk for hvor det ville glede ham å se en del av planen
gjennomført i sin prestetid.
Hvordan tenker han så planen realisert
når det gjelder opprettelse av faste skoler? Jo, istedenfor å
kjøpe den nødvendige jord foreslår han at en ledig
plass under Jarlsberg bygdes på Broen eller Kjernes for Sem hovedsogn
og likeså på Velle for Slagen sogn. Den annen faste skole i
Slagen kunne en likeså få ved å bygsle jord på
Rom eller Rakås av benefisert kirkegods under Tønsberg sognekall.
Bygselpengene skulle tas av skolekassen eller lånes av fattigkassens
fond. Etter liten overtalelse av presten mener han at de som har skog med
glede gir anseelige bidrag av bygningstømmer, og det manglende utvises
i "de beneficerede skoverp. Likeså lettvim som originalt. Men
det er morsomt å se hvordan saken løses. I 1822 dør
klokker Christopher Møsch på Klokkeråsen, og sønnen
Jens Andreas Mørch blir hans ettermann. Han går da med på
at en stue på gården, som han også overtar etter faren,
skal stå til rådighet for en fast skole i Slagen. Denne ordning
var ikke tidsbegrenset og skapte derfor senere en del forviklinger. Ordningen
sinket vel også delvis bygging av Klokkeråsen skole.
Fra 1827 får Jarlsberg sin egen bruksskole
i henhold til paragraf 3 i skoleloven av 14. juli 1827. Lærerlønn
og andre utgifter til denne skolen ble dekket av godset, som også
skaffet det nødvendige brensel til skolen. Fra 1. juli 1933 blir
bruksskolen på Jarlsberg overtatt av det kommunale skolevesen i Sem.
Vi går videre i prestens ønskeplan
av 1808. Han vil ha 5 omgående skoleholdere sålenge det ikke
er faste skoler. Sem sogn med 130 skolepliktige barn bør ha 2 og
Jarlsberg med 39 plasser og 50 skolebarn bør ha 1 skoleholder. Slagen
med 143 skolepliktige barn får greie seg med 2 skoleholdere, en i
hvert distrikt.
Så kommer en nøyaktig inndeling
av hele bygden i distrikter og roder. I Sem 2 distrikter, øvre og
vestre, og i Slagen 2, søndre og nordre. Hvert distrikt deles igjen
i 4 roder, og for hver rode er tilhørende gårder nevnt bokstav
fra A og utover. Skolen holdes på hver
fallgård 1 uke, på hver halv og ødegård 3
dager og på halve ødegårdsplasser og hos strandsitterer
2 dager.
Skoleholderens rute: Han begynner i sitt distrikts
første rode, gård A, derfra til annen rode, gård A,
så tredje rode, gård A og 4 rode, gård A. Så ny
runde, første rode gård B, annen rode, gård B osv. til
alle gårder og plasser i de 4 roder i distriktet er besøkt.
Hvis en
gård har to stuer med ovn, bør skolen være i den
ene og husets folk i den annen "for ey at give Børnene anledning
til Adspredelser”. Skoleholderen skal dele barna i 2 klasser. I første
klasse de stavende og de som ikke kan lese rent og tydelig i bok og til
annen klasse de øvrige. Skole hver annen dag, om vinteren fra kl.
9 til 12 og fra kl. 1 til 4 og om sommeren fra kl. 7 til 11 og fra
kl. 2 til 6. Ferier!
Presten setter målet høyt. Ren,
riktig, artikulert og tydelig renlesning "den sande Prøvesten om
og hvorvidt Forstand og Eftertanke er oppvakt hos Børnene". Ennvidere
leses katekismens og den her innførte lesebok i den evangeliske
kristelige religion og en kort bibelsk historie. I Tegning i det minste
de fire spesies. I skrivning er målet en ren og tydelig håndskrift
og såvidt mulig ortografisk riktig. Sang mener presten bør
tas om lørdagen for å øve på salmer som skal
benyttes søndag, så får barna også øvelse
i å slå opp i den nye salmeboken, "den evangelisk christelige
Psalmebok”, som han mener enhver skoleholder bør forsynes med.
Så kommer forslag om en hel rekke lære
og hjelpebøker. Hvor meget av dette ble anskaffet i Petersens tid
vet vi lite og intet om. På de gamle skolehus finnes det neppe mer
enn ovennevnte "Psalmebog”.
Sognepresten vil også meddele skoleholderne
en passende instruks og pålegge dem å føre protokoll
etter § 15 i skoleforordningen av 1739. Protokollen skal forevises
presten ved hver måneds slutt og legges frem ved visitas av biskop
og prost.
Årlig eksamen skal holdes i kirken for
øverste klasse. Den andreklassen kan presten prøve ved besøk
i skolen. Flittighetsbelønningen bør ikke gis til barna,
men til skoleholderen om skoleklassen tillater. Det gjorde den neppe.
Skoleholderens lønn bør være 30 riksdaler om året
og kost, varme, lys og seng samt bekvemt husrom der skolen holdes.
Hvis et fattig barn følger skoleholderen, skal det ha samme slags
kost som han. Se videre avsnittet budsjetter.
De som ikke vil ha omgangsskolen på
sin gård, betaler til skolekassen det skolen med kost etc. til skoleholderen
beløper seg til + en passende godtgjørelse for å slippe
bryderiet.
Med tanke på de mange gode forslag i planen
av 1808 har sikkert opprettelse av fast skole på Klokkeråsen
vakt den største glede hos sognepresten. Det ser vi av brev til
biskopen i 1822 hvor han skriver i forbindelse med ansettelse av Jens Andreas
Mørch til klokker, lærer og
organist: "Her aabner sig de bedste Udsigter til (om Gud vil) at see
en Plan udført som gjennem min hele lange Embedstid i Sems Kald
stedse har været mit og mange Retsindiges hierteligste ønske,
denne nemlig: at faa en fast skole etablert i Slagen Sogn."
Beliggende nær kirken og i midten av
sognet vil 50-60 familier kunne sende barna til denne skolen på gode
veier sommer og vinter uten at man får mere enn 1/8 mils vei. "Hvilken
sjelden Beliggenhet for en Skole på Landet i Norge". Han glemmer
heller ikke å minne biskopen om at skolen bare vil ligge noen hundre
skritt fra prestegården, så presten daglig "kunde have
den så høist fornødne Tilsyn med Skolen".
Kunne planen av 1808 blitt gjennomført,
er det ingen tvil om at skolevesenet i Sem kunne stått som mønster
for andre bygder, og sognepresten har som skolemann sikkert vært
adskillig forut for sin tid. Imidlertid må en regne med at det vesentlige
i planen ble innarbeidet etter hvert i årene fremover. En kan ihvertfall
ikke se at det kom til noe særlig nytt, og planen ble godkjent av
biskop Bech den 4. april 1808 med følgende bemerkninger: " dog med
Undtagelse av nye Paalæg som ei maatte være grundede i gjeldende
Anordninger eller av Almuen frivillig vedtages.
Med faste Skolers Oprættelse maa det
henstaae, indtil Vacance i Klokkerembedet, eller anden for Hensigten gunstige
Omstændigheder maatte indtræde, da man forventer, at det behørige
Forslag vil blive indsendt."
Før er nevnt om opprettelse av fast
skole på Klokkeråsen.
Skolekommisjonen består av sognepresten,
de fire medhjelpere og en eller to sivile eller militære embedsmenn,proprietærer
eller håndverksmenn eller i mangel av sådanne tillike av lensmannen.
Medhjelperne skal kreve inn bidragene til skolekassen.
Sogneprest M. Smith Petersen døde i
1825, og hans ettermann M. M. Reinhardt (1825-33) fikk visst ikke tid til
å stelle videre med skolevesenet. Han har vel hatt nok med å
få istand prestegården som var sørgelig forsømt
i siste del av Smith Petersens embedstid.
I skolekommisjonens budsjettmøte for 1831
finner vi likevel et viktig vedtak. Som ny post oppføres lovbefalte
bøker til hvert skoledistrikt i henhold til skoleloven 1827 §
14. Kravet er forøvrig beskjedent nok: "Enhver Skole bør
være forsynet med en Bibel, et Nytestamente, en Psalmebog, en Postil,
et Exsemplar av Kongeriget Norges Grundlov, samt av Loven om Almue-Skolevesenet
og en Regnebog."
Sogneprest Holmboe (1834-41) hadde også
kort virketid i Sem og fikk vel heller ikke utrettet så meget for
skolevesenet her. Som bygdens første ordfører var han vel
sterkt opptatt med å organisere det kommunale selvstyre i bygden.
Det ser dog ut som vi fikk en forandring på distriktenes rodeinndeling
i hans tid.
Men med sogneprest Jacobsen (1842-78) fikk
vi en interessert og dyktig skolemann. Han var da også den drivende
kraft ved kretsinndelingen og bygging av de første skolehus etter
loven av 1860. Og de første lærere med seminarutdannelse kom
i 1840 årene - Hans Hansen og Herman Syvertsen.
Som en overgang fra vanlig omgangsskole til
kretsskolen hadde vi i 1850-årene den såkalte halvfaste skole
i 9 leiede rodestuer således: I Sem vestre distrikt Grette og Manum
rodestuer med 1 lærer. I Sem østre Nauen, Ekeberg og Sanderød
med 1 lærer. I Slagen nordre distrikt Rom og Åsen rodestuer
med 1 lærer og i Slagen søndre Lasken og Råel rodestuer
med 1 lærer. Så vekslet altså lærere med ca. 14
dager i hver rodestue.
I denne tid velges komiteer som skal avgi
forslag til kretsinndeling, og da følger en stort sett den tidligere
inndeling i rodestuer. Sem får 4 kretser, Grette 1, Manum 2, Nauen
3 og fareteigen og Sanderød 4. Slagen får 4 kretser, Rom 1,
Tverved (Asen) 2, Tolvsrød (Lasken) 3, og Råel 4. Det er fortalt
at sogneprest Jacobsen ville hatt 1 krets i vestre Sem med skole i nærheten
av stasjonen, altså som nå, men han fikk ikke medhold i dette.
I midten av syttiårene ble Husvik og Husøy utskilt fra Råel
som egne kretser. Husøy ble lagt til Sem kommune i 1850 og hadde
da 16 skolepliktige barn. De sto temmelig langt tilbake. Sundet var ofte
en lei hindring, særlig om vinteren, og veien til Råel skala
var lang. Ble også kalt skolen på Bytangen.
Skoleloven av 1860 krever skolehus med lærerbolig,
og en kan godt si størrelse, innredning og utstyr. Særlig
imponerende var de nå ikke, men fylte vel tidens krav. Bygdefolk
syntes visst det var gilde greier, og i en krets ble det klaget over de
svære omkostninger. Mindre kunne vel klart seg. Men sognepresten
hadde svar ferdig: "Det er vel ikke dukkestuer vi skal bygge.”
Kretsene eide da skolehusene og bar delvis
byggeomkostningene. Foruten vanlige offentlige bidrag fikk vi til noen
skoler også bidrag av Oplysningsvesenets Fond.
Første byggetrinn. Når unntas
Jarlsberg bruksskole, som ble bygget i 1827, ombygget 1861 og senere, fikk
Råel krets (også kalt Bytangen), det første skolehus
i bygden. Det har også sin egen historie. I 1861, Iden 10. oktober,
beslutter skolekommisjonen å kjøpe hus med hage og 2 2/3 mål
jord av skipsfører Hoff for 400 speciedaler. Huset hadde en stue
mot nord, kjøkken og gang i midten og to små rom mot syd.
Disse to tenkte en først å slå sammen til ett og bruke
til klasserom, men slik gikk det nå heldigvis ikke. Den 25. mai.
1862 ble det besluttet å bygge til en stue, 24 f. lang og 20 f. bred,
på husets nordside, et bra skolerom. Og det innkjøpte huset
ble lærerbolig.
Men for å få større takhøyde
i klasserommet ble gulvet her lagt to trinn lavere enn i det gamle huset.
Det ble altså å stige ned for dem som skulle tas opp i skolen
der, den rette vei til sann visdom.
Huset med tilbygget kom på ca. 900 spd.,
og det ble brukt som skolehus like til 1925 uten annen forandring enn en
ominnredning av lærerleiligheten i 1918. Utstyret i skolestuen var
også noe særskilt. I midten sto 4 lange pulter med plass til
4 a 5 elever på hver og som en ramme på begge sider ganske
små enmannspulter. De var fra Svend Foyns skole i Tønsberg,
ble det fortalt. En gammel skrøpelig dragkiste gjemte jentenes håndarbeider
og litt fysikkmateriell. Et skrivebord med plate til å slå
ned hørte også med. Men det beste var vel kateteret, rene
prekestolen, og der satt den samme lærer like til nyttår 1914.
Han hadde da virket i kretsen i 56 1/2 år, altså begynte han
i den halvfaste skole Lasken-Råel. Han måtte vel bli ett med
sin skole den gode hr. Langbræchen. Og du, hans gamle elev, kunne
du lese dette ville du visst både se og høre ham der han av
sin salmebok lokker fram de rene toner: "Syng kun i din ungdoms vår”
En av hans kjæreste sanger.
Ferdig med Råel skole gikk det slag
i slag med nybygg. I 1864 får vi tre skoler - Nauen, Jareteigen
og Tverved. I 1865 Manum og i 1867 Grette og Rom. Klokkeråsen ble
bygget litt senere i 1872, vel p.g.a. avtale om skolestue hos klokker Mørch.
Husvik og Tolvsrød ble bygget i 1876 og Husvik skole i 1877. Da
Lasken rodestue ble nedlagt i 1863, ble elevene derfra fordelt på
Valløy, Råel og Tverved. Og da den gamle skolen på
Valløy gikk inn i 1883, ble elever og delvis materiell overført
til Tolvsrød. Der ble da snart etter, i 1886, bygget til lokale
for småskolen.
Alle disse skolene var fra først av
enetasjes.
I den ene ende, mest mot syd, var skolestuen,
omtrent av samme størrelse som den på Råel. Resten,
som var kjøkken og to rom nede + ett eller to små rom i loftetasjen,
ble lærerbolig. Klokkeråsen skole ble påbygget annen
etasje i 1879 og fikk da to klasserom og to lærerboliger.
Det var til å begynne med bare 1 lærer
ved hver av skolene i Sem, men etter hvert som barnetallet krevet det,
ble lærerinner ansatt og lokale for småskolen leiet eller bygget,
mens enkelte skoler var uten lærerinner til opp mot vår egen
generasjon. Alle lærerne i kretsskolen, også de første,
hadde fått sin utdannelse i stiftseminar eller amtslærerskole
eller begge deler. De første seminarister fikk vi alt i førtiårene,
mens den siste fra amtslærerskolen tok avskjed nyttår 1914.
Også i Sem har loven av 1860 gitt skolen
et godt puff fremover. Ved siden av religion og lesning, som fremdeles
var hovedfagene, kom realfagene inn. Historie, geografi og naturfog ble
behandlet i P. A. Jensens lesebok i "utvalgte stykker". Kart og globus
m.v. ble da å anskaffe. Med sløyd og håndarbeid gikk
det heller smått. Så sent som i 1905 er det bare to skoler
som har sløyd, Jarlsberg og Husøy, mens jentene får
håndarbeid i kurser, turvis ved de forskjellige skoler.
Gå til: | Toppen
| Forside | Innhold
| < forrige | neste
> |