Høgskolen i Vestfold | Biblioteket | Digitale tekster | Lokalhistorie 
 Sem og Slagen - en bygdebok. 2. bind: Kulturhistorie - første del . Tønsberg: Høgskolen i Vestfold, 2001.
Gå til: | Forside | Innhold |< forrigeneste >
 
 
 
 
 

Orgler, organister, klokkere.

     I sin bok "Forsøg til Beskrivelse af Jarlsbergs Prosti”, skriver Jens Müller (Tønsberg 1772) om det første orgel i Sem kirke: ”Særlig er Hovedkirken, som ligger digt ved den Grævelige Residentse Jarlsberg, smuk, og har nyelig faaet af Hans Høygrævelige Excellence eet, efter Kirkens Størrelse, ret stort og prægtigt Orgel.”
     Dette orgel nevner også Anna Lindhjem i sitt verk, "Norges orgler og organister til og med 1914” (Skien 1916). Her meddeles det at orglet i 1861 undergikk en hovedreparasjon, og at det i 1882 fikk 2 nye stemmer innlagt ved Filtvedt.
     Som organister nevner hun: 1789-1822 Kristoffer Mørch. 1822-1877 Jens Mørch, sønn av forrige. 1877 A. Hvidsten, som er avløst av datteren.
     Herredstyrets forhandlingsprotokoller gir en del videre opplysninger:
     18. mars 1861. Skrivelse fra sognepresten om en påtenkt reparasjon av Sems orgel. Greven har tilbudt 100 spdl. dertil, mot at 200 spdl. skaffes av sognet. Der var innen dette subskribert sammen 100 spdl. Det foreslås at 120 spdl. utlignes på matrikkelskylden i Sem sogn. Jarlsberg gods fritas for denne utligning på grunn av grevens gave.
     14. august 1861. Anvendelsen av 50 spdl. som skipsreder J. Bull i sin tid skjenket Sem kommune til drenering av Sem kirkegård. Besluttet å anvende dem til reparasjon av Sem kirkes orgel, da utgiftene til dreneringen av kirkegården var utlignet på Sem kommune.
     Sogneprest Jacobsen meddeler, at der var truffet avtale med orgelbyggerne Eriksen og Svendsen om å istandsette orglet for 400 spdl. Dertil var innkommet følgende gaver:

1. Frøken Egebergs bidrag 50 spd.
2. Skipsreder J. Bulls bidrag 50 spd.
3. Grev Wedels bidrag 100 spd.
4. Kommunens bidrag 120 spd.
5. J. Bulls bidrag til kirkegården 50 spd.
Tilsammen 370 spd.
     Det gjenstår altså 30 spd. + 20 til "uforudseede Udgifter",  50 spd., som man vil søke tilveiebragt ved "frivillig subskription”. Innsamlingen derav overtas av sognets formenn og representanter. 
     16. august 1861. Etter henstilling fra skolekomiteen besluttes at utbetalingen av de 10 spd. til underklokkeren og godtgjørelse til belgtrederen 4 spd. overføres fra skolekassen til kommunekassen.
     12. oktober 1861. Lønnningene til underklokker og belgtreder skal overgå fra skolekassen til kommunekassen. Det fremgår herav, at underklokkeren er ansatt til å føre an ved sangen i kirken istedenfor kirkesanger Mørch, som uten særlig godtgjørelse forretter som organist.
     17. mars 1882. Kirkesangerne A. Hvidsten og L.K. Løken søker om å foreta en reparasjon av Sems orgel til 500 a 600 kroner. Grev Wedel har gitt 200 og Sems Sparebank 300 kroner. Beslutning: Kommunen innvilger reparasjon og innestår for restbeløpet, utlignet på sognet og utbetalt av Sem kirkekasse.
     19. mars 1883. Sems kommunebestyrelse bevilger belgtreder Ole Jensen Nauen en lønnsforhøyelse fra kr. 8 til kr. 15, for hans bistand i Sem kirke. Orgelbygger Filtvedt kvitterer for kr. 600, for reparasjon av orglet i Sem kirke, samt for kr. 15, for prøving av Sems orgel.
     Om organister i Sem har Sigurd Hassum gitt følgende opplysninger:
     Hvidsten ble delvis avløst av sine døtre Agnes, senere gift Laahne, og Dorthea, og spilte så selv til 1917. Lærer Gunnar Kjeldaas spilte så til H. Kvalheim overtok ved nyttår 1920 og spilte til 1946, da frk. Leonie Storm fikk stillingen.
     Orglet tok skade av den elektriske oppvarmning for et par år siden  og gjennomgikk en større reparasjon. Det flkk nytt moderne spillebord, men stemmemateriellet er som før.
     Dette orgel sto før i Stiklestad kirke og ble overtatt av Jørgensen da Stiklestad fikk nytt orgel til 900 års festen der 1930.
     Om Slagens første orgel heter det hos Anna Lindhjem:
     Slagen anneks fikk sitt første orgel 1835, et skrammel som ble kassert 1884. Da fikk kirken nytt orgel, men dette brente med kirken 1898. Den nye kirke var ferdig i 1901 med orgel fra Olsen-Jørgensen, 14 st., 3 kop., 3 kol., 2 man. og pedal. Svell for man. II.
     Organister: Kirkesanger Jens A. Mørch 1835-1877. Kirkesanger Kr. Løken 1877. Seminarutdannet og hos organistene Johannesen og Brønner i Tønsberg. Ingen særskilt organistlønn. Klokkerlønnen er 800 kroner.

    Fra en herredstyreprotokoll.
    6. mai 1857. Slagen formannskap samlet ved Slagen kirke, med samme sogns representanter, under ledelse av viseordfører H. J. Berg i ordførerens fravær. Reparasjon av orglet i Slagen kirke ble funnet nødvendig og 60 spd. bevilget dertil. De skal utlignes på Slagens matrikkelskyld og innkasseres av fogden på sedvanlig måte, men da utbetaling må skje snart, ble man enig om å søke amtet om at beløpet forskuddsvis må bli utlagt av fogedkassen når det behøves. 
     Sem kirkebok 6. September 1854. (13 Trin.)   "Slagen. Denne Kirke som like siden Paaske uafbrudt har været under Reparation med Undtagelse af de tvende Gudstjenester, som afholdtes ved  Pintsetiden, er nu aldeles restaureret dens Orgel ligeledes i standsat og forbedret, saa at den nu er en meget lys og vakker Kirke, prydet tillige med en vakker Altertavle, som er foræret Menigheden af Minister, Kabinetskammerherre Adam Løvenskiold paa Næss.” 
     Fra er herredstyreprotokoll. 19. februar 1886. Organist Løken har levert nytt orgel til Slagen kirke. Løken besørger orglet assurert for kommunens regning. Orglet er godkjent av sakkyndige.

Hassum om orglet i Slagen. 
     Det orgel som brente i 1898, hadde ett manual og pedal, det var bygget av Løken, rimeligvis i samråd med hans gode venn Olsen i firmaet Olsen & Jørgensen, Oslo. Pipemateriellet var vel levert fra dette firma, hvor mange stemmer instrumentet hadde, har jeg ikke kunnet få rede på. Løkens orgel husker jeg, men jeg var bare 10 år da kirken brente, så noen forstand på instrumenter hadde jeg ikke. Hvor meget han selv hadde laget av vindlader osv. er ikke godt å si, men jeg vet mor far fortalte at da hun gikk på skolen hadde han mange ting "med en masse huller" stående i skolestuen; det var vel sleifeladen han drev med, rimeligvis. (Sleifelader er moderne igjen.) 
      Løken døde våren 1916, og jeg overtok ved hans begravelse, ble ansatt noe senere. Om jeg spilte både i Slagen og Valløy den første tiden, kan jeg ikke erindre, men det er mulig forholdet varte til 1918.
     Orglet ble ved kirkens siste restaurering flyttet tilbake til vestveggen (hvor det visstnok sto da kirken var ny, men ble flyttet, grunnet trekk fra det store vinduet, som nå er igjenmurt). Det kan bemerkes at svellverket for man. II ble bygget inn senere ; Løken, som var en nevenyttig mann, gjorde visst det meste, men fikk det ikke belt i orden mens han levde; ved hjelp av snorer og trinser fikk jeg såvidt anvendt det da han ble begravet.

     Anna Lindhjem meddeler:
     Valløy kirke fikk orgel da kirken var ny i 1782. Valløy var da et kongelig saltverk. Orglet var en foræring av Kristian den VII. (Det er feilaktig når det i den nye beskrivelse over Jarlsberg og Larviks amt står, at "Orglet i Sems kirke var før 1822 det eneste i hele fogderiet”.)
Dette orgel ble kassert i 1872. Det nye som da kom, var ikke stort bedre og måtte samme vei. Det nåværende orgel ble innsat 1907. Det er fra Olsen-Jørgensen, 6 st. 1 man. og pedal.
     Organister: 1789-1822 Kristoffer Mørch. 1822-1877 Sønnen Jens A. Mørch. 1877 Kr. Løken.

Hassum om Valløy og Husøy.
     Etter Løkens død ble orglet betjent av flere, jeg vet at O. Apenes Semb spilte av og til. Fra 1918 til 1935 spilte Hildur Ottesen (nå fru Ludvig Nielsen, Trondheim), og deretter kom frøken Storm til 1946. Da  ble frøken Bang Larsen ansatt.
     Sommeren 1955 fikk Valløy nytt elektrisk orgel fra firmaet Jørgensen. Orglet er på 14 stemmer, 2 man. og pedal, det er delvis bygget inn i  tårnbygningen.
     I Husøy hadde man tidligere et større harmonium med 2 man. og pedal, egentlig et øvelsesinstrument for orgelelever, og ikke særlig rikholdig stemmemateriell. Det ble i 1955 flyttet til Slagen gravkapell.
     Husøy har fra Cappelen, Oslo, fått et meget rikholdig harmonium med 2 man. og pedal og forsynt med elektrisk forsterker. Pipeorgel var det ikke plass til i kapellet.
     I de tre kirkene har det i min tid vært kirkekor, i Sem 23, i Valløy 2 og i Slagen 4 damer. Nå har Valløy utvidet til 4. Også i Husøy og Barkåker er det et par damer nom støtter menighetssangen. Sems Sparebank har ydet årlig bidrag til disse sangere. For 45 år siden fikk jeg beveget banken til å yde 1500 kroner pr. år, og i 1955 søkte jeg på nytt og fikk beløpet forhøyet til 3000 kroner.

Klokkere i Sem og Slagen.
     Engebret Engebretsen, 1634, sies å ha vært klokker i 30 år.
     Senere klokkere er nevnt under Klokkeråsen, g.nr. 100, s. 800 i gårdshistorien.
     Torsten, som nevnes 1657, er død 1674. Etterfulgt av sønnen Halvor Torstenssøn (1641-1717). På slutten blind. Han hadde en substitut Lars Stephansen.
     Helge Ingebretsen, se under Lørte, var klokker fra 1710-1747.
     Sønnen Ingebret, f. 1714, etterfulgte ham til sin død 1753. Han ble etterfulgt av en bøkkersvend fra Valløy, Christopher Olsen (Bødcher eller Bøgh), som var hans svoger. Bøgh var nemlig i 1751 blitt gift med sin formanns søster, enken Mari Helgesdtr. 
     Klokker Bøgh døde i 1773 og etterfulgtes av Jens Andrews Hirsch (1749-1789). Denne kjøpte i 1775 Bruserød  og i 1786 Klokkeråsen.
     Den neste klokker var Christopher Mørch (1760-1822), som giftet seg med sin formanns enke. Han var sønn av den kjente sogneprest Jens Mørch i Hurum.
     Jens Andreas Mørch (1803-18l7) etterfulgte faren. 
     Inntil 1877 var det bare én klokker i bygda, og han gjorde tjeneste som organist, mens klokkertjenesten forrettedes ved en substitut (underklokker) .
     I 1877 ansattes to klokkere, A. Hvidsten i Sem og K. Løken i Slagen. Disse skulle fremdeles fungere som organister. (Herredstyrebeslutning 17. mai 1877.)
     I senere tid har man i Sem hatt følgende klokkere: Jens Ladehaug (1918), E. Eide (1919) og Bj. Hatlo (1948).
     I Slagen kom J. M. Horgen etter Løken inntil 1936. I 1936 ble Ole Andersen (cand. theol.) klokker i Slagen. Han ble senere ordinert for å være privat hjelpeprest hos prost Nilssen.
     I 1941 fikk tegner Lars Meum stillingen, og i 1946 overtok lærer Eivind Luthen den. Einar Aas var i de siste par år konstituert som vikar for Meum.  Den 20. august 1953 ble lærer John Øyen Hol konstituert og den 24. oktober 1957 fast ansatt i stillingen.
     Klokkeren i Slagen var tidligere også ansatt som klokker for Valløy hjelpekirke, men betjente den ved vikar.
     Fra 1893 fungerte lærer Oldemar Berg i stillingen. I 1939 ble Kristian Svensen, Råel, ansatt. Etter hans død i 1947 ble stillingen avertert ledig, men ingen ansøker meldte seg. I 1949 ble gårdbruker Jan Kirsebom, Presterød, ansatt.
 
 
 

Gå til: | Toppen | Forside | Innhold | < forrige | neste >