Det gamle Sæheim ved Tønsberg, senere Konge-Sem, ble i 1673 omdøpt til Griffenfeldtgård etter Peter Griffenfeldt, som da fikk godset.
     På et kart over gården fra 1670-tallet, kan en se at husene har dannet en innelukket borggård, med bygninger på alle fire sidene, slik vi kjenner det fra andre lignende anlegg i landet vårt fra den tiden. (Smnl. t. d. Austråt og Rosendal.) I et dokument allerede fra 1640 nevnes "en liden Urtehave udenfor Fruerstuevinduerne, med indplankede Deler", og noe senere en frukthage. Dette forteller at det i alle fall har vært noe hage ved gården temmelig tidlig. Denne hagen finnes avmerket på kartet som er nevnt. At den ligger utenfor "Fruerstuens" vinduer er naturlig nok for det var først og fremst damene som interesserte seg for hagestell. Derfor finner en denne ordningen overalt hvor det var anledning til å legge noe av hagen inn til husene.
     Det er altså ikke mye vi vet om hagen ved gården før Griffenfeldts tid. Det er lite trolig at det har vært større anlegg, for lensherren bodde ofte andre steder.
     Griffenfeldt overtok eiendommene i 1671. Det later til at bygningene da var i en sørgelig forfatning, for enda et par år senere skriver Ulrik Fredrik Gyldenløve til Griffenfeldt, at husene var fullstendig ødelagte. Vi kan vel derfor gå ut fra at det ikke var bedre stell med hagen. Men det var ikke Griffenfeldts mening å la det fortsette på den måten. Både hus og hage skulle settes i full stand.
     Godsforvalteren, Oxenløwe, skrev allerede i desember 1671 "at Hawen med Planekewerk omkring Will ogsaa snarest funderis og indrettes og 100 Fruchttrær at kunne forskrifues fra Holland eller andre Steder og lige paa Holmestrand med de Skibe der kommer". Griffenfeldt svarte: "Hermed er jeg noch tilfrids og will se til, at nogle Fruchttræer paa Foraaret kand did forschaffes". Vi vet ikke mere om hvordan det gikk med saken, men det er vel rimelig at noe er blitt gjort.

     I 1682 brente bygningen på Jarlsberg, som det da hette. Feltmarskalk Gustav Wilhelm Wedel kjøpte eiendommene året etter. Han tok snart fatt på å reise nye bygninger, men nå skulle det bygges av stein. Imidlertid gikk det ikke raskt med byggingen og det kom vel mest av at feltmarskalken oppholdt seg lite på Jarlsberg. De siste årene han levde bodde han i Tyskland. Det ligger nær å tro at det samstundes med planene for selve bebyggelsen også ble planlagt hage, - ventelig på den tomten som senere ble parterrehagen, men når det dro ut med byggearbeidene, gikk det vel enda senere med hageanlegget. På forvalter Heinrich Bulls riss av Jarlsberg 1699 synes tomten for parterrehagen å være avmerket uten at risset ellers sier noe bestemt om anlegget, til tross for at det ved de tidene må ha vært gjort noe med det. Dette faller helt sammen med en meddelelse datert 17. juni 1704: "Der er en stor Hauge som han har ladet anlægge, men den holdes i slet Hævd".(1)
     Med den neste eier, grev Frederik Anton Wedel Jarlsberg (1717-1738) fikk godset den mannen som grunnla en stor del av de hageanleggene som fremdeles preger parken på Jarlsberg Hovedgård.
     Greven var vokst opp i utlandet og hadde fått utdannelsen sin der. Det er derfor naturlig å slutte at han hadde med seg sydfra den interessen for hageanlegg som ga seg utslag i at han tok fatt med store nyanlegg så snart han kom til gårds.
     Etter gamle papirer kan en se at allerede 29. oktober 1718 ble det sluttet "Akkord med to Mænd om at planere den Plads søndenfor Residensgaarden Jarlsberg, som er destineret til en Have, og de sammesteds sig befindende Stene at bringe nordenfor Kirken til Fundament for en blivende Ladegaard." Plassen som er nevnt her, er den samme som er nevnt før. Den er merket med S på kartet fra 1699. Det dekker en flate av samme bredde som hovedbygningen og rett sydover, altså det meste av den senere parterrehagen. Det nevnes at plassen var full av stein, - antagelig etter byggearbeidet. På øst- og vest-siden var det åker.
     I det tidsrommet som er nevnt hittil, er det ikke funnet navn på noen urtegårdsmann på Jarlsberg. Det kan være tvilsomt om det har vært bruk for noen slik, etter det vi vet om anleggene.
     Fra grev Anton Fredriks tid måtte det selvsagt bli forandring på dette. Et parkanlegg verdig en herregårdsbebyggelse og holdt i stand for et herskap som skulle bo fast på stedet, måtte selvsagt kreve en faglig ledelse og stadig tilsyn. Først gjaldt det nyanlegget som kom til å kreve mye av sin mann om det skulle fylle tidens krav. Siden ville vedlikeholdet stille store fordringer til faglig dyktighet.
     Av de gamle papirene kan en se at godsforvalteren fikk beskjed om at urtegårdsmannen kunne ventes fra Danmark over nyttår 1719. Det er ikke uttrykkelig sagt hvem det var, men det må uten tvil ha vært Engelhart Flastrup som var på Jarlsberg til 1739.
     Det er ikke urimelig at greven selv har vært med å gi ideer og utkast til de anleggene som skulle setter i arbeid. Med den interesse han viste for saken, kan en gå ut fra at han har hatt øynene godt med seg på dette området under oppholdet utenlands. Dessverre finnes det ikke tegninger eller kart fra denne tiden så en kan si hvor mye av verket som er eierens og hvor mye urtegårdsmannens.
     Derimot er det et kart fra 1811, som vi kan gå ut fra viser parterre-hagen slik den ble utformet under Flastrup fra 1719 og utover. Det ble nemlig ikke gjort nevneverdige omlegginger her etter 1811. Det finnes et bilde som skal forestille Jarlsberg Hovedgård omkring 1750. Her er det også antydet noe hage, men det stemmer så dårlig med de faktiske opplysningene vi har at en bør ta denne siden av bildet som velvillig fantasi av kunstneren
     Allerede 1719 skulle det setter opp gjerde rundt hageområdet. Det var regnet med 7 000 sprosser til "stakedtverket". Hans Fosnes skulle skjære sprossene på sin sag, heter det. Som en skjønner var det her sprosser nok til å gjerde inn et stort areal. Det må ha vært et staselig  gjerde, for allerede i September var det utbetalt 500 rd. for det.
     Det finnes dessverre svært få detaljer fra arbeidet, så en kan ikke følge utviklingen av det. Fra 1731-32 er noen notater som likevel forteller endel om hva som er gjort utover til den tid. "Der kjøres Jord og Møg, Gjærdet udbedres og nye Trær planter ind i Alleerne. Flastrup kjører Buksbom fra Larvik til "Lystqvarterer i Haugen" . Zacarias Zachariassen forfærdiger to Knapper til Fontænerne. Apoteker Lintz i Tønsberg leverer Rottekrudt til Udryddelse av Vonnen i Haven".  Det later til at vonn har vært en stadig plage i Jarlsberg grevskap, for i et svar til Canselliet 1745 heter det "foruden at Træerne tape en ubodelig Skade af Jord-Rotter eller Muldvarper".(4)  Som en ser nevnes både "Lystqvarterer" og "Fontænerne" og dessuten "Alléerne". Alle tre er viktige ledd i et barokkanlegg.

     Det var ellers særlige grunner for en ekstra oppussing av anleggene for en ventet høye gjester til Jarlsberg Hovedgård. 23. juni 1733 kom Kong Christian VI og dronning Sophie Amalie med følge til residensen, og de var der noen dager. En kan tenke seg at alt har vært gjort for at også hage og park har vært i slik stand at det viste hva som kunne skapes i hagekunst her til lands.
     Det er verd å merke at anlegget på Jarlsberg var barokk, mens en ved Herregården "Residensen" i Larvik, som bare var 30-40 år eldre, hadde et renessanseanlegg.
     Tar en et oversyn over det arbeide som er utført i Flastrups tid -ca. 1719-1739 - kan en godt bruke kartet fra 1811 som grunnlag.

     Kartet viser oss et typisk barokkanlegg, slik vi finner dem flere andre steder her i landet på denne tiden. En rett, bred hovedvei fører fra midt på hovedbygningen, der det var gjennomkjørsel inn til borggården, og like ned mot sjøen. Denne veien danner hovedsaken i anlegget og hadde allé av eik og lind. Parallelt med midtaksen, og som avgrensning mot sidene, ble det også plantet alleer. De gikk så langt nedover som parterret skulle nå. Avstanden mellom disse to alléene var en god del større enn bredden på bygningen. Dette var gjort for å gi hele partiet bedre forhold mellom bredde og lengde. I disse alleene var det plantet bøk.
     Utformingen av selve parterret har, så vidt en kan se, fulgt de vanlige forbildene. Etter kartet har det vært i alt åtte symmetriske kvarter med fire på hver side av hovedaksen. Disse åtte kvarterene har så vært plantet til, dels med blomster, rimeligvis kantet av buksbomhekker. Det er og trolig at det var mønsterplanting av f. eks. buskbom eller andre skikkede vekster. I andre kvarter - lenger ute i anlegget - var det rimeligvis bærbusker og frukttrær. Det hele var strengt regelmessig ordnet og både hekker og alleer ble holdt stramt under saksen.
     Parterret var nederst skåret tvers av, av "den lange dam". En må og merke seg "fontainerne" på østre og vestre side. De har rimeligvis vært i dammen, for i en annen sammenheng nevnes dammen med springvann.

     En kan se at det opprinnelig var planlagt å la hovedaksen i anlegget gå helt ned mot sjøen. I sumplendet der nede skulle det graves ut en dam som alleen skulle føres omkring på begge sider. Midt i denne dammen var det planlagt et springvann. Hele planen tok seg svært godt ut på papiret, men ble oppgitt fordi alleen hvor dammen skulle være, står oversvømt av byfjorden periodevis høst og vinter.
     Av en planforklaring som finnes, kan en se at det var planlagt mange flere alleer enn de som er nevnt, - femten stykker i alt. Dessverre mangler risset til planforklaringen, men ved sammenligning med de alleene som er på Jarlsberg i dag viser det seg at flere  av de planlagte alleene er blitt plantet.
     Det er et typisk barokt trekk at alle alleene strålte rettlinjet ut fra parterret. De utvidet anlegget med utsynslinjer til mange kanter og trakk på den måten store deler av landskapet omkring inn i virkefeltet for parken. De ubrutte utsynslinjene synes å fjerne alle grenser for parken.
     Den lengste av alleene var den som skar parterret nokså langt ut. Den gikk i rett linje ut til og over Store Gullkronen. Det er denne alleen som senere er blitt kalt "Feltmarskalkens alle". 
     Det kan også tenkes at den iallfall er planlagt av feltmarskalken som adkomst til Gullkronen, men en må merke at Gullkronen hadde fått navnet sitt lenge før hans tid. På østsiden av parterret fortsatte denne alleen over slettene helt bort til åsen. Denne delen er det som nå kalles "Skytteralleen" .
     Noen av de øvrige alleene "må vel søkes i Guldkronen eller i den nuværende park Lille Guldkrone, for der gis instruks om at alleene 13, 14 og 15 (mot huset??) skal indgjærdes så forsvarlig; at ingen ulv kan komme gjennom - - - da det (vedkommende areal) senere skal tjene til dyrepark. Guldkronens brede, rette alleer, med en flerhet skjærings-punkter frembyr gode poster med fri utsikt for jegere. Derfor meget sansynlig, at denne skog var bestemt til dyrepark. (2)
     Dyreparker hørte med til herskapelige anlegg hos oss, akkurat som i andre land.
     Vann har alltid vært et verdfullt ledd i prydanlegg. Slik og i barokk-hager. På Jarlsberg har det vært flere  dammer. I 1734 finner en nevnt: Den lange dam i haven, Halvmånedammen, Guldkronedammen, den vestre dam og Tørkestuedammen. I alle disse dammene var det sluppet karuser og de trivdes riktig godt, heter det.
     Dammene er ikke avmerket på noe kart, men en kan likevel stedfeste endel av dem. "Den lange dam" lå tvers over parterret omtrent ved nederste tvervei eller litt lenger nede. Den dannet dermed grensen mot syd for parterret.
     Det å legge en dam på denne måten er et arkitektonisk trekk som er godt kjent fra franske anlegg i det 18. århundre. Den ble gjerne kalt en "Aha" . Den ble brukt som begrensning mot det frie landskap.  Det var en av senbarokkens kunstgrep for å unngå stengende murer og dermed utvide hagens perspektiver til det ubegrensede. Har "Ahaen" utgjort hagegrensen vis-a-vis hovedfasaden, så var på sidene parterret innrammet av alleer.(3)

     Det hageanlegget som ble utformet i grev Antons tid (1717-1738) under urtegårdsmann Engelhart Flastrup viser oss et stramt barokkanlegg i nøye forbindelse med slottsbygningene. Parterret hadde en fast midtakse med en rekke symmetriske, rettvinklede kvarterer på begge sidene. Framover, mot syd, er utsynet fritt over en "Aha", som gir en klar grense for parterret uten likevel å stenge. Fra sidene ble det hele holdt fast sammen og rammet inn av høye, klipte alleer. På kvarterene i parterret var det blomster, klipte hekker og trær av forskjellige slag.  Nederst i den lange dammen plasket vannet fra springende fontener. Fra dette hovedanlegget gikk alleene, lange og lysende rette mot øst,  syd og vest, utover de vide jordene på Jarlsberg.
     Nyttehagen vet en ikke svært mye om fra denne tiden. En ser at Flastrup i 1725 ga overslag over kostnadene ved å bygge et veksthus. Det er ikke bevart noen tegning av det, men derimot et overslag, og det forteller en god del. Det ble regnet med 9 tylfter tømmer, 100 lekter, 18 vinduer, 2 dører, 1600 takstein, 2000 murstein, 20 tylfter bord og enda 10 tylfter bord og lekter. En regnet med kjøring av gråsten og leire i åtte dager. Hele anlegget ville komme på : Summa 98.1.16.
     Siden det nevnes "loft over Gevæxthuset", har det ikke vært meningen å ha glass i taket. 18 vinduer var jo heller ikke mer enn til en vegg.
     En kan vel regne med at det nærmest har vært et "orangeri" det dreiet seg om.  Etter tradisjonen skal det ha ligget et veksthus fra hovedbygningen og vestover, langs en mur som står der ennå. Kanskje har Flastrups "gevæxthus" stått der?
     Grønnsakdyrking finner en ikke nevnt noe om fra denne tiden. Derimot heter det at "Grev Anton eksperimenterte med fremmede frukttrær, han plantet mandeltrær, ferskener, aprikoser og druer ". Etter dette må  en gå ut fra som sikkert at veksthuset er blitt virkelighet om ikke for annet, så for endel av de skjeldne fruktslagene.
     Grev Frederik Christian Otto var eier av godset 1738 til 1776. Han bodde på Jarlsberg og var en mann som satte pris på å ha det pent omkring seg. Dette understrekes av en innberetning 1743 hvor det heter: "Ellers er ved Residentz Gaarden Jarlsberg en meget Kjøn og Wel anlagt Urte, Blomster og Frugt Hauge, som af det Høie Grevelige Naadige Herskab med stor Bekostning vedligeholdes".(4)
     Det er ingen grunn til å tro annet enn at anleggene ble holdt i beste stand. Derimot er det ikke skjedd vesentlige forandringer eller utvidelser.
     Flastrups ettermann var hans svigersønn Georg Joachim Wilborn. En vet ikke sikkert når Wilborn kom til Jarlsberg eller når han ble gartner der. Flastrup overtok forpaktningen ca. 1729. Det kan da tenkes at Wilborn er kommet til Jarlsberg som medhjelper og så fikk stillingen etter sin svigerfar. Det finnes ingen direkte opplysninger om hans innsats for anleggene. På kartet fra 1811 ser en navnet "Wilborg Enge", uten at en vet noe mer om hvorfor det navnet et satt på stykket, enn det som Klüwer nevner. "Wilborgengen er opkaldt efter en tysk gartner ved dette navn, som omtrent 1760 plantede trær om gaardens have".(5)
     Noen år senere (1775) fortelles det at "Jarlsberg hovedgaard har en artig Have, en prægtig Udsigt - - - vel voxe ingven Plommer, Viin-druer eller Figener i Marken og langs med Veiene, men i det øvrige eftergive Strækninger lidet eller intet i de mest udraabte i europæiske Egne".(6)
     Tiltross for at en ikke har sikker rede på gartner-rekken i siste halvdel av 1700-tallet, kan en iallfall slå fast at det har vært gartnere på stedet hele tiden. Det har ganske stor interesse å merke seg at hagebruket ved Jarlsberg Hovedgård har virket  som eksempel for folk i omegnen. Dette vises bl. a. av et par notater fra denne tiden. 
     Jens Müller forteller (1772) : "Hans Exellence, Hr. Græven  og  flere foregaar Almuen med
priisværdigste Exempler i Poteters Dyrkning, men Almuen bliver da endnu hidtil ved  det gamle. Dog saae jeg med Fornøielse nu i forrige Sommer, at en Huusmand i sin lille Hauge havde lagt Potetes i en Seng eller Bed, omtrent 1 Favn langt, og 1 og en halv Alen breed. Det øvrige lille Rum havde Erter og Bønner, samt Kaal og Rødder." (7)
    Det ser ellers ikke ut til at reformeringen på hageområdet har gått hverken raskt eller har nådd særlig vidt. For Jarlsberg prosti i sin alminnelighet sier Müller: "Hauger, end ikke Kaalhauger har Bonden de fleste steder. Nogle findes dog hvad Kaal angaar. Ellers kommer Bonden til Byen om Høsten, og kjøber Kaal efter Favne-Maal.  Pærer etc. veed de ikke noget af, bekymrer sig intet om - - -". Og om fruktdyrking heter det betegnende: "Træ-Frugter findes faae og rettere at sige fast ingen, thi da den gemene Mand har endnu ingen Kjærlighed eller Kundskab at Plante, Pode eller opelske saadanne Træer - - -".
     Men særlig hos folkene på hovedgårdens eiendom har det vært jevn og påtagelig fremgang. En engelsk dame som bl. a. steder også hadde være på Jarlsberg i 1790-årene, la særlig merke til at hagene hos leilendingene på Jarlsberg var mer velstelte enn hun hadde sett noe annet sted. "Observing that the gardens round the counts estate were better cultivated than only I had before seen, I was feed to reflect on the admentages which naturally accure from the feudal tenures. The tenants of the count are obliged to work at a state price, in his grounds and garden, and the instruction which they imperceptibly receive from the head gardener, tends to render them usefull and makes them in common course of things,  better husbandmen and gardeners on their own little Farms." (8)
     Sikkert er det i alle fall at det  var lett å få hagefrø for folk både på og omkring hovedgården. I en annonse februar 1787 heter det: "Hos Gartneren ved den Grevelige Jarlsbergske Have, er alle Sorter, friskt og godt Have-Frø samt Sukker-Erter og Bønner, som han sidstafvigte Desember Maaned har erholdt fra Holland, at faa for billige Priiser." (8b)  Dermed er det også fastsatt at det var ansatt gartner på den tiden, selvom navnet fremdeles er ukjent.
     Tiden fra 1776 og utover har sikkert vært preget av samme forsiktige økonomi for hagen som for godset ellers. Grev Anton den annen som var eier fra nevnte årstall, bodde dessuten lite på Jarlsberg. Det kan ha gjort sitt til at vedlikeholdet har vært noe enklere. Vi kjenner iallfall til en ganske viktig omlegging som ble utført i denne tiden.
     På kartet fra 1811 finner en ikke "den lange dam". Den var fylt igjen en del år tidligere. I et brev til greven datert 12. juni 1793 heter det: "- - -for hva haven angaar, at der er fylt 10 alen af "grøften" og nu staar 60 alen tilbake, - - - greven erindrer sig nok hvor bred og dyb den var". Her får vi altså samtidig vite at dammen var hele 70 alen lang, d. v. s. godt og vel bredden av slottsbygningen. Dette passer godt sammen med det vi ellers vet om størrelsen på parterret.
     En må gå ut fra at det først og fremst var rent praktiske grunner for å fylle igjen Ahaen. Det var ikke naturlig tilsig av vann til dammen, og når ledningene etter hvert stoppet til ble dammen stående og dermed både nytteløs og stygg. Det var da billigere å fylle det hele igjen, og dermed være kvitt dammen, enn å grave opp og reparere de gamle ledningene. Kartet fra 1811 ble tegnet med det samme grev Herman overtok Jarlsberg. Det viser at den store alleen da ikke gikk lenger opp enn til parterret. Tidligere var den ført helt opp til slottet.
     Ventelig er den med årene blitt så stor at det var vanskelig å klippe den, dermed tok den snart så mye lys og utsyn at den måtte tas helt bort. Lystkvarterene i parterret er der fremdeles. Kartet synes å vise både at de har ulike mønster og at det har vært trær iallfall på ett av dem.
     Som en ser, er det bare mindre forandringer som er gjort med anleggene opp gjennom hele den lange årrekken til 1811. En kunne ha ventet at landskapshagen hadde gjort seg gjeldende siden den var innført i Norge allerede for flere år siden, men en hører ikke noe om det. "Denna Herrgård har et skønt läge. Trädgården er ei stor, men har utmerkt høga och vachra trä", skriver Følsch i 1817. (9)  Det er lett forståelig at de prektige gamle trærne og alleene som nå lenge hadde fått vokse som de ville, var noe av det som særpreget hageanlegget på Jarlsberg i den tiden.
     Grev Herman Wedel Jarlsberg overtok godset 1811, og hadde det til 1840. Greven bodde for det meste på Bogstad eller Bærum. På begge disse stedene var det store parkanlegg som det ble kostet mye på. Det er derfor helt naturlig at Jarlsberg-parken ikke fikk mer enn det høyst nødvendige tilsyn i grev Hermans tid. De første årene var det nok fast gartner, men senere ser det ut til at det bare ble leid gartnerhjelp til særlige arbeid. En finner ikke ført opp lønn til gartner, men derimot en rekke poster med utbetalinger for gartnerarbeid, vel å merke til ulike gartnere og i et forholdsvis kort tidsrom. Her er noen eksempler: "Gartner Holst for alt beskjære Træer", senere "for gravning i Humlegaarden", 1831. I 1834 "Gartner Paulsen for arbeide i Haven". 1835 "Gartner Paulsen for at pode Træer og omsette Frugttræer og Tilsyn i Haven 13 dage". -"For at tillægge Asparges". 1837 "Betalt Gartner Jensen for i Drammen hentede 50 diverse Frugttræer 25.0.36" . I 1839 nevnes utbetalinger til gartnerne Fredrik Bøhm, som da var ved "Residentzen" i Larvik, og Ole Melsom.
     Disse postene peker alle sammen på nyttehagen. Det er også rimelig at slik forholdene var, var det først og fremst den det ble lagt arbeid på. Det ser ikke ut til at Jakob Sverdrup i sin forvaltertid 1812-1825, har hatt noe med hagen å gjøre. (10) Kraft nevner bare at det utenfor hoved-bygningen var "en vidløftig Hauge". (11)
     Den neste eieren av godset, grev Peder Wedel Jarlsberg, hadde eiendommene fra 1840 til 1893. Han bodde på Jarlsberg det meste av tiden, derfor finner en med en gang mer liv omkring hage og park. Regnskapene fra denne tiden tar til å gi ganske gode opplysninger om hva som ble gjort.(12)
     Det var ganske rimelig, at det nå ble stillet ganske andre krav til hage og park enn i de siste årtiene forut. Når eieren bor på stedet blir straks kravene andre og større.
     En finner da også straks nevnt fast gartner på Jarlsberg. Det var også temmelig nødvendig når det var både vekst-benker og "wiinkasse".
     Fra omkring 1840 var P. Christensen gartner på Jarlsberg Hovedgård. Han har også vært skogfogd. Kanskje er det i hans tid det ble lagt veier i Lille Gull-kronen. Etter arbeidshjelpen å dømme har det vært litt av hvert å stelle med. I 1843 er det gått med 945 dagsverk, i 1844 697 1/4 mannsdager og 180 kvinne-dager. Dessuten er det alltid ført opp  særskilt betaling for "Tilsyn om Søndagene" . Det siste kan være vanlig stell av hus og benker, men og vakthold i parken.
     I 1843 finner vi posten "Nye Anlæg og Havens forskjønnelse 141.0.7" uten at det står noe om hva det gjelder. Dyrking av nyttevekster tok seg selvsagt opp i og med at forbruket på gården øket, men ble også utvidet så sterkt at en hadde noe å selge. Allerede i 1843 er det inntektsført salg av grønnsaker, en post som en ser øket utover årene.
     Med gartner P. O. Holmgren, som var på Jarlsberg 1845 til 1855, kommer vi inn i et nytt avsnitt av anleggets historie. De første årene har Holmgren fortsatt de arbeider som var i gang, men det må nokså snart ha blitt snakk om forandringer og utvidelser.
     Det gamle parterret foran hovedbygningen var fremdeles praktisk talt i sin opprinnelige form. Imidlertid hadde landskapshagen fått innpass i landet allerede før 1800 og var forlengst blitt enerådende mote i alt som hageanlegg het. Det er derfor rimelig at tanken på omlegging og "modernisering" meldte seg. Men omleggingen måtte bli nokså gjennomgripende for forskjellen mellom de to hageformer, barokk- og landskapshage, er så store at ikke noe fra den ene kan overføres eller brukes i den annen.
     En kan lett tenke seg at både herskap og gartner ivret for omlegging, men rimeligvis har gartner Holmgren, som bare var 26 år da han kom til Jarlsberg, ikke følt seg kompetent til å arbeide ut de nye planene. En vendte seg derfor til en kjent fagmann på området, den danske gartneren C. W. Suhr som hadde hatt andre lignende arbeid her i landet. (13)  Regnskapet viser at det i 1848 er utbetalt "Gartner Suhr for Tegning til det nye Haugeanlæg 120.0.0". Det var en for den tid høy sum for et slikt arbeide. Tegningen, som er oppbevart, vises at Suhr har hatt god greie på sine ting og at han har fulgt med i utviklingen. Tegningen viser oss en landskapshage slik som den hadde utviklet seg i 1840-50-årene, da den tok til og fikk noe fastere form, mere regelbundet enn den var fra første tid.Suhr har ikke hatt noe med arbeidet i marken, det har vært Holmgrens sak.

     Det viktigste av arbeidet med å legge om parken ble utført allerede samme år tegningen var levert. En Lars Andersen har utført arbeidet under Holmgrens ledelse. Han har disse postene i regnskapet 1848:
For gravning of 1034 Huller til Træplanter  5.4.12
For  365 Favner Ganger  6.0.66
For 146 Favner Ganger  3.4.22
For 340 Favner Grøfter  5.4.12
For  borthugning af 24 Stk. Træer  6.0.00
For  diverse Haugearbeide  12.1.00
Dessuten har Elias Jensen for "en Dam i det nye Haugeanlæg" fått 4.3.0. I det hele er det i året gått med 753 mannsdager 22 1/2 138.4.4
345 1/2 kvinnedager 15  43.0.22

     Det er altså et stort arbeide som er utført. Det er tatt opp nesten 1 km veier, plantet en masse  trær og dessuten gravd en dam. Anlegget ble også utvidet endel i syd hvor den nederste tverrveien gikk før, så det fikk en spiss ned mot Skytteralleen. Resultatet av hele omleggingen ser en best av selve kartet.

Forklaring til kartet.
1. Hovedbygningen hvorfra Udsigt i det Fjærne gjennom den perspek-tiviske Plantning.
2. Et lille Sideparti med Udsigtsplads.
3. Et Havehuus for Børnene hvorfra Udsagt saavel haves til Vandpartiet og dettes Omgivelser i det Fierne.
5. Et Lysthuus af Slyngplanter i form af et Tempel.
6. En Hængeask i Form som en Paraply, hvorunder en Bænk.
7. En Soelskive.
8. Et Svanehuus.
9. En Havepavillon med Udsigt til tvende Sider, nemlig ind mod den gamle Have hvor Børnenes Havehuus danner Baggrunden, Vandpartiet Mellemgrunden og et Blomsterparti Forgrunden, og ud mod det nye Anlæg hvor Udsigt haves saavel til det Fierne som i partierne mod Skoven.
10. Gartnerboligen hvori ogsaa anbringes et Blomsterhuus. F. t. Planke-værk til Espalier (11) .
12. Driveriet.
13. Frugthaven.
14. Kiøkkenhaven.
15. Kirsebærplantning.
16. Hvilepladse.
17. Skoven Guldkronen kaldet.
18. Høien i Skoven hvorpaa et Vagttaarn er bestemt at bygges i Gothisk Stil.

     Det ble et anlegg helt etter tidens krav, med plener i alle slags avrundede former, vridd og vendt for å unngå regelmessighet. Bare den øverste, nærmest hovedbygningen har en viss symmetri, - ellers er dette begrepet bannlyst. Tregrupper og buskas av prydbusker er satt inn slik at de skal motivere buktninger og slyng i veiføringen. Rundt på plenene er det drysset blomsterbed og rosegrupper, uten at det blir noen samlet virkning av dem.

     Et stykke nede på sletten, ventelig ikke så langt fra der hvor "Aha-en" var før, ble det gravd ut et lite tjern, og så ble det bygd et "Have-hus for Børnene". Soluret som nevnes står fremdeles i parken. Økonomihagene og veksthuset lå rimeligvis på den gamle tomten helt til denne omleggingen ble gjennomført.
     Alleene på begge sider av parterret ble heldigvis spart. De ga anlegget en vakker innramming og hadde alt mistet sin opprinnelige stivhet fordi klippingen av dem var slutt for lenge siden. De frie plantingene som ble satt inn hjalp også til å bryte alleenes stive linjer.
     Av frukttrærne som hadde stått i enkelte parterrekvartet, var det ennå noen igjen og de fikk stå. Ennå så sent som i 1870-80-årene fantes det noen veldige frukttrær på en av plenene. Utvidelsen sydover ser en best ved å sammenligne kartene. Her, nederst, står det ennå igjen en svær gammel eik, kanskje siste rest av "Den store Alle". Brysthøyde-omkretsen av treet var (1934) 3.65 m og høyden ca. 24 m.

     Inngangen til parken fra denne kanten er nå gjennom en port for enden av Den store Allen. Naturparkene Store og Lille Gullkronen ligger noe i øst for parterre-hagen. Det er nevnt før at de vakre alléene her er plantet omkring 1720. Særlig inntrykk gjør allene i Store Gullkronen. I Lille Gullkronen er det bare en rett alle. Resten av anlegget er typisk landskapshage og kan derfor ikke ha fått sin utforming før tidligst sist i 1700-tallet, men det er mest sannsynlig at anlegget først er blitt til omkring 1840 i forbindelse med de store utvidelsene som ble gjort av benkeplass, kjøkkenhage og frukthage. De fylte nemlig en stor del av sletten mellom Feltmarskalkens alle og den nedre, kuperte delen av Lille Gullkronen. Dette partiet er nå for en stor del tilgrodd med lauvtrær og nåletrær.

     Lille Gullkronen er nå en naturpark med idyllisk spaserveier lagt fritt etter lendet i en frodig vegetasjon av lauvtrær og busker.
     Fra det høyeste punktet , hvor det før var en sitteplass med hekk rundt, er det et vakkert utsyn over Jarlsbergjordene, med Bjørn Farmanns haug i forgrunnen og fjordene blånende utover.
     På en fredet plett i Store Gullkronen, kranset av mektige trær, lot grev Peder Wedel Jarlsberg i 1868 legge et vakkert famillegravsted. Ellers er alt i denne delen, så vidt vi vet, uforandret.

     Hvor mye av Suhrs planer som ble fulgt i Store og Lille Gullkronen kan en ikke si visst. Sikkert er det iallfall at det etter hvert senere er gjort endel forenklinger både her og i hovedanlegget foran bygningen. Dette ser en best ved å sammenligne kartene. Hovedtrekkene er der fremdeles, men en merker f. eks. at plenen oppe ved hovedbygningen nå er sirkelrund. Dammen er noe utvidet og har fått en liten øy. Det er bygd en grotte hvor sitteplassen var før og veinettet er gjort enklere. Ellers er Jarlsbergparken som den var. - Den forteller på sin egen måte om tidene som gikk.

Fra gravstedet
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 

KILDER OG TILLEGG 
1. Dagregister over H. K. M. Friedrich den fierdes Reiser i Norge. 1704.
2. Det vises til R. Tank: Jarlsberg Hovedgård. 1930. Spesielt avsnittet s. 84, Jarlsberg Hovedbygnings historie, og s. 99, Jarlsberg gamle have, skrevet av legasjons-råd K. Wedel Jarlsberg. Her er samlet det som finnes av opplysninger i arkivet på Jarlsberg. Avsnittet er delvis direkte sitert i anførsler. Legasjonsråden har velvillig gitt tillatelse til å bruke materialet. Jeg er ham også takk skyldig for en rekke verdifulle vink og råd.
3.  C. W. Schnitler: Norske Haver II, 1916, s. 56. En bør merke at når Schnitler sier om kartet s. 57 at det er uden nuværende have og park paa Jarlsberg, så må det være en misforståelse. Kartet er knapt nok tegnet etter 1880.
4. Svar på Canseiliets cirkulære 1743 av overinspektør P. Clausen. Her etter Nøvik: Samlinger -, s. 45.
5. Nicolaysen: Norske Fornlevninger. 1862-66, s. 181. Han siterer her etter Klüwer. 
6. J. Müller: Reise gjennom øvre Tiliemarken - 1775, s. 88.
7. J. Müller: Forsøg til en Beskrivelse over Jarlsberg Provstie - 1772, s. 153. 
8. M. Wollstonecroft: Letters-written during a short - 1796, s. 110.
8b) Norske Intelligentz-Sedler 1787 nr. 6 7/2.
9.  E. G. Følsch: Resa i Norrige 1817, s. 137.
10 Om Sverdrup, se I. B. Halvorsens forfatterleksikon V., s. 552. Sverdrup skrev ikke noe om hagebruk. Derimot opplyser Nicolaysen at han plantet trær på Bjørn Farmanns haug. 
11 J. Kraft: Topografisk-Statistisk Beskrivelse - 1820-32, II, s. 775.
12  Haugens Conto:
1843. Div. Ørter Haugefrø efter Regning. 11.3.20. Gartner P. Christiansen. Løn og Ranteon 88.2.12. Udbetalt af Gartneren for Haugen efter Regning 3.0.2. Glas-mester Dannehl for 72 ruder til Wiinkassen 4.4.0. Samuel Foyn for Kabbelgarn til Matter, 4.1.13. 945 Dager udgjørende i Haven 21 1/2 169.1.13.
Indtegter: Solgt grønsager ur Haven Chia 23.2.5. Claration for Baaden 1.0.0. Solgt Grønsager ved Horten 9.3.14. Do. Do. 6.4.22. Do. hjemved 1.2.12. Hushold-ningen 100.0.0. Nye anlæg og Havens forskjønnelse afføres med 141.0.7.

1844. Gartner Lyche for havefrø 11.3.2. Mand for Havens tilsyn 15.0.0. Havefrø efter Regning 1.0.1. 2 Læs Barkgjødning til Haven 1.0.8. Lyche for Havefrø 1.2.9. 6771/4 Mandsdage, 180 Quindedage 153.1.14. Holm Christen Mathisen for tilsyn om Søndagene 4.4.0. (I alt er det levert fra hagen for 188.4.10)

1845. Reisepenger til Gartner Holmgren 6.2.12. Frøe til Haugen 9.0.8. 16 Rosentrær 5.0.0. Gartner Lyche tilgode for 1844, 15.0.0. 222 1/2 Quindedage a. 16 29.3.4. 367 Mandsdage a. 21 64.2.0. Gartner Holmgren Løn 34.0.0. Thor Olsen for Kost til Gartneren 23.4.12. (I alt levert fra hagen for 135.2.10)

1847. Frøe til Haven 14.1.21. 1 Wandkande af Blik 0.3.6. Bodin for 22 Blomsterpotter 1.0.12. Div. Snedkerverktøi til Haven 1.0.22. Gartner Holmgren Løn 31.3.3. Thor Olsen paaført Kost til Gartneren 42.2.22. Kjøbmand Ullitz for 25 stk. Hassel-busker 9.2.5. 492 1/2 Mandsdage a. 22 90.0.4. 405 1/2 Quindedage a. 15 50.3.10. (I alt levert fra hagen for 133.0.6)

1848. Fragt for Frø fra Drammen 0.0.16. Nyquist for Frø 17.4.20. Gartner Suhr for Tegning til det nye Haugeanlæg 120.0.0. Lars Andersen for Gravning af 1036 Huller til Træplanter 5.4.12. Do. 365 Favner Ganger 6.0.6. Do. 146 Favner Ganger 3.4.22. Do. for 340 Favner Grøfter 6.4.12. Do. for borthugning of 24 stk. Trær 6.0.0. Do. for diverse Haugearbeide 12.1.0. Gartner Holmgren paaført Løn for 1848 81.2.22. Aulie Jacob Tollefsen for 23 Søndage 1.2.12. Elias Jensen for en Dam i det nye Haugeanlæg 4.3.0. 753 3/4 Mandsdage a. 22 1/2 138.4.4. 345 1/2 Quinde-dage a. 15 43.0.22. (I alt levert fra hagen for 133.4.8.)

13 Carl Wilhelm Suhr var dansk og virket tildels som privat hagebrukskonsulent. Her i Norge hadde han foruten Jarlsbergs anlegg også Bærum verk. Se Nord. Ill. Havebrugsleksikon 5. utg. II, 1946, s. 803. - Gartnere som har vært ved et sted har alltid hatt mye å si for hvordan driften har vært. Det er derfor verd å nevne de gartnere en kjenner fra Jarlsberg Hovedgård.
 

1719-1738(?) Engelhart Flastrup, rimeligvis dansk. Han var gift 1720, med Anna Lucie Jensdatter Mørch (1694-.1758). Barn: Rasmus f. 1721, Friderica Louise f. 1723, Friederich Anton f. 1725, Peter f. 1727, Bodil Maria f. 1729, Frederica Christina Othilia f. 1731, Frederica Christina Othilie f. 1732, Bodil Maria f. 1733. I 1739 tituleres Flastrup "Veimester". Skiftet 1758 etter enken synes å peke på en mindre god økonomi.
1738(?)-ca. 1755. Georg Joachim Wilborn oppgis å være fra Tyskland. Han ble 1739 gift med Frederica Louise Flastrup (1723-?), datter av den tidligere gartneren. Barn: Friderich Christian Otto f. 1742, Johan Henric f. 1744, Sophie Amalie f. 1746, d. 1747, Hartvig f. 1747, d. 1748, Friderich Anthon f. 1750. Anne f. 1752, døde samme år, Sophie Amalia f. 1753, Engelhart f. 1761. I 1758 var Wilborn gartner på Basenæs ved Skelskør, Danmark. Andre opplysninger om ham mangler.

1758 var Frantz Christopher Soueracher (1721-?) gartner hos "Hans Høy Grevelige Exellence Hr. Grev Jarlsberg" . Mer vet vi ikke om det.

1800(?)-1820 Johannes Christopher Holst. Han var visstnok født 1742 og døde 1820. Han var gift før 1801, hadde da to barn. Holst må også ha vært skovridder. "I Grevskabets skovrider havde distriktet en vel duelig gartner, men han vilde kun mod stor betaling og en læretid av 4--6 aar anta lærlinger, meddeler distriktskommisjonen (ca. 1810) , heter det i Øverland: Det Kongelige Selskab for Norges Vel. L, s. 212. I sogneprest Johannes Crøgers lille bok om "Potatos-Avling", 1801, skrev Holst et stykke om poteter. 

?--1839 Ole Mathissen, f. 1797, død 1839, var gartner og skogfogd.

1841(?)-1845(?) P. Christiansen.

14/3 1845-305 1855. Peer Oluf Holmgren. Født i Sverige 7/8 1819. Han anla senere Heimdals gartneri i Tønsberg.

1855-?. F. C. Jæger. (??-1860 Drammen.)

Omkring 1860. Anton Drazdiack, født i Prag 13/2 1835, død i Bergen 18/7 1918. (Se om ham i N. G. T. 1940, s. 25)

1886. J. A. Lindberg. 

1886-1894(?). Holmen, under tilsyn av amtsgartner P. Eckdahl.

1/3 1894-14/10 1897. J. F. Olofson.

1900-1910. 15/3. Jørgen Widebcek-Lund. Født 17/5 1868 v. Horsens, Danmark,

1910-1912. Johanne Beer, f. 1878, død U.S.A. 1950.

1912-1932. L. G. Thørne. Død 1936.
1932-1942 forpaktet Thørne, senere fruen gartneriet.
1942--1944. Knut Dyvik.
1944- Odd Leknes.
Fra 1942 ble kjøkkenhagen forpaktet av forvalter Herman Wedel Jarlsberg. De to gartnere hører da under ham. Vedlikeholdet av parken ordnes på annen måte.
 
 
 
 

Gå til: | Toppen | Forside | Innhold | < forrige | neste >