88. Søndre Basberg.

    Skylden var 1649/50: 1/2 skpd. tunge, derpå avkortet 21/2 lispd. malt. 1664: 8 lispd. havremalt. 1667: Før 71/2 lispd. tunge, nu 12 lispd. tunge. 1702: 12 lispd. tunge. Halvgård (1/2).
    Leidang. 1624: 1 lispd. korn, 6 b.m. smør, 1 skilling. 1724: 61 skilling.
    Eiere. St. Olavs kloster i Tønsberg eide Søndre Basberg allerede i det 14. århundre. Ved reformasjonen blev Kronen eier. 1659 er gården pantsatt til Mogens Henrichsen (Stoltenberg) i Tønsberg. Hans enke, Magnhild, er eier i 1681. 1702 tilhørte gården hennes arvinger. I 1736 solgte Anne, sl. Henrich Mogensens i Tønsberg, med samtykke av sine sønner Eilert og Vincents Stoltenberg, gården til opsitterne Nils Olsen og Hans Knutsen for 250 rdl., 125 rdl. av hver. Senere bondegods.

Husdyr.  Høiavling.  Utsæd.

    Andre oplysninger. 1667: Skog av gran til noe smålast. Intet rydningsland som er tjenlig å innlegge. Pålagt å plante humlehage. 1723: Skog til husfornødenhet og noe
smålast. Fehavn hjemme. Middelmådig jordart. 1803: Føder 2 hester og 5 fekreaturer. Sår 6 tønner. Har skog til husbehov og havn. 1866: Noe skog på alle bruk, undtatt ett.

Brukere.

    På Søndre Basberg var det i 1664, 1667 og 1723: 1 leilendingsbruk, 1835: 7 selveierbruk, 1866:7 og 1905:12 matrikulerte bruk.
     Anund eller Amund var bruker 1593/95. Han var skyss-skikker,. Er fremdeles
bruker i 1604.
     Hans blir bruker i 1605. Han solgte trelast 1610/12.
     Jon betaler 3. års holding (d. e. tredjeårstage) 1621/22, og er altså blitt bruker her senest 1619. Han nevnes ennu i 1636/37, men er antagelig død kort efter. Enken Ingeborg står så for bruket inntil hun 1640/41 overlater det til
     Nils Hanssøn, 1640-ca. 1655. Av koppskattlisten fra 1645 ser vi at han var gift.
     Peder Nilssøn, 1656-1670-årene, muligens sønn av foregående, bygslet 1656,157 Basberg, som Nils døde fra. 1664 var han 31 år.
     Ole, ca. 1675-. D. før 1700. Enken, hvis navn vi ikke kjenner, opføres som bruker fra omkring århundreskiftet til 1710.
     Knut Gundersen, 1710-1719. Han var fra Vestre Rom. Fra 1697 til omkring 1700 var han bruker av halvparten av Unneberg. D. 1719, ektet 1703 Kari (Karen) Olsdatter, d. 1741, 68 år. (Muligens datter av foregående bruker.) Syv barn: 1. Paul, f. 1704, ,bodde på Vestre Roberg. 2. Hans, f. 1706, d. ug. 1744. 6. Marte, f. 1714, ektet 1735 Svend Knutsen Røren. Enken giftet sig igjen 1719 med
     Nils Olsen, 1719-1751. Han flyttet hit fra Lofs-Eik, hvor han hadde vært gift to ganger, se der. Ifølge tingboken opgav Nils Olsen som vidne i en rettssak 1736 da å være 60 år gammel og født på Mellem Smidsrød på Nøtterøy; men L. Bergs meddelelser i Nøtterø-boken, s. 298 og 391, om Nils Olsen fra Mellem Smidsrød, stemmer ikke med våre oplysninger om Nils Olsen på Lofs-Eik (se s. 655-56). Nils var lagrettemann i 1722 og 1726. I 1720 kjøpte han en liten part i Øvre Ås i Nykirke av Arve Gundersen på Hem i Sandar. Nils døde 1751, 78 år. En sønn i siste ekteskap: Knut, f. 1723, se nedenfor. I 1736 solgte jorddrotten Henrich Mogensens enke gården for 250 rdl. til opsitteren Nils Olsen og hans stedsønn Hans Knutsen. De lånte da 100 rdl. av prost Thomas Gerner. Ved skiftet i 1741 efter Kari Olsdatter utgjorde formuen 222 rdl. Foruten halvparten i Søndre Barberg var også regnet med en liten part i Vestre Boberg, som i sin tid hadde tilhørt Knut Gundersen. - Hans Knutsen døde ugift 1744, hvoretter hans halvpart i gården tilfalt hans søsken Paul Roberg og Marte Røren. Arvesummen efter Hans var 201 rdl. Arvingene solgte parten 1746 for 134 rdl. til halvbroren
     Knut Nilssen, 1746-1780. Han lånte 60 rdl. i 1746. Den annen halvpart av gården tilfalt ham efter farens død i 1751. D. 1780, ektet 1743 enken efter Peder Knutsen Røren, Åse Andersdatter, f. 1703 på Skallevoll, d. 1768. To barn: 2. Nils, f. 1748 på Røren, se nedenfor. Knut giftet sig igjen 1770 med Anne Kristoffersdatter Skallevoll, men hun døde allerede 1771, 40 år. Ingen barn. Knut innløste 1775 noen arvelodder etter hennes arvinger for 250 rdl.
     Nils Knutsen, 1771-1784, sønn av foregående. Han overtok i 1771 halvparten av bruket og løste ut sin halvsøsken med 194 rdl. Den annen halvpart arvet han
efter sin far ved dennes død i 1780.D. 1784, ektet 1772 Marte Halvorsdatter
Adamsrød, f. 1745, d. 1784. To barn: 2. Hans, f. 1775, se nedenfor. Arvesummen efter Nils og Marte var 868 rdl., som tilfalt sønnen
     Hans Nilssen, 1784-1829. D. 1829, ektet 1794 Anne -Olsdatter Bakkeskaug, f. 1770, d. 1830. Syv barn: 1. Nils, f. 1795, druknet i en brønn 1800. 2. Marte, f. 1799, ektet 1824 Samuel Johansen Kaltvet. 3. Nils, f. 1802, se nedenfor. 4. Knut, f. 1805, d. 1824. 5. Anne Sofie, f. 1810, ektet 1829 Jørgen Larssen, Haug-Basberg, se nedenfor. 6. Ole, f. 1812, se nedenfor. 7. Peder, f. 1814, se bruk 4. - Hans Nilssen solgte i 1826 til sønnen Nils halvparten av gården (med undtagelse av Basbergrønningen) og halvparten av bygningene samt halvparten av den gården tilliggende fiskegrunn for 500 spd. og ophold, når selgren hadde solgt resten av gården. Se bruk 1 A. I 1829 solgte Hans en part av gården uten bygninger til svigersønnen Jørgen Larssen for 300 spd., se bruk 1 B. Samtidig solgte han en lignende part med halvdelen av fremhus og uthus til sønnen Ole for 320 spd., se bruk 1 C. Selv hadde Hans Nilssen da igjen Basbergrønningen med tilhørende fiskegrunn, se bruk 4. Ved skiftet i 1830 efter Hans og Anne utgjorde
Formuen 1026 spd.

Bruk 1 A (1/2 av gården).

    Nils Hanssen, 1826-1832, sønn av foregående. D. 1832, ektet 1825 Berte (Birte) Olsdatter Gårdbo, f. 1804, d. 1901, 97 år. Fire barn: 1. Ole, f. 1826, d. 1842. Ved samfrendeskifte 1833 efter Nils utgjorde formuen 241 spd. Enken Berte giftet sig igjen 1833 m. svogeren, enkemann Jørgen Larssen på bruk 1 B.

Bruk 1 B (3/16) .

    Jørgen Larssen, 1829-41, svigersønn av foregående, skibstømmermann. F. 1799 på Haug-Basberg, d. 1841. Gift: 1. 1829 m. Anne Sofie Hansdatter, se ovenfor; d. i barselseng 1832. 2. 1833 m. svigerinnen, enken Berte Olsdatter på bruk 1 A. Åtte barn (2 og 6) : 3. Nils, f. 1834, se bruk 3. 4. Anne Sofie, f. 1835, se bruk 1 b nedenfor. 8. Gjertine, f. 1841, se bruk 1 c nedenfor. - Ved skiftet i 1832 efter Anne Sofie utgjorde formuen 602 spd. Arvesum efter Jørgen 1841: 970 spd. Enken Berte giftet sig tredje gang 1343 med svogeren Ole Hanssen på bruk i C.

B r u k 1 C (3/16).

    Ole Hanssen, 1829-1865, sønn av foregående. Han lånte 100 spd. i 1830. D. 1870, ektet 1843 sin svigerinne, enken Berte Olsdatter, se bruk 1 A og B. En fostersønn: Ole Andreassen, f. 1855 i Holmestrand, maskinist; g, m. Olefine Ransdatter fra bruk 6.
     Brukene 1 A, B og C hadde felles bygninger. I tiden 1843-1850 blev gården drevet som ett bruk, som tilhørte Ole og Berte samt Bertes tre barn fra annet ekteskap.
     I 1850 blev det holdt skylddeling over gården. Innmark og skog (bortsett fra bruk 4, Basbergrønningen) ,blev da delt i tre like deler: Den nordre (bruk 1), den mellemste (bruk 2) og den søndre (bruk 3). Av skogen var det bare den søndre tredjepart som grenset til sjøen, men eierne av den mellemste og nordre part skulde, hver for en tredjedel tilfelles med den søndre parts eier, (have og nyde fri Adgang til og Benyttelse af Stranden med lige Delagtighed i den paa samme Kyst indflydende Søtang og forbeholden fri Adgang over den søndre Tredjeparts Eiendom til at transportere samme paa Vinterføre til sine Eiendele). Skogen til bruk 2 og 3 blev frasolgt henholdsvis i 1895 og 1878 til eieren av bruk 6 på Ringehaug, og den har siden fulgt denne eiendom.
    Den mellemste part blev 1850 solgt til enken Else Ransdatter for 970 spd., se bruk 2. Den søndre part blev straks efter s. å. overtatt av Bertes sønn Nils Jørgensen for 750 spd., se bruk 3. Ole og Berte beholdt selv den nordre part, herefter kalt bruk 1.

Bruk 1, Hans Løn. G. nr. 88, br. nr. 3.

Bruk 1.

    Av Oles og Bertes gjenværende part av gården fikk i 1860 Bertes tre barn: Nils, Anne Sofie og Gjertine utlagt 1/4 part hver, se bruk 1 a, b og c. Nils solgte sin part s. å. til stedfaren Ole Hanssen for 260 spd.

Bruk 1 a.

    Ole Hanssen blev eier av halvparten av bruk 1 etter at han hadde kjøpt parten
til stedsønnen Nils. I 1865 solgte Ole utmarken til Berter svigersønn Hans J. Nilsen for 770 spd. med rett til fri brenneved fra dette bruks skog så lenge han og
konen levde, se bruk 6. Ole døde 1870 og enken Berte arvet bruket ifølge testament. Hun solgte det 1886 til dattersønnen Nils Jørgen Nilsen for kr. 2000 og oppold.

Bruk 1 b.

    Anne Sofie Jørgensdatter, ektet 1861 Hans Christensen Horgen, se Horgen. I 1865 solgte Christensen denne parts utmark til svogeren Hans J. Nilsen for 180 spd., se bruk 6. Enken Anne Sofie Horgen solgte bruk 1 b og c i 1916 til nevøen Nils Jørgen Nilsen på bruk 1 a.

Bruk 1 c.

    Gjertine Jørgensdatter, ektet 1864 Hans J. Nilsen, se bruk 6. Denne parts utmark blev tillagt bruk 6. Resten av parten blev solgt ved auksjon 1875 til svogeren Hans Christensen Horgen for 150 spd., se 1 b.     Nils Jørgen Nilsen, 1886-1924. Han lånte kr. 1400 da han overtok bruk 1 a. F. 1865 på bruk 6, d. ug. 1924. I 1916 kjøpte han det gjenværende av bruk 1 b og c (innmarken) av sin tante Anne Sofie .Horgen. Bruket har siden vært udelt. Nilsen lot opføre den nye uthusbygning. Efter hans død i 1924 tilfalt bruket Walter A. Larsen (f. 1909 på Søndre Basberg), ifølge testament. Han solgte 1932 til Johan Holter, som solgte igjen 1936 til nuværende eier
    Hans Løn, 1936-, gartner. F. 1894 i Vivestad, g. m. Bertha Berg, f. 1894 i Kristiania. Tre barn: Dorthea, Else og Oddmund.
Bruket, som nu drives som grønnsakgartneri, utgjør ca. 50 mål dyrket mark. Ingen skog. Om vinteren drives fabrikasjon av gartnerimatter.

Bruk 2.

    Ole Hanssen solgte 1850 den mellemste part av gården til enken Else Hanedatter for 970 spd., se ovenfor. I kjøpet fulgte med halvparten av en hoppe, en treskemaskin med innretninger og 1/3 part av Ole Hanerens gårds- og kjøreredskaper.
    Else Hansdatter, 1850-1878. F. 1805 på Nordre Rørås, d. 1888, ektet 1840 enkemann Søren Anderssen Rakkås, d. på Eik 1847, 67 år. De bodde en tid på Søndre Rakkås, senere på Eik. Else flyttet visstnok fra Roberg hit til

Bruk 2, Laurits Anton Larsen.G. nr. 88, br. nr. 2.

Basberg. Ingen barn. I 1878 solgte hun bruket med noe løsøre til Anton Andersen for kr. 4600 og ophold. Ved skiftet efter Else i 1889 utgjorde formuen kr. 4300, som tilfalt hennes halvsøsken eller deres barn.
    Anton Andersen, 1878-1897. Han flyttet hit fra Brekke u. Søndre Hassum. F.1821 på Kjærstad i Vestby, d. 1899; g. m. Karoline Korneliusdatter, f. 1836 på Gjerrebogen i Moss landsogn, d. 1902. Ingen barn. Karolines søstersønner Johannes og Julius bodde hos dem i noen år før de overtok egne bruk (Klokkeråsen og Nordre Velle). Antons brorsønn, Frithjof Andersen (f. ca. 1855 i Horten) blev opfostret hos Anton og Karoline. Han blev sykepleier, først på Gaustad asyl, senere i Kristiansand, hvor han døde. I 1895 solgte Anton skogen (bruksnr. 12, Bjørnerud) for kr. 1600 til Jakob Olaus Jakobsen, Ringshaug. I 1897 solgte Anton resten av bruket til nevøen Julius Emil Hansen (f. 1865 på Grønnlund i Vestby) for kr. 4000 og fritt husvær. Julius Hansen bodde på Nordre Velle. Han solgte dette bruk 1905 til
     Laurits Anton Larsen, 1905-42, sjømann. F. 1872 i Horten, d. 1942 på Basberg, g. m. Anna Sofie Lovise Paulsdatter, f. 1872 på Val1øy, bosatt i Brooklyn. Fire barn: 1. Anna Pauline, f. 1897 på Val1øy, gift og bosatt i Brooklyn. 2. Petra Leonore, f. 1899 på Val1øy, gift og bosatt i Brooklyn. 3. Tordis Verena, f. 1905, gift og bosatt i Brooklyn. 4. Walter Anton, f. 1909, bosatt i Amerika.
    Eiendommen utgjør ca. 48 mål dyrket mark og 8 mål havn. Teignavn: Saueløkka og Haugløkka. Ingen skog. Bruket som nu tilhører Larsens arvinger i Amerika, har i noen år vært forpaktet bort til Henry Hansen.

Bruk 3.

    Den søndre tredjepart av gården blev i 1850 overtatt av Nils Jørgensen for 750 spd. Ole Hanssen og hustruen Berte forbeholdt sig bruksretten over halvparten av det nye bruk, som Nils i 1842 hadde arvet efter sin halvbror Ole Nilssen (se bruk 1 A). Til gjengjeld skulde Ole Hanssen skaffe Nils, når han forlangte det, så meget forsvarlig bygningstømmer som måtte behøves til å opføre en våningsbygning ca. 36 a 40 fot lang og 24 fot bred.
     Nils Jørgensen, 1850-1869, tømmermann. Han lånte 230 spd. i 1852. Sønn av Jørgen Larssen på bruk 1 B. F. 1834, d. på Unneberg 1913; ektet 1858 Mathilde Olava Olsdatter Sande, f. 1834, d. i Tønsberg 1914. Tre barn: 1. Jørgen Bernhard, f. 1860, d. 1874. 2. Ole, f. 1865, d. 1938 i Åsgårdstrand, var i mange år kaptein i W. Wilhelmsens rederi; ektet 1901 Agnes Iversen, Husøy. 3. Hanna Marianne, f. 1870, d. 1946; ektet 1898 Markus Leonard Knudsen, bodde i Tønsberg. - Nils gikk konkurs i slutten av 1860-årene. Han flyttet en tid senere til Unneberg (bruk 4). Dette bruk på Basberg blev solgt ved auksjon 1869 for 1300 spd. til

Bruk 3, Kristian A. Wegger. G. nr. 88, br. nr. 1.

    Kristen Madsen, 1869-1883. (Skjøte utferdiget i 1883.) Han var fra Bastøy, g. m. Inger Andrea Oladatter fra Klavenes i Sandar (hennes bror Abraham Olsen bodde på Røren). To barn født på Barberg: 1. Oluf Kristian, f. 1870. 2. Ingvald, f. 1872, d. på Bastøy 1891. I 1878 solgte Madsen utmarken (bruksnr. 11) for kr. 1940 til Jakob Olaus Jakobsen, Ringshaug. Resten av bruket solgte Madsen i 1883 til Ole Abrahamsen Rortad for kr. 5600. Denne solgte bruket igjen 1884 til Edvard Hanssen Kjæraas (fra Andebu) for samme beløp. Han solgte bruket med endel løsøre 1886 for kr. 5200 til
     Richard Mikkelsen, 1886-1928, skibsfører. Deltok meget i hvalfangst, først ved Island og Finnmark, senere ved Sydafrika. F. 1852 på Sjuestokk i Stokke, d. 1928; ektet 1378 Josefine Amalie Amundsdatter, f. 1856 på Eik, d. 1915. Ti barn: 1. Ellen Lovise, f. 1878 på Ilebrekke, g. m. Ole Hansen Sandekilen. 2. Mikkel, f. 1880 i Munkerakka, Nøtterøy, d. ved en ulykke i U.S.A. 1917; g. m. Olga Krognes, Innlaget. 3. Amund, f. 1883 på Hella, Nøtterøy, gift og bosatt i Brooklyn. 4. Anna Tonetta, f. 1886, bor på Rasberg. 5. Hans Gustav, f. 1888, kjøpmann i Tønsberg, g. m. Marense Paulsen fra Strengsdal, Nøtterøy. 6. Rudolf Johan, f. 1890, d. 1941, maskinist; g. m. Margit Tufte, Tønsberg. 7. Samuel Marinius, f. 1892, g. m. Jenny Thoresen Tverved. 8. Birger Olaf, f. 1894, maskinist; gift og bosatt i Cape Town, Sydafrika. 9. Richard Nidolf, f. 1896, bor på Lille Basberg. 10. Tirolf (Rolf) Henry, f. 1898, g. m. Alma Marie Andersen, Røren. - Efter Mikkelsens død i 1928 blev bruket overtatt av sønnen Hans, men han solgte det igjen 1932 til nuværende eier
    Kristian A. Wegger, 1932-. F. 1884 i Andebu. Ugift.
     Bruket utgjør ca. 80 mål dyrket mark. Ingen skog.

Bruk 4. Basbergrønningen.

    I 1826 og 1829 solgte Hans Nilssen så meget av gården sin at han kun hadde tilbake denne rønning med halvparten av den gården tilhørende fiskegrunn. I Basbergrønningen hadde det fra 1780-årene bodd en husmann. Efter Hans Nilssen og kones død i 1829 og 1830 tilfalt dette bruk sønnen
     Peder Hanssen, 1830-1834. F. 1814, d. ug. 1834. Arvesum 442 spd. Bruket blev solgt 1835 ved auksjon for 564 spd, til
     Hans Jørgensen, 1835-1842. Han lånte 465 spd. da han kjøpte bruket. F. 1802 på Vestre Roberg, frøs ihjel i februar 1842 ved Jarlsberg under en møllereise til Fossan mølle i forrykende snevær. Ektet 1826 Gunhild Sørensdatter, Nordre Basberg, f. 1800, d. på Unneberg 1880. Åtte barn: 1. Maren Andrea, f. 1826 på Roberg, ektet 1859 Hans Nilasen Unneberg. 7. Jørgen, f. 1836, skipper; ektet 1863 Marthine Jørgensdatter Tverved (d. 1917 på Nordstrand). 8. Søren, f. 1839, styrmann, d. i

Bruk 4, Magne Borgen. G. nr. 88, br. nr. 9.

Amerika; ektet 1876 Grete Sofie Andersdatter, Øvre Råel. - Ved skiftet i 1842 efter Hans utgjorde formuen 39 spd. Enken solgte 1843 halvparten av bruket for 300 spd. til Hans Jørgensen Karlsvik, se bruk 5. Gunhild satt med resten av bruket til hun i 1875 flyttet til svigersønnen Hans Nilssen Unneberg, hvor hun døde 1880. Arvingene solgte bruket 1881 for kr. 2800 til
    Hans Nilsen, 1881-1912. Han hadde bodd her fra ca. 1875. Var fra Lørje i Borre. F. 1836, d. 1912, ektet 1877 Helvine (Hella) Matbilde Andreasdatter, Brekke i Slagen, i. 1849, d. 1941 på Unneberg, 92 år. Fem barn: 1. Elise Marie, f. 1878, g. m. kasserer Anders O. Guldahl, bor i Oslo. 2. Nils Anton, f. 1880, g. m. Olga Skofteland fra Sør Audnedal, bosatt i Boston. 3. Helvine (Willa) Mathilde Annette, f. 1884, g. m. stuert Aanen Bjørnsen fra Gaupedal i Sør Audnedal. 4. Anna Lovise Olefine, f. 1886, bor i U.S.A. 5. Joban Kristian Krogh, f. 1888, prest, gift og bosatt i Kanada. Enken Hella solgte bruket 1917 til hvalskytter Otto Eriksen Ringshaug og flyttet til Unneberg, hvor hun kjøpte den gamle våningsbygning på bruk 1.
     Eriksen hadde siden 1888 eid bruk 5. F. 1859 på Ringshaug, d. 1934, ektet 1904 Inga Karoline Jensdatter Røsland, f. 1870. Ingen barn. Bruk 4 og 5 blev i 1934 solgt til Arthur Jacobsen. I februar 1936 brente uthuset ned, hvorved flere husdyr brente inne. Nytt uthus og ny våningsbygning blev opført på en ny tomt, og den gamle hovedbygning med tomt solgt til Berge Johansen. Jacobsen solgte eiendommen 1938 til nuværende eier Magne Borgen, og flyttet til Nordre Jareteigen.
    Magne Borgen, 1938-. F. 1901 i Verdal, g. m. Oddbjørg Holme,, f. 1905 på Veie i Skogn. Barn: Gunnveig Erna.
     Eiendommen utgjør ca. 86 mål dyrket mark og 40 mål skog. Til bruket hører fiskerett. En boplass i nærheten kalles Kullbrennertomta.

Bruk 5. Basbergrønningen.

    Gunhild Sørensdatter solgte i 1843 halvparten av bruk 4 for 300 spd. til Hans Jørgensen Karlsvik, som brukte parten som underbruk til sin eiendom på Søndre Karlsvik. Han overdrog eiendommen 1847 til sønnen Lars Haussen. Ved skiftet i 1876 efter Lars arvet sønnen Karl Larssen dette bruk, som han solgte 1888 til Otto Eriksen Ringshaug for kr. 2600. Han bodde på Ringshaug til han i 1917 kjøpte bruk 4 og flyttet dit. På bruk 5 var det ,bare en lade, som efter 1917 blev revet ned og tilbygd uthuset på bruk 4. Se herefter bruk 4.

Bruk 6. Kalles Brekke.

    Dette bruk blev dannet i 1865 ved at Hans J. Nilsen kjøpte den utmark som hørte til bruk 1 a og b. Ole Hanssen (bruk 1 a) solgte sin utmark (bruksnr. 7) for 770 spd. Selgeren forbeholdt sig fritt brenne fra denne parts skog så lenge han og konen levde.

Bruk 6, Osvald Kristiansen. G. nr. 88, br. nr. 7.

S. å. kjøpte Nilsen av svogersen Hans Christensen Horgen den utmark som hørte til bruk 1 b (bruksnr. 8) for 180 spd. Med sin hustru Gjertine hadde han fått bruk 1 c, hvorav utmarken (bruksnr. 6) senere har fulgt dette bruk.
    Hans Jørgen Nilsen, 1865-1875, skipper. F. 1828 på Val1øy, d. i New York 1882; ektet 1864 Gjertine Jørgensdatter Basberg, f. 1841, se bruk 1 B, d. 1898. Seks barn: 1. Nils Jørgen, f. 1865, se bruk 1 a. 2. Morten Bernhard, f. 1867, d. 1924 i Amerika. 3. Olefine, f. 1871, gift to ganger: 1. m. maskinist Ole Andreassen, se bruk 1 C. 2. m. Gustav Kristiansen, Mellem Basberg. 5. Karoline Otilde, f. 1876, d. 1929, g. m. enkemann Anders Engelsen, Tjøme. 6. Harald, f. 1879, d. 1931 i Oackland, California. Nilsen gikk konkurs i 1870-årene. Bruket blev solgt ved auksjon 1875 for 1200 spd. til Anders Hansen Jahre. Den del av bruk 1 c som lå ved Basberg (bruk 4-6, ligger 3-4 km. fra hovedbølet) blev samtidig solgt for 150 spd. til Hans Christensen Horgen.
     Anders August Hansen Jahre, 1875-1886. (Auksjonsskjøte utferdiget 1878.) F. 1853, d. 1886, ektet 1884 Olga Mathilde Falkenberg, f. 1862 på Lasken i Slagen. En sønn: Anders Olgar, f. 1886 på Lasken, driver landhandleri på Gårdbo; g. m. Olga Annette Ingebretsen, Tolsrød. Enken giftet sig igjen 1894 m. Hans Marinius Larsen Lasken.Efter Anders Jahres død i 1886 blev bruket med noe løsøre solgt for kr. 5200 til hans far
     Hans Jørgensen Jahre, 1886-1894. F.1817. i Ramnes, d. 1894, ektet,1843 Andrine Jørgine Andersdatter, f. 1822 på Fyllpå i Sem, d. 1903. Syv barn: 1. Lotte Amalie, f. 1843, g. m. Nils Johan Johansen, Tollerød i Sem. 2. Jørgen Jahre, f. 1845, g. m. Susanna Bøe, eide og brukte Lasken i Sandar (foreldrene til skibsreder, overrettssakfører Anders Jahre i Sandefjord). 3. Hanna Martine, f. 1848, g. m. Mathias Hansen Døsserød. 4. Anders August Jahre, se ovenfor. 5. Hartvig Hansen, kjøpmann på Knarberg, Nøtterøy, g. m. Ida Andrea Haraldsen. 6. Josefine, f. 1854, g. m. Petter Pedersen Rom, utvandret til Amerika, 7. Ludvig Halfdan Jahre, f. 14/4 1861, d. 22/3 1941, statsaut, eiendomsmegler i Oslo; g. 1. m. Petra Andrea Hotvedt fra Hotvet i Andebu. 2. m. Marie Charlotte Johnsen fra Goen på Tjøme. (H. Sem Jacobsen, Gamle Slegter i Vestfold, s. 100-101). Arvingene efter Hans Jahre solgte bruket 1906 til Jørgen Mathiassen Bjune, som solgte i 1916 til Kristian Ødegaard. Han solgte 1935 til nuværende eier O. Kristiansen og flyttet til Fossneslia i Arendal sogn.
     Osvald Kristiansen, 1935-. F. 1908 på Larkollen i Rygge, g. m. Gudrun Elise, Johansen, f. 1911 i Sandefjord. Barn: Gjertrud, f. 1939.
Bruket utgjør ca. 70 mål dyrket mhark og 30 mål skog.

Gå til: | Toppen | Forside | Innhold | < forrige | neste >