Sem og Slagen bygdebok - gårdshistorie - første bind

    Navnet uttales hau'bassbærr. Det skrives 1668: Badeberg. 1723: Houg-Basseberg med Øde Illebreche. Ordet Haug- foran Basberg for denne Basberggårds vedkommende må antagelig ha sin grunn i et særegent forhold mellem gårdens oprinnelige bebyggelse og en eller flere av de mange gamle hauger (gravhauger) på Basberggårdenes grunn. Ilebrekke, se g.nr. 93, 94.
     Skylden var 1649/50: 5 bpd. smør, 2 huder, 1/2 dlr. penger. Herpå avkortet 1 bpd. 6 m. smør og 1/2 hud. 1664: 3 pd. 6 m. smør, 1 rdl. og 2 huder. 1667: Før 3 pd. 6 m.smør, 1 dlr. penger og 11/2 hud, nu 41/2 pd. smør. Øde Ilebrekke derunder skylder 2 lispd. tunge. 1702:4 bpd. 12 m. smør og 2 lispd. tunge. Tredingsgård (3/4).
     Leidang. 1624: 2 lispd. korn, 1/2 bpd. smør og 2 skilling. Med Øde Ilebrekke som Hans Basberg under sin gård bruker. 1724: 86 skilling.
     Eiere. 1649/50 eide Tønsberg lagstol 2 huder i Haug-Basberg, mens Kronen eide det øvrige, 5 bpd. smør. Øde Ilebrekke tilhørte 1574 Slagen kirke med 1/2 tylft bord. Omkring 1700 eide familien Wedel Jarlsberg en tredjepart av gården, 11/2 bpd. smør med bygsel over hele gården. Ved auksjonen i 1750 over endel grevegods blev «herskapets part i denne gård solgt til opsitterne Helge Knutsen og Lars Kristoffersen for 200 rdl. (100 rdl. av hver). I 1766 innløste opsitterne grevens og hans sønns odelsrett til godset. Odelsløsningssummen er ikke angitt. Vår Frue kirke i Tønsberg eide i det 18. århundre to tredjeparter av gården, 3 bpd. smør. Dette gods blev ikke innløst, men landskylden til Frue kirke blev avlyst 1885. Slagen kirke eide Øde Ilebrekke som hørte under denne gård, 2 lispd. tunge. Denne part er ikke blitt innløst.

Andre oplysninger. 1667: Skog til smålast. Rydningsland intet annet enn engen å ophugge og forbedre, som besitteren er pålagt. Pålagt å plante humlehage. 1723: Skog til husfornødenhet og smålast noenlunde. Fehavn i sameie. Middelmådig jordart. 1803: Føder 2 hester og 8 bøkreaturer. Sår 12 tønner. Har ikke tilstrekkelig skog til gjerdefang og brenne. Skral havn. 1866: Skog stil husbruk.

Brukere.

    På Haug-Basberg var i 1664: 1 og i 1723: 2 leilendingsbruk, 1866: 4 og 1905: 5 matrikulerte bruk.     Mads het visstnok brukeren her 1593/95.
    Hans, ca. 1612-ca. 1630. 1612,113 betalte han 3, års holding av Øde Ilebrekke, som rentet 1 mark landskyld. 1619/20 betalte han 14 skilling i sakfall for 7 hankefall. Samme år måtte han betale 2 mark sølv fordi han ikke møtte efter å være lovlig tilsagt, for å laste kgl. maj.s skib, som lå ved Jersøy. Han eide 1624/25 3 m. smør i Skollerød i Sem og 5 m. smør i Nedre Hesby.
     Løyen (Løen, Loden), ca. 1631-ca. 1648. Han var lagrettemann 1634. Antagelig var han beslektet med ,Anders Skallevoll, for 1643/44 skatter de av det de eier sammen. I koppskattlisten fra 1645 er opført Løen Basberg, hans datter, 1 pike, 1 husmann og hans kvinne.
     Morten Knutssøn, 1648-ca. 1679. 1649/50 nevnes en Torsten Taraldssøn, han stedde (tok i leie) halvparten i en havnegang under Basberg, hvorav det gikk 6 m. smør i landskyld til kirken. Morten Basberg var lagrettemann i 1662. I 1664 var Morten ifølge folketellingslisten 50 år og hadde sønnen Reier Mortenssøn, som var 16 år og soldat.
     Oluf (Ole) Torstenssøn, ca. 1679-ca. 1690. G. 1. m. Marta Jørgensdatter, d. 1711. Hun eide en part i Kleivbog-fisket i Botne og en part i Grytemark i Våle, som hun hadde arvet efter sin fars søster, Karen Madsdatter, som hadde bodd på Lærum i Våle. Disse gårdparter blev sammen med hennes søskens parter solgt 1683. 2. 1715 m. Guri Hansdatter. Barn i annet ekteskap: 1. Marta, f. 1716. 2. Mari, f. 1718. Gården blev visstnok delt i to bruk omlag 1690.

B r u k 1 (1/2 part av gården).

    Halvor nevnes som bruker 1691-1699.
    Kristoffer Nilssen, 1699-1715, fikk bygselbrev på denne halvpart i 1699. Han var antagelig fra Horgen, for i 1700 solgte han en liten part som han hadde eid i denne gård. Var lagrettemannen rekke ganger i tiden 1702-12. D. 1715, 50 år. G. m. Sissel Kristensdatter, Nordre Berg, d. 1737, 64 år. Syv barn: 1. Nils, bodde på Unneberg. 2. Lars, se bruk 2. 3. Ole, f. 1702, bodde på Horgen. 5. Mari (Maren), f. 1708. 6. Kristen, f. 1711. Ved skiftet i 1715 efter Kristoffer utgjorde formuen 51 rdl. Heri var medregnet en liten part i Nordre Berg, som Sissel hadde arvet. Enken giftet sig igjen 1725 med
     Helge Knutsen, 1725-76. Han var fra Røren. D. 1776. Ingen barn. Helge giftet sig igjen 1738 m. Guri (Guro) Nilsdatter, Mellem Rom (vestre), f. 1713, d. 1773. Ni barn: 1. Knut, f. 1738, se nedenfor. 2. Sissel, f. 1741. 5. Kristen, f. 1748, ektet 1796 Barbro Jonsdatter Li. 8. Jøran, f. 1755, ektet 1794 Søren Hanssen Lasken. 9. Nils, f. 1760, d. ug. 1814. I 1750 blev endel , av grevegodset solgt ved auksjon. Den del av Haug-Basberg som tilhørte greven blev da solgt til opsitterne Helge og Lars. De betalte 100 rdl. hver, men i 1766 måtte de også innløse grevens og hans søns odelsrett. Helge lånte 80 rdl. av Oslo hospital. I 1764 solgte han halv parten av bruket til sønnen Knut for 80 rdl. Resten av bruket blev i 1776 overlatt av Knut for 60 rdl.
     Knut Helgesen, 1764-1799, sønn av foregående D. 1808, ektet 1764 Olene Hansdatter Tre barn: 1. Maria, f. 1765, ektet 1787 Jørgen Kristoffersen, Nordre Velle. 2. Hans, f. 1757, se nedenfor. 3. Helge, f. 1775, se bruk 3. I 1799 delte Knut bruket mellem sine to sønner Hans og Helge, som overtok hver sin halvdel for 180 rdl. og ophold til foreldrene. Hans fikk bruk 1, og Helge fikk det nye bruk 3.
     Hans Knutsen, 1799-1832, skibsbygg-mester. D. 1856, 89 år, ektet 1789 Gunhild Kristoffersdatter Horgen, d. 1830, 67 år. Seks barn: 2. Else, f. 1790, ektet 1817 Lars Nilssen, N. Ilebrekke. 3. Kristoffer, 1793, se nedenfor. 4. Ole, f. 1796, d. 1811. - Hans overdrog bruket 1832 til sønnen Kristoffer for 300 spd. og ophold.
     Kristoffer Hanssen, 1832-1875, skibstømmermann. D. 1875, ektet 1828 Karen Pedersdatter, f. 1808 på Teigen ved Skallevoll, d. 1888. Seks barn: 1. Grete Marie, f. 1831, ektet 1853 Hans Svendsen Røren. 2. Hans, f. 1834, bodde på Lille Basberg. 3. Ole, f. 1837, d. ug. på Eik 1911. 4. Fredrik Ferdinand, f. 1840, d. ug. 1914. 5. Karoline, f. 1844, ektet 1878 Otto Mathisen Unneberg, se nedenfor. 6. Palmine, f. 1847, ektet 1876 Karl Johansen, se bruk 3. - Vinteren 1865/66 brente uthuset på dette bruk ned under under mystiske omstendigheter. Det fortelles at en mann ved navn Pedersen fra Valløy kort tid i forveien hadde leid sig inn i Ole Helgesens hovedbygning på bruk 3. som da stod ledig. Denne Pedersen var en tid blitt fulgt av ildebrann. Så snart han leide sig inn et sted brente det på gården. Disse hendelser blev satt i forbindelse med branden på Valløy i november 1865. Denne brand blev ikke opklaret. Pedersen hadde dog intet med den å gjøre, men han blev nødt til å flytte fra Valløy med sin familie. Han leide sig først inn på Olsrød, men straks brente uthuset der. Så flyttet han til Haug-Basberg, og sa brente uthuset på dette bruk. Det rykte gikk, at den som forfulgte Pedersen benyttet sig av en stråmann, men at denne ikke var kjent på Haug-Basberg og tok feil av bygningene. Folk blev så skremt av disse mystiske brander at de gikk vakt om sine bygninger om natten en tid fremover.
    Efter Kristoffers død i 1875 satt enken med bruket til 1882. Hun overdrog det da til svigersønnen Otto Mathisen for kr. 6000 og ophold.
    Otto Mathisen, 1882-1931, styrmann. F. 1851 på Unneberg, d. 1931, 80 år, ektet 1878 Karoline Kristoffersdatter, se foran, d. 1925, 81 år. To barn: 1. Emma, f. 1878 på Unneberg, se nedenfor. 2. Morten Konrad, f. 1883, d. 1933, jerndreier; g. m. Klara Løken, bodde i Tønsberg. Efter Ottos død i 1931 blev bruket overtatt av datteren, nuværende eier
    Emma Mathisen, 1931-. Ugift. Bruket utgjør ca. 79 mål dyrket mark og 60 mål skog. Våningshuset er ca. 100 år gammelt.

Bruk 2 (1/2).

    Søren nevnes som bruker her 1690-1696.
    Rasmus Tormodsen, 1696-1723. Han fikk bygselbrev på denne halvpart 1696. D. 1723, 54 år. Gift: 1. m. Marta Sørensdatter, d. 1717, 70 år (muligens datter av foregående bruker). 2. 1717 m. Ingeborg Andersdatter, d. 1727, 42 år. (Hennes bror var Ole Anderssen Korterød.) Fem barn (2 og 3): 1. Guri (Guru). 2. Hellie (Hellie). 4. Randi, f. 1719. 5. Anders, f. 1722, ektet 1744 enken Maren Kristoffersdatter, N. Hassum. - Enken giftet sig igjen 1723 med
     Lars Kristoffersen, 1723-1782, sønn av Kristoffer på bruk 1. D. 1785, 91 år. Gift: 1. se ovenfor. 2. 1728 m. Anne Hansdatter, d. 1746, 63 år. 3. 1747 m. Kirsti (Kirsten) Kristoffersdatter Brattås, f. 1718, d. 1804, 84 år. Presten har i kirkeboken tilføiet ved hennes dødsfall: «En agtet Kone». Ni barn (2, 0 og 7): 1. Eli (Elen), f. 1724, ektet 1751 Ole Jørgensen Li. 2. Rasmus, f. 1727. 5. Anne, f. 1751, ektet 1789 ,Anders Larssen, Søndre Roberg. 6. Kari, f. 1754, ektet 1777 Lars Anderssen Hassum, se nedenfor. 9. Sissel, f. 1761, ektet 1785 Ole Svendsen, Nedre Råel. Ved skiftet i 1727 efter Ingeborg Andersdatter utgjorde formuen 38 rdl. Formue ved skiftet i 1746 efter Anne Ransdatter 25 rdl. 1 1750 kjøpte Lars grevens part i bruket for 100 rdl. (se bruk 1). Han lånte beløpet av Oslo hospital. - I 1777 solgte Lars halvparten av bruket til svigersønnen Lars Anderssen for 80 rdl. og i 1782 solgte han den annen halvpart til samme for 195 rdl. og ophold.
     Lars Anderssen, 1777-1833. F. 1749 på N. Hassum, d. 1833, 84 år. Gift: 1. 1777 m. Kari (Karen) Larsdatter, se ovenfor, d. 1790. 2. 1792 m. Kari (Karen) Nilsdatter, Store Oseberg, f. 1766, d. 1811. 3. 1812 m. Maria Helene Halvorsdatter fra Guttulsrød i Nykirke, d. 1832, 47 år (hennes bror Guttorm Halvorsen bodde på Holm i Våle). 21 barn (5, 10 og 6): 2. Lars, f. 1780, falt i krigen 1808. 3. Anders, f. 1785, se bruk 4. 4. Marte, f. 1788, g. m. Olaus Larssen, Nedre Råel. 6. Nils, f. 1793, bodde på Rød. 9. Kristian, f. 1797, hengte sig 1817. 10. Jørgen, f. 1799, bod de på Søndre Basberg. 12. Anne, f.
1804. 14. Karen, f. 1808. 16. Hans, f. 1812, ektet 1843 Anne Kathrine Olsdatter Finstad, bodde i Tønsberg. 17. Karen Maria, f. 1814, ektet 1843 Peter Gustav Gundersen, Tønsberg. 18. Ole, f. 1816. 20. Berte Kirstine, f. 1821. 21. Laurentius, f. 1824, ektet 1856 Inger Lovise Halvors datter Bø, bodde på Sande.-Ved skiftet efter Kari Larsdatter i 1791 utgjorde formuen 391 rdl. I 1806 solgte Lars halvparten av bruket til sønnen Lars for 280 rdl. Denne sønn falt i krigen 1808 ombord på linjeskibet «Prins Christian Fredrik» under dets kamp med engelske krigsskib. Hans part gikk derefter tilbake til faren.
    - Ved skiftet i 1811 efter Kari Nilsdatter utgjorde formuen 2520 rdl. I 1819 solgte Lars halvparten av bruket og halv parten av frem- og uthus til sønnen Anders for 200 spd., se bruk 4. Ved skiftet i 1832 efter Maria Helene Halvorsdatter utgjorde formuen 249 spd. Efter Lars Anderssens død i 1833 blev også den annen halvdel av bruket overtatt av sønnen Anders, men han solgte den igjen s. å. for 465 spd. til
     Anders Sørensen, 1833-91. F. 1805 på Store Oseberg, d. 1896, 91 år.

Bruk 1, Emma Mathisen. G. nr. 89, br. nr. 1.

Ektet 1832 Anne Sørensdatter, f. 1807 på Ringehaug, d. 1901, 94 år. Åtte barn: 1. Karen Sofie, f. 1833 på Oseberg, ektet 1859 Olaus Halvorsen Sandekilen. 2. Berte Kristine, f. 1835, ektet 1860 Hans Kristensen Røren. 3. Julie, f. 1839, ektet 1874 Mathias Mathisen, Østre Roberg. 4. Samuel, f. 1841, se nedenfor. 5. Andrea, f. 1844, d. ug. 1900. 6. Annette Josefine, f. 1846, ektet 1878 styrmann Ole Hansen Sandekilen. 7. Lisa, f. 1849, ektet 1891 Hartvig Hanssen, Søndre Bø. 8. Hans Kristian, f. 1852, bodde i 1902 i Filadelfia. - I 1873 solgte Anders fra en liten part av utmarken til Kristian Nilssen for 65 spd., se bruk 5. I 1891 solgte Anders bruket til sønnen Samuel for kr. 3600 og ophold.
    Samuel Andersen, 1891-1914. D. ug. 1914. Dette bruk hadde bygningene felles med bruk 4. I 1895 bygde Lars Sørensen på bruk 4 nye bygninger på ny tomt. I 1909 makeskiftet Sørensen til Andersen sin del av hovedbygningen og en tilstøtende liten jordpart, og fikk igjen et jordstykke ved Ilebrekke.
    Efter Samuels død i 1914 blev bruket solgt s. å. til Albert Hem og skibsfører Søren Andersen, Furu. Skogen blev da fraskilt bruket og overtatt av Søren Andersen (bruksnr. 9, Granskog, skyld 86 øre). Resten av bruket solgte Hem og Sørensen 1917 til
    Arne Peder Johansen, 1917-1943, sønn av Karl Johansen på bruk 3. Ugift. Johansen solgte bruket 1943 til
    Ole Askjem, 1943-. Han kjøpte samtidig bruk 3. Askjem eier også bruk 3 på Aulerød, hvor personalia er inntatt; se side 283.
    Bruk 2 utgjør ca. 60 mål dyrket mark og 15 mål skog.

Bruk 3, Ole Askjem. G.nr. 89, br. Nr. 2.

Bruk 3 (1/4 part av gården).

    I 1799 solgte Knut Helgesen på bruk 1 halvparten av sitt bruk til sønnen Helge for 180 rdl.
    Helge Knutsen, 1799-1846. F. 1775, d. 1846, ektet 1799 Oline (Olene) Olsdatter Bakkeskaug, f. 1774, d. 1859. Fire barn: 2. Ole, f. 1801, se nedenfor. 3. Hans, f. 1805, d. av kopper 1833, sjømann; ektet 1832 Elen Marie Pedersdatter, Søndre Ilebrekke. Ingen barn. (Elen giftet sig igjen 1834 m. Mathis Nilssen Unneberg.) Helge solgte parten tilbake til faren i 1805 for 200 rdl., men kjøpte den påny i 1807 for 800 rdl. og halvt oppold. Efter Olines død tilfalt bruket sønnen Ole, som da var eneste arving.
    Ole Helgesen, 1859-1872. D. 1872 på Sande. Han arbeidet sig op til en velstandskar. I 1831 kjøpte han det største bruk på Sande og bodde senere der. Efter hans død solgte enken Wilhelmine (Mina) dette bruk på Haug-Basberg i 1876 for 1300 spd. til
    Karl August Johansen, 1876-1940, sjømann i sine yngre år. F. 1851 på KaItyet, d. 1940, 89 år, ektet 1876 Palmine Kristoffersdatter på bruk 1, f. 1847, d. 1929, 82 år. Fire barn: 1. Anna Karoline, f. 1878. 2. Jenny Kristine, f. 1882, d. 1910. 4. Arne Peder, f. 1888, se bruk 2.
    Ved Johansens død i 1940 tilfalt bruket barna Arne og Anna Johansen. De lot en part av bruket på Hagabakken ved Ilebrekke skille ut. Den er på ca. 14 mål dyrket mark og 15 mål skog. Her blev våningshus og uthus opført i 1942 og 1943. Resten av bruk 3 blev solgt i 1943 til
    Ole Askjem, 1943-. Se under bruk 2.
    Bruk 3 utgjør ca. 115 mål dyrket mark og 55 mål skog. Teignavn: Palltane og Brurestua på eiendommens vestre del. Våningshuset blev antagelig bygd da dette bruk i 1799 blev utskilt fra bruk 1.

Bruk 4, Johannes Tandstad Sørensen. G. nr. 89, br. nr. 3.

Bruk 4 (1/4 .

     I 1819 solgte Lars Anderssen på bruk 2 halvparten av sitt bruk med halvparten av frem- og uthus for 200 spd. til sønnen
    Anders Larssen, 1819-1877. F. 1785, d. 1877, 92 år; ektet 1810 Anne Maria Nilsdatter, Øvre Råel. Det er notert i kirkeboken at han ikke kunde forlikes med sin kone. De blev skilt. Hun giftet sig igjen med matros Søren Jonsen i Drammen. Anders fikk fire barn utenfor ekteskap: Med Maren Kristine (Sofie) Olsdatter (d. i barselseng 1837, 30 år): 1. Karen Laurine, f. 1832, ektet 1856 styrmann Nikolai Nilssen Rød (deres datter Nikoline Amalie, f. 1857, ektet 1878 Lars Sørensen, se nedenfor). 2. Maren Kirstine, f. 1834, ektet 1859 sjømann Ole Gulbrandsen fra Tønsberg. Med Sille Larsdatter fikk han: 4. Anne Sørine, f. 1838; ektet 1869 Erik Martin Nilssen, Husøy. Anders giftet sig igjen 1841 m. Siri (Sigrid) Olsdatter, f. 1801 i Høyjord, d. 1885. Ved Anders Larssens død i 1877 blev enken eier av bruket ifølge testament av 1857. Hun solgte bruket 1878 til Lars T. Sørensen for kr. 3200 og oppold.
    Lars Tandstad Sørensen, 1878-1931, ishavsskipper. F. 1852 på Nøtterøy, d. 1930. Gift: 1. 1878 m. Nikoline Amalie Nikolaisdatter, f. 1857 på Rød, d. 1886 (datter av forannevnte Anders Larssens datter Karen Laurine). 2. m. Thora Bentsdatter, f. 1868 i Løten. Elleve barn (4 og 7): 1. Nelly Kathinka, f. 1878, bosatt i Tønsberg. 2. Inga Samueline, f. 1880, ektet 1903 Johan Emil Semb, Nygård i Borre. 3. Ludvig Adolf, f. 1882, skibsfører; ektet 1909 Betsy Kathrine Johansen, Eik, bor i Åsgårdstrand. 4. Agnes Sofie, f. 1884, ektet 1910 Johannes Semb (bror av søsterens mann). 5. Johannes Tandstad, f. 1891, se nedenfor. 6. Berta Marie, f. 1893, g. m. Torleif Lundlie, Bodø. 8. Thorleif Arthur, f. 1898, d. 1920. 9. Anna Ruth, f. 1899, g. m. Torleif Thorsen, Store Oseberg. 10. Ester Magdalena, f. 1903, g. m. Reirholdt Pedersen, Valløy, bor på Lasken i Slagen. 11. Reidar Eugen, f. 1909. Dette bruk og bruk 2 hadde felles bygninger. I 1895 lot Sørensen på en ny tomt opføre de nuværende bygninger. Brukets gamle uthus blev revet ned 1896. I 1909 makeskiftet Sørensen til Samuel Andersen på bruk 2 sin halvdel av den gamle hovedbygning med en tilstøtende liten jordpart, og fikk igjen et jordstykke ved Ilebrekke (bruksnr. 7, Myra). Efter Lars Sørensens død i 1931 blev bruket overtatt av sønnen, nuværende eier.
    Johannes Tandstad Sørensen, 1931-. Ektet 1920 Marie Regine Marthinsen, Mellem Rom (vestre), f. 1895. Ett barn: Leif Tandstad.
    Bruket utgjør ca. 80 mål dyrket mark og 100 mål skog. På gårdsplassen ligger en stor gravhaug.

Bruk 5. Basbergrønningen.

    I 1873 solgte Anders Sørensen på bruk 2 en liten part av utmarken for 65 spd. til
     Kristian Nilssen, 1873-1901, sjømann. Han forøket bruket i 1887 ved kjøp av en liten part av bruk 5 på Mellem Basberg (bruksnr. 7, Basbergrønningen øvre) for kr. 900. F. 1846 i Ramnes, d. 1901; g. m. Inger Marie Olsdatter, å. 1849 på Nøtterøy, d. s. sted 1908. Ett barn nevnes: Karen Andrea, f. 1876, cl. ug. 1903. - I 1904 blev bruket solgt til
    Arnt Jakobsen, 1904-28, stuert. Han flyttet hit fra Husvik. F. 1857 på Unneberg,
ektet 1890 Annette Andersdatter Gårdbo, f. 1859, d. 1930. Ingen barn, men en fosterdatter: Karen Marie Johannessen, f. 1893 på Lille Berg i Sem; g. m. Johan Martinsen, som i 1928 overtok bruket. Martinsen er fra Fjellbacka i Kville sokn i Bohuslen. Han arbeider på Valløy. I 1934 solgte Martinsen bruket til nuværende eier Mathias Evjen fra Bolsrød, men holdt av en liten tomt, hvor han har latt bygge en villa for sig.
    Bruket utgjør ca. 18 mål dyrket mark og havn.