Høgskolen i Vestfold | Biblioteket | Digitale tekster | Lokalhistorie  
 Sem og Slagen - en bygdebok. Gårdshistorie, bind 1, annen del: Slagen sogn
Tønsberg: Høgskolen i Vestfold, 2004. 
Gå til: | Forside | Innhold |< forrigeneste > 


    157. Søndre Nes.

    Skylden. 1667: Før: 4 pd. smør. Blev ved sin gamle skyld. Tredingsgård (3/4).
     Leidang. 1667:8 merker smør, 2 lpd. korn, 2 skilling penger, 12 skilling foring.
     Eiere. 1320 stadfestet kong Magnus Eriksson de gamle gave- og vernebrev som hans forfedre hadde gitt til St. Stephans og St. Jørgens hospital i Tønsberg (Tønsbergs Historie I, s. 237 flg.). Deriblandt var 12 øresbol i Ællidenes ved Tønsberg. Dette gjelder ganske sikkert Søndre Nes. Oslo hospital er i 1553 og fremdeles i 1643 eier av 2 lauper smør i Søndre Nes; dette var visstnok hele gården. 1661 er hospitalet eier av alt, 4 pd. smør. I 1700 tilhørte gården fremdeles Oslo hospital. Hospitalets jordegods blev solgt ved auksjon i 1736. Søndre Nes blev da kjøpt av opsitteren, skipper Nils Larssen, for 402 rdl. Gården var derefter skippergods til den i 1812 blev solgt til kommandørkaptein i sjøetaten Ole Christopher Budde. Se for øvrig under Brukere.

Husdyr. Høiavling. Utsæd.

  Hester Kuer Ungfe Sauer Griser Høilass Hvad de sådde.
1657/58: Opgave mangler.
1667: 2 7 3 8   36 8 t. korn. Trede 3 t.
1723: 2 10 naut   7   30 1 t. blandkorn, 7 t. havre, 2 skj. rug.
1835: 2 10 naut   5 3   1/8 t. hvete, 1/2 t. rug, 1/2t. bygg, 5 t. havre, 16 t. poteter.
1865: 6 13 naut   2 2   1/2 t. hvete, 1 t. rug, 1 t. bygg. 1/2 t. blandkorn, 6 t. havre, 1/2 t. erter, 23 1/2 t. poteter.

     Andre oplysninger. 1667: Skog ei annet enn til brenne og gjerdefang. Rydningsland intet å innlegge for fehavnens skyld. Har humlehage. 1723: Skog til gjerdefang og brenne. Ringe fehavn hjemme. Kan haves litt fiskeri i sjøen. Middelmådig jordart. 1803: Føder 1 hest og 6 fekreaturer. Sår 5-6 tønner. Har skog alene til gjerdefang og brenne. Men ikke havn, den må leies. 1866: Utilstrekkelig gardsskog.

Brukere.

     På Søndre Nes var det i 1664 og 1723: 1 leilendingsbruk. 1835: 1 seleveierbruk, 1866: 3 og 1905: 4 matrikulerte bruk.
     Torger het brukeren på Søndre Nes i 1556.
     Laurits Larssøn, ca. 1624-ca. 1685. Han eide i 1624 26 b.m. smør i Husvik (odelsgods) og 4 lispd. korn i Lippestad i Sande. 1634/35 har han 3 pd. smør i Husvik. Laurits hadde brødrene Oluf Husvik og Halvor Røren, søstrene Maren og Karen Larsdøtre og halvsøsteren Eli Aasen. Han hadde 3 barn: Halvor (Nes., Peder (Husvik) og Gunhild som kom til Unneberg.
     Halvor Larssen (Lauritssen), ca. 1685-1718, sønn av foregående. D. 1718, 63 år; g. m. Hallveig (Helvig) Pedersdatter fra Tokenes på Nøtterøy, d. 1718. 61 år. Syv barn nevnes: 2. Berte (Birte), f. 1689, ektet 1717 Jakob Hanssen, se nedenfor. 3. Abraham, f. 1691, d. 1718. 5. Helma, f. 1695. 7. Katarine, f. 1701.
     Jakob Hanssen, 1718-1734, svigersønn av foregående. Han var fra Jersøy. D. 1734, 56 år, ektet 1717 Berte (Birte) Halvorsdatter, f. 1689, se ovenfor, d. 1746. Syv barn: 1. Henrik, f. 1720, skipper; ektet 1750 Johanne Kristine Andersdatter Strand, Tømmereik på Nøtterøy, bodde i Tønsberg. 2. Helvilt, g. m. Ole Anderssen Teigen. 3. Karen, ektet 1747 snekker Hans Kjærnes i Tønsberg (se s. 418). 6. Susanna, f. 1730, ektet 1758 skipper Anders Føyen. 7. Ester, f. 1732, ektet 1761 sitt nær-søskenbarn, skipper Lars Jørgensen, Nordre Nes.I 1734 kjøpte Jakob en liten arvepart i Øvre Skjerve og Mellem Kjølø med Gåsøy på Nøtterøy av nevøen Elias Anderssen, Buer på Nøtterøy.-Enken Berte giftet sig igjen 1736 med
     Nils Larssen, 1736-1781, skipper. D. 1791, 88 år. Gift: 1. 1736 m. Berte Halvorsdatter, se ovenfor, d. 1746. 2. m. Ingeborg Sørensdatter Dorph, d. 1790, 741/2 år. Seks barn i annet ekteskap: 3. Marie Maria, f. 1750. 4. Lars, f. 1752, d. 1772. 6. Anniken, f. 1756, ektet 1778 kjøpmann Jens Wind. - I 1736 blev det holdt auksjon over Oslo hospitals jordegods. Søndre Nes blev da solgt til Nils for 402 rdl. Samtidig kjøpte han hospitalets part i øvre Skjerve og Mellem Kjølø på Nøtterøy for 9 rdl. - Ved skiftet efter Berte Halvorsdatter i 1747 utgjorde formuen 1507 rdl. Gården blev verdsatt til 402 rdl. og parten i Skjerve og Kjølø til 150 rdl. Løsøret blev solgt ved auksjon for 390 rdl. Nils eide og førte smakken «Ebenezer» (191/2 kom.lester). Den blev verdsatt til 404 rdl. Det nevnes også to eventyrobligasjoner. Den ene var utstedt av Hans Strand i Tønsberg og var på 300 rdl. Den annen, utstedt av Mads Nilssen Holbech, på 50 rdl. Nils førte senere snoven «Ingeborg Maria» på 43 kom.lester. Den var bygget i Norge omlag 1760 og forliste i 1764 (Tønsbergs Historie II, s. 471 og 473). Nils solgte gården i 1781 til Salomon Jonsen, Nygård i Nykirke, og skipper Hans Svendsen Holm, Frebergsvik i Nykirke.De betalte 800 rdl. for hver sin halvpart. Hans Holm solgte sin part i 1785 til svigerfaren Salomon Jonsen for 950 rdl. Jonsen lånte da 599 rdl. av kontreadmiral Jacob Arenfeldt på Ørsnes.
     På Søndre Nes var det fra midten av det 18. århundre også skibsverft og skibsbyggeri.
     Salomon Jonsen, 1781-1812, losoldermann. D. 1822 på Rønningen u. Sem på Nøtterøy, 88 år gammel. Gift: 1. 1759 m. Ragnhild Larsdatter, d. 1784, 60 år. 2. 1784 m. Ingeborg Kjølsdatter, Nordre Nes, f. 1763, d. 1806. 3. 1812 m. Olia (Oline) Markusdatter, d. 1856, 68 år. Tretten barn (4, 6 og 3) : 1. Anne Maria, f. 1759 på Fukla i Nykirke, ektet 1778 skipper Hans Svendsen Holm, Frebergsvik, bodde i Tønsberg. 2. Johan Jørgen, f. 1761, bodde på Kaltvet. 4. Gunhild, f. 1767 på Fukla, ektet 1784 Kristoffer Kjølsen, Nordre Nes. 6. Anne Kirstine, f. 1787, ektet 1811 skipper Anthon Fischer, bodde på Husøy. 10. Sara, f. 1797, ektet 1822 Nils Nilssen Husøy. 11. Jørgen, f. 1812, fraktemann, bodde på Rønningen u. Sem, Nøtterøy. 12. Samueline, f. 1815 på Rønningen, gift: 1. m. Nils Persen. 2. m. snekker Arne Mathissen fra Ramnes, bodde på Saltbustad. 13. Maren Andrea, f. 1818 på Rønningen (L. Berg, Nøtterøy, s. 497) .Ved skiftet efter Ragnhild Larsdatter i 1784 utgjorde formuen 2415 rdl. Halvparten av gården blev taksert til 600 rdl. Sammen med svigersønnen Hans Holm eide Jonsen briggen «Anne Maria». Jonsens halvpart i denne brigg blev taksert til 700 rdl. På Sletterød i Nykirke, som Jonsen tidligere hadde bygslet, eide han bygningene. Disse blev taksert til 400 rdl., og det var meningen at sønnen Johan Jørgen skulde overta dem. Jonsen eide også følgende seks eventyrobligasjoner: 1. Fra Søren Bjørnebo på 199 rdl. mot eventyr i brigantinen «Ebenezer». 2. Fra Johan Caspar Schaar på 99 rdl. mot eventyr i «Ebenezer». 3. Fra Christian Nilssen Goen, Tjøme, på 99 rdl. mot eventyr i snoven «Emanuel». 4. Fra Michel Bache, Saltkopp, på 99 rdl. mot eventyr i skibet «Christian Anker». 5. Fra Paul Olsen, Kirkebakken i Borre, på 198 rdl. mot eventyr i brigantinen «Hans Andreas». 6. Fra skipper Anders Jakobsen Føyen på 99 rdl. mot eventyr i skibet «Anne Beate». Den siste obligasjon var utstedt til Jonsen og svigersønnen Hans Holm. Obligasjonene var utferdiget i 1782-83. I 1792 solgte Jonsen og Caspar Otterbeeh galeasen «Den gode Villie» (81/2 kom.lester) til Mathias Christensen Kruge for 140 rdl. De hadde vært eier av galeasen et års tid. I tiden 1785-1807 eide Jonsen 1/4 part av Husøy.
     Jonsen solgte gården med brygge i 1812 til kommandørkaptein Ole C. Budde for 30 500 rdl. og flyttet til Rønningen u. Sem på Nøtterøy.
     Ole Christopher Budde, 1812-1849, kommandørkaptein i sjøetaten. Han var sjef for det sjømilitære korps i Fredriksvern og tok avskjed i 1836. F. 1774 i Hevne (nu Hemne) i Sør-Trøndelag, d. 1849 på Aldershvile (sønn av sogneprest til Hevne, Christopher Frederik Budde og hans annen hustru Margrethe Holck). Gift: 1. 1809 i Kristiansand m. Thalette Caroline Frederikke Backer, f. 1790 i Fredrikshald, d. 1810 i Kristiansand (datter av kjøpmann Jan Backer i Holmestrand og hustru Anne Gether). 2. 1811 m. Andrea Frederikke Ottoline Arenfeldt, f. 1790, d. 1825 (datter av general Ditlev Adolph Arenfeldt og hustru Pauline Charlotte Marie Harbou). 3. 1829 m. Louise Augusta Suenssen, f. 1789 i Kjøbenhavn, d. s.st. 1873 (datter av revisjonssjef Peter Nicolai Suenssen og hustru Marie Birch Poulsen. Søsteren Anne Cathrine var g. m. Buddes bror Christen Smith Budde, sogneprest til Andebu, senere Brunlanes). Fem barn i annet ekteskap: 1. Jan Adolph, f. 1811, cand. theol. 1834, bestyrer av landbruksseminariet på Jæren; ektet 1846 Birte Lindbom fra Karmøy. 2. Thalette Pouline, f. 1814, ektet 1836 Jens Hovland Otterbech, sogneprest til Andebu (f. 1801, d. 1863). 3. Frederikke Margrethe Andrea, f. 1816, d. ug. 1845. 5. Andrea, f. 1825, ektet 1851 Andreas Heinrich Julius Bruun, stiftsprost i Kristiania (f. 1820, d. 1908) (H. J. Huitfeldt Kaas: Den borgerlige Familie Budde (egentlig Bude), Personalhistorisk Tidsskrift, Første Række, Femte Bind, s. 150 flg.). - Budde lot opføre en stor herskapelig våningsbygning i de første år han var eier av gården. Denne bygning brente i 1928. - Ved skiftet efter fru Andrea Budde i 1830 utgjorde formuen 5062 spd. Gården med bygninger og en kran med tilbehør blev taksert til 5000 spd., og boets rikholdige løsøre til 1170 spd.
     I 1840 blev bruksnr. 2, Alfheim, utskilt og av Budde solgt med påstående bygning til skibsbyggmester Arne Bondesen for 400 spd. Denne part blev i 1875 skjøtet til sønnen skibsreder Gjert Edvard Bonde for 990 spd. Enken Julie Bonde solgte Alfheim i 1900 til enkefru Alvilda Sundt for kr. 8000.
     I 1844 blev bruksnr. 3, Aldershvile, utskilt. Denne part blev solgt i 1856 av enkefru Klem til skibsreder Samuel Bull (d. 1871) for 1700 spd. Han lånte 1000 spd. av selgeren. I 1872 fikk skibsreder Søren Jacobsen auksjonsskjøte på Aldershvile for 1500 spd. Han solgte i 1876 til David Arnesen for 2200 spd. Arnesen solgte i 1892 til Edmund Ytterborg for kr. 11 000. Han solgte året efter til oberst Georg Michelet for kr. 10 000. Aldershvile har senere fulgt hovedbølet.
     Efter Buddes død blev Søndre Nes solgt i 1850 for 7000 spd. til
     Adam Christoffer Løvenskiold, 1850-1886, minister. Han lånte 5000 spd. av løitnant Morgenstierne i 1854. F. 1804 på Lilliendal, Danmark, d. 1886 på Nes, bisatt ved Gjerpen kirke; sønn av verkseier Severin Løvenskiold til Fossum jernverk (f. 1777, d. 1856) og hustru komtesse Sophie Hedvig Knuth-Lilliendal (f. 1784 på Lolland, d. 1819). Gift 1837 i Sem kirke m. baronesse Catharina Kirsten Wedel Jarlsberg, f. 1815 på Sande i Borre, d. 1894; datter av baron Wilhelm Frederik Wedel Jarlsberg til Ellingård og hustru Anna Dorothea Eliesen. Seks barn: 1. Hedevig Anna Sophie, f. 1838 i København, ektet 1856 sin onkel, kammerherre Herman Løvenskiold til Fossum jernverk. 2. Wilhelm Severin, f. 1840 på Ellingård, Onsøy, d. 1867 på Nes, bisatt ved Gjerpen kirke. 3. Caroline, f. 1841 i Wien, d. 1857 i Haag, bisatt ved Gjerpen kirke. 4. Franciska (Fanny) Siegfriede Sophie, f. 1842 på Berg i Sem; 1860-65 hoffrøken hos dronning Louise av Sverige-Norge; gift 1865 i Sem kirke m. kammerherre Frederik Wilhelm Treschow til Fritzøhus. 5. Severin Ernst Otto Leopold Herman, f. 1843 på Berg, d. 1862 på Nes, bisatt ved Gjerpen kirke. 6. Louise Catharina, f. 1857 i Haag, gift 1882 i Slagen kirke m. premierløitnant, senere oberst Albert Johannes Maurer (f. 1846 i Kristiania, d. 1914 på Nes).
     Adam Løvenskiold fikk en militær utdannelse og var senere ansatt i diplomatiet, hvor han hadde en rekke stillinger: Attachè, legasjonssekretær, chargè d'affaires, generalkonsul (i Washington 1851-55), gesandt og minister. Han hadde sitt virke i Paris, Berlin, Kjøbenhavn, Wien, Washington, Haag, Dresden og Manchen. Løvenskiold var også kammerherre, kabinettskammerherre og Øverste kammerjunker. (Danmarks Adels Aarbog 1889, s. 296 flg., Norges statholder Severin von Løvenskiolds Slægstavle 1777-1877; Carl Ludvig Løvenskiold, Den Løvenskioldske Slægtebog, Kjøbenhavn 1882.)
     I 1885 blev bruksnr. 4, Skogly, utskilt herfra. Anders Kristoffersen fikk auksjonsskjøte på denne part i 1896 for kr. 1600. Fru Løvenskiold solgte gården og noe løsøre i 1887 for kr. 55 000 til
     Georg Ove von Ramel Michelet, 1887-1908, oberst. Han var bror av amtmann Carl Johan Michelet på Nordre Nes. F. 1830 på Blaker skanse, d. 1908 på Nes. Gift 1858 i Fredrikshald m. Anna Beata Stang, f. 1838 i Fredrikshald, d. 1866 i Kristiania, datter av sagbrukseier og trelasthandler i Fredrikshald Thomas Stang (1802-1875) og hustru Ellen Margrethe Anker (1802-1896). - Tre barn: 1. Amalie Thomine, f. 1859 i Kristiania, ektet 1878 godseier Carl Gustav Wedel Jarlsberg til Atlungstad (f. 1854 på Vækkerø i Aker, s. av hoffjegermester, baron Herman Wedel Jarlsberg til Bogstad og hustru Catharine Conradine Wilhelmine Heftye). 2. Thomas Stang, f. 1861 i Kristiania, kavalleriløitnant, d. ug. i Kairo 1885. 3. Christian Fredrik, f. 1863 i Kristiania, høiesterettsadvokat; ektet 1888 Elisabeth (Betzy) Holmsen (f. 1867 i Kristiania, datter av byråsjef Nils Nilson Holmsen og hustru Helga Young), bodde på Snarøya ved Oslo.
     Michelets mor, generalinne Edle Michaeline Michelet, tilbragte sine siste leveår hos sønnen Georg Michelet. Hun døde på Nes 1892, 88 år gammel. Oberst Michelets søster, Johanne Christine Augusta Holst Michelet, styrte huset for ham i mange år. Hun var f. 1828 på Blaker skanse og d. ug. på Nes 1908.      Georg Michelet blev sekondløitnant 1849, premierløitnant 1856, kaptein 1864, major 1873, s. å. militærattache ved den norsk-svenske legasjon i Berlin, oberst 1888. Inntil 1887 bodde Michelet i Kristiania, derefter i Trondheim til han i 1897 tok avskjed og flyttet til Nes. (S. H. Finne-Grønn, Slegten Michelet, s. 173 flg.)
     Efter oberst Michelets død i 1908 blev gården med Aldershvile s. å. overtatt av sønnen, høyesterettsadvokat Christian Fredrik Michelet. Da det i nabolaget reiste sig fabrikkbygninger som gjorde gården mindre tiltrekkende, solgte advokat Michelet gården i 1916 til Mathias Christophersen, Husvik. Han solgte den igjen i 1922 til nuværende eier
     Einar Løberg, 1922-. F. 1878 i Holmestrand, g. m. Anne Tønsaker, f. 1880 i Eidsvoll. Barn: 1. Helga, f. 1914 på Må i Eidsvoll. 2. Karoline, f. 1916 på Må. 3. Anne, f. 1918 på Styri i Eidsvoll. 4. Alf Andreas (tvilling), f. 1922 på Nes. 5. Nanna Elisabeth, f. 1922. (Norges næringsveier i tekst og billeder. Fra Vestfold fylke, Oslo 1926, s. 25.)
     Gården utgjør ca. 130 mål dyrket mark og 150 mål skog.
     Den gamle hovedbygning, som kommandørkaptein Budde hadde bygget, og en kjøkkenbygning, som minister Løvenskiold hadde latt opføre i 1857, brente ned i februar 1928. Ved denne brann strøk også en mengde verdifullt antikt innbo med. Den nye hovedbygning, som straks blev opført, blev skadet ved brann i mars 1932.
     Efter hvert som tiden gikk blev det på Nes-gårdene bygget mange hus, mest på festet grunn, og folkemengden er derved stadig steget. Folketallet var i 1801: 32, 1865: 88, 1920: 142 og 1930: 198.

Gå til: | Toppen | Forside | Innhold | < forrige | neste >