128. Stusrød.
med Kongsmerke ødeplass.
Navnet uttales stø'ssrø.
Det skrives i Rødeboken: Styrsrud. I 1570-årene skrives
det Studtzrudt , 1593: Studßrøed, 1604: Studtzrød,
1668: Studzrøed med Kongsmerche og 1723: Studsrøed med
Kongsmerche. Det oprinnelige navn er Styrsruð, sammensatt av mannsnavnet
Styrr og ruð, rydning, ryddet sted. Kongsmerke skrives 1616/17,
1649 og oftere: Kongsmark. Det oprinnelige navn kan derfor muligens
ha vært Konungsmork, Kongsskogen (mork betyr skog). Kongsmerke
var jo et stykke skog som tilhørte Kronen.
Skylden var 1649/50: 6 lispd. tunge. Øde
Kongsmerke: 1 tylft huggenbord, Bakkeskaug øde (som senere
er forsvunnet): 6 skinn. 1664: 7 lispd. havremel og 2 lispd. havremalt.
Mirik (Kongsmerke?) ødeplass: 1 tylft huggenbord. 1667: Den
tidligere skyld opgitt til 1 skpd. tunge (herav hadde Kronen 2 lpd.
t., nu satt til 4 lispd. t. uten bygsel) og 1 tylft huggenbord; den
nye skyld blev satt til 1 skpd. tunge og Kongsmerkes skyld til 1 lispd.
tunge. 1702: 1 skpd. tunge. Kongsmerke derunder: 1 lispd. tunge. Tredingsgård
(3/4).
Leidang. 1624: ½ lispd. korn, 4 b.m. smør,
½ skilling. 1724: 49 skilling.
Eiere. I 1399 eide St. Peters kirke i Tønsberg
2 lauper land i Stusrød. St. Olavs kloster hadde samtidig et
halvt markebol i gården. 1575 var Peterskirkens part (nu tillagt
Vår Frue kirke) 1 tylft bord, som på den tid blev betal
med 4 lispd. mel. 1616/17 er Kronen eier av 2 lispd. malt i Stusrød
og 1 tylft huggenbord i Kongsmark, likedan 1632/33. Fra 1646 var «Kongsmark»
pantsatt til adelsmannen Preben von Ahnen, som senere, 7/1 1649, fikk
skjøte på plassen. 1649/50 hadde Preben von Ahnen 4 lispd
tunge i gården, og 6 skinn i Bakkeskaug øde. I år
1700 eide greven 2 lispd. tunge (også opgitt til 4 lispd. tunge).
Denne part blev ved auksjonen i 1750 solgt til Ole Blix for 11 rdl.
Vår Frue Kirke i Tønsberg eide 8 lispd. tunge. Denne
part er ikke blitt innløst. Stiftamtmann de Tonsberg eide 9
lispd. tunge. Hans enke, Anna Catharina, solgte denne part i 1720
til Hans Hanssen Tolsrød i Åsgårdstrand (Store
Stang). Tolsrød solgte igjen 1722 til opsitteren Thomas Olssøn
Blix. Senere bondegods.
Husdyr. Høiavling. Utsæd.
| Hester | Kuer | Ungfe | Sauer | Griser | Høilass | Hvad de sådde | |
| 1657/58: | 2 | 7 | 4 | 4 | 2 | ||
| 1667: | 2 | 8 | 4 | 8 | 40 | 11 t. korn. Trede 5 t. | |
| 1723: | 2 | 8 naut | 8 | 30 | 2 skj. blandkorn, 7 t. 4 skj. havre | ||
| 1835: | 2 | 10 naut | 10 | 2 | 1/8 t. hvete, 1/4 t. rug, 1 1/2 t. bygg, 10 t. havre, 8 t. poteter | ||
| 1865: | 3 | 21 naut | 11 | 1 5/8 t. hvete, 1 7/16 t. rug, 3 1/4 t. bygg, 21 3/4 t. havre, 36 1/2 t. poteter |
Andre oplysninger. 1657/58: En husmann, Harald Mirik, føder 2 kuer og 1 gris. 1667: Skog til noe ringe smålast. Rydningsland intet, men opryddet såvidt tjenlig kunde være. Har humlehage. 1723: Skog neppe til gjerdefang og brenne. Måtelig fehavn i sameie. Våtlendt jordart, mislig til korn. En husmann sår 6 skj., føder 1 naut. 1794: At Stusrød sag som uprivilegert avvikte år, likesom mange år forhen, har ligget øde bevidnes. 1795: Studrød sag i Slagen intet skåret. Det ganske sagbruk er nedrevet og borttatt for noen år siden. 1803: Føder 2 hester og 8 fekreaturer. Sår 8 tønner. Har skog og havn til fornødenhet. 1806: Studsrød sag ligger øde.
Brukere.
På Stusrød var det i
1664: 2 leilendingsbruk; 1723: 1 delvis selveierbruk (bonden har bygselen)
+ 1 husmannsplass; 1835: 8 selveierbruk; 1866: 10 og 1905: 17 matrikulerte
bruk.
Mikkel het brukeren på Stusrød 1593/95.
Han døde før 1636. Han solgte trelast 1610/12. 1624/25
eide han ½ pd. smør i Hontvedt i Skjee og ½ lispd.
«i Treiden i Follo» (Treider i Ås?). 1628 leverte
Kristen og Mikkel Stusrød trelast i Grindholmsund (jfr. L.
Berg, Nøtterøy, side 96-97). Mikkel var gift. En sønn
Knut, måtte betale 6 ½ rdl. 1 m. i sakfall 1634/35 for
leiermål med Ingeborg Eriksdatter. Efter Mikkels død
blev
Enken, ca. 1636-ca. 1648, bruker. I koppskattlisten
1645 er opført: Enken Stusrød, hennes sønn, 1
tjenestedreng og 1 tjenestepike.Fra 1648/49 er Knut bruker sammen
med moren. Enken var «forarmet» 1649 og 1656. Nevnes ikke
senere.
Knut Mikkelssøn, ca. 1648-ca. 1670, sønn
av foregående bruker. 1659 skulde Knut frakte 2 t. brød
fra Grindholmsund til Halden. Han var forarmet i 1661. I 1664 er han
59 år og har en sønn ved navn Hans som er 14 år
og soldat. Knut bruker nu bare halve gården.
Oluf (Ole) Hanssøn, ca. 1664-ca. 1680. Han
brukte den annen halvpart. I 1664 var han 23 år. Fra omlag 1670
brukte han gården alene. Han var lagrettemann i 1675 og 1680.
Barn: 1. Berte, f. ca. 1664, g. m. Karl Ingebretsen Bruserød.
2. Marte, f. ca. 1675, g. m. Anders Knutsen Skallevoll. 3. Karen,
f. ca. 1684, ektet 1724 Nils Ellingsen Adamsrød.
Torsten Larssøn, ca. 1680-1693. D. 1693,
g. m. Mari (Maren) Paulsdatter. Barn: 1. Lars, f. i Tønsberg,
d. 1715; han deltok i slaget i «Beltet» som matros ombord
på orlogsskibet «Lolland», oplyses det i tingboken.
2. Ole, f. ca. 1682, bodde på Amundrød i Undrumsdal.
En datter var visstnok g. m. Anders Korterød. –Det blev
holdt skifte efter Torsten i 1693. Han eide en liten part i Øde
Tverved (Korterød). Enken Mari var bruker til efter 1700. Hun
brukte fra ca. 1697 bare halve gården.
Kristoffer Hanssen, ca. 1697-1717, brukte først
halve gården. Han var lagrettemann en rekke ganger i tiden 1700-15.
D. 1717, 50 år; g. m. Mari Olufsdatter, d. 1717, 46 år.
(De blev begravet samme dag.) Barn: 1. Anna, d. 1717, 23 år.
2. Berte. 3. Ingeborg. 4. Kirsten. 5. Ole, f. 1704, d. 1718. 6. Maren,
f. 1707. 7. Pernille, f. 1709. 8. Hans, f. 1711. 11. Kari, f. 1717.
– I 1702 bygslet Kristoffer også en part av Tverved. Fra
omlag s. å. overtok han bygselen av hele Stusrød.
Thomas Olssøn Blix, 1720-1729, billedhugger
og maler. I 1722 kjøpte Blix Hans Tolsrøds part i gården
og lånte da 100 rdl. av oberst Just Friderich von Kraft. Obligasjonen
er datert Sandefjord, og dette kan tyde på at denne oberst Kraft
var den samme som i 1720-årene var forpakter av Skravestad i
Sandar (Lorens Berg, Sandeherred, s. 469). I Jarlsberg hovedgårds
arkiv finnes det fra 1723 to forskjellige opgaver over gårdene
i bygden. I den ene kalles Blix kontrafeier og i den annen maler og
lakerer. En må derfor kunne gå ut fra at Thomas Blix på
Stusrød er identisk med den Thomas Olssøn Blix, fra
hvis hånd det finnes bevart en del kirkekunst m. v. Noen av
hans arbeider er nevnt i Norsk kunsthistorie, bind II, Oslo 1927,
s. 80, 142 og 648. De vil bli nærmere omtalt i bygdebokens annet
bind. I 1720-årene kom det av og til op saker på bygdetinget
som angikk gården Stusrød. Det var da konen, madame Blix,
som av og til møtte op, fordi mannen var fraværende.
Det er ikke oplyst noe om hvor Thomas Blix og kone var fra, men det
er meget som tyder på at Thomas Blix var sønn av sogneprest
Oluf Thomassøn Blix til Hof i Solør (f. 1650 i Fredrikstad,
d. 1687) og hustru Birgitte Pedersdatter, en prestedatter fra Høland
(f. ca. 1657, d. 1716 i Hof). Thomas Olssøn Blix døde
på Sundby i Sør-Odal i 1729, 51 år gammel. Om dødsfallet
er intet oplyst i bygdens bevarte protokoller (tingbøker og
skifteprotokoller for Jarlsberg mangler for tiden 1727-30) . I fogedregnskapene
for Jarlsberg opføres Beboeren Thomas i skattelistene for 1729,
men for 1730 opføres Beboersken Enken. Blix var g. m. Mette
Malene Harder, d. 1772, 87 år. Hun var visstnok datter av sogneprest
Jørgen Jørgenssøn Harder til Ås (f. 1646
på Amager, d. 1686) og hustru Helle Jacobsdatter (f. 1649 i
Kristiania, d. 1739). To barn:* (*Faddere til de to barn var, 1720:
Dorthe Orlog, Malene Vejel, kaptein Gabriel og løitnant Normann.
1722: Madame Sechmann, jomfru Susanna Schilling (på Hesby),
kaptein Bredal og løitnant Kleen. – Ingen av disse faddere
kan sees å høre til Thomas Blix og kones familie.) 1.
Maria Elisabeth Blix, f. 1720 på Stusrød, d. i Borre
1776; ektet 1761 Lars Larssen Coja, bodde i Borre og Åsgårdstrand.
2. Ole Jørgen (Georg), f. 1722 på Stusrød, se
nedenfor.
I 1754 ønsket madame Blix å skifte
sitt bo mellem sine barn. Gården, som ikke var beheftet med
pant, blev taksert til 400 rdl. Løsøret, som bestod
av dyr, litt redskap og noe korn, blev taksert til 74 rdl. Det oplyses
videre at møblene i våningshuset var innkjøpt
av barna og var deres eiendom. Det er merkelig at vi ikke i dette
skifte, eller i skiftet efter sønnen i 1774, støter
på ting som er laget av Thomas Blix. Det kan muligens komme
av at madame Blix har sittet i vanskelige økonomiske forhold
efter mannens død i 1729, og har omsatt i penger ting som hadde
noen verdi. Det blev bestemt at madame Blix skulde bruke den ene halvdel
av gården så lenge hun levde, og sønnen den annen
halvdel. Om bygningene på gården får vi vite at
våningshuset var uten tegltak og trengte reparasjon. Uthusene
var gamle og brøstfeldige.
Ole Jørgen Thomassen Blix, 1754-1773, sønn
av foregående. I 1750 kjøpte han grevens part i gården
for 11 rdl. Fra omlag 1754 bodde han på Kibnebb av Åsen.
D. 1773, ektet 1754 Inger Maria Hansdatter Seeberg, f. 1719 i Tønsberg,
d. 1774 (datter av den rike forretningsmann Hans Larsen Seeberg i
Tønsberg (f. 1690, d. 1758) og hustru Margrethe Albretsdatter
Lang (d. 1743) – se Tønsbergs Historie II, s. 345-46).
To barn: 1. Thomas Johannes (Johan), f. 1755, se nedenfor. 2. Margrethe
Helene, f. 1757, d. ug. 1784. – Utenom gårdparten i Stusrød
fikk Ole Blix liten arv efter sin mor, men med sin kone fikk han en
god del penger, og kunde for dem utvide sin eiendom. I 1754 kjøpte
han Strandmarka eller Strandenga av opsitterne på Søndre
og Nordre Bø for tilsammen 166 rdl. (se gård nr. 129).
S. å. kjøpte Blix 1/6 part av Åsen for 180 rdl.
I 1767 kjøpte han en annen sjettepart av Åsen for 300
rdl. I 1766 kjøpte han en part av Bergan med ødegården
Tangsrød i Borre for 340 rdl. Blix lånte også bort
penger. Ved skiftet efter ham og konen på Kibnebb i 1774 blev
løsøret taksert til 166 rdl. Av dette er det lite som
skiller sig ut fra løsøret på en almindelig bondegård
i den tid. Vi nevner: 2 sølvskjeer, merket 1688. 2 sølvskjeer,
merket 1705, 1 sølvskje, merket S.P.S. og A.A.D., 1 brunt ølkrus
av stentøi med sølvlåkk, verd 3 ½ rdl.,
1 stueur med kasse, 8 rdl., 1 speil med forgylt ramme, 4 rdl., 1 ålhuggeøks,
16 skilling, 1 bibel, 1 rdl., 1 huspostil, 2 ort. – Gården
Stusrød blev taksert til 450 rdl., Strandenga til 186 rdl.
og partene av Åsen, 500 rdl. Ole Blix var blitt enig med svogeren
Lars Coja om å bytte bort parten i Bergan i Borre mot søsterens
arvepart i Stusrød (verd 150 rdl.) og i mellemlag 100 rdl.
og 6 tylfter godt sagtømmer (skjøter utferdiget 1774).
I utestående fordringer opføres 755 rdl. Arvesummen utgjorde
1829 rdl., en ganske stor sum i de dager. Den omstendelige skifteforretning
er bevart i et meget omfangsrikt skiftebrev, som senere har fulgt
gården Strandenga*. (*Skifteprotokollene for Søndre Jarlsberg
for tiden 1766-78 er tapt.) I dette nevnes det at Gerhard Seeberg
i Kjøbenhavn, en bror av Ole Jørgen Blix's kone, efter
hennes død hadde søkt om bl. a. at sønnen Thomas
Johannes Blix og hans mannlige efterkommere måtte bli fritatt
for utskrivning til soldater, da han var av adelig fødsel.
Til dette bemerket overinspektør Hans Plathe i Jarlsberg at
den foregivne adel var ham ganske ukjent, men han trodde at Blix på
sidelinjene var beslektet med en Blix som blev nobiliteret [forhøiet
i adelstanden] med navnet Blixenschiold. Denne oplysning av overinspektøren
er av stor interesse for å komme på spor efter slekten
til den første Blix i Slagen. I Norsk slektshistorisk tidsskrift,
bind III, Oslo 1932, s. 61-103, har cand. jur. Henning Sollied i en
artikkel, «Blix'erne av Jemtland. En norsk-svensk storslekt»,
utførlig omtalt den slekt som Plathe hentyder til. For å
belyse slektskapet med den Blix som blev adlet, stiller vi fra Sollieds
oplysninger op følgende forkortede stamtavle. Thomas Olufssøn
Blix, sagbrukseier og trelasthandler, fra 1654 rådmann i Fredrikstad.
F. i Oslo 1613, d. i Fredrikstad 1670; ektet 1648 Birgitte Andersdatter.
Oluf Thomassøn Blix, f. i Fredrikstad |
Anders Thomassøn Blix, f. i Fredrikstad . ca. 1654, d. i Halden 1710, sagbrukseier og trelasthandler. |
| Thomas Olufssøn Blix, f. i Hof ca.1677, d. på Sundby i Odalen 1729 visstnok ug. [Flyttet i 1720 til Stusrød i Slagen, se ovenfor] | Thomas Anderssøn de Blixenschiold, f. ca. 1689 i Fredrikshald, d. s.st. 1757, stor sagbrukseier og trelasthandler. Han ble adlet i 1749. |
Thomas Johannes (Johan) Olsen Blix,
1774-1785. I 1781 kjøpte Blix bygningene på plassen Gropa
eller Lille Mirik av Erik Larssen for 20 rdl. I 1782 fikk han auksjonsskjøte
på husene på plassen Mirik for 30 rdl. S. å. overtok
han søsterens part i eiendommen for 250 rdl. Blix solgte Stusrød
i 1785 til I. Coucheron for 1400 rdl. og flyttet til Kaltvet, senere
til Åsen.
Iver de Coucheron, 1785-1793, premierløitnant
ved det Første akershusiske nasjonale infanteriregiment. I
tiden 1780-83 hadde han eid en plass under Rygg i Sem (se s. 214).
F. 1751 på Hystad i Sandar, d. 1808 i Tønsberg. Han var
sønn av oberstløitnant Iver Coucheron (d. i Slagen natten
mellem 12. og 13. september 1790, 89 år gammel) og hans første
hustru Anne Marie Schwabe (d. på Hystad 1753, 33 år).
Coucheron lånte 900 rdl. av Blix. I 1793 fikk prokurator Gregers
Plade Stranger auksjonsskjøte på gården for 1210
rdl. Han lot s. å. gården opstykke i småparter.
Skyldsetning blev holdt i 1793 og de nye eiere fikk auksjonsskjøte
s. å. på sine parter.
I 1810 solgte de daværende eiere Stusrødmyra,
som utgjorde 1/48 av gården, til kaptein G. G. Klem, Adamsrød,
for 473 rdl. Myra har senere vært tillagt Adamsrød.
Bruk 1.
Tidligere kalt Østre Engejorde.
Kristoffer Olsen Teien fikk auksjonsskjøte
på Østre Engejorde i 1793 for 206 rdl. Han solgte igjen
s. å. for 280 rdl. til
Lars Jakobsen Holm, 1793-1799, sersjant. Han lånte
300 rdl. da han kjøpte bruket. Holm var fra Olsrød i
Stokke. G. m. Boel (Bodil) Hansdatter. Et barn født på
Stusrød: Gabriel, f. 1800. Holm solgte bruket i 1799 til Nils
Kristoffersen Horgen og Anders Nilssen, Nordre Hassum, for 480 rdl.
og flyttet visstnok til Fen i Sandar. I 1802 blev jordstykket Hestehagan
frasolgt til Kristoffer Kristoffersen Åsen for 80 rdl., se bruk
7 og 8. I 1827 blev Nils Kristoffersens part overtatt av hans sønn
Søren Nilssen Horgen for 200 spd. Han solgte parten og en part
av Horgen i 1832 til Kristen Kristoffersen for 200 spd. Om Anders
Nilssens part, se bruk 2.
Kristen Kristoffersen, 1832-1844. Han lånte
100 spd. av selgeren. I 1824 hadde han overtatt farens bruk på
Stusrød (bruk 3 B). Disse bruk blev lagt sammen. F. 1799 på
bruk 3 B, d. 1844; ektet 1824 Johanne Kristensdatter, Lille Stang,
f. 1801, d. 1891, 90 år. Åtte barn: 1. Kristian, f. 1824,
se nedenfor. 2. Anders, f. 1825, se nedenfor. 3. Nille (Nilla), f.
1828 (i kirkeboken innført som døpt Eli), ektet 1849
Hans Halvorsen fra Teigen u. Søndre Bø, bodde i Drammen.
4. Kristen, f. 1830, d. 1853. 6. Gjertine (Tine), f. 1834, ektet 1856
Anders Edvard Pedersen, Søndre Rom. 7. Ole Jørgen, f.
1837. 8. Bredine Kristine, f. 1841, g. m. Markus Gjertsen, se nedenfor.
– Ved skiftet efter Kristen i 1869 utgjorde formuen 1245 spd.
S. å. overdrog enken Johanne bruket til sønnene Kristian
og Anders, som overtok hver sin halvdel for 675 spd. Johanne forbeholdt
sig bruksretten over 5 mål jord så lenge hun levde.
Bruk 1, Olaf Lie G. nr. 128, br. nr. 1, 2, 4 og 5.
Bruk 1 A.
Kristian Kristensen, 1869-1872,
skibsbyggmester. Han lånte 270 spd. da han overtok parten. I
tiden 1850-68 eide han bruk 2. Flyttet omlag 1865 til Søndre
Nes, hvor han døde 1875 efter et slag av en bjelke som falt
ned. Ektet 1853 Berte (Birte) Kirstine Kristiansdatter, Nordvestre
Rom, f. 1825, d. 1910, 85 år. Åtte barn: 1. Kristen, f.
1854 på Stusrød, d. ug. på Nes 1936; skibsfører.
2. Kristian Kreiberg, f. 1856, d. ug. 1926 på Nes, styrmann.
4. Inga Christiane, f. ca. 1858 i Borre, d. 1938. 6. Anne Kirstine,
f. 1863 på Vestre Rom, ug., bor på Nes. 7. Carl Bernhard,
f. 1865 på Nes, bor på Adamsrød. 8. Agathe Marie,
f. 1869, g. m. skipper Helmer Christiansen fra Hvaler, bodde i mange
år i Sarpsborg, nu på Søndre Nes. – I 1872
overdrog Kristian bruket til svogeren Markus Gjertsen for 760 spd.
Markus Gjertsen, 1872-1884, stuert. F. 1839 på
Rakkevik i Stokke, d. i Cardiff 1884; ektet 1869 Bredine Kristine
Kristensdatter, f. 1841, se ovenfor, d. 1889. Fem barn: 1. Marta,
f. 1869, ektet 1891 Julius Nilsen, Søndre Roberg. 2. Kristen,
f. 1871, styrmann; ektet 1894 Emilie Karoline Mathiasdatter, Robergrønningen,
bodde på Roberg. 3. Johannes, f. 1875. 4. Gjertine, f. 1879,
reiste i 1907 til Amerika. 5. Nikoline Jensine, f. 1881. –Enken
Bredine Kristine giftet sig igjen 1888 m. Jørgen H. Bang på
Jordfallet u. Åsen, f. 1837 i Åsgårdstrand. –
Ved skiftet efter Bredine i 1890 utgjorde formuen kr. 15 060. Bruket
blev overtatt av sønnen Kristen for kr. 5600. Han solgte igjen
1892 for kr. 5800 til Peder Kristian Johansen, som solgte i 1904 til
Ole Kristiansen. Denne solgte i 1905 til Carl B. Christiansen Adamsrød,
som solgte i 1906 til Martinius Olsen på bruk 1 B.
Bruk 1 B.
Anders Kristensen, 1869-1896. D.
1896. Gift: 1. 1858 m. Anne Marie Jørgensdatter Ringshaug,
f. 1819, d. 1875. 2. 1880 m. Anne Stina Johannessen, f. 1840 i Ed,
Elfsborg len, d. 1894. Ett barn i siste ekteskap: Karl Johan, f. 1880,
omkom ved bark «Akershus»s forlis i 1899. I 1897 blev
bruket med noe løsøre solgt for kr. 3550 til
Martinius Olsen, 1897-1924, skibstømmermann.
F. 1857 på Strandenga, d. på Gårdbo 1933; ektet
1885 Gustava Mathilde Gulliksen Eik. f. 1863. Tre barn: 1. Klara Mathilde,
f. 1890, g. m. slakter Hans Langemyr, Tønsberg. 2. Markus Georg,
f. 1893, sjømann, d. 1911. 3. Helene Marie, f. 1895, g. m.
murer Johan Eng Andersen, Knatten, bor på Gårdbo. –
I tiden 1905-11 eide Olsen også en liten part av Åsen.
I 1906 kjøpte han bruk 1 A. Han solgte begge parter i 1924
til nuværende eier Olaf Lie, og flyttet til Gårdbo.
Olaf Lie, 1924-. F. 1885 i Siljan, g. m. Dagny
Larsen, f. 1888 i Nykirke. Tre barn: Kolbjørn, Aslaug og Elsa.
Bruket utgjør ca. 130 mål dyrket
mark og 130 mål skog. Den eldste hovedbygning er meget gammel.
Teignavn: Tronka.
Bruk 2.
Anders Nilssen, Nordre Hassum, døde
1824. Parten av Stusrød og bruket på Nordre Hassum blev
da overtatt av sønnen Kristoffer Anderssen. Hans sønn,
Anders Christoffersen, solgte parten av Stusrød i 1850 for
290 spd. til
Kristian Kristensen, 1850-1868. Han lånte
200 spd. i 1854 av Marte Willumsen på Adamsrød. Personalia
er opført under bruk 1 A. Kristian solgte bruket i 1868 for
350 spd. til
Andreas Hanssen Adamsrød, 1868-1872. Bruket
fulgte derefter annen halvdel på Adamsrød til 1886. Den
daværende eier Carl B. Christiansen solgte denne part av Stusrød
til Svend Samuelsen Knatten for kr. 1800. I 1890 solgte Svend bruket
og en uthusbygning, som stod på Gjert Johan Bentsens bruk, til
Samuel Jørgen Andersen for kr. 1900. Til bruket hørte
sommerhavn i Stusrøds felles eiende utmark for så mange
kreaturer som kunde vinterfødes på bruket.
Samuel Jørgen Andersen, 1890-1930, skomakermester.
Han eide også en part av Tufta u. Åsen. Denne part solgte
han i 1903. I 1908 overtok han bruk 8, Hestehagan, efter sine foreldre,
og i 1912 kjøpte han bruk 3. Andersen drev en tid som skomakermester
i Tønsberg, senere på Stusrød. F. 1863 på
Åsen. Gift: 1. 1895 m. Josefine Amalie Johannesdatter, Nordre
Karlsvik, f. 1855, d. 1901. 2. m. Mathilde Sofie Hansdatter, f. 1861
på Mørken i Ramnes, d. 1931. To barn (1 og 1) : 1. Arne
Josef, f. 1896 på Tufta, se nedenfor. 2. Karl Anton, f. 1905,
d. 1925. – Bruket blev i 1930 overtatt av sønnen, nuværende
eier
Arne Josef Jørgensen, 1930-. G. m. Johanne
Amanda Johannessen, f. 1895 på Børønningen. Seks
barn: 1. Sigurd, f. 1918, sjømann. 2. Johan, f. 1920. 3. Signe,
f. 1923. 4. Birger, f. 1924, gartner. 5. Sverre, f. 1927. 6. Knut,
f. 1930.
Bruket utgjør ca. 75 mål dyrket mark
og 60 mål skog.
Bruk 3.
Tidligere kalt Vestre Engejorde.
Nils Alfsen og Mathias Knutsen fikk auksjonsskjøte i 1793 på Vestre Engejorde og hele gårdens skog for 836 rdl. S. å. solgte de 4 store furutrær til kjøpmann Mathias Føyn i Tønsberg for 20 rdl. Delebrev blev oprettet mellem Alfsen og Knutsen i 1793.
Bruk 3 A.
Nils Alfsen solgte sin part i 1794
for 540 rdl. til
Lars Kristoffersen Adamsrød. Han lånte
400 rdl. av madame Lemvig i Åsgårdstrand i 1794. Lars
solgte s. å. fra halvparten til Ole Kristensen Brattås
for 290 rdl., se bruk 4. Delebrev blev oprettet 1794. Den annen halvpart
av bruket solgte Lars i 1795 til Thomas Johannes Blix for 290 rdl.
Blix solgte bruket
i 1821 til sønnen Kristoffer Blix for 300 spd. Han solgte det
halve i 1824 til Helge Pedersen for 350 spd., se bruk 5. Resten solgte
Blix i 1832 til Hans Pedersen for 360 spd., se nedenfor.
Bruk 3 B.
Mathias Knutsen solgte sin part i
1794 til Kristoffer Olsen for 480 rdl. og flyttet til Adamsrød.
Kristoffer Olsen, 1794-1824. Han lånte 300
rdl. av madame Lemvig i Åsgårdstrand da han kjøpte
bruket. D. 1833, 79 år. Gift: 1. 1793 m. Anne Knutsdatter fra
Hallingdal, d. 1800, 43 år. 2. 1801 m. enken Anne Andersdatter
Bakke fra Ramnes, d. 1801, 61 år. To barn i førsteekteskap:
1. Inger Olea (Olia), f. 1794, ektet 1817 Mathias Mikkelsen, Kimestad
i Borre. 2. Kristen, f. 1799, bodde på bruk 1. – Ved skiftet
efter Anne i 1800 utgjorde formuen 277 rdl. Kristoffer solgte bruket
i 1824 til sønnen Kristen for 400 spd. og ophold. I 1832 kjøpte
Kristen også bruk 1. Denne part blev da slått sammen med
bruk 1.
Bruk 3.
Hans Pedersen, 1832-1876, skibstømmermann.
F.1803 på Skallevoll, d. 1882; ektet 1833 Jøran Jakobsdatter
Ringshaug, f. 1806. Syv barn: 1. Pauline Henrikka, f. 1835, d. 1892
på Bruserød; ektet 1865 matros Andreas Nilssen fra Veer
i Stokke, bodde på Stusrød. 2. Jakob Edvard, f. 1837,
se nedenfor. 3. Karl, f. 1839. 4. Anne Marie, f. 1841. 5. Hans Jørgen,
f. 1843, styrmann, d. ug. 1891 ombord på skibet «Karoline»
av Holland, på reise fra Ostindia til New York. 6. Maren Andrea,
f. 1846, d. 1876. – I 1876 solgte Hans bruket med noe løsøre
til sønnen Jakob Edvard for 300 spd. og ophold.
Jakob Edvard Hanssen, 1876-1903. D. 1903, ektet
1870 Kristine Sofie Jonasdatter. Ingen barn. – I 1904 blev bruket
solgt til Anton Arnesen. Han solgte i 1909 til Johan Andreassen, som
solgte i 1912 til Samuel Jørgen Andersen på bruk 2.
Bruk 4.
Tidligere kalt Lund (Lu'en) eller
Lunden. I begynnelsen av 1700-tallet kaltes Lunden for en strandplass.
Ole Kristensen. F. 1759 på Brattås,
d. ca. 1796; ektet 1795 Anne Hansdatter Tverved f. 1758 på Hallingrød,
d. 1832. Ingen barn. Enken giftet sig igjen 1797 med
Ole Amundsen, 1797-1834. Han fikk skjøte
på bruket i 1799 for 145 rdl. Ole flyttet hit fra Hassum. F.
1768 på Høkli, d. 1840. Ett barn: Olene (Olea), f. 1800,
ektet 1826 Johannes Larssen, se nedenfor. – I 1834 solgte Ole
bruket til svigersønnen Johannes Larssen for 150 spd. og ophold.
Johannes Larssen, 1834-1888. Han lånte 100
spd. da han overtok bruket. Johannes hadde bodd en kort tid på
Hassumrønningen. F. 1799 på Li, d. 1888, 89 år;
ektet 1826 Olea (Olia) Olsdatter, f. 1800, se ovenfor, d. 1849. Fem
barn: 2. Else, f. 1829, ektet 1853 Anders Simonsen, se bruk 8. 3.
Hans, f. 1831, se nedenfor. 4. Laurentius, f. 1834, d. 1860. 5. Anders,
f. 1837, d. 1859. – Bruket blev i 1888 overtatt av sønnen
Hans Johannessen, 1888-1896. D. 1904 på Åsen,
ektet 1871 Lovise Dortea Larsdatter Li, f. 1838. – I 1896 solgte
Hans og de andre arvinger efter Johannes Larssen bruket for kr. 5000
til
Anders Gulliksen, 1896-1929, sjømann. Han
flyttet til Slagen fra Nøtterøy. F. 1856 på Gunnestad,
Nøtterøy, g. m. Karen Lovise Nilsdatter fra Storevar
i Stokke, f. 1859, d. 1915. Elleve barn: 2. Nils, f. 1880 på
Storevar, sjømann; d. ug. i Amerika i ung alder. 3. Anton Konrad,
f. 1884 på Gunnestad, sjømann; omkom i 1902 ved bark
«Atbora»s forlis ved East London i Sydafrika. 4. Anna
Mathilde, f. 1886, d. 1919. 5. Johan, f. 1889, d. til sjøs
i ung alder. 6. Susanne, f. 1890 på Grindbakken i Slagen, gift
og bosatt i Manchester. 7. Anders Kristian, f. 1894 på Stusrød,
d. 1912 av tyfus i Walfish Bay i Sydafrika. 9. Agnes Kathinka, f.
1900, g. m. sjømann Nils Nilsen fra Gunnestad, bor på
Stusrød. – I 1929 solgte Gulliksen bruket til nuværende
eier Jens Olaf Andresen, og har siden bodd hos en datter på
Stusrød.
Jens Olaf Andresen, 1929-. I 1934 kjøpte
Andresen også en part av bruk 5 (bruksnr. 20). F. 1904 i Hurum,
g. m. Edith Anny Holland, Åsen, f. 1906 i England. Barn: Eva,
Olaf, Inger.
Bruket utgjør ca. 87 mål dyrket mark
og 60 mål skog.
Bruk 4, Jens Olaf Andresen. G. nr. 128, br. nr. 14.
Bruk 5. Kalles nu Skovly.
I 1824 solgte Kristoffer Blix en part
av bruk 3 A for 350 spd. til
Helge Pedersen, 1824-1855. Han lånte 275
spd. i 1825 av skibsreder Jens Walløe på Narverød.
D. 1855, 65 år; g. m. Helene Andersdatter, f. 1785 på
Valløy. To barn: 1. Mathias, f. 1826, se nedenfor. 2. Johanne
Marie, f. 1831, ektet 1858 skibsfører Jens Olsen Solberg, Saltkopp
(av Brattås). – I 1860 blev bruket overtatt av sønnen
Mathias for 200 spd. og ophold til moren.
Mathias Helgesen, 1860-1871, skipper. Bodde på
Saltkopp. Druknet 1871, ektet 1857 Martine Pedersdatter, Søndre
Rom, f. 1835. Tre barn: 1. Hilda Mathilde, f. 1858. 2. Pauline Annette,
f. 1860. 3. Hulda Petrea, f. 1885, g.: 1. m. Johan Tingelstad i Sande.
2. m. Peder Mathisen Hallingrød. – I 1866 blev bruksnr.
7 utskilt herfra og i 1868 solgt til Andreas Nilssen Vear for 200
spd. I 1872 blev bruksnr. 8 frasolgt til Hans Kristian Kristensen
for 500 spd., se nedenfor. Ved disse salg blev det oprinnelige bruk
ganske lite. Resten (bruksnr. 6) solgte enken Martine Helgesen i 1889
til Jørgen H. Bang for kr. 615.
Hans Kristian Kristensen Skovly, 1872-1922, smed.
Han lånte 100 spd. da han kjøpte parten. F. 1840 på
Kravik i Numedal, d. 1923; ektet 1867 Johanne Maria Gjertsdatter fra
Rakkevik i Stokke, f. 1841, d. 1926. Tre barn: 1. Inga, f. 1868, ugift,
bor i Sem. 3. Hans Johan, f. 1877, se nedenfor. – I 1922 blev
bruket overtatt av sønnen, nuværende eier
Hans Johan Hansen Skovly, 1922-, smed. G. m. Alberta
Marie Andersen Hytten, f. 1883 på Lefsaker i Undrumsdal, d.
1940. Fem barn: 1. Astrid Juliane, f. 1905, g. m. dreier Kåre
Johannessen, bosatt i Oslo. 2. Hans Adolf, f. 1907, smed og bilreparatør;
g. m. Johanne Hovde fra Kristiansund, bor på Knatten. 3. Ester
Karoline, f. 1910, d. 1934, g. m. salmaker Mathias Fevang, Eik. 4.
Dagmar Johanne, f. 1914, g. m. sjåfør Knut Nilsen, bor
på Skovly. 5. Arnt Nikolay, f. 1920, snekker. – I 1934
solgte Hansen fra en part, bruksnr. 20, til Jens O. Andresen på
bruk 4.
Bruket utgjør ca. 75 mål dyrket mark
og 35 mål skog.
Bruk 6. Langebrekke.
Langebrekke nevnes første gang
i 1732. Det bodde husmenn her i den første tid.
Helge Jenssen flyttet hit fra Rørås.
D. 1732, 70 år.
Kristen Helgesen, sønn av foregående.
F. 1709 på Rørås, ektet 1734 Margrete Pedersdatter
Markebo, f. 1703. Fem barn: 2. Tore, f. 1736. 3. Kristoffer, f. 1738.
4. Jens, f. 1741. Familien flyttet til Markebo i 1730-årene.
Ole Anderssen. G 1771 m. Kari (Karen) Olsdatter
fra Sollerød i Undrumsdal. Barn født på Langebrekke:
1. Hans, f. 1775. 3. Gunhild, f. 1780.
Nils Anderssen. D. 1789, 46 år; g. m. Helene
Olsdatter, d. 1818, 76 år. Barn født på Langebrekke:
1. Hans, f. 1783, sjømann; ektet 1807 Inger Martinusdatter
Rørås. 3. Anne Katrine, f. 1789. 4. Maren, ektet 1813
graderer Ole Rasmussen Langvall.
I 1793 fikk Ole Kristensen Brattås auksjonsskjøte
på jordstykket Langebrekke for 101 rdl. Han solgte bruket igjen
1794 for 150 rdl. til
Østen Kristoffersen, 1794-1838. Han lånte
130 rdl. av Hans Kristoffersen Rom da han kjøpte bruket. I
1810 kjøpte Østen et lite myrstykke av Nordre Bø,
Langebrekkestykket, med havnerett for 1 ku, for 80 rdl. I 1811 kjøpte
han et myr- og skogstykke av Nordre Bø for 400 rdl. Disse parter
blev tillagt Langebrekke. F. 1768 på Adamsrød, d. 1851,
83 år; ektet 1795 Berte Kristensdatter, Søndre Rørås,
f. 1767, d. 1851, 84 år. Fire barn: 1. Christopher, f. 1795,
se nedenfor. 2. Kristen, f. 1797, bodde på Langebrekke.* [*Kristen
Østensen Langebrekke var skredder. Ektet 1830 Else Karine Kristoffersdatter
Rørås, f. 1805 på Vestre Rom, d. 1871. Ni barn:
1. Lovise, f. 1830, d. på Eik 1888; ektet 1854 matros Anders
Andreassen Bruserød. 2. Andrea, f. 1832, ektet 1860 Nils Guttormsen,
Adal i Borre. 3. Lars, f. 1835, d. 1913 på Husvik; ektet 1860
Olava Sofie Hoff, f. 1836 på Øvre Råel, bodde på
Råel. 4. Christian Langebræchen, f. 1837, d. 1924; var
i mange år lærer ved Råel skole; ektet 1864 Johanne
Krøger, f. 1838 på Valløy. 5. Bredine (tvilling),
f. 1840. 6. Gjertine, f. 1840. 9. Karl, f. 1849. – Kristen Langebrekke
var litt av en «bygdedoktor» og var flink til å
årelate. Det fortelles at det spøkte utrolig meget i
huset til Kristen.] 4. Ingeborg, f. 1805, ektet 1823 Kristoffer Tomassen
Blix på Strandenga. – I 1838 solgte Østen bruket
til sønnen Christopher for 200 spd. og ophold.
Christopher Østensen, 1838-1889, lærer.
D. 1889, 94 år; ektet 1823 Jøran Johannesdatter, Nordre
Rørås, f. 1800, d. 1893, 93 år. To barn: 1. Johanne
Marie, f. 1823, g. m. Hans Olsen, se nedenfor. 2. Regine Bolette,
f. 1831, ektet 1856 Hans Mathissen, Rakkås u. Mellem Rom. –
Enken Jøran solgte bruket i 1890 til svigersønnen Hans
Olsen for kr. 3200 og ophold.
I Digte og Viser af Carl Henrich Mørch,
s. 81-82, er gjengitt et «Jernbryllupsdigt til Gaardbruger Kristoffer
Langebrække og Jøran Pedersdatter». Det skal vel
rettere være et diamantbryllupsdikt til Christopher Østensen
og Jøran Johannesdatter, som blev gift i 1823 og hadde diamantbryllup
i 1883. Det lyder:
(Mel.: Vingede Skarer.)
|
se jer nu tilbage, Minderne samle sig fra fjerne Dage, da I fra Kirken drog til fælles Virken, fæstende her eders Bo. |
times nogen Kvinde Jernkronens Smykke gjennem Livt vinde. Maatte den være blomsterlet at bære nu imod Solfaldets Tid. |
|
Herren gav I Takken for hver en Ager, gulnende i Bakken, og Blomst paa Tunet stod af Graner lunet, smiled mod Vinduet ind. |
hjertevarm i Bringen, dit Ord at rubbe se, det magted ingen; sølvklar i Tanken, liksom Trondhjemsbanken stod du og hjælpsom og fast. |
trak du dig tilbage; men bagom Ryggen staar der Arbeidsdage, Tus’ner i Tiden, kronede af Fliden. skinner med Hæder idag. |
vi hos Gud nedbeder, til Sol går under sidste Kvæld for eder;– Jernkronekransen da faar rette Glansen høit over Stjernernes Hær. |
Bruk 6,Sam. Harris Muller.G. nr. 128, br. nr. 13.
Hans Olsen, 1890-1894, sjømann.
F. ca. 1815 i Høland, g. m. Johanne Marie Christophersdatter,
f. 1823, se ovenfor; d. 1913 på Nøtterøy, 90 år.
Fem barn: 1. Kristian, f. 1850 på Nøtterøy, ektet
1878 Andrea Mathilsen, Nordre Haslum. 2. Ole, f. 1853 på Nøtterøy.
3. Hanna Juliane, f. 1856, ektet 1883 tømmermann Otto Danielsen,
f. 1855 i Vårmland, bodde på Langebrekke. 4. Johanne,
f. 1860. 5. Bernhard, f. 1864. De tre sønner omkom med skibet
«Martha», som forsvant i 1881.- Olsen solgte bruket i
1894 til Lars Johansen Rom for kr. 3200 og fritt husvær i ett
år.
Lars Petter Johansen Rom, 1894-1924. Han
flyttet hit fra Rom, hvor han hadde vært forpakter. F. 1843
i Sverige, d. 1931 på Barberg, 88 år; ektet 1883 Anna
Brita Valin, f. 1837 i Sverige, d. 1907. To barn: 1. Johan Christian,
f. 1885 på Rom, bodde en tid på Nordre Basberg. - I 1924
blev bruket solgt til nuværende eier.
Sam. Harris Muller, 1924-. F. 1889 i Kristiania,
g. m. Margaret Weldingh, f. 1889 i Ås. Tre barn: 1. Grete, f.
1920. 2. Andreas Weldingh, f. 1923. 3. Samuel (Sam) Harry, f. 1930.
Bruket utgjør med en liten part av
Søndre Bø, bruksrir. 27, ca. 55 mål dyrket mark
og 30 .mål skog. Våningshuset er over 100 år gammelt.
Bruk 7. Knatten.
Knatten nevnes som en plass under
Stusrød fra omkring 1700. I den første tid bodde det
husmenn her. Rasmus Nilssen. F. på Torgersøya,
d. 1742, 74 år; g. m. Karen Ellefsdatter, d. 1742, 98 år.
Barn: Anne, d. 1743, 44 år; g. m. Lars Olsen Knatten. Jakob,
bodde på Lille Oseberg. Karen, ektet 1739
Søren Anderssen, se nedenfor.
Søren Anderssen, svigersønn av foregående.
F, ca. 1707 på Nordre Velle. Gift: 1. 1739 m. Karen Rasmusdatter,
d. 1772, 60 år. 2. 1772 m. enken Margrete Hansdatter Rørås.
Fire barn i første ekteskap. Peder Jonsen,
.d. 1787, 46 år.
Ole Torstensen Knatten ektet 1794 Maria Kristoffersdatter
Rørås. I 1793 blev Knatten, Gropa og Miribakken frasolgt
hovedbølet og blev eget bruk. Gropa var et forholdsvis nytt
mann på Stusrød, imens Mirik nevnes ifra 1657. Husmenn
her var:
Kristen Olsen Mirik. ,Han flyttet hit fra Lille
Oseberg. D. 1742, 42 år; ektet 1722 Mari (Maren) Kristoffersdatter,
Tverved, d. 1742, 43 ås. Ti barn: 2.Maren, f. 1724 på
Tverved. 3. Kari (Karen), f. 1726 på Oseberg, d. 1742. 4. Ole,
f. 1729 på Knatten.- Ved skiftet efter Kristen og Mari i 1744
utgjorde arvesummen 72 rdl. I 1743 blev husene på plassen Mirik
(stue, kove, fjøs og lade smed låve) solgt ved auksjon
for 51 rdl.
Til Kristoffer Larssen. Han var g. m. Karen Kristensdatter.
Nils Eriksen. Han flyttet hit ifra Saltkopp. D.
1775. 60 år. Hans annen kone Gunhild Kristensdatter, d. 1782,
61 år. I 1782 blev bygningene på Mirik solgt til Thomas
J. Blix for 30 rdl. Erik hadde betalt 8 rdl. i årlig avgift
av plassen.
I 1781 blev bygningene på plassen Gropa eller
Lille Mirik solgt til Thomas Blix for 20 rdl.
I 1793 fikk Kristoffer Kristoffersen Åsen
og Ole Pedersen auksjonsskjøte på Knatten og Gropa med
Mirikbakken og Åsen for 225 rdl. Ole Pedersens part herav blev
tillagt hans bruk på Åsen (bruk 4).
Kristoffer Kristoffersen, 1793-1802.
Han bodde på Åsen. I 1802 kjøpte han Hestehagan
av bruk 1 for 80 rdl. S. å. solgte Kristoffer bruket til sønnen
Even for 150 rdl. med forbehold av bruksrett så lenge han fant
det for goldt. I 1823 blev Hestehagan solgt til Even for 50 spd.
Even Kristoffersen, 1802-1831, snekker. F. 1775
spå Åsen, d. 1859. Gift: 1, 1804 m. enken Olene (Oline)
Kristoffersdatter, Mellem Rørås, f. 1765 på Mellem
Rom (vestre), d. 1819. 2. 1820 m. Gunhild Hansdatter Skallevoll, f.
1778 på Brekke, d. 1847. Tre barn (2 og 1): 1. Kristoffer, f.
1806, sjømann, druknet ved Åsgårdstrand 1825. 2.
Olea, f. 1810, ektet 1830 Anders Eriksen, se nedenfor. 3. Maren Helene,
f. 1821, d. ug. på Hassum 1906, 85 år. - Ved skiftet efter
Olene i 1819 utgjorde formuen 227 spd. I 1831 solgte Even bruket til
svigersønnen Anders Eriksen for 100 spd. Hestehagan solgte
Even i 1847 til Lars Tomassen Blix for 100 spd., se nedenfor
Anders Eriksen, 1831-1835, sjømann. D. 1835,
311/2 år; ektet 1830 Olea (Olia) Evensdatter, f. 1810, se ovenfor.
Ett barn. -Ved skiftet efter Anders i 1835 utgjorde formuen 69 spd.
Enken Olea giftet sig igjen 1836 med
Lars Tomassen Blix, 1836-1849. Personalia se bruk
2 (på Bøenga. Blix hadde eid parter av Bøenga
og Åsen. I 1847 kjøpte han Hestehagan av Stusrød
Denne part solgte han igjen 1851 [til Johan Hanssen Innlaget for 70
spd., se bruk 8. I 1849 solgte han bruket for 350 spd. til Hans Johan
Larssen Tveten. Han solgte igjen 1852 for 300 spd. til Gjert Johan
Bentsen, som solgte igjen s. å. for 200 spd. til stedfaren
Hans Jørgensen, 1852-1860. Han lånte
264 spd. i 1852. D. 1873, 79 år; g. m. Hella Olsdatter fira
Norderhov, d. 1869, 74 år. Hans solgte (bruket omlag 1860 til
stesønnen Gjert Johan Bentsen og fikk ophold.
Gjert Johan Bentsen, ca. 1860-1895. F. 1821 i Sande,
d. 1895; g. m. Johanne Pernille Kristensdatter, f. 1830 på Sjøl
i Sande, d. 1903. Åtte barn: 1. Hans Torvald, f. 1851 i Åsgårdstrand,
d. 1872. 3. Hartvig, f. 1857, d. ug. 1906. 5. Julius, f. 1861, d.
1917 i Michigan, U.S.A. 6. Martine, f. 1864, ektet 1887 Georg Olsen,
se nedenfor. 7. Olaf, f. 1868, sjømann, blev begravet under
en grushaug i Milwauce, Wisconsin, i 1891 og døde. 8. Julie
Otilie, f. 1871, d. ug. 1917.- I 1859 hadde Bentsen kjøpt en
part av Vollen u. Store Oseberg (for 380 spd. Denne part har senere
fulgt dette bruk. I 1903 blev bruket overtatt av svigersønnen
Georg Olsen, 1903-1915, sjømann. F. 1859
i Båhuslen, ektet 1887 Martine Gjertsdatter, f. 1864, se ovenfor.
Ingen barn. Olsen ,bodde på Teigen u. Horgen i tiden 1890-1904.
- I 1915 solgte Olsen bruket til Johan Andersen, og flyttet til Tønsberg.
Johan Andersen, 1915-1942, murmester. F. 1855 på
Torbo i Edsborg len i Sverige, d. 1942, 87 år; g. m. Josefine
Jahre, f. 1863 på Skjeggestad i Ramnes, d. 1942. Åtte
barn: 1. Axel, f. 1889, murmester; g. m. Marie Tufte, (bor i Tønsberg.
2. Ole Jahre, f. 1891, maskinist; g. m. Lene Nilsen, bor på
Knatten. 3. Johan Eng, f. 1894, murer; g. m. Helene Olsen Stusrød,
bor på Gårdbo. 4. Jenny, f. 1896. 5. Klara, f. 1898, g.m.
Olaf Johansen, bor i Skien. 6. Esther, f. 1903, g. m. vaktmester Gustav
Corneliussen, bor i Tønsberg. 7. Hjalmar, f. 1901, sjåfør.
8. Ruth, f. 1905, g. m. telegrafist Jakob Jakobsen, Presterød.
Bruket utgjør
ca. 35 mål dyrket mark.
Bruk 8. Hestehagan.
Hestehagan blev frasolgt bruk 1 i
1802 og fulgte senere bruk 7, Knatten, til 1851. Den bleiv da solgt
for 70 spd. til Johan Hanssen Innlaget. I 1863 solgte hans kone, Karen
Anne Hansdatter, Hestehagan for 200 spd. Til
Anders Simonsen, 1863-1904, tømmermann Anders
lånte kjøpesummen av Marte Willumsen på Adamsrød.
Han hadde bodd på Kreppeløkka på Åsen siden
midten av 1850-årene. F. 1813 på Gjermundrød i
Andebu, d. 1904, 91 år; ektet 1853 Else Johannesdatter fra bruk
4, (f. 1829, .d. 1908. Syv barn: 1. Maren Olea, f. 1853, d. liten.
3. Karl Anton, f. 1858, matros; omkom i desember 1877 ved briggen
«Kambria»s forlis i Nordsjøen. 4. Eline Annette,
f. 1861, ektet 1887 stuert, senere fabrikkeier Herman Hansen, Vollen
(f. 1861 i Sverige), bosatt i Fredrikstad. 5. Samuel Jørgen,
f. 1863, se bruk 2. I 1908 blev Hestehagan og en pant av Åsen,
bruksnr. 23, overtatt av sønnen Samuel Jørgen Andersen
på brak 2. Se herefter bruk 2.
Bruk 9. Svelta.
I 1793 fikk Anders Alfsen og Lars Pedersen Rom auksjonsskjøte på jordstykket Svelta for 216 rdl.
Bruk 9 A.
Anders Alfsen, 1793-1828. Han bodde
på Tufta u. Åsen. Anders solgte halvparten i 1800 til
Anders Jørgensen for 98 rdl. med rett. til havn i skogen for
de kuene som kunde fødes på parten. Jørgensen
solgte parten i 1823 til Kristoffer Kristensen Brattås for 90
spd. med forbehold av bruksrett så lenge han ikke giftet sig
igjen, se nedenfor. Resten av bruket og Tufta solgte Anders Alfsen
i 1828 til svigersønnene Tor Olsen og Anders Eliassen for 600
spd. og opphold. Parten av Svelta blev tillagt Tufta. Kristoffer Kristensen
Brattås solgte sin part av bruket i 1855 for 200 spd. Til
Ole Eriksen, 1855-1888, skomaker. Han lånte
200 spd. i 1859. F. 1818 spå Søndre Undrum, d. 1888;
ektet 1851 Bredine Kirstine Kristofferdatter Blix, f. 1823 på
Åsen. To barn: Elevine, f. 1852 på Undrum, ektet 1875
Ole Kristian Abrahamsen, Rørås. 2. Karl Johan, ,f. 1855,
se nedenfor. - I 1888 blev bruket overtatt av sønnen
Karl Johan Olsen, 1888-1898, styrmann. Falt overbord
fra norsk skib ”Edda” på reise til Yarmouth i 1898
og druknet, ektet 1885 Josefine Mathilde Pedersen, Søndre Rom,
f. 1858, d.1900. Tre barn: 1. Otto, f. 1886 på Bø. 2.
Johanne Mathilde, f. 1895. 3. Karl Johan, f. 1898. - I 1900 blev bruket
solgt for kr. 1550 til nuværende eier
Ole Nilsen, 1900-, sjømann. F. 1871 på
Bjune i Ramnes, g. m. Elen Marie Hansen, f. 1870 på Mørken
i Ramnes, d. 1927. Fire barn: 2. Nils Henry, f. 1902, snekker. 3.
Alfhild Margrete, f. 1904, ,d. 1928. 4. Gundborg Kristine, f. 1905.
Bruket utgjør ca. 11 mål dyrket mark.
Stusrød sag.
På Stusrød var det en tid en liten bygdesag. Den blev nedlagt lenge før 1800. I 1794 fortelles det at sagen da hadde vært ute av drift i mange år, og i 1795 sies det at hele sagbruket var revet ned og taut bort for noen år siden.
Bruk 9 B.
Lars Pedersen Rom, 1793-1811. Han bodde på Mellem Rom (vestre). Lars solgte parten i 1811 til Gjermund Holm på Hallingrød for 1800 rdl. Enken Georgine Holm solgte i 1837 til sønnene Hans Fredrik og Syvert Holm. Delingsforretning blev holdt s ,å. Hans Holm solgte sin part i 1842 til Ole Kristoffersen, Halingrød. Ole makeskiftet parten i 1843 til Syvert Holm og fikk igjen Holms part av Hallingrød og Søndre Rom. Syvert Holm solgte bruket i 1849 til Marte Willumsen på Adamsrød for 200 spd. Bruket fulgte derefter Adamsrød til 1880. Elias Jørgensen solgte da Svelta til Sem kommune for kr. 1400. I 1925 kjøpte John Holland på Åsen ,bruket.