 |
16
|
gut kom til og standsede hesten. "hvorfor holdtdu
dig ikke fast?" spurgte gutten og lo. "hvor kunde
jeg det", svarede fredrik:"jeg har jo ingen sporer
paa hælene." |
| 45 |
da fredrik havde hørt, at en
ravn, som ogsaa
kaldes en korp, kan leve i hundrede aar, fik han det
indfald for sine sparepenge at kjøbe sig en ravn.
"men hvad vil du med den?" spurgte en af hans ven-
ner. "jo, det skal jeg sige sig", svarede fredrik med
en klog mine; "jeg vil se, om det er sandt, at en
ravn kan leve i hundrede aar." |
| 46 |
to smaagutter løb omkap
efter et æble, som de-
res fader havde lagt hen paa en træstubbe. den,
som
kom først og tog æblet, skulde have det.
"jeg faar
det vist far", sagde frits, som var den ældste
og stør-
ste af dem; "for jeg springer fortere end anders."
nu klappede faderen tre gange i hænderne, og paa
engang sprang de afsted begge to. frits kom ogsaa
et stykke foran sin broder, og var ganske vis paa at
faa æblet; men i sin ivrighed lagde han slet ikke
mærke til veien og faldt i en gren saa lang, han
var.
anders tog sig bedre iagt og kom derfor frem uden
at falde, saa at han alt havde æblet i sin haand,
da frits netop havde reist sig. |
| 47 |
netop saaledes gik det to smaapiger,
som gik i
syskole sammen. mina hedte den ene og sofie den
anden. de begyndte just paa engang at sy, hver paa
sit forklæde. mina, som havde gaaet længere
i skole
og var mere øvet i at sy, end sofie, foreslog,
at de |
|