Høgskolen i Vestfold - Biblioteket - Digtale tekster - Studentoppgaver - LU Avdeling for lærerutdanning
Arnesen, Glesne, Jahnsen, Jensen & Olsen:  - for det er jo eksamen som teller… er det ikke?

 

Forrige sideForsideInnholdNeste side

4.0 Empiridel


4.1 Innledning

I dette kapitlet vil vi ta for oss lærerintervjuene og spørreundersøkelsene vi har foretatt, og se hvilke sammenhenger vi kan trekke ut av disse. Til slutt vil vi se på totaliteten i materialet fra lærere og elever, for å prøve og finne noen tendenser når det gjelder opplevelsen av å vurdere og bli vurdert. Materialet vil i denne delen kun bli presentert og kommentert. Drøfting av resultatene vil bli foretatt i egen drøftingsdel.

4.2 Lærerintervjuer - presentasjon av data

Vi vil her se på de enkelte hovedpunkter i intervjuene samlet, og kommentere disse fortløpende. Disse hovedpunktene er de samme som "overskriftene" på lærerintervjuskjemaet.

4.2.1 Kompetansebegrepet

Én lærer virker å være svært bevisst på det tredelte kompetansebegrepet. Denne læreren mente at kunnskapskompetansen ble vurdert innenfor IVMK, den sosiale kompetansen innenfor IVUK, mens metodekompetansen ble vurdert innenfor begge vurderingsformene. Tre andre lærere kommer også inn på sosial og metodisk kompetanse, men disse ser ut til i stor grad å måtte vike for kunnskapskompetansen i lærernes opplegg. Én lærer nevner at bruk av hjelpemidler på prøvene er gunstig for å få fram flere sider ved elevenes kompetanse.

De dominerende arbeidsmåtene ser ut til å være de som er av lærerstyrt karakter. Matematikkundervisningen er i stor grad formidlingsorientert, selv om noen av lærerne legger vekt på å trekke elevene med i aktiviteten. Argumentene for å bruke tradisjonelle undervisningsformer var først og fremst at man mente disse fungerte best for å nå målene, og at det var det eneste mulige for å komme igjennom pensum. Én lærer vektla også aktivitet i timene og positiv holdning til faget i elevenes karakterer, mens en annen lærer brukte gruppearbeid bevisst for å få en mulighet til å bedømme elevenes sosiale og metodiske kompetanse.

Kommentar:
Vårt inntrykk er at det totale kompetansebegrepet fremdeles framstår som litt luftig og ikke fullstendig erkjent hos en del lærere. Gjennomgående er vårt inntrykk at det først og fremst er kunnskapskompetansen som vurderes som den viktigste blant lærerne. Etter å ha snakket med lærerne, virker den generelle holdningen å være at matematikk framstår som et rent kunnskapsfag, og hvor andre aspekter ved elevenes kompetanse må komme i bakgrunnen.

Også når det gjelder arbeidsmåter i faget, virker det som om vi befinner oss i et nokså tradisjonelt landskap. Når lærerne gir uttrykk for at undervisningen blir så vidt lærerstyrt, kan dette ha sin begrunnelse både i pensummengder, tidspress, liten bevissthet om hvilke andre metoder som kan fremme visse typer læring, eller en generell holdning om at dette er den beste metoden for å lære matematikk. Litt paradoksalt virker det allikevel at selv om flertallet av lærerne nevner sosial kompetanse som viktig, legges det liten vekt på arbeidsmåter som fremmer denne kompetansen i undervisningen.

4.2.2 L97 sine mål for faget

Når det gjelder begrepet "arbeide med" er tolkningen av betydningsinnholdet forskjellig blant lærerne. To lærere mener dette betyr at elevene skal ha kjennskap til stoffet, men ikke nødvendigvis forstå det fullt ut. To lærere mener at det først og fremst er lærebøkene som styrer i hvilken grad man skal arbeide mye eller lite med en utvalgt stoffmengde. Lærebøkene er pensum og derfor bestemmende. Den siste læreren mener at elevene skal få en grunnleggende forståelse for temaene/emnene, og at det er dette som ligger i begrepet "arbeide med". Denne forståelsen mener han er viktig for den senere kunnskapstilegnelsen.

Vi kan også finne en del forskjeller når det gjelder hvordan lærerne går til verks for å bedømme elevenes måloppnåelse i forhold til L97. To lærere mener det er viktig å gi elevene mulighet til å forklare og begrunne sine framgangsmåter og sin tankegang, og én av disse bruker gjerne elevene som hjelpelærere for å synliggjøre forståelse. Han la også til rette for gjennomgang av løsningsforslag på tavla og muntlige presentasjoner i klassen i forbindelse med prosjektarbeid. Ved slikt arbeid får elevene både individuell karakter og en samlet karakter for gruppen, med vekt på prosessevaluering. For de andre lærerne var tradisjonelle regneprøver fremherskende som vurderingsform, og de vesentligste ved karaktersetting.

"Prøvene er den beste dokumentasjonsformen. Det er da man ser om elevene har forstått." (Lærer D)

"Dersom en elev har en innsats som tilsier en firer, men får tre på alle prøver, da blir ikke karakteren justert opp." (Lærer D)

To lærere ga klart uttrykk for at de synes den delen av vurderingsarbeidet som tar for seg kunnskap på høyere kognitivt nivå er vanskelig. Selv om to av de lærerne som framhever prøver som viktigste vurderingsform, påpeker at andre dokumentasjonsformer sannsynligvis ville gitt en bedre totalvurdering av eleven, har de ikke tatt slike i bruk.

Kommentar:
På første del av dette spørsmålet er det tydelig at lærerne opererer med forskjellige oppfatninger av hva som ligger i et mye brukt begrep i fagplanen. Det vil sannsynligvis gagne elevene dersom man utviklet en felles forståelse av slike begreper. Dette for å oppnå en mest mulig lik praksis fra lærer til lærer. Se for øvrig drøftingsdelen i forholdt til dette punktet.

I andre del kan vi også se en del forskjeller lærerne imellom når det gjelder vektlegging av vurderingsformer. Når noen gir uttrykk for at dette er et vanskelig arbeid, er det muligens fordi de ikke har blitt gitt redskapene til å utføre jobben. Når en ny læreplan legger vekt på prosessvurdering, må lærerne også få mulighet til å utvikle sin kompetanse på dette feltet. Allikevel har noen i et visst omfang begynt å benytte vurderingsformer som skal ivareta prosessevaluering. Andre holder seg til vante vurderingsformer som i stor grad utelukkende måler elevenes kunnskapskompetanse på prøvedagen.

4.2.3 Dokumentasjonsformer

Innføringen av L97 har ikke ført til store forandringer i vurderingsarbeidet ved de enkelte skolene. To av lærerne kan fortelle at de nå skriver mer utfyllende kommentarer til elevenes besvarelser. Lærer B mente at " kommentarene skal fungere som en veiledning i elevenes senere arbeid, men også som en begrunnelse for karakteren." Videre var det tre av lærerne som i tillegg førte logg over elevenes besvarelser og prestasjoner i timene. De to siste lærerne følte at loggføring var for tidkrevende, og fulgte derfor "magefølelsen". De mente at de hadde et bilde av hvor den enkelte elev befant seg på karakterskalaen, uten at dette ble notert fortløpende.

Av andre dokumentasjonsformer enn den tradisjonelle regneprøven, blir det benyttet åpen-bok-prøver ved alle skolene og av alle lærerne vi har snakket med. Alle lærerne var entydig positive til denne dokumentasjonsformen. Lærer C sa det slik: "Det er positivt at elevene får bruke hjelpemidler på prøver, det får fram en annen side ved elevens kompetanse."

Det viste seg at det var de konkrete regneprøvene som var mest gjeldende i samtlige klasser. En av lærerne begrunnet det på følgende måte: "Prøvene viser elevenes kompetanse på en konkret måte og gir et objektivt bilde av elevens prestasjoner."

Det kom fram at en konsekvens av selve karaktergivingen, var at undervisningen ble lagt opp mot en avsluttende eksamen. Dette førte til at lærerne følte seg bundet til å følge læreboka nærmest slavisk for å komme gjennom pensum. "Hadde det ikke vært for eksamen, så kunne jeg ha brukt mer av tiden til å eksperimentere mye mer i undervisninga," var lærer B sin kommentar.

Kommentar:
I Rettleiing L97/L97S om elevvurdering påpekes det at for å kunne hente inn relevant informasjon om elevens kompetanse, må en bruke ulike metoder, det vil si ulike dokumentasjonsformer. Tradisjonelt har prøver vært mye brukt, men det finnes også mange andre dokumentasjonsformer.

Lærerne hadde kjennskap til andre dokumentasjonsformer, men de holdt fast ved den tradisjonelle prøveformen. Imidlertid var det en positiv innstilling til å ta i bruk de dokumentasjonsformene vi etterlyste. Det kunne virke som om det var mangel på kunnskap om andre prøveformer som var utslagsgivende i valg av dokumentasjonsform. Lærerne var åpne for nye ideer og impulser som kunne gjøre vurderingsarbeidet mer variert, og dermed følge opp intensjonene i L97.

4.2.4 Kriterier for vurdering

Ingen av lærerne gjør elevene kjent med kriteriene som gjelder for å oppnå en bestemt karakter i forkant av prøver, men en av lærerne fortalte at skolen var i ferd med å bryte ned målene i L97 til kriterier. Den samme læreren sørger for at elevene er kjent med målene og kriteriene for vurdering i forbindelse med gruppearbeid i forkant av arbeidet. Når det gjelder å klargjøre for elevene hva som vil telle i vurderingen, opereres det med forskjellige varianter; en lærer gjør oppmerksom på hvilke oppgaver på prøven som teller mest for karakteren, lærere på det felles trinnet opererer med en felles norm for karaktersettingen, og to lærere mener at elevene er klar over at både innsats i timene/holdning til faget og prestasjoner på prøver har innvirkning på karakteren.

Når det gjelder karakterpress, er det ingen av lærerne som mener at det eksisterer blant elevene i deres klasser. De fleste opplever at elevene er opptatt av karakterene sine, men ikke på en negativ måte. To av lærerne ga uttrykk for at de hadde arbeidet spesielt med å bevisstgjøre elevene på at ingen er like, og at karakterer ikke er det viktigste i verden. To av lærerne ønsket seg mer engasjement fra elevenes side (og foreldrene) i forhold til prestasjonene, fordi de opplever elevene som uinteresserte og litt late.

Kommentar:
Rettleiing L97/L97S om elevvurdering presiserer at "Det er viktig at elevene er kjende med og er med og drøftar dei kriteria vurderinga skal skje ut frå." Dette betyr at man har et arbeid å gjøre ved disse skolene før man kan si at L97 etterleves. Dette så lenge ingen av lærerne gir uttrykk for at elevene gjøres kjent med kriterier for vurdering i forkant av prøver. Det er positivt at kriteriene er kjent for elevene i forbindelse med prosjektarbeid, og at enkelte skoler har begynt arbeidet med å bryte målene for faget ned i kriterier. Når andre lærere i en viss utstrekning baserer karaktergivingen på en slags "magefølelse" i forhold til den enkelte elev, ser vi at det kan være rom for vurdering som kan oppleves urettferdig for elevene - og som muligens kan være påvirket av en lærers sympati eller antipati i forhold til den som vurderes.

At ingen av lærerne opplever karakterpress i klassen - enten på grunn av godt og støttende miljø eller uengasjerte elever - er i utgangspunktet positivt. Spørsmålet er bare hvorfor elevene eventuelt ikke legger så stor vekt på karakterene de får. Dersom dette er fordi de setter sin lit til at lærerens vurdering er riktig og rettferdig, uten refleksjon rundt karaktersettingen eller at de føler at de er maktesløse i forhold til karakterene de mottar, er det i tilfelle ikke så positivt. Som nevnt i avsnittet over, skal elevene være med og drøfte kriteriene for vurdering. Dersom dette gjøres, vil de også ha et mye bedre utgangspunkt for selv å vurdere om den karakteren de har mottatt er rett og rettferdig. Engasjement fordrer dessuten informasjon. Den som ikke får informasjon vil svært sjelden ta ansvar, og dette er det viktig å merke seg når vi snakker om "ansvar for egen læring".

4.2.5 Dilemmaer ved vurdering

Fire av fem lærere mener det er en utfordring å gi elevene den karakteren de fortjener. Både det å sette en karakter som er rettferdig i forhold til elevens prestasjoner, og som samtidig ikke bryter ned elevens selvfølelse. En lærer nevner at såkalt "pedagogisk karaktergiving" (hvor eleven får en bedre karakter enn han rent faglig fortjener for å øke motivasjon og gi en positiv selvoppfatning) benyttes, selv om IVMK skal være målorientert. En lærer sier at det å favne om hele eleven er det vanskeligste, og han mener at flere ulike dokumentasjonsformer her kan være til hjelp. En annen lærer er opptatt av at elevenes karakterer skal være sammenlignbare i forhold til andre klasser og skoler. En lærer kommer også inn på at han føler at det nye karaktersystemet er i en utprøvingsfase. Den siste læreren føler ikke at det er vanskelig å sette karakter, fordi det er elevenes egne ferdigheter som styrer den karakteren de får.

Tre av lærerne mente at IVMK var klart mest sentral i elevvurderingen, fordi det er elevenes faktiske kunnskap/ferdigheter som er viktig. IVUK tjener kun til å belyse den faktiske karakteren og beskrive elevens innsats i faget. En lærer mener at IVMK primært innbefatter kunnskapskompetanse, mens IVUK gjenspeiler innsats og holdning til faget. IVUK kunne således ha betydning for karakteren i tvilstilfeller. Den femte læreren ga uttrykk for at IVMK måler kunnskapskompetanse, IVUK måler sosial kompetanse, mens metodekompetanse måles innenfor begge vurderingsformene.

Kommentar:
Materialet viser at lærerne ser en rekke utfordringer i elevvurderingen - utfordringer som møtes på forskjellig vis. Både dette å gi rettferdige karakterer, samtidig som man fremmer et positivt selvbilde hos eleven, favne om elevens totale kompetanse, gi karakterer som er sammenlignbare regionalt eller nasjonalt, er eksempler som nevnes. Alt dette er gode eksempler på de utfordringene som ligger i det nye evalueringssystemet. Hvorvidt man på disse skolene har tatt grep for å møte disse utfordringene på en målrettet og hensiktsmessig måte, blir dermed spørsmålet. Kan man forvente å "favne om hele eleven" dersom man kun måler elevens instrumentelle ferdigheter i en konstruert prøvesituasjon? Blir det like vanskelig å gi en karakter som er rettferdig og gir eleven et positivt selvbilde dersom eleven får være med og drøfte kriterier, og i tillegg vurderes ut i fra annet enn sin prosent rette svar på hver prøve? Disse spørsmålene vil vi ta med oss videre i drøftingen.

4.3 Spørreundersøkelse - presentasjon av data

I dette avsnittet vil vi presentere data fra spørreundersøkelsene. Disse vil i tillegg bli presentert grafisk for å gi best mulig oversikt. For å utfylle de kvantitative målingene, vil vi kommentere noe av det som ble bemerket til hvert spørsmål fra elevenes side.

Spørsmål 1: Hvilke dokumentasjonsformer benyttes i klassen?

Det er regneprøver og åpen-bok-prøver som peker seg ut som de mest vanlige svarene blant respondentene i utvalget. Selv om 68 av respondentene har svart at det blir benyttet regneprøver i deres klasser, så vil vi påpeke at alle lærerne benyttet seg av tradisjonelle regneprøver uten hjelpemidler. At hele 13 respondenter har unnlatt å krysse av på dette svaralternativet, tror vi skyldes at de har nøyd seg med å krysse av på åpen-bok-prøver.
Svarene som kommer fram stemmer godt overens med lærernes påstander om hvilke dokumentasjonsformer de benytter.

Videre kommer det fram at én respondent har krysset av på mappedokumentasjon, men ifølge læreren i denne klassen, ble ikke mappedokumentasjon brukt som vurderingsform.

Spørsmål 2: Hva tror du teller mest i terminkarakteren din?

Her fikk respondentene beskjed om å velge tre alternativer, og gradere svarene etter hva de mente var mest viktig, nest viktigst og tredje viktigst.

En tendens hos elevene var at det var regneprøvene som telte mest, noe som stemmer godt overens med lærernes synspunkter. En elev sa det slik; "De som gjør det bra i timene og på prøvene får en bra karakter. De andre kan skylde seg selv."

I tillegg var det 13 elever som trodde at muntlig aktivitet var det som telte mest på terminkarakteren og 21 elever som trodde at engasjement i faget var viktigst. Paradoksalt nok var det ingen av lærerne som benyttet noen systematisk dokumentasjon av disse faktorene. Flere av elevene oppfattet dette som urettferdig;

"Jeg syntes kanskje lærerne kan se mer på leksene, som oftest pleier jeg og sitte lenge med de, men kanskje litt for lite aktiv muntlig. Man kan være god for det."

"Han vet jo aldri hva vi gjør før en prøve. Vi kan jo ha sitti og lest i flere timer, men likevell få dårlig karakter."

Vi vil trekke fram at 12 av disse 34 elevene som er nevnt ovenfor, var å finne i en og samme klasse. Dette var hos en lærer som hevdet at han vektla muntlig aktivitet og engasjement i faget når terminkarakter skulle settes, men han mente selv at regneprøver var det viktigste dokumentasjonsgrunnlaget for karakteren.

Spørsmål 3: Hvor ofte får du mulighet til å samarbeide/jobbe sammen med andre elever i klassen?

Her presiserte vi muntlig for elevene at samarbeid kunne innbefatte alt fra prosjektarbeid til det å jobbe sammen to og to.

Her er respondentenes svar sammenfallende med lærernes påstander. 47 av totalt 75 elever hevdet at de sjeldent (sjeldnere enn en time i uka), fikk mulighet til å samarbeide med andre elever.

Lærerne hevdet selv, at i store deler av undervisningstiden satt elevene én og én fordi pensum som skulle gjennomgås var for stort. Videre mente de at lærerstyrt undervisning var mest hensiktsmessig for å komme igjennom pensum.

Spørsmål 4: Føler du at den karakteren du får i matte er riktig og rettferdig i forhold til;

A: - egne prestasjoner
B: - til de andre i klassen

Her ble det presisert at elevene skulle svare på begge delspørsmålene, samt forklare sitt svar.

Hovedtendensen viser tydelig at elevene selv følte at de fikk en rettferdig karakter, både i forhold til egne prestasjoner og i forhold til sine medelever.

Det bør også nevnes at rundt halvparten av elevene som var misfornøyd med vurderingen de fikk, var å finne i samme klasse. Ut fra kommentarene til elevene å dømme, så mente majoriteten av de misfornøyde elevene i denne klassen, at læreren var altfor streng med karaktersettingen på regneprøvene.

At så stor andel av elevene føler at de får en rettferdig vurdering, kan kanskje forklares ved hjelp av et par elevsitater.

"Jeg har jo ikke noe valg. Læreren gir meg den karakteren han synes jeg burde få."

"Jeg er fornøyd med karakteren min, også i forhold til andre. Det er lettere å sette karakter i matte, for da går man ofte etter poeng (på prøver) og da blir det mer rettferdig."

Vi er av den oppfatning av at man som lærer får mer aksept for den karakteren man setter, når man følger en fastlagt poengskala. De fleste matematikklærere benytter seg av denne løsningen, og det er som oftest lite som er overlatt til lærerens profesjonelle skjønn.

Spørsmål 5: Vet du hva som kreves for å oppnå de ulike karakterene i matematikkfaget?

Selv om lærerne hevdet at de ikke gjorde elevene bevisst på kriteriene til terminkarakteren, så svarte faktisk hele 57 elever (eller over 70 %), at de som oftest visste hva som lå til grunn for terminkarakteren deres. Dette stemmer godt overens med lærernes antakelser, de trodde at elevene visste hva som krevdes for å oppnå en bestemt karakter i faget.

Følgende elevsitat belyser denne tendensen; "Alle blir likt vurdert etter poengskala".

Dette viser at det hersker en felles forståelse blant lærerne og deres elever av hva som bestemmer karakteren man oppnår på regneprøver. Det er antall poeng på prøva som er avgjørende, hva som konkret må presteres blir ikke klarlagt på forhånd. I noen tilfeller får elevene vite hvilken poengsum de må oppnå for å få de enkelte karakterene, men det er også alt de får vite.

Spørsmål 6: Føler du at det er karakterpress i klassen?

Det ble presisert at det var viktig at elevene forklarte hvorfor de mente at forholdene var som de var. Når vi ser på begrunnelsene som ble gitt, viser det seg at kun de som mente at det ikke var karakterpress, hadde tatt seg bryet med å kommentere hvorfor.

Samtlige lærere hevder at det ikke er noe utpreget karakterpress i deres klasse, noe som stemmer godt med elevenes svar. "Jeg tror de fleste har et ganske avslappet forhold til hva de får. Dessuten er ikke nivået så høyt i klassen vår."

13 av de 75 respondentene som besvarte spørsmålet, hevdet at det var karakterpress i klassen deres. De oppga ulike grunner til dette, men utsagnet nedenfor er mest karakteristisk for disse 13: "På en måte, for i klassen vår er det ganske mange med god karakter. Og alltid etter prøver, spør alle hverandre om karakteren. Da er det ikke noe gøy å få dårlig karakter."

Forrige sideForsideInnholdtoppen av sidenNeste side

 
Arnesen, Glesne, Jahnsen, Jensen & Olsen:  - for det er jo eksamen som teller… er det ikke?
FoU-oppgave i pedagogikk - Høgskolen i Vestfold, Avdeling for lærerutdanning, 1999
 
Høgskolen i Vestfold - Biblioteket - Digtale tekster - Studentoppgaver - LU Avdeling for lærerutdanning