|
   
3.0 Metodedel
Innhenting av informasjon fra ulike kilder er en viktig forutsetning for en oppgave som dette. Enhver oppgave krever også gjennomgang av de metoder som er nødvendig for arbeidet med temaet.
For å finne teori til oppgaven vår var biblioteket og Internett viktige arenaer. Tips til litteratur fikk vi også av veilederen vår. Med et tema som er en meget sentral del av skolens virksomhet, er mye relevant stoff tilgjengelig.
Til empiridelen valgte vi å intervjue fem lærere fra tre forskjellige skoler, samt å gjennomføre en spørreundersøkelse blant deres elever, som et utgangspunkt for å drøfte vår problemstilling. Begrunnelsen for valg av fem forskjellige lærere og deres elever, bunner primært i oppgavens omfang. Valg av skoler og lærere var også tilfeldig. Poenget for vår del var ikke å generalisere, men heller skaffe et empirisk grunnlag for å lære noe, og kunne belyse noen tendenser vi finner i skolens hverdag. Dette vil gjenspeile forholdet mellom teori og praksis.
For å gjøre avtaler med de respektive lærere og deres elever, ringte vi først for å høre om de var interessert. Vi opplevde både positiv og negativ respons i denne delen av prosessen. Noen tilbakemeldinger gikk på at lærerne syntes det virket for omfattende. I de tilfeller vi fikk klarsignal via telefon, sendte vi et informasjonsbrev (vedlegg nr. 1) der hovedinnholdet i intervjuet kom fram. Vi opplyste også om beregnet tid for selve intervjuet og spørreundersøkelsen vi ville gjennomføre blant elevene. I brevet kom også vår problemstilling fram. Dette for å klargjøre ytterligere, slik at også intervjukandidatene kunne se en helhet i forhold til vår problemstilling. Vi mener også at brevet hadde en annen viktig funksjon, nettopp å virke tillitvekkende overfor våre respondenter. Som vedlegg til brevet fulgte spørreundersøkelsen (vedlegg nr. 4).
Når intervjuet var ferdig gjennomarbeidet, valgte vi å sende de respektive lærerne hver sin kopi (vedlegg nr. 2 og hhv. nr. 5 - 9). Dette for å få godkjenning og eventuelle supplement, hvis noe mot formodning skulle være galt fremstilt i forhold til deres utsagn. I vår presentasjon av intervjuene har vi konsekvent valgt å omtale lærerne som "han". Dette for å hindre identifisering av de enkelte lærere.
 
3.1 Kvalitativ og kvantitativ informasjonsinnhenting
Innhenting av informasjon kan både ha kvalitativt og kvantitativt preg. I dette prosjektet har vi benyttet oss av begge disse kategoriene. Vi vil i det følgende si noe mer om våre metoder, og på beste måte klassifisere og begrunne disse - sett i forhold til aktuell teori, og retningslinjer vi har fått i forhold til oppgaven.
"At ställa frågor är ofta det lettaste sättet at få information om hur en person uppfattar eller känner inför en företeelse vi intresserar oss för" (Lantz 1993, s. 11).
Intervju har vært vår måte å innhente informasjon på, men intervju som samlebetegnelse kan romme både kvalitet og kvantitet. Med utgangspunkt i A.T. Lotherington, "Intervju som metode" (1990), finner vi støtte for et skille mellom to intervjumetoder (s. 1):
"(...) kvalitativt intervju, det vil si, det er opp til den som blir intervjuet å formulere svarene. Dette i motsetning til kvantitative som bruker spørreskjema med fastlagte svaralternativ. I den første typen intervju er vi opptatt av å forstå intervjukandidatens kategorisering av sin virkelighet, mens vi i den andre er opptatt av å få intervjukandidaten til å plassere sin virkelighet i våre kategorier."
Vi ser ut fra dette at vi har benyttet begge metodene for å samle informasjon.
 
3.1.1 Kvalitative intervjuer
Vi tok i bruk kvalitativt intervju blant lærerene. Som forberedelse til dette intervjuet, hadde lærerne fått tilsendt det tidligere omtalte brevet. Å sende et slikt informasjonsbrev, finner vi også støtte for hos A.T. Lotherington. Den samme forfatteren skriver også om tre ulike intervjutyper (s. 3), som vi her vil komme noe nærmere inn på:
Det uformelle, samtalende intervjuet
Dette intervjuet foregår som en samtale. På forhånd er det ikke avtalt at det er et intervju, slik at samtalepartneren kan være uvitende om at han er i intervjusituasjonen. Denne typen intervju gjør det ikke mulig å sette opp en liste med spørsmål på forhånd, fordi intervjueren i forkant ikke kan vite hva som skjer, og hva det kan bli vesentlig å spørre om. Intervjuformen krever at forskeren i en periode er tilstede i situasjonen, og at han må foreta ett eller to intervjuer med hver person. Denne formen er derfor mye brukt i forbindelse med deltakende observasjon. Fordelen er at en lettere kan komme på innsiden av intervjukandidaten, nettopp ved at en kjenner til konteksten. Det vil kreve svært mye tid om en skal få inn systematisk informasjon.
Intervju-guide tilnærmingen
Her har en satt opp spørsmål eller tema på forhånd. Denne listen kan fungere som en sjekkliste eller huskeliste. Meningen er at intervjueren formulerer spørsmål underveis, og er opptatt av å følge opp det intervjukandidaten sier. Intervjuet kan foregå mer eller mindre som en samtale.
Standardisert open-ended intervju
Her har en ett sett med nøye uttenkte spørsmål. Spørsmålene er laget med tanke på at hver enkelt som har blitt intervjuet skal spørres om det samme, med samme ord, i samme rekkefølge. Det brukes når det er viktig å minimalisere ulikheter i spørsmålene som stilles til intervjukandidatene. Dette vil være spesielt aktuelt der det er flere forskjellige intervjuere. Intervjuernes innvirkning på intervjukandidat vil reduseres, og bearbeiding og videre analyser vil bli greiere enn med "løsere" spørsmål. Fleksibiliteten reduseres imidlertid, og muligheten for oppfølgingsspørsmål reduseres, sett i forhold til den forrige formen.
Intervjuene vi gjennomførte var nøye forberedt. Spørsmål med innledende kommentarer var formulert på forhånd (jfr. vedlegg nr. 3). Dette var i første rekke en hjelp for oss selv, et utgangspunkt vi mente var godt å ha for å få til en god, flytende samtale omkring temaene. Selv om vi hadde en liste med spørsmål, var vi opptatt av å ha mulighet for oppfølgingsspørsmål og klargjøring underveis. Listens formål var i hovedsak at den skulle fungere som en kontroll for at alle punktene vi så som nødvendige, ble belyst. En annen viktig funksjon var at den virket som en støttepilar dersom samtalen ble vanskelig å holde i gang. Vårt mål var å få til et intervju med et uformelt og åpent preg. Dette ønsket bunner i selve grunnen til samtalen, vi var ute etter å lære noe, og få et empirisk grunnlag for videre drøftinger. Utgangspunktet måtte derfor være ydmykhet fra vår side. For oss var det viktig ikke å virke kontrollerende, og vi var derfor bevisst på å unngå en holdning som kunne virke angripende.
Spørsmål om hvorvidt vi skulle bruke lydbånd under intervjuet ble diskutert på forhånd. Ut fra tidligere erfaring, har vi sett at dette er en tidkrevende metode. Vi har også opplevd at intervjukandidatene ikke var villige til at samtalen skulle bli tatt opp, selv om muligheten for mer detaljert informasjon er større ved bruk av lydbånd. Bruk av lydbånd blant bare noen av lærerne, så vi som lite hensiktsmessig, og vi valgte derfor ikke å benytte lydbåndopptak i det hele tatt.
Vi vil nå komme tilbake til A.T. Lotherington sine tre intervjutyper, som vi omtalte tidligere i dette avsnittet. Dette gjør vi for å klassifisere vår egen metode.
I Lotherington sin framstilling poengteres det at de tre typene intervju kan la seg kombinere. Dette er også aktuelt i forhold til våre intervjuer. Vi kombinerte de to sistnevnte intervjutypene. Vi hadde et sett med klargjorte spørsmål, der utgangspunktet var at alle intervjuobjektene skal svare på det samme. Ut fra dette kan det se ut som vi plasserer oss i kategorien standardisert open-ended intervju, men vi har også begrunnelser for at vi kan høre inn under intervju-guide tilnærmingen. Listen med spørsmål fungerte på mange måter som en sjekkliste, og vi var opptatt av å kunne stille oppfølgingsspørsmål underveis. Vi hadde også som mål at intervjuet skulle foregå i samtaleform. Avsatt tid til intervjuet var i underkant av en time.
 
3.1.2 Kvantitative intervjuer
Vi ville undersøke hvordan elevene opplevde karaktersettingen, om det var samsvar mellom det lærerne sa og det elevene erfarte. Her benyttet vi oss av spørreskjema (vedlegg nr. 4), altså kvantitativ metode. Hver enkelt elev fikk et spørreskjema. Vi var tilstede mens de gjennomførte undersøkelsen, for eventuell klargjøring. Ett av våre gruppemedlemmer var med på gjennomføringen av alle spørreundersøkelsene. Den samme personen kunne altså gi svar på spørsmål som eventuelt ville dukke opp. Dette mener vi er med på å gjøre undersøkelsen mer pålitelig, i den grad at spørsmålene som dukker opp får grad av samme svar. Trass i en spørreundersøkelse med avkrysningsfelt, mener vi at den har et kvalitativt snitt, i og med muligheten for å komme med egne kommentarer. Dette mener vi er et bidrag til å gi undersøkelsen mer hold.
Halvor Bjørnsrud (1995) deler læreplanutviklingen inn i ulike nivåer. Ved å ta en titt på denne figuren (s. 23), mener vi at vi i denne oppgaven har arbeidet på alle de nevnte nivåer. Den historiske delen av vår oppgave er et tilbakeblikk til fortida. Vi vet at i fortiden svever tanker, visjoner og spenninger som gir føringer for nåtiden, og vi ser derfor at vi befinner oss i et spenningsfelt mellom det Bjørnsrud kaller ideenes læreplan og den oppfattede, iverksatte og erfarte læreplan. Det er på det nederste nivået, altså nivået med den oppfattede, iverksatte og erfarte læreplan at ideene utspilles, og dermed legges kanskje grunnlaget for utforming av nye, nasjonale læreplandokumenter. Disse dokumentene har vært viktige kilder for oss i teoridelen.
Spesielt i empiridelen vår, vil vi se hvordan de enkelte lærerne har tolket læreplanen. Denne tolkningen vil influeres av den enkelte skoles rådende kultur. Med intervjuet ser vi hvordan den enkelte lærer oppfatter læreplanen, og vi får dermed innblikk i hvordan de iverksetter målene nedfelt i læreplanverket.
Spørreundersøkelsen vi gjennomførte blant elevene gjenspeiler den erfarte læreplan.
Vi ser at denne oppgavens ulike deler samsvarer med de ulike nivåer i Bjørnsrud sin framstilling. I den forbindelse er det et vesentlig poeng, at vi gjennom vårt arbeid, kan være med på å skape grobunn for nye ideer, nettopp ved å sette fokus på det nederste nivå i læreplanutviklingen. Drøftingene våre vil kanskje være en kilde til nye ideer, ved at vi stiller spørsmål til dagens praksis. Det å være oppmerksom på spenningen mellom teori og praksis, kan kanskje føre med seg nødvendig nytenkning inn i skolen.
Vi har bevisst brukt denne tankegangen som en
del av metoden, for å forsikre oss om at vi ikke har utelatt noen
viktige deler av skolens hverdag, som kan ha avgjørende betydning
for våre drøftinger og konklusjon. Samtidig viser den at
vi i arbeidet vårt har vært innom alle nivåene for å
hente inn kildemateriale.

Figur 2: Nivåer i læreplanutvikling (Bjørnsrud 1995, s. 23).
 
3.2 Feilkilder
I en oppgave som dette, der både teori og mellommenneskelige faktorer er rådende, må en alltid ta hensyn til og vurdere ulike feilkilder. I de følgende avsnittene vil vi peke på det som kan utgjøre feilkilder i vårt prosjekt.
Utgangspunktet for den første delen av vår oppgave er nedfelt i ulik faglitteratur. Det er viktig å være oppmerksom på at vi alle er innehavere av en viss førforståelse i møte med ny litteratur. Dette gjør sitt til at vi oppfatter nedskrevet tekst noe ulikt, og muligens tolker den helt forskjellig fra det som var forfatterens intensjon.
Andre del av vår oppgave har også klare rom for feilkilder. I samspillet mellom mennesker, slik som i et intervju, vil det alltid kunne oppstå både feiltolkninger og misforståelser.
"Det er det forhold at språkbruken vi tolker er styrt og kontrollert både gjennom de samfunnsmessige og kulturelle rammer som språket fungerer innenfor, og at den styres og kontrolleres i interaksjon og samarbeid mellom intervjuer og informant" (Mellin-Olsen 1996, s. 39).
En viktig faktor i denne sammenheng er knyttet til kroppsspråket. Samsvarer vår holdning som intervjuere med budskapets intensjon? Virker vi tillitvekkende og imøtekommende på intervjukandidatene? Dette er noen faktorer som har betydning for informasjonsomfang og -innhold. Dette påvirkes av hvem som har rollen som intervjuer og av intervjuobjektet.
Ved intervjuene er det knyttet en viss usikkerhet til hvorvidt vi får notert alt som blir sagt, og det er fare for misforståelser. Vi må reflektere over vår egen rolle når vi nedtegner det som har kommet fram i intervjuene, siden dette gjenspeiler andres forståelse og oppfatning av virkeligheten (Fuglestad 1997).
Spørreundersøkelsen kan gi oss feilaktig informasjon. Det blir viktig å unngå generalisering. Dette finner vi også dekning for hos Fuglestad, der han skriver: "Dei er ikkje representative i ei statistisk meining av ordet, men er knytta til noko meir allment ved å vera symptom eller teikn på generelle trekk." (Fuglestad 1997, s. 178). Som nevnt i metodedelen, ble de ulike dokumentasjonsformer som framkommer i spørreundersøkelsen forklart. Allikevel er vi ikke sikre på elevenes tolkninger av begrepene, og det kan dermed knytte seg feilkilder til dette. Et annet moment knyttet til spørreundersøkelsen er oppfattelsen av begreper som "alltid", "som oftest", "sjelden" og "aldri". Dette er relative begreper, som for den enkelte elev kan ha noe ulikt betydningsinnhold.
En annen faktor som også kan ha hatt innvirkning på lærernes svar, er hvorvidt de hadde forberedt seg på forhånd. Brevet vi sendte ut i forkant av intervjuet, har teoretisk sett gitt lærerne muligheten til å reflektere over egen praksis, og sette seg inn i relevant litteratur. Dette har nok også et tosidig aspekt. Det kan tjene både til godt gjennomtenkte og solide svar, men på en annen side, føre til at den egentlige virkelighet ikke avdekkes fullt ut, nettopp på grunn av muligheten til å forberede seg. Det er også en mulighet for at lærerne kan ha forberedt sine elever på innholdet i spørreundersøkelsen, og dermed påvirket dem i lærernes egen favør. Vi kan ikke se bort fra at dette kan ha farget svarene noe.
For ytterligere reduksjon av feilkilder og mistolkninger, valgte vi altså å sende et utkast av nedskrevet intervju til de respektive lærerne, slik at de kunne komme med eventuelle tilføyelser eller rette opp misforståelser.
Det er også viktig å stille seg kritisk til om elevene har forstått vår intensjon med spørsmålene, og om vi oppfatter det de ønsket å uttrykke der det var mulig å svare fritt. Ved bearbeidelsen av undersøkelsen, valgte vi å eliminere bort svar av typen "tja" og "nja", siden disse var umulig å tolke i forhold til våre alternativer. Videre forkastet vi spørreskjemaer hvor elevene har svart "feil" i forhold til premissene, f. eks. satt to kryss på spørsmål hvor de bare skulle sette ett. Utvalget er derfor ikke konstant gjennom bearbeidelsen av spørreundersøkelsen. Når det gjelder den enkelte klasse og dens respektive lærer, viste det seg i noen tilfeller såpass store avvik i svarene, at det var nødvendig å kommentere dette ytterligere. Der avvikene virket å være mindre statistisk signifikante, valgte vi å se bort fra dette, da våre drøftinger og konklusjoner må knytte seg til helheten.
Utvalget vårt har vært begrenset, både når det gjelder lærere til intervju og antall elever som deltok i spørreundersøkelsen, men er i samsvar med gitte retningslinjer for oppgaveskrivingen. Dette vil føre med seg et forholdsvis snevert innsyn i stoffet, og man må derfor stille seg kritisk til videre drøftinger og konklusjoner i oppgaven.     
|