Thomas Olsen Blix, billedhugger og maler (1678-1729). Se bind I, s. 966 under Stussrød.
     Museumslektor E. Eriksen har skrevet om ham i «Tønsbergs Blad 24/12 1955. Han nevner at han skal ha laget fire praktfulle prekestoler, hvoriblant muligens prekestolen i Gamle Akers kirke.
     Man kjenner seks døpefonter av ham, bl. a. den i Svarstad kirke og en i Hillestad. Muligens er også den i Hof kirke av ham og likeså altertavlen i Strømmen gamle kirke. Blant de kirker han dekorerte var også Vinje og Nesland. Man kjenner et motivmaleri i Nykirke av ham fra 1722.

     Peder Balke. - Blant Slagenmalere må vi også nevne Peder Balke, ikke fordi han har vært bosatt i Slagen, men fordi han for mer enn 100 år siden har dekorert den store stuen på Presterød med en rekke veggbilder.
     Peder Balke (1804-87) var født i Hedmark, men oppvokst i Balke sokn,  Toten. Han hadde fått utdannelse i Oslo, Stockholm og Dresden, hvor han i 1843-44 var elev av J. C. Dahl.
     Carl W. Schnitler skriver om ham at han viser seg som en stor patetisk naturskildrer og en høyst selvstendig virtuos med sterkt personlig syn såvel for landskapets store linje som for bred malerisk stoffvirkning og for dramatisk effektfull lysbehandling.
     Blant veggdekorasjonene på Presterød legger en særlig merke til bildet av Nordkapp som var et av hans yndlingsmotiver.
     Han var lenge kjøpmann i Oslo, hvor det kjente strøk Balkeby er oppkalt etter ham. Som maler er han representert i Nasjonalgalleriet.
     Audun Hiermann har skrevet en artikkel om ham i «Tønsbergs Blad» den 18. februar 1956.

     Carl Henrich Mørch, sønn av kirkesanger Jens Andreas Mørch og Johanne Aasen, f. Klokkeråsen 5. nov. 1828, student 1854, død i Fredrikstad 1890. Ingen embedseksamen, ble redaktør av en rekke blad, «Tønsberg Blad», «Tunsbergeren»,  «Drammens Tidende», «Fredriksstad Blad», m. fl. Ved familiefester i Sem og Slagen skrev han gjerne dikt. Ellers kom det fra ham både strengt alvorlige og humoristiske dikt. Ved Ole Gabriel Uelands død skrev han bl. a.:

Et Budskab gaar paa Fjeld og Hei, 
Det finder over Sjøen Vei, 
Det gaar til Velstandsgaarden frem 
Det gaar til fattigt Husmandshjem.

Og overalt hvor Nordmandsaand 
End rykker i de trange Baand,
Der gribende det Budskab lød, 
At nu er gamle Ueland død.

Med Kraft og Kløkt og lynsnart Blik 
Han tidlig frem i Kampen gikk, 
Og stedse stod som Mærkesmand 
Den Høvding ifra Rogaland.

     Clara Tschudi, f. 9. sept. 1856 i Tønsberg, datter av skipsreder Peter Tschudy og Verena, f. Tschudy, begge fra Glarus i Sveits. Fra 1883 virket hun som journalist og forfatter. Hun døde 1945.
     I 1891 utkom «Keiserinde Eugenie», som ble meget lest. Senere fulgte   «Keiserinne Augusta», «Marie Antoinette» I-II, «Napoleons Moder», «Keiserinde Elisabeth», «Napoleons Søn, «En forglemt Heltinde» (dronning Maria Sophia av Neapel), «Ludvig II af Bayeren» I-II, «Dronning Hortense», «Goethes Moder», «Hofliv i 18. og 19. Aarhundre» I-V, «To Keiservenner», «Luise, Storhertuginde af Baden», «Bismarck og hans Hustru».
     Hun fikk adgang til førstehåndskilder, og hennes fremstilling var lett og underholdende. Flere av bøkene ble oversatt til fremmede sprog.
     Hun var i Tyskland utdannet som operasangerinne.

     Sven Jørgensen. - Han var født i Drammen 23. februar 1861. Hans far kom fra Tverved i Slagen. Han hadde gjennomgått Hannos tegneskole i Oslo og var 1880-83 i München.
     Han var bosatt på Fagertun under Åsen, g.nr. 130, b.nr. 31 i Slagen og døde der 1940. Han var gift med Mathilde Nilsen, datter av skipsfører Johan Nilsen og frue f. Lefsaker. 
     Da han holdt sin retrospektive utstilling i Oslo, mars 1933, skrev Kristian Haug bl.a. om ham: «Han dyrker sin have i Slagen og maler med samme glede som i ungdommens vår. Der nede hvor han bor, bodde hans besteforeldre. Sine fridager som skolegutt tilbragte han hos dem og hos fiskere og arbeidere deromkring. Deres nøysomme tilværelse satte dype merker i hans mottakelige sinn. Det ble miljøet for hans oppvekst, som det senere ble det for hans kunst.
     Sven Jørgensen legger ikke meget til, finner som de fleste av hans oppbud, at altsammen er best og penest som det er.»
     Merkes kan bilder som «Arbeidsløs» (1888), «Sønnen» (1894), «Avskjeden med hjemmet» (1895), «Enken» med barneflokk, rundt et fat sild og poteter.
     På verdensutstillingen i Paris 1889, hvor han våget å stille ut sammen med malere fra så å si alle land, ble han lagt merke til og trukket fram, så han fikk en av de oppstilte medaljer (bronsemedalje). Han er representert med flere bilder i Nasjonalgalleriet og i flere utenlandske museer. («Tønsbergs Historie, III, 2. s. 146).
     Sven Jørgensen var ofte omtalt i bladene:
     «Tønsbergs Blad» 19/9 1911 (2 1/2 spalte). 25 års-jubileet. «T.B.» 26/9  1911. En kort notis. «T.B.» 15/8 1925. Av Laurits L. Bryn. (1 spalte). «T.B. », 21/2 1931, 70 år. (1 s.) «T.B» , 23/3 1933: Retrospektiv utstilling i Oslo. (to spalter petit). «T.B.» 21/2 1936: S. J. 75 år. (vel 1/4 spalte). Av Carl E.
Paulsen. T.B. 23/2 1940: S. J. er 79 år i dag. Carl E. Paulsen har laget en  portrettbyste av ham. T. B. 11/9 1940: S. J. er død. (En spalte) av C. E. P.  T. B. 14/9 1940: (1/2 side) av C. E. P. T. B. 18/11 1940: Maleren Sven Jørgensen og frue har i sitt testamente bestemt at boets samtlige eiendeler skal realiseres og de utbragte midler anvendes til innkjøp av et eneste maleri som skal foræres Nasjonalgalleriet, til minne om testatorene. Disse har overlatt til Bildende kunstneres styre å utvelge dette bilde. T. B. 21/9 1940:  S. J. in memoriam, av Jens Thiis. T. B. 1/11 og 5/11 1945: Billedhugger Carl  E. Paulsens portrettbyste av S. J. avduket på Slagen kirkegård 4/11 1945.  Dikt av Arne Horgen (9 vers) inntatt i T. B. 20/11. T. B. 16/10 1948: Sven  Jørgensen som social kunstner. Av Rolf Solberg. T. B. 10/4 1959: Carl E.  Paulsen skriver om Svend Jørgensens deltakelse i verdensutstillingen i  Paris for 70 år siden: «En ung mann fra Slagen deltok den gang med et  bilde. Han var 28 år gammel og trodde vel ikke at han skulle bli oppdaget i vrimmelen der nede i kunsten og kulturens sentrum. Stor var vel overraskelsen da Verdensutstillingen belønnet hans kunstverk med bronsemedalje, en slett ikke dårlig heder for en ung mann den gang.
     Sven Jørgensen snakket ikke om denne bragd noen gang til undertegnede, men da han var død og hans etterlatenskaper ble spredt på vide veier fant man medaljen i en gammel og støvet sigarkasse. Jeg fikk den av de fjerne slektninger og den pryder nå min vegg som et vakkert minne om den gamle beskjedne maler.»

    Even Ulving. - Født i Vega 1863 og død 3. august 1952. Fra 1914 bodde han ved Åsgårdstrand i villa «Borgen» av Nordre Teigen (g.nr. 120, b.nr. 12 i Sem). T. Bl. 25/5 1937, 1 spalte av -ng. T. Bl.  1943 (1/2 spalte). T. Bl. 24/12 1946: «En streik på Nyland gjorde E. Ulving  til maler (1/1 side). Gambrinus. Om ham skriver Nanna With i «Aftenposten» den 19. august 1948 bl. a.:
     «Even Ulving, grand old man, 85 år. - Faren var en flink båtbygger og bodde i Vega, Helgeland. Sønnen Even lærte av faren og hjalp ham, inntil han 18 år gammel dro til Kristiania for å begynne på Nylands Verksted,  men da her var streik havnet han på et malerverksted.
     En søndag han hadde vært og sett bildene i Nasjonalgalleriet, visste han hva slags maler han ville bli. Han kom seg inn på Bergsliens malerskole. Bergslien var snill og hjalp ham, så han etter to år kunne reise til München til professorene Heim og Schmidt. Det gikk fint. Han var her i to år og fortsatte derpå sine studier to år i Paris på Academie Julien hos Bougereau, en av Frankrikes beste malere.
     - Siden har jeg malt etter mitt eget hode, sier Ulving, han sitter i den hyggelige stuen med de store gamle møblene i sin villa «Borgen» ved Åsgårdstrand.
     - Det var Jahn Ekenæs som fikk meg hit, etterat min kone og jeg hadde bodd i 12 år alene på den lille Sømnesøya på Helgeland, hvor vi måtte i båt for å hente mat og aviser, og i uvær kunne være uten forbindelse med fastlandet i dagevis.
     Men det var i disse årene han lå og drev og malte i motorbåten sin at han fikk sin berømmelse som Nordlandsmaler. Hans midnattssolbilde vakte sensasjon, da han for 50 år siden hadde utstilling i Kristiania - alle snakket om «solen til Ulving», som blendet når en hadde sett på den en stund.
     Ulvings atelier er stort og lyst og fylt av en samling festlige bilder fra Nord-Norge, Sør-Norge, Frankrike, Italia.
     - Det må da være litt underlig for Dem som er oppvokst i de fantastisk ville omgivelsene der nord, å bo i dette idyllisk smilende Åsgårdstrand?
     - Ja, jeg synes nok ofte her er for tamt, men det var svært hyggelig de første årene med alle malervennene: Ekenæs, Holmboe, Dørnberger, Jørgensen, Hjorth, Bratland. Vi var ute i motorbåten min, malte sammen og seilte. Nu er de alle døde, så det er blitt stille her.
     - Hvorfor ser vi så lite til Dem på utstillinger?
     - Jeg har nok mange ganger fått anmodning om å være med, men så er det det, at jeg er ikke moderne nok for kritikerne i dag, og så har jeg betenkt meg.   Jeg synes nok det kan være morsomt å se moderne malerkunst, men mange er fæle! Jeg liker ikke dette "isme-rotet". Jeg har funnet min uttrykksform, har utdypet den, men jeg vil ikke forandre den, jeg maler som jeg maler -.
     Ulving har vært og er fremdeles en overmåte flittig maler, hans bilder er strødd utover hele Norges land, fra Kongens slott til hjemmene langt ute i havskjærene. Fjell i midnattssol, fjell i vinterdrakt, hav i storm og hav i blikkstille, scener fra fiskerlivet på sjø og på land, fiskevær med rorbuer, fiskevasking, fisketørring, og de gamle, vakre nordlandsbåtene, som nå bare er minner fra en svunnen tid.»
      Ulving har blant annet malt et stort bilde som ble gitt av Helgeland til Kongefamilien i anledningen kroningen i 1906. Originalen henger i speil-salen på Slottet, mens en av studiene til maleriet er hengt opp i Fylkesmuseet.
     I 1954 holdtes en minneutstilling i Kunstforeningen og i fylkesmuseet Tønsberg. Om den skrev «Vestfold Arbeiderblad» 3/5 1954:
     Vi finner igjen mange kjente steder fra Åsgårdstrand på utstillingen, fra Saltkopsvingen - et lyst sommerbilde, fra Kiøsterudgården og fra moloen, og dessuten et prektig portrett av en gammel fisker med en Åsgårdstrandsmann som modell.  Blant de verker som utstilles i Kunstforeningens lokaler er bl. a. et portrett av Victoria, Knut Hamsuns datter. Det er malt i 1923. Videre finner vi det første maleri som Ulving malte etter sin utdannelse hos Knut Bergslien. Dessuten har man fått med noen av hans studiearbeider (gamle kulltegninger) fra studietiden i München, og en del portretter.
     I 1959 besluttet bystyret i Brønnøysund enstemmig å oppkalle en gate etter ham: «Even Ulvings gate».

     Karl G. Nilssen fra Øvre Råel i Slagen, f. 16. august 1889 på Aldershvile, treskjærer og billedhugger, autodidakt, begynte alt som gutt å skjære skulpturer i tre, arbeidet helt til 1930 som smed, men skar om kveldene og i fristundene. Han har skåret altertavlen i Husøy kapell, likeså «Luther» på forsiden av prekestolen, altertavle til Knatholmen kapell, en Kristusskikkelse som henger i sakristiet, Tønsberg, og en døpefont på Vestfold Sentralsykehus, en Kristusskikkelse på Nes Aldershjem.
     Likeså har han skåret figurer av kjente originaler i Tønsberg og omegn og flere skulpturer.
     Nilssen har også hugget noen skulpturer i sten,. bl. a. Roald Amundsen i sort granitt, og monumenter på kirkegårdene.
     Han har flere ganger hatt arbeider på Statens høstutstillinger i Oslo i 1930-årene.
     Professorene Christian Krogh og Utsond uttalte seg meget anerkjennende om hans arbeider. (Tønsberg Historie  III, 2).
     I de siste år har Nilssen drevet et keramikkverksted på Råel. Det er vesentlig av økonomiske grunner, forteller han. Riktignok liker jeg å pusle med keramikk også, men innerst inne er jeg treskjærer. 
     I bladene har hans arbeide ofte vært omtalt:
     Tønsbergs Blad 21/2 1920 : Træskjærer Karl G. Nilssen, Husvik. (3 halve spalter med 3 bilder) 
     T. B. 26/11 1920: Treskjærer Karl G. Nilssen, Jersø, stiller ut sine arbeider i Klubben.  T. B. 9/10 1926, nr. 239: Vor norske døderhulter Karl G. Nilssen, Råel. Av Laurits L. Bryn. (4 halve spalter med et bilde).
     T. B. 18/10 1927: Treskjærer Karl G. Nilssen, Råel, som deltar i Statens Kunstutstilling, har solgt en av sine fornøyelige små trestatuetter ved navn ”Til fattiggården”.
     T. B. 19/8 1932: En kunstner (Karl G. Nilssen). (To spalter). T. B. 7/12 1934: En ny mann i norsk kirkekunst. Billedhugger Karl G. Nilssens arbeider i Husøy kapell. (To spalter). O. M. N.
     T. B. 23/8 1947: Tanker omkring en Vestfoldkunstner. (Karl G. Nilssen). (En spalte). Av Rolf Solberg.
     Vestfold Arbeiderblad 20/8 1958: Med kniv og trestykke i hånd. Av Jun. (1/2 spalte og bilder).

     Sigmund Harry Fritzøe, f. i Sem 24. juni 1931, tok middelskoleeksamen i Tønsberg 1949. Fra 17-årsalderen skogsarbeider, 1957 ansatt i firmaet Anth. L. Zeiner A/S, Tønsberg. Han er en aktiv idrettsmann og har tatt mange premier på ski og i orienteringsløp. Er selvlært maler og treskjærer.
     Fritzøe har deltatt med bilder i Vestfold-malernes utstilling 3 av de 4 år denne utstilling har funnet sted. Utstillingen går i samtlige Vestfold-byer.
     De to første år deltok han med arbeider i sort-hvitt, hvor hans typetegninger særlig ble fremhevet.
     T. B. 1958: ”En del veltrufne og sikre portretter av Sigmund Fritzøe. Han tar sine typer på kornet.”
     De siste årene har han mest gått inn for oljemalerier, og fikk siste år antatt et maleri ved denne utstilling.
     A. H. i Tønsbergs Blad 1961:”Sigmund Fritzøe får et stadig fastere grep på sine motiver, hans «Sagbruk» er et solid stykke arbeide.”
     Fritzøe har også deltatt i andre utstillinger, og tegnet utkast til flere faner, bl. a. ved Jareteigen skole, og utført illustrasjoner for blad og aviser.

Gammel treskjærer fra Eik.
     Oscar Svensson har bodd på Eik i 45 år. I 20-årsalderen kom han til Norge. Egentlig er han møbelsnekker, men hans kunstneriske anlegg kom fram ved utarbeidelse av ornamenter til møbler. Snart fikk han større og meget krevende arbeider f. eks. ved treskjærerarbeider til Borre kirke, Frimurerlogen i Tønsberg og inngangen til Tønsberg Arbeiderforening.
     På hans verksted kan en se en sjøkaptein, som er skåret for flere år tilbake. Han er omtalt i «Tønsbergs Blad», 1. mars 1960.

Kunstmaler og grafiker.
     Bjarne Brunsvik er født i Romsdalen 27. mai 1918. Han vokste opp på Jareteigen i Sem, hvor hans far var gårdbruker og revefarmeier.
     Etter noen år hjemme, gikk han Statens Håndverks- og Kunstindustriskole. Etterpå Statens Kunstakademi med professor Axel Revold som lærer. Han assisterte professor Revold med freskoutsmykningen av Oslo Rådhus. Gjennom Revold fikk  han også til oppgave å utføre takdekorasjoner i Fiskum kirke. Han drev også noen år som teatermaler i Oslo.
      Brunsvik debuterte som kunstmaler på «De 6 unges utstilling» i Kunstnerforbundet, Oslo 1942. Han har siden 1953 vært lærer ved Statens Håndverks- og Kunstindustriskole. Siden 1945 har han deltatt på  Statens årlige  kunstutstillinger (høstutstillingen). Har hatt separat utstilling i Oslo 1947, 1954 og 1958, og i København 1947. Ellers også i flere norske byer. Han har vært representert på de fleste norske offisielle utstillinger bl. a. i Stockholm, Helsinki og Reykjavik. Følgende har innkjøpt av  hans bilder: Riksgalleriet, Bergens Billedgalleri, Drammens faste galleri og av tilsvarende gallerier i Uppsala og Karlstad.
     Brunsvik er også grafiker og har deltatt på grafiske utstillinger, formidlet av Utenriksdepartementets kontor for kulturelt samkvem med utlandet i de fleste europeiske land og i Syd- og Nord-Amerika. Byen Cincinnati, U.S.A. har innkjøpt 2 av hans grafiske arbeider.
     Brunsvik har foretatt stipendie- og studiereiser til Frankrike og Italia.

     Hans Holm, grafiker og tegner, er født i Slagen 4. september 1878, død i Oslo 1947.
     Han debuterte på Statens kunstutstilling 1906 og foretok utenlandsreiser med offentlige stipendier. Er representert i Nasjonalgalleriet med flere litografier. For staten Venezuela har han utført litografien «Bolivars flukt» etter maleri av Tito Salas. Dertil kommer reproduksjoner av malerier som Edv. Munchs «Vår», Thaulows «Parti fra Amiens i måneskinn» og  ''Messias", Skredsvigs «Seljufløiten» o. fl. a. Blant hans mange ypperlige tegninger er en av «Vrengen bro».
     Holm har holdt en rekke utstillinger både her hjemme og i utlandet. Han var bl. a. president i «Nordisk Grafikerunion».
     "T Bl." 10. aug. 1936: «En sommerprat med litografen Hans Holm».

     Fritz Nygaard, f. 30/8 1926 på Eik. Gravør i Marthinsens Sølvvare fabrikk A/S fra 1945.
     Han har i leire utført flere byster som har vunnet stor anerkjennelse.  Er også en fremragende treskjærer.

     Emil Schanche, som bor på Husøy, er født 1891 på Ness i Fosna, nordvest for Trondheim. Som gutt tegnet han skuter. Senere ble det til malerier. I 1912 fikk Christian Krogh se noen av hans arbeider, og det førte til at han fikk et kursus på Kunstakademiet. Han studerte bare et halvt års tid, så måtte han hjem for å overta farsgården. Han var helt alene og arbeidsdagen ble lang. Men malte og tegnet gjorde han i det stille, og rull etter rull ble lagt på loftet.
     Så - i begynnelsen av siste verdenskrig fikk distriktslegen se en del av hans arbeider, og ville ikke la slike ting ligge bortgjemt. Han ville ha utstilling! (En mann kjøpte også likeså godt en bunke med malerier for l50 kroner og solgte dem senere for 14 000 kr.!)
     Så opplevet den 61-årige debutant en suksess som tør være vel kjent også utenfor malerkretser. Det meste på utstillingen ble solgt på tre kvarter. I 1948 fikk han antatt et maleri på. Statens høstutstilling, og samme år flyttet han til "Glitne" på Husøy.
     - Jeg elsket Rembrandt som ung, sier han. - Hans farver var de lyseste lyse og de mørkeste mørke. Jeg forsøkte å etterligne ham. Men siden er det bare blitt lyse farver. Jeg liker best å male med motiver nordfra. Selv om Husøy, Tønsberg og Tjøme er vakkert, er skjønnheten på en annen måte der hvor jeg kommer fra. Vilt og ensamt, med bare det store havet og suset utenfor.
     Jeg maler også interiører - og portretter. Jeg har forsøkt meg et par ganger på Tjøme - med skisseboken, men jeg kan ikke forstå hvorfor alle skal ut dit. Motivene må jo bli varierte sier han. (Tbg. Bl. 14/9 1956).  

Gå til: | Toppen | Forside | Innhold |  < forrige |  neste >