Sem og Slagen - en bygdebok. Bind 2, Kulturhistorie, del 2 . Tønsberg: Høgskolen i Vestfold, 2001 . Gå til: | Forside | Innhold | < forrige Tillegg til skolehistorien. Trekk fra skolehistorien i Sem er med i
første del av kulturbindet sidene 278-392. Siden første del
ble trykt, er det imidlertid kommet til så vektige innslag i skolesektoren
at bygdebokkomiteen mente det burde komme med i annen del av kulturbindet,
som er siste del av Sem bygdebok. Tilsammen blir det ca. 3000 sider. Å
gi ut et så omfangsrikt verk byr på en veldig oppgave i samlerarbeid,
og er et så stort økonomisk løft, at en må gå
ut fra at det vil ta mange generasjoner før det blir aktuelt å
gi ut noe nytt. Komiteen var derfor av den mening at det som ble behandlet,
burde føres så langt frem som mulig. Presterød linjedelte ungdomsskole.
Videre tar en med, av nevnte beretning, bare det som en mente hadde størst interesse for kulturbindet. Når det gjelder skolens ordning, linjedeling, lærerpersonale m. v., bygger dette på opplysninger av skolens rektor, K. F. Hasseltvedt. Videregående skolegang. Realskolens elever (ca. 50 pst. fra folkeskolens avgangsklasser) har søkt Tønsberg komm. h. almenskole, som Sem i en årrekke har hatt et godt samarbeid med. På grunn av plassmangel ved skolen ble dette samarbeid sagt opp fra Tønsbergs side, og Sem var dermed henvist til på egen hånd å løse spørsmålet om videregående skoler for ungdommen i kommunen. Til den frivillige framhaldsskolen søkte praktisk talt alle elever fra 7. klasse som ikke gikk inn i realskolen. Framhaldsskolen arbeidet i alle år under meget vanskelige forhold, og særlig var mangelen på egne skolelokaler, klasse- og spesialrom, meget følbar. Når framhaldsskolen likevel har hatt en søkning som omfatter nær 50 pst. av elevene fra folkeskolens avgangsklasser, kan dette ikke bare tas som uttrykk for et sterkt behov for videregående almendannende skolegang, men også som tegn på at skolen har formådd å gi elevene noe av det de søkte. Når framhaldsskolen sammen med realskolen går inn som likeverdige ledd i den linjedelte ungdomsskolen, må en håpe at alt det beste fra begge skoleslag blir med over i den nye skolen og setter sitt preg på den.” Felleskomite av skolestyre og formannskap. Komiteens medlemmer, valgt av skolestyret: h.r.advokat Arne Hillestad, -form., anleggsgartner Bjørnulf Bjørnsen, skolestyrer John Kristiansen. Valgt av formannskapet: oppsynsmann, ordfører Alf Berg, verkseier O. Olsen Nauen, overingeniør Sverre Naas. Komiteens sekretær: skoleinspektør Einar Nyheim. Skolekomiteens arbeid ble fremmet i innstillinger av 4. juni 1957, 9. desember 1957 og 25. november 1958. Hovedpunktet i komiteens framlegg innebærer et samarbeid med Forsøksrådet for skoleverket om en forsøksordnet linjedelt ungdomsskole for all ungdom som går ut av folkeskolens avgangsklasser. Dette nye skoleslaget skulle omfatte elever både fra realskole- og framhaldsskolesektoren. Både skolestyret og herredstyret sluttet seg til de fremlagte planer. Skolestyret med vedtak av 20/6-1957, 10/12-1957 og 11/12-1958. Herredstyret med vedtak av 12/9-1957 og 20/12-1957. Vedtakene innebærer også at det skal bygges 2 linjedelte skoler i kommunen. Skolekomiteens innstilling ble senere i store trekk godkjent av Forsøksrådet og Kirke- og Undervisningsdepartementet. Byggekomite. Som komiteens formann ble valgt faglærer Harald Lervang. Byggekomiteens sekretær: skoleinspektør Einar Nyheim. Tomt. Som skoletomt ble valgt Presterødrønningen i Slagen. Tomten eies av Sem kommune og har en størrelse på ca. 30 dekar. Det er en flat jordtomt, skjermet av skog i øst og syd. Arkitekt: Som skoleanleggets arkitekt ble engasjert John Horntvedt, MNAL, Tønsberg. Konsulenter: sivilingeniør Einar S. Christiansen for det bygningsmessige arbeid, rørleggermester Harald Halvorsen, varme-, sanitær- og ventilasjonsanlegg, ingeniørfirmaet Lassen og Bjervig, Oslo, det elektriske anlegg, idrettskonsulent Jens eeg, avd. for kroppskultur, Forsøksrådet for skoleverket m. konsulenter.. Entreprenører: Hovedentreprenører: Entreprenørfirmaet Borge & Borge. Underentreprenører: Paulsen & Paulsen, det elektriske anlegg, Evjen & Solhaug, varme og sanitæranlegg, malermester Ivar Romeren, malerarbeid, herredsgartner Svein Edland, utvendig anlegg. Skolebygget. Anlegget omfatter følgende avdelinger: Administrasjon, klasseromsfløyen, spesialromsfløyen, allmennpraktisk skoleverksted, husstellavdeling, håndarbeidsavdeling, naturfagavdelingen, avdeling for kroppskultur. I kjelleren er oljefyringsanlegg m. v. Samlet gulvflate 2785 kvm. Volum etter NAL's måleregler 13 000 kbm. Utvendig anlegg skal i ferdig stand omfatte: skoleidrettsplass (håndballbane med gressdekke, løpe og sprangbane), asfaltert gårdsplass, blomsteranlegg, plener med busker og trær, grøntanlegg i de indre gårdsplasser. Byggekostnader. b. Rektor- og vaktmesterbolig, tomt, vann, kloakk m.v kr. 260 000,- c. Inventar kr. 249 395,- Samlet bevilgning til skoleanlegget kr. 2 235 000,- Byggearbeidet tok til 23. juli 1958, og ved innvielsen som fant sted 15. august 1959 i nærvær av representanter for stat, fylke og kommunen, sto anlegget fullt ferdig. Skoleåret 1959-60 hadde skolen 10 klasser på 8. trinn og 1 klasse på 9. trinn. Elevtallet var 290. Det var 21 lærere og timelærere. I skoleåret 1960-1961 er det 21 klasser og elevtallet er 505. Byggetrinn 2. Det omfatter 6 klasserom, 9 spesialrom og fyrrom med en samlet grunnflate på 855 kvm. Byggeutgiftene var beregnet til kr. 862 500,- hertil inventar for kr. 97 000,-. Byggetrinn 3. I alt regnes med en nettoflate på ca. 1550 kvm. Byggekostnadene er beregnet til ca. kr. 1 685 000,- inventar for ca. kr. 215 000. De samlede byggekostnader ved full utbygging er anslått til kr. 4 550 000 inventar til ca. kr. 590 000,-. For skoleåret 1962-63 har skolen 24 klasser med 563 elever, og for 1963-64 blir det 26 klasser med 624 elever. Linjer og arbeidsordning. 1. Allmenn, praktisk linje. 2. Allmenn, teoretisk linje med 1 språk (engelsk). 3. Allmenn, teoretisk linje med 2 språk (engelsk og tysk). I niende klasse (annet år ved ungdomsskolen) blir linjedelingen mer markert i den allmenn-praktiske sektoren. Eleven kan der velge mellom følgende linjer: 1. Husstell-linje. 2. Handel/kontor-linje. 3. Håndverk/teknisk-linje. Elevene på den allmenn-teoretiske linjen fortsetter i samme klasser niende skoleår. Etter utgangen av niende skoleår kan elever på disse to linjer fortsette et tiende skoleår og ta ett- eller to-språklig realskoleeksamen ved ungdomsskolen. Elever på to-språklig linje kan også gå over i gymnaset om de måtte ønske det etter niende skoleår. Elevene på disse to linjer følger leseplanen for 3-årig B-realskole. Fra høsten 1962 går ungdomsskolen over til å bli 3-årig. Barneskolen blir fra samme år 6-årig. Skolen vil da følge Lærerplan for forsøk med 9-årig skole for alle linjer. Linjevalg: Skolen gir råd, men det er elev og foreldre som velger hvilken linje eleven skal gå. Som rektor og leder for Presterød linjedelte skole ble tilsatt cand. real. K. F. Hasseltvedt. Rektor F. Hasseltvedt har adjunkteksamen fra 1943, eksamen fra Pedagogisk Seminar fra 1945 og lektoreksamen fra 1947. Dertil kurser. Han har ca. 16 års praksis fra folkeskole, yrkesskole, realskole og gymnas. Derav 4 år ved svenske skoler. For øvrig har han vært pedagogisk konsulent for Hærens overkommando. Som vaktmester er tilsatt Ole Olsen, tidligere vaktmester ved Presterød folkeskole. Kjelle linjedelte ungdomsskole.
Medlemmer: O. Olsen Nauen, Arne Hillestad, John Øyen-Hol, Isak Aulie og Sigbjørn Nordskog. Personlige varamenn: Kristian Hogsnes, Sigurd Rørås, Roar Skarsholt, Magda Fevang og Hans Askjem. Som formann ble valgt Arne Hillestad. Han fungerte til 26. april 1960 da han etter eget ønske ble løst fra vervet. Som nytt medlem oppnevntes Lars Lindtjørn. Han valgtes til formann etter Arne Hillestad. Komiteens sekretærer har vært: Einar Nyheim, Birger Askheim og Johan Ivesdal. Arkitekt: Til arkitekt ble engasjert Arne A. Kristiansen, MNAL, Tønsberg. Han utformet på grunnlag av komiteens forslag til romprogram, en planløsning av bygget i 3 blokker: Administrasjonsfløy med vaktmester-bolig i 1 etasje, klasseromsblokk i 2 etasjer og en spesialromsfløy i 3 etasjer. Konsulenter: Sivilingeniør Einar S. Christiansen, byggetekniske arbeider, rørleggermester Harald Halvarsen, varme- og sanitæranlegg, faglærer Harald Lervang, elektrisk anlegg, idrettskonsulent Jens Eeg, anlegg for kroppsøving. Forsøksrådet for skoleverket med konsulenter. Byggeleder: Sivilingeniør Gunnleif Bergsås, Tønsberg. Entreprenører: Hovedentreprenører, entreprenørfirmaet Hansen og Bringaker, Sem. Underentreprenører: Olaf B. Terjesen, Tønsberg, varme- og sanitæranlegg, Sem Elektro A/S, Sem, elektrisk anlegg, malermester Ivar Rorrøren, Sem, malerarbeid, herredsgartner Svein Edland, utvendig anlegg. Gravings- og sprengningsarbeider for spesialromsblokken er utført av firmaet Shoveldrift. Skoletomt.
Skoleanlegget. Areal og volum. Undervisnings- og administrasjonsareal 2332 m2 Toaletter for elever 58 m2 Trafikkareal 787 m2 Fyrrom 59 m2 Kjellerrom 103 m2 Netto bruksareal 3339 m2 b) Anleggets volum etter N.A.L.'s måleregler 14800 m3 Vaktmesterbolig: Gulvflate 83 m2 Volum 330 m3 Utvendig anlegg. Bolig for undervisningsleder. Materialer. Regnskap for Kjelle linjedelte ungdomsskole. Hovedentreprise kr. 1 712 120,- Elektriske anlegg. kr. 197 066, Varme- og sanitæranlegg kr. 225 980, Utvendig vann- og kloakkanlegg kr. 120 503,- Terrengopparbeidelse (herunder asfalt) kr. 64 000,- Honorarer, lyskopier, etc. kr. 152 354,- Byggeleder kr. 14 677,- Uforutsette utgifter kr. 23 971,- Rektorbolig kr. 119 000,- Sum kr. 2 629 671,- Inventar kr. 301 769.- Til læremidler ble på driftsbudsjettet
1961 og 1962 oppført kr. 110 000,-. Byggetiden. Personale. Cand. philol. Torleiv Hauge ble tilsatt som rektor (undervisningsleder) ved Kjelle linjedelte skole fra 1. juli 1962. Han er født i Fredrikstad 23. januar 1917, senere bosatt i Larvik hvor han tok eksamen artium i 1936. Tok språklig historisk embetseksamen ved Universitetet i 1941 og eksamen ved Pedagogisk Seminar i 1942. Studerte i årene 1946-47 ved University of London med engelsk statsstipendium (British Council Scholarship). Studiene omfattet bl. a. engelsk språk, skoleforhold og pedagogisk psykologi. I 1952 studerte han ved Wien universitet med stipendium fra Oslo kommune. Hauge har et par år vært ansatt ved tollvesenet, vært sekretær i Norges Skogeierforbund, lærer ved Maskinistskolen i Oslo m. m. før han i 1942 tiltrådte som lektor ved Modum private realskole. Senere ved St. Svithuns skole i Stavanger og var der også skolens inspektør i 5 år. Fra 1955-1962 lektor ved Berles skole i Oslo. Hauge har tidligere vært aktiv ungdomsleder og deltatt en del i organisasjonsarbeid, bl. a. vært formann i Rogaland krets av Norsk Lektorlag, formann i forskjellige faglige utvalg og foreninger m. m. I skoleåret 1962/63 er det ialt 25 lærere. Av disse er 1 lektorutdannet, 3 adjunkter og resten er lærere med tilleggsutdanning, samt timelærere. Elevtallet er 320. Som vaktmester er tilsatt Alf Murud. Elevene - skolens linjer. På grunn av fordelingen på klasser og linjer kan det bli nødvendig å la enkelte elever fra andre enn de nevnte kretser søke skolen, men dette vil søkes unngått mest mulig på grunn av kommunikasjonene. Skolen får f. t. følgende linjer og grener: Allmennteoretisk linje med 2 språk, allmennteoretisk linje med 1 språk og allmennpraktisk linje delt i: Håndverk, teknisk avdeling, husstellavdeling, og avdeling for handel og kontor. Skolen vil ved sin rådgivningstjeneste gi elever og foreldre rettledning ved valg av linje og gren, slik at mulighetene for riktig plassering etter evner, anlegg og interesser blir de beste. Foranstående er for det meste bygd på beretning om skolen, utarbeidet av skoleinspektør Johan Ivesdal. På grunn av plasshensyn har en utelatt oppgave over de forskjellige slag av rom de 3 hovedblokker inneholder. Det dreier seg om 50-60 større og mindre rom. Eik offentlige lærerskole.
Fylkestinget vedtok 3/5 1957 etter forslag av formannen i fylkesskolestyret og med tilslutning av fylkesmannen enst. en henstilling til Kirke- og undervisningsdepartementet om å ta opp spørsmålet om opprettelse av lærerskoleklasser i Vestfold til snarlig løsning. Departementet meddelte i brev av 17. juli 1957 til fylkesmannen at det var interessert i saken dersom fylket kunne stille lokaler til disposisjon for en midlertidig lærerskole. Etter forhandlinger utover sommeren og høsten 1957 ga departementet beskjed om at det godtok tilbudet om 4 klasserom ved Eik skole, som var under bygging. Denne måtte da utvides med 4 klasserom og en del andre rom. Fylkesutvalget vedtok i møte 3/12-57 finansieringsplan for tilbygget ved Eik skole. Omkostningene var beregnet til kr. 270 000,-. Den nye lærerskole kom til å ligge i samme krets der Jarlsberg og Laurvigs Amtdistrichters Skoleseminarium hadde sin virksomhet i årene 1855-64. Skolestedet var den gang gården Basberg, øst for Slagen kirke, og ble, som det hette, opprettet for «opplærelse av omgående skolelærere». Det var mangel på lærere også den gang, og det var vel også grunnen til at lærerskolen på Eik ble satt i gang i 1958, selv om man ikke nå kan si at den utdanner ”omgående skolelærere”. Etterfølgende utredning om skolen er for det meste bygd på opplysninger av skolens rektor, H. K. Heimdal. Siden starten i 1958 har skolen hatt en rask vekst i antall elever og lærere. Første år hadde skolen 60 elever med 3 lærere i hovedstilling, 9 timelærere og 4 øvingslærere. Fra 1. september 1962 281 elever med 20 lærere i hovedstilling, 2 timelærere og 21 øvingslærere. I 1959 ble den første klassen på 4-årig linje tatt opp. Inneværende år er det 5 klasser på 2-årig linje og 4 klasser på 4-årig linje ved lærerskolen, ialt 281 elever. Lærerskolens første bygning var en fløy bygd til Eik folkeskole med 4 klasserom og 2 kontorer i første etasje. Underetasjen har et rom som i to år har vært nyttet til håndarbeid, som midlertidig ordning, og et mindre rom har vært nyttet til forming i forbindelse med tegne-undervisningen, som ellers fant sted i vanlig klasserom. Videre er det garderobe og toaletter. I annen etasje en liten salong, avisrom for elevene og et år filial for Tønsberg Folkebibliotek. Sløydrom hadde lærerskolen første året sammen med folkeskolen. Fra 1959 har man overtatt og innredet folkeskolens metallsløydsal for kombinert metall- og tresløyd. Ellers har en gymnastikksal, naturfagrom og festsal sammen med folkeskolen. Til gjensidig hygge og pedagogisk nytte har lærerskolen og folkeskolen hatt samme lærerrom til høsten 1960, nemlig folkeskolens. Forutsetningen for den raske vekst ved lærerskolen var at det måtte skaffes mer undervisningsplass. Nybygg ble da nødvendig. Sem kommune påtok seg å reise dette ved vedtak av 30. oktober 1959, og bygget sto ferdig høsten 1960. Ved støtte fra staten i form av forskott på husleie og et tilskott fra Vestfold fylke på kr. 166 667,- ble Sem kommune i stand til å finansiere bygget uten å forskyve byggeprogrammet for kommunens øvrige skoler. Nybygget, som er en selvstendig bygning, inneholder: Underetasje: Håndarbeidssal, inkl. prøverom 73 kvm., tegnesal 98 kvm., formingsrom 32 kvm., 4 mindre rom til garderobe, materialer og foto, tils. 30 kvm. 1. etasje: 6 klasserom, hvorav ett er spesielt lydisolert for sang- og musikkundervisningen, og ett foreløbig innredet til bibliotek og lesestue, tils. 362 kvm. 2. etasje: Oppholdsrom 56 kvm. Musikkstudio 48 kvm. Lærerværelse m/ birom 51 kvm. 2 materialrom 20 kvm. 5 orgelrom, ca. 30 kvm. Tilsammen 800 kvm. Hertil kommer toaletter, korridorer og trapperom 170 kvm. Leskur 55 kvm. Brutto golvflate 1094 kvm. Volum 3725 kbm. Nybygget med utvendige arbeider er beregnet å koste 535 500,- kr., da ikke medregnet inventar som holdes av staten. Kubikkmeterpris for selve bygget er ca. kr. 140,-. Byggekomite: H.r.advokat Arne Hillestad, formann, ordfører Alf Berg, anleggsgartner Bjørnulf Bjørnsen, lektor Trygve Kjellsen, forretningsfører Leiv Lofstad. Sekretær: skoleinspektør Einar Nyheim, senere skolestyrer Birger Askheim. Arkitekt: Arne A. Kristiansen, MNAL, Tønsberg. Konsulenter: Siviling. Einar S. Christiansen, byggeteknisk. Konsulent Harald Halvorsen, varme, sanitær og ventilasjon. Faglærer Harald Lervang, elektrisk anlegg. Entreprenører: A. Hansen og N. Bringaker, hovedentreprenører. Tønsberg Maskinforretning A/S, varme- og sanitæranlegg. Fa. Per M. Pettersen, elektrisk anlegg. Ivar Romøren, malerarbeid. Fra 1963 er det forutsetningen at skolen skal ha 10 klasser med 320 elever, som det vanskelig er plass til selv med den nye romkapasitet. Det er voksende behov for mer plass til naturfag, sløyd og gymnastikk. Full utbygging av skolen er nå forestående. Lærerpersonale med hovedstilling det første år var foruten rektor, lektor Hans Jacob Andreassen, f. 11/7 1928. Han har lærerprøve og magistergrad i pedagogikk. Lektor Andreassen hadde pedagogikkundervisnin-gen og var dessuten skolens kasserer og sekretær. Lærer Jens Ingvald Schem, f. 30/1 1921. Han har lærerprøve og pianolærereksamen. Schem hadde sang, spill og stemmebruk. Begge hadde flere års praksis i folkeskolen. Skolens rektor er Halvard Kåre Heimdal, f. 15/10-1911 i Kristiansand S. Eksamen artium, Latin, 1931. Teologisk embetseksamen 1936 og praktiskteologisk eksamen 1937. Pedagogikk bifag 1946. Studieopphold i England: 1937, 1949-50 med stipendium fra KirkenesVerdensråd. 1956 med Kirke- og undervisningsdepartementets reisestipendium. Samme år medarrangør av Engelsk-norsk lærerskolekonferanse i Newcastle og leder av tilsvarende konferanse i Oslo 1958. Utvekslingslærer ved Skaarup Statsseminarium, Fyn, 1952. Lærerpraksis: ved Cand. Philol. Egil Danielsens skoler (middelskole og gymnas), Bergen, 1937-39, ved Oslo Lærerskole, 1939-58, også som skolens bibliotekar i samme tidsrom, ved Det teologiske Menighetsfakultets Praktisk-teologiske seminar i kateketikk med praktiske undervisningsprøver i folkeskolen, 1945-48, og i pedagogikk 1956-57, ved Statens lærerskoleklasser i Vestfold fra 1958. Spesialoppdrag: 1951: Medlem av Planutvalget i Lærerskolelaget for tilråding om Lærerutdanningen. 1951-58: Redaktør av «Pedagogen. Organ for norsk lærerutdanning». Fra 1955: Departementsoppnevnt representant for lærerskolen i «Samordningsnemnda for yrkesrettleiing». 1953-1955: Formann i Oslo lokallag av Lærerskolelaget. 1958: Utarbeidet etter oppdrag fra Forsøksrådet for Skoleverket en rammeplan for forsøk med tanke på reform av lærerutdanningen. En rekke år sensor i pedagogikk skriftlig og muntlig ved lærerprøva og i kristendomskunnskap ved muntlige prøver ved 3-årig forsøksklasser ved Hamar lærerskole. Eik folkeskole var lærerskolens første øvingsskole. Lærerinne, fru Asta Wisting har vært øvingsskolens styrer fra 1958. Vestfold er representert med 65 av 156 kvinnelige og med 55 av de 124 mannlige elevene. Fra Sem er det 9 kvinnelige og 13 mannlige elever. Elevenes alder varierer fra 18 til 54 år. Om skolens miljø og beliggenhet sier rektor Heimdal: «Fra skolens start i 1958 satte elevene inn med et iherdig arbeid for å skape et rikt sosialt og kulturelt miljø ved skolen utenfor den ordinære undervisningstid. Dette har lykkes for dem i høy grad. Fra 1959 har de sin egen trykte avis, «Ventilen», etter friskt initiativ av en av elevene. Den utgis av elevlaget «ELsE». Skolen har fått en god beliggenhet i vakre naturomgivelser, som også er til glede for lærerne i gymnastikk, naturfag og tegning. Det er gode muligheter for kontakt med både normalskoler og spesialskoler i distriktet omkring skolen og for studier «i marken» av Norges historie og moderne næringsliv. Vegene er gode og ikke lange til slike studieferder en lærerskole kan ønske å flette inn i undervisningen. Vestfold må sies å være et godt egnet sted for en lærerskole.» Det nye skolebygg har vært i bruk fra høsten 1960, men åpningshøytideligheten fant sted 13. januar 1961. Den var arrangert av byggekomiteen, hvis formann har vært h.r.advokat Arne Hillestad. Foruten lærerne og representanter for elevene, møtte fylkesmann Gerhard Dahl, biskop Skard med frue, byråsjef Randi Sæland, ordfører Alf Berg, representanter for fylkesskolestyre, og skolestyre og formannskap i Sem, dessuten en rekke av dem som har hatt med bygget å gjøre. Hovedtalen ble holdt av fylkesskoleinspektør Einar Nyheim. Statens representant, Randi Sæland uttalte at hun ikke hadde sett et bygg hvor man hadde fått så meget for pengene. Bygget kostet 535 500 kr. Hun sa videre i sin tale at skolen var en verdifull tilvekst til de midlertidige lærerskoleklasser og mente den kunne stå som et eksempel for andre. Skoleinspektør Einar Nyheim uttalte bl. a. at skolen mangler et tredje byggetrinn før det kan sies at den er fullt utbygd: egen gymnastikksal, egne naturfagrom og endelig allmennpraktisk verksted (sløyd). Han uttalte håp om at forholdene ville arte seg slik at de samarbeidende myndigheter: Sem kommune, Vestfold fylke og forhåpentlig staten kan fullføre lærerskoleanlegget for permanent drift. Disse uttalelser av skoleinspektør Nyheim vil sikkert også hilses med glede av Sem kommune. Fylkesskolestyret vedtok 14/11-61 å rette en henvendelse til fylkesmannen, Sem kommune og Kirke- og undervisningsdepartementet om full utbygging av lærerskolen til 12 klasser. Skolen hadde 1961-62 i alt 8 klasser. Kirke- og undervisningsdepartementet meddelte 13/3-62 at det var interessert i å bygge ut lærerskolen til permanent skole for 12 klasser, og at man trengte 25-30 dekar tomt. Departementet forutsatte at tomten ble stillet gratis til disposisjon. Departementet fant det også hensiktsmessig at Sem kommune og fylket bygde ut skolen, og at en overføring til Staten skulle skje på nærmere fastsatte vilkår. Romprogrammet ble i henhold til departementets forslag utvidet fra 2700 br. kvm. til 4750 br. kvm. Byggekostnadene ble beregnet til 2,8 mill. kr. Man forutsatte 2 bygge-etapper: a. gymnastikkavdelingen. b. Andre spesialrom og klasserom. Etter anmodning fra Kirke- og undervisningsdepartementet møtte fylkesmannen, ordføreren i Sem og fylkesskoleinspektøren i departementet 15/6-62. Kirkestatsråden bekreftet da at Eik off. lærerskole ville bli tatt med som permanent skole i departementets plan for lærerskolene. Departementet var fornøyd med det foreslåtte tomteareal (ca. 28 dekar), og var interessert i en rask løsning av saken. Særlig burde gymnastikkanlegget være ferdig høsten 1963. Dette består av 2 gymnastikksaler, svømmebasseng og diverse birom. Ellers vil utbyggingen få med naturfags-, formings-, musikk- og administrasjonsavdeling. Dessuten kantine. Som utvei til finansiering ble foreslått å oppta lån i Opplysningsvesenets fond. Fra fylket og Sems side ble forutsatt at husleien måtte dekke renter og amortisasjon av lånet. Sem komm. har påtatt seg å administrere utbyggingen. Fra folkeskolen.
Martha Thoresen. Sofie Simonsen var lærerinne ved Tolvsrød skole fra 1883-1911 (s. 352, 1. del), men hennes bilde kommer her. Sofie Simonsen. Ny skoleinspektør. Som ny skoleinspektør ble fra 1. juli 1960 ansatt Johan Ivesdal, som tiltrådte 21. november s. å. Ivesdal er født i Lier 22. januar 1905. Han har lærerprøven fra Oslo lærerskole 1925, 3-årig teknisk kveldskola, Norges lærerhøgskole 1946/47, fag: engelsklærereksamen i studentklassen, pedagogikk. Han har kurser i engelsk, skoleadministrasjon, arbeidsforhold (T. W. I), gymnastikk, skiinstruksjon, sløyd, fysikk, tegning m. v. Han har arbeidet ved skoler i Lier, Rakkestad, Sørum og i Trøgstad fra 1933. I sist nevnte kommune har han vært tilsatt som skoleinspektør fra 1948. Verv: Formann i Østfold krets av Norges lærerlag 1951-56. Formann i Statens Skolefilmnemnd fra 1955. Medlem av Statens Filmråd 1956. Medlem av Kirke- og Undervisningsdepartementets audio-visuelle komite. Medlem av forstanderskapet ved Indre Østfold høgre almenskole og Askim høgre skole. Formann i Indre Østfold eksamenskrets (6 kommuner). Formann i styret for Østfold kv. husflidsskole. Kommunale verv.
Dette varte helt til året 1934, da skolen flyttet til eget bygg på Olsrød i Slagen. I 1916 ble det nedsatt en komite med amtmann Berge som formann for å skaffe husmorskolen eget hus. I 1922 innkjøptes gården Døsserød og Olsrød i Slagen med samlet jordareal 160 mål, og en del skog. Spørsmål om bygging av nødvendig hus ble hvert år forelagt fylkestinget, men saken ble stadig utsatt. I 1926 ble Døsserød solgt, mens Olsrød med 70 mål jord, og 40 mål skog ble beholdt. I 1929 hadde arkitekt Ivar Næss fremlagt for Fylkestinget tegninger med overslag for bebyggelse, men saken ble igjen utsatt. Først i 1934 vedtok fylkestinget å bygge, etterat nye reviderte planer ble fremlagt av arkitekten. Byggekomiteens formann var ingeniør Bostrøm-Hansen. Utførende byggmestre var Bodin og Dahl, Tønsberg. Skolen ble oppført i 3 etasjer og fikk et helt tidsmessig utstyr. Og 30. juni 1935 kunne det første kull elever (35) rykke inn. Utpå høsten fikk man ferdig stabbur og uthusbygning med grønsakkjeller og potetkjeller. Skolen har eget vannverk. Det første kurs varte til jul (5 mnd.). Nytt 10 mnds. kurs begynte 15. januar 1936. Senere har man regelmessig hatt to 5 mnds. kurs, og et 10 mnds. vekselvis annethvert år. Fjørfehus med plass til 250 høns ble oppført 1937. Hageanlegget har fylkesgartner Sørum og hagebrukslærer Foss gitt tegning til. Fylkesagronom Hillestad yter faglig veiledning ved jordbruket. Lærerpersonalet er bestyrerinne, to husstellærerinner, håndarbeidslærerinne og småbrukslærerinne. Dessuten har man flere timelærere. En kan regne at skolen hittil har hatt 1400 elever. Bestyrerinne: Anna Fladset 1935-41, og Margit Rygh fra 1941. Husstelllærerinne Marie Storlie var først 6 år ved skolen på Fosnes. Hun har senere fortsatt på Olsrød. Karen Winge har vært ved skolen siden 1942. Småbrukslærerinne Gunnlaug Tveit fra 1945, håndarbeidslærerinne Gunvor Tanum fra 1955, og husstellærerinne Solveig Austbø fra 1959. To tidligere lærerinner, Inga Olsen Nalum, flyttet over fra Fosnes, sluttet 1953. Ellen Viker fra 1943-1951. Karen Winge er skolens rektor fra 1/2-63. Etter krigen har det til stadighet blitt foretatt modernisering og forbedringer av både bygningene og jordeiendommen.
Høsten 1951 gikk Berg over til å bli arbeidsskole for unge lovbrytere. Skolen har hatt tre direktører. Den første var Karsten Heli, f. 12. juni 1898, cand. real., nå rektor ved Oslo Katedralskole. Fra 1954 har cand. psychol. Bergsvein Hov vært direktør (kst. 1953,utnevnt 1959). Nåværende direktør er Kåre Bødal. Direktør Hov har gitt følgende opplysninger om skolen: Arbeidsskolen for unge lovbrytere består av 3 avdelinger: Bergavdelingen, Semsavdelingen og Osloavdelingen. Administrasjonen av skolen samt av Sem kretsfengsel foregår ved Bergavdelingen i Sem. Arbeidsskolen er fengselsvesenets ungdomsanstalt. Den begynte sin virksomhet høsten 1951 på Søndre Berg i Sem. Sem-avdelingen som ligger i Semsbyen ble opprettet i 1954 og Osloavdelingen, Åkebergveien 11 Oslo, i 1959. Formålet for behandlingen av de unge lovbrytere i arbeidsskolen er å utvikle deres arbeidsevne og fremme deres moralske og fysiske utvikling. Det gis praktisk opplæring, allmenndannende undervisning og oppdragende påvirkning supplert med medisinsk-psykiatrisk behandling. Ved de 3 avdelinger finnes 3 snekkerverksteder med maskinelt utstyr, 3 mekaniske verksteder, bilverksted, malerverksted og elektrikerverksted. Ved Bergavdelingens kjøkken gis opplæring i matlagning. De innsatte - elevene - må være ved skolen fra ett opptil to år hvoretter de utskrives på prøve. Arbeidsskoleavdelingene i Sem (Berg og Sem) har plass til 60-75 elever. Det er knyttet 34 funksjonærer til disse to avdelinger. Hertil kommer lege, prest og tannlege i bistillinger. Berg Arbeidsskole. Bergsvein Hov. Fortegnelse over funksjonærer ved arbeidsskolen pr. 1/7-1959: Direktør Bergsvein Hov. Inspektør, cand. jur. Ole Wister. Kurator, lærer Per-Henrik Andersen. Kurator, sosialkandidat Thor Kolsrud. Kurator, cand. jur. Thor Befring. Yrkeslærer Arne Johansen. Yrkeslærer Kristen Vereide. Forvalter Karl Langjordet. Kasserer Hans O. Rying. Kontorfullm. Johan Skommo. Kontorass. Margareth Kilde. Avdelingsass., elektriker Leif Steen Antonsen. Avd.ass., maler Helge Fjordvang. Avd.ass., gartner Odd Buchholdt. Avd.ass., stuert Alf Nilsen (kjøkkensjef). Verksass., bilmekaniker Hans J. Hansen. Tilsynsass., mekaniker Tore Brekke. Tilsynsass., gårdbruker Bjarne Hatlo. Tilsynsass., rørlegger John W. Jensen. Tilsynsass., maler Martin Jensen. Tilsynsass., sjåfør Alf Larsen. Tilsynsass., nattevakt Ingebert Ljosland. Tilsynsass., snekker Alf Murud. Husmorass. Gudrun Kværner. Husmorass., (kjøkkenass.) Øivind Kongstein. Ekstraass. Rolf (Åmodt) Hansen. Sem-avdelingen: |