Høgskolen i Vestfold | Biblioteket | Digitale tekster | Lokalhistorie 
 Sem og Slagen - en bygdebok. Gårdshistorie, bind 1 . Tønsberg: Høgskolen i Vestfold, 2002.
Gå til: | Forside | Innhold |< forrigeneste >



 
 
 
 

Lund (Lunden).

     Store og Lille Lund hører til de forsvunne gårder i bygden. De lå ved Emmerød og er antagelig gått inn i Jarlsberg hovedgård.
     St. Laurentiuskirken i Tønsberg eide 2 laupar land i Lille Lund i 1399.  S. å. eide Mariakirken i Tønsberg parter i Lille og Store Lund. Parten i Lille Lund nevnes også i 1575.  Skylden var da 1 sk., og som eier opføres St. Peters kirke i Tønsberg. Denne kirkes jordegods var dog allerede ved reformasjonen blitt tillagt Vår Frue kirke (tidligere kalt Mariakirken) i Tønsberg (Oscar Albert Johnsen: Tønsbergs Historie II, s. 155).
     I 1569 blev grensen mellem Emmerød og Lunden opgått.
     I 1690-årene omtales en Mads Lunden, og i det 18. århundre nevnes noen få familier som bodde på Lund eller Lunden i Sem. Det var antagelig husmannsfolk som bodde på en plass ved samme navn under gården Gulli eller Brekke.
     Plassen, se Lille Berg, som er omtalt under gård nr. 56, Søndre Berg.
 

Presterød.

     Plassen Presterød under Jarlsberg nevnes bare i tiden 1763-73. Den lå muligens der hvor den gamle Sem prestegård hadde ligget, nord for Sem kirke.
     Av de tre husmenn som bodde der i de ti år plassen nevnes, tar vi bare med den siste:
     Anders Salvesen. Han bodde her fra 1769 til 1773. G. m. Magdalene Gjertsdatter. Fem barn nevnes: 4. Anders, f. 1774 på Holmen. -Anders, som var smed, bodde senere noen få år på Holmen.
 

Ra.

     Ra (også skrevet Rad, Rahd eller Raet og Raen) ligger ved den sørlandske hovedvei sønnenfor Brua. Navnet kommer av at plassen ligger på det store ra (moréne) som strekker sig fra Horten til forbi Larvik.
Plassen nevnes fra omlag 1700, og det var visstnok allerede fra den første tid to bruk her, men det er ikke mulig for den eldste tid å skille fra hverandre de husmenn som bodde på de forskjellige bruk. De opføres derfor til å begynne med under ett.
     Ole Svendsen bodde her fra 1716. Ektet 1716 Gunhild Koldsdatter (Nilsd.), d. 1741, 62 år. Tre barn nevnes: 1. Helena, f. 1716. 3. Nils, f. 1722.
     Svend Olsen var fra Nordre Berg og flyttet til Ra omlag 1721 fra Nordre Hasle. D. 1772, 103 år gammel. Gift: 1. 1712 m. Mari (Maren) Olsdatter, d. 1736, 50 år. 2. 1740 m. Berte Kristens-datter Auli, f. 1707, d. 1783. Seks barn (4 og 2):  2. Elen (Eli), f. 1714 på Hasle, ektet 1740 Ole Ottesen Teglhagen. 3. Nils, f. 1721.  5. Ole, f. 1741, se nedenfor. 6. Nils, f. 1747, se nedenfor. - Svend Ras svigermor, Kari, døde 1736 hos Jon Arnesen, Mellem Berg, fattig og skrøpelig, 70 år gammel.
     Søren Torgersen bodde på Søndre Ra eller Raskillet. D. 1751, 66 år. Gift: 1. m. enken Marte Pedersdatter, d. 1747, 80 år. 2. 1747 m. Dorte Larsdatter Langerød, f. 1717, d. før 1784. To barn i annet ekteskap: 2. Lisbet, f. 1750, g. m. Anders Pedersen i Tønsberg.  Søren Ra var en av dem som var med og tresket på hovedgården. - Ved skiftet efter Marte i 1747 blev arvesummen 32 rdl.  Hun hadde to sønner i sitt første ekteskap: Hans og Torger Gulbrandssønner. De hadde vært gevorbne (hvervede) soldater, men omlag 1732 var de rømt over til Sverige, og var senere ikke kommet tilbake til tross for de utstedte kongelige ”Generalpardonger”. De var derfor utelukket fra arv. I stedet arvet Martes søster Karen Pedersdatters barn. Plassens bygninger, en liten stue, lade og fjøs, blev taksert til 8 rdl. Enken Dorte Larsdatter giftet sig igjen 1753 med Lars Pedersen Langerød.
     Jakob Pedersen (Persen) ektet 1753 Margrete Hansdatter Tom, f. 1726 på Brua. To barn født på Ra: 2. Per, f. 1755. - Familien flyttet til Tønsberg.
     Jens Pedersen døde på Ra 1790, 72 år; g. m. Berte Torgersdatter, d. 1768, 40 år. Barn: Per, f. 1764 på Ra.
     Hans Helgesen Ra i  Sem eide i tiden 1771-73 en part av Søndre Kjær. Han bodde på Ra visstnok bare en kort tid. 1 1772 fikk han utlevert noe korn, som han ikke betalte for. I den anledning blev det oplyst i 1784 at han skulde være død på plassen Brevik på Neset (ved Larvik).
      Ole Svendsen, f. 1741, se ovenfor, ektet 1768 Ingeborg Hansdatter Tom, f. 1746 på Brua. To barn født på Ra: 1. Svend, f. 1768. 2. Anne Maria, f. 1777.
     Nils Svendsen, bror av foregående. F. 1747, se ovenfor, d. 1826 i Tønsberg. Gift: 1. 1775 m. Ragnhild Jakobsdatter Smaleng, f. 1743, d. 1790. 2. 1792 m. Anne Maria Sørensdatter, d. 1796, 34 år. 3. 1799 m. enken Larine (Laurine) Sørensdatter Brua, d. i Tønsberg 1818, 69 år. Fem barn i første ekteskap: 4. Jakob, f. 1780, sjømann, d. i Tønsberg 1834. - Nils flyttet med sin familie til Tønsberg.
     Hans Arvesen bodde på Nordre Ra i 1780-årene. Flyttet til Mellem Hesby.
     Søren Helgesen, d. 1781, 87 år. Barn: 1. Ingebret, d. 1784, 37 år; ektet 1774 Mari (Maren) Eriksdatter Ra (hun giftet sig igjen i 1785 m. Kristen Arvesen Auli, bodde senere på Østre Brua). 2. Anne, f. ca. 1751, g. m. Ole Hanssen, Øvre Møkkenes i Skjee. 3. Marte, g. m. Kristoffer Mikkelsen, Stavnum i Stokke. 4. Helvig, ektet 1777 Søren Pedersen, Sunde i Sandar. Søren var g. m. en enke som hadde tre barn i sitt første ekteskap: 1. Kristen Olsen, bodde i 1784 på Nøtterøy. 2. Ole Olsen, bodde på Bettum i Skjee. 3. Jan Olsen, var død i Sandefjord.
      Andreas (Anders) Syvertsen (Sivertsen) Bakke, smed. Han var fra Vallø saltverk, d. 1818 på Øvre Skjerve på Nøtterøy, 60 år.Gift: 1. 1784 m. Elen (Eli) Halvorsdatter, Søndre Hasle, f. 1761, d. i barselseng 1796.  2. 1797 m. enken Berte Bertelsdatter, Øvre Skjerve, d. 1828. Åtte barn (7 og 1): 1. Else Maria, f. 1784 på Valløy, ektet 1808 Andreas Anderssen, Mellem Fadum. 2. Karen Anne, f. ca. 1786, ektet 1833 Anders Kristensen, Trolltorød, Nøtterøy. 5. Syvert, f. ca. 1789, sjømann. 6. Johanne Maria (Maren), f. 1791.  7. Ole, f. ca. 1793.  8. Gullik, f. 1800 (L. Berg, Nøtterø, s. 564). - Ved skiftet efter Elen Halvorsdatter i 1797 blev arvesummen bare 9 rdl. Andreas flyttet til Skjerve på Nøtterøy.
 
 

Nordre Ra, Kathrine Andreassen.  G. nr. 51, br. nr. 57.

Nordre Ra.

Også kalt Nedre og Østre Ra.

      Nils Bentsen, ca. 1795-1805. D. 1805, 59 år; g. m. Lisabet Nilsdatter, d. 1822, 67 år. Fire barn nevnes: 1. Kristian, f. ca. 1784, se nedenfor. 2. Nils, f. ca. 1789. 3. Johanne, f. ca. 1791. 4. Olea (Olia), f. 1795 på Ra.
     Kristian Nilssen, 1807-26, sønn av foregående. Han fikk bygselbrev på Nordre Ra i 1807. I 1826 flyttet han til Nordre Ås, hvor personalia er inntatt.
     Kristen Abrahamsen, 1824-58. Han flyttet hit fra Auli, men hadde tidligere bodd på Fiskerplassen, hvor personalia er inntatt.
     Lars Nilssen, 1858-75, svigersønn av foregående. F. 1816 på Nordre Jareteigen, d. 1892 på sykehuset i Tønsberg; ektet 1841 Johanne Kristensdatter, f. 1823 på Auli (se u. Fiskerplassen), d. 1896 på Gulli. Barn: 1. Christen, f. 1842 på Aulerød, lærer, senere lensmann i Sem; g. m. Anne Martine Bredholt fra Stokke. 2. Anders, f. 1845 på Ra, se nedenfor. 3. Lars Johan, f. 1862. - Lars bodde senere på Lille Berg.
     Anders Larssen, 1875-77, sønn av foregående. Ektet 1865 Maren Andrea Korneliusdatter fra Stokke, f. ca. 1845. Barn: Gustava, f. 1865.
     Hans Kristian Hanssen, 1877-91. Han flyttet hit fra Rønningen. F. 1825 på Grav i Arendal sogn, d. 1912; ektet 1848 Anne Sofie Mathiasdatter, f. 1825 på Ås i Sem, d. 1908. Syv barn: 1. Hans, f. 1849 på Fuske i Arendal sogn, styrmann, d. ug. til sjøs 2. Mathias, f. 1851, bodde en tid på Søndre Ra. 3. Martin, f. 1854 på Fossnes, smed og gårdbruker; g. m. Trine Pettersdatter, bodde på Brekke i Stokke. 4. Emil Kristian, f. 1857, bodde på Nordre Ås.  5. Petrine, f. 1860 på Kverne, g. m. Gustav Huseby, betjent ved Botsfengslet i Oslo. 6. Anton, f. 1863 på Kverne, maskinist; d. ug. i Amerika. 7. Kathrine Amalie, f. 1867 på Rønningen, ektet 1891 Karl Fredrik Andreassen, se nedenfor.
     Karl Fredrik Andreassen, 1891-1938, sjømann i yngre år.  Han var fra Sørle i Berg i Østfold. F. 1862, d. 1938; ektet 1891 Kathrine Amalie Hansdatter, f. 1867 på Rønningen u. Jarlsberg, se ovenfor. Ti barn: 1. Hans Andreas, f. 1891, d. 1915, 2. Signe Annette, f. 1892, ektet 1919 smed Johannes Liverød, Haukerød i Sandar.  3. Einar Anton, f. 1894, politikonstabel i Oslo; ektet 1923 Kari Einarsdatter fra Tunhovd i Numedal. 4. Alf Konrad, f. 1897, betjent ved Sem hjelpefengsel; ektet 1929 Frida Hansdatter fra Kjerringøy ved Bodø. 5. Arthur Arnulf, f. 1900, jernbanearbeider; ektet 1924 Astrid Berglund, Skoppum. 6. Robert William, f. 1902, sjømann; omkom i januar 1928 ved ”Scapa”s forlis ved Syd Orknøy. 7. Asta Sofie, f. 1903, g. m. Erling Brevig, Kjærnes, bor på Tomsbakken. 8. Peder Georg, f. 1905, smed; g. m. Astrid Karlsdatter, Husøy. 9. Reidar Markus, f. 1907, g. m. Tora Karlsdatter (en norsk-svensk amerikanerinne), bosatt i Amerika. 10. Edith Marie Signora, f. 1909, g. m. Paul Skar fra Nøtterøy, bor på Ra.
     I 1935 blev bruket utskilt fra Jarlsberg hovedgård og fikk betegnelsen gårdsnr. 51, bruksnr. 57, Ra, med en matrikkelskyld på mark 4,40. Bruket blev s. å. solgt til opsitteren Karl Fr. Andreassen. Det tilhører nu fru Andreassen.
     Bruket utgjør ca. 90 mål dyrket mark, 25 mål havnehage og 27 mål skog.  Fru Andreassen forpakter også Søndre Ra.
 

Søndre Ra.

Også kalt Øvre og Vestre Ra.

     Kristoffer Hanssen fikk bygselseddel på Søndre Ra i 1797. Året efter blev han avløst av
     Nils Gundersen, som bodde her til omlag 1811. F. ca. 1770,  g. m. Barbro Hansdatter, f. ca. 1773. Barn: Oline, f. ca. 1798.
     Apoteker Conradi i Tønsberg fikk bygselseddel på B-parten av Ra i 1811. Han bygslet i 1818 også en part av Teglhagen.
     Mathis Gjermundsen, 1824-40. Han var fra Skotte. F. 1789 på Søndre Rakkås, ektet 1816 Olia Olsdatter Bekkevar, f. ca. 1790. Barn: 1. Gjermund, f. 1816 på Bekkevar. 2. Ole, f. 1820 på Askehaug. 3. Mathias, f. 1824 på Låne. 4. Hans, f. 1826 på Ra. 5. Johan, f. 1829.
     I 1837 fikk Mathias Hanssen festeseddel på Søndre Ra. Han avløstes i 1838 av Hans Larssen.
Jakob Reinhardtsen (Reinholdsen) fikk festeseddel på Vestre Ra i 1840. Han skal være født i Sandsvær ca. 1816, g. m. Aase Kirstine Kjeldsdatter, f. ca. 1810 i Lardal, d. 1884 på Ra.
     Abraham Pedersen bodde på Ra fra omlag 1850. D. 1874, 75 år. Gift: 1. 1827 m. Andrea Olsdatter, d. 1850, 48 år. 2. 1852 m. Elen Andrea Larsdatter Ra, f. ca. 1829. Åtte barn (5 og 3): 2. Maren Andrea, f. 1829 på Brua u. Søndre Låne. 3. Andreas (tvilling), f. 1832. 5. Peder, f. 1836 på Låne. 6. Laurits Anton, f. 1852. 7. Abraham, f. 1859. 8. Ingvar, f. 1866.
     Mathias Hanssen fra Nordre Ra fikk festeseddel på bruket i 1884. Han var tømmermann og snekker. F. 1851 på Fuske i Arendal sogn; ektet 1881 Olava Olsdatter fra Stokke, f. ca. 1857. Barn: Hans Mathias, f. 1888 på Ra. Familien flyttet til Vadum i Stokke.
     Jens Oskar Kristensen fra Hagen bodde her i tiden 1891-93.
     Anders Eriksen, 1893-1931. F. 1850 i Dalsland, Sverige, d. 1931, 81 år; g. m. Marie Johannessen, f. 1857 i Bohuslen. Ett barn: Anna, f. 1890 i Ramnes, d. 1899.
     Plassen utgjorde en tid ca. 40 mål dyrket mark. Den er nu nedlagt og jorden forpaktet bort til fru Andreassen på Nordre Ra.
 

Rønningen.

     Plassen Rønningen, som ligger sydost for Aulilund, er en del av den gamle gård Auli. Plassen nevnes fra 1740-årene. I den første tid var det bare ett bruk her, men fra 1830-årene blev det mange flere.
Søren Nilssen bodde her i 1740-årene. Om ham se under Kapellbakken. Søren blev avløst av Ole Anderssen, som var Bjelland. Ole flyttet i midten av 1750-årene tilbake til Bjelland.
     Peder (Per) Sørensen bodde her noen få år. Han var g. m. Anne Henriksdatter. Barn: Live, f. 1758. Helene, f. 1761.
     Peder Hanssen bodde på Rønningen i begynnelsen av 1770-årene. Han var en av dem som i 1772 fikk korn, men betalte ikke for det. I den anledning blev det innhentet oplysninger om ham i 1790. Det blev da forklart at han var død s. å. på Kjøholmen under Alby i Stokke i største armod.
     Gunder Sørensen, 1769-99. Han flyttet hit fra Kapellbakken, og var sønn av ovennevnte Søren Nilssen. F. 1739, d. 1813. Gift: 1. 1769 m. Anne Pedersdatter Ås, f. 1744 på Fresti, d. 1779. 2.  1779 m. Edel Andersdatter Domsengen, f. 1754. Tre barn i første ekteskap: 2. Andreas, f. 1774, se nedenfor. 3. Søren, f. 1778, skredder; bodde på Rønningen til efter 1800. - Ved skiftet efter Anne Pedersdatter i 1779 blev arvesummen 29 rdl.  Bygningene på plassen tilhørte Gunder og blev taksert til 16 rdl. I 1799 solgte Gunder bygningene til sønnen Andreas for 50 rdl. og ophold.
     Andreas (Anders) Gundersen, 1799-1830, skomaker. Han fikk bygselbrev på plassen i 1799. D. 1851 på Øde-Veer i Stokke, ektet 1797 Anne Margrete Sørensdatter Hall i Tønsberg, f. ca. 1769. To barn: 1. Anders (tvilling), f. 1798, d. av kopper 1808. 2. Samuel, f. 1798, ektet 1829 Marte Helene Olsdatter Kjærnes, bodde på Øde-Veer i Stokke. - Andreas flyttet omlag 1830 til Øde-Veer. Efter ham er bevart en gammel dagbok som begynner i 1799. Boken tilhører nu Nils Hartvig Hansen Hogsnes.
Fra 1830-årene blev Rønningen delt op i mange bruk. Det nevnes op til seks bruk en tid. Vi skal forsøke å finne ut hvem som bodde på de enkelte parter. (Anders Torgersen fikk kontrakt i 1832 på en part av Rønningen u. Auli. Han bodde her bare en kort tid,)
 

Østre Rønningen.

A. Nordre part.

     Nils Pedersen, 1852-79. Han fikk kontrakt i 1852 på 34 mål av Rønningen. F. ca. 1823 i Sandsvær, d. 1879. Gift: 1. 1852 m. Karen Marie Halvorsdatter fra Nordvestre part, d. 1867, 37 år. 2. 1868 m. Elen Sofie Antonisdatter Bjelland, f. 1828, d. 1879 (Nils og Elen Sofie døde av lungebetendelse med 6 dagers mellemrum). Fem barn (4 og 1) : 2. Petrine Henrikka, f. 1857. 5. Petrine, f. 1873. - Ved skiftet efter Karen Marie i 1868 blev arvesummen 6 spd.
     Den neste husmann vi hører om her var Johannes Jonsen. Han fikk kontrakter i 1902, 1904 og 1908. Lauritz Herman Dinesen fikk kontrakt i 1911. Han var f. 1855 i Sønder-Jylland, Danmark, d. 1916. Hans kone het Nille.
     Jørgen Hansen kom hit efter Dinesen. Han var f. 1866 i Hof, d. 1941. Enken Inga bor her fremdeles.
     I 1942 blev parten overtatt av Anders Iversen på B-parten.
 

 B. Søndre part.

     Nordre og Søndre part av Østre Rønningen blev før i tiden populært kalt ”Tokanten”, i motsetning til Vestre Rønningen, som blev kalt ”Firkanten”. I 1860-70årene var både uthus og våningshus bygd sammen. Det fortelles at inngangen til den nordre parts kjøkken gikk gjennem låven. Det var en trapp op fra kjøkkenet til stuen, og fra stuen kom man inn på fjøstrevet.
     Denne part skiftet ofte husmenn.
     Peder Nilssen, 1832-33. Han fikk festeseddel på parten i 1832. D. 1833, 44 år; g. m. Gunhild Maria Olsdatter. Barn: Halvor, f. 1832.
     Hans Svendsen kom hit i 1835. Han blev avløst av Andreas Hanssen, som fikk festeseddel i 1838.     Knut Anderssen fikk kontrakt i 1836 og 1840 på en part av Rønningen u. Auli.
     Anders Knutsen bodde her en kort tid. D. 1853, 24 år; ektet 1852 Inger Helene Karlsdatter, Lasken u. Nordre Basberg, f. 1826 (en tvillingsøster av Lars Anderssen på Vestre Rønningens kone). Ett barn: Kristian, f. 1852, sjømann; ektet 1878 Karoline Johanne Larsdatter Kjelle (f. 1853 i Tønsberg). Enken flyttet til Tomsbakken og giftet sig igjen 1865 m. Karl A. Paulsen, Søndre Grindstue.
     Mathias Anderssen, 1856-63. G. m. Ingeborg Marie Jakobsdatter, d. 1861, 38 år. To barn, men vi vet navnet bare på det yngste: Karoline Johanne, f, 1858. - Ved skiftet efter Ingeborg Marie i 1863 blev arvesummen bare 2 1/2 spd.
      Kristen Torstensen, 1863-1865. Han flyttet hit fra Ramnes. F. ca. 1840 i Rakkestad, g. m. Anna Kirstine Kristensdatter, f. ca. 1838 i Ramnes. To barn nevnes: 1. Torvald, f. ca. 1862 i Ramnes. 2. Annette Sofie, f. 1864.
     Hans Kristian Hanssen, 1865-77. Han fikk kontrakt i 1865 på 34 mål av Rønningen. Flyttet hit fra Botten i Arendal sogn, og flyttet i 1877 til Nordre Ra, hvor personalia er inntatt.
Zakarias Svendsen bodde her fra 1877. Den neste husmann var visstnok Anders Jonsen, som i 1882 blev avløst av
     Nils Anderssen, 1882-1916. D. 1916, 79 år gammel; g. m. Martine Pedersdatter. Ole Pedersen var så husmann her et års tid.
     Anders Iversen, 1917-, forpakter. Han flyttet hit fra Haugsbygd på Ringerike. F. 1878 i Krødsherad, g. m. Oline Elise Wexhal, f. 1883 i Norderhov. Syv barn: 1. Ivar, f. 1904 på Hamborg i Haugsbygd, skotøiarbeider; g. m. Kamilla Pettersen fra Tønsberg, bor på Sem. 2. Gustav Adolf, f. 1906 på Alme i Haugsbygd, sjåfør; g. m. Karen Ingeborg Olsen fra Tønsberg, bor i Sem. 3. Agnes Mathilde, f. 1908, g. m. gårdbruker Haakon Karlsen, Li i Slagen. 4. Arthur, f. 1911, sjåfør; g. m. Ragnhild Johnsen fra Tønsberg, bor i Slagen. 5. Oskar, f. 1914, skotøiarbeider; g. m. Ester Therese Gulliksen fra Barkåker, bor i Tønsberg. 6. Martha Emilie, f. 1916, d. 1931.  7.  Ingrid, f. 1921, bor på Rønningen.
     I 1942 overtok Iversen også forpaktningen av Nordre part. Til begge parter har det vært ett våningshus og ett uthus, som var avdelt med en halvpart til hver. Bruket utgjør nu ca. 80 mål dyrket mark.
 

Vestre Rønningen.

     Fra omlag 1832 var det to bruk på Vestre Rønningen. Fra 1850-årene var det fire husmenn her. Det var da et stort firkantet våningshus her, hvor alle fire husmenn bodde. Plassen eller huset blev da populært kalt  ”Firkanten”, mens Østre Rønningen blev kalt ”Tokanten”. Bygningen på Vestre Rønningen var innredet på samme måte som på Østre Rønningen, men fjøset lå for sig selv.
 

1. Nordøstre part.

     Jakob Larssen, 1832-33. D. 1833, 44 år.  Gift: 1. Ukjent. 2. m. Marte Olsdatter, d. 1847 på Firingen u. Eldre, 53 år (hennes søster, Inger Olea, var g. m. Ander Larssen Eldre). Syv barn nevnes (1 og 6): 1. Maren Lovise, g. m. Helge Olsen, Vegge i Nykirke. 2. Anders, f. ca. 1814. 3.  Lars, f. 1816 på Skåne i Nykirke, bodde på Firingen. 4. Ole, d. 1833, 13 år. 5. Trine Maria, f. 1823 på Ødegården u. Gulli, ektet 1842 Andreas Kristoffersen Bjelland. 6. Hans, f. 1826 på Ødegården, g. m. Anne Sofie Simonsdatter, bodde en kort tid på Firingen. 7. Johan Martin, f. 1830 på Rønningen u. Gulli, ektet 1859 Helene Kristoffersdatter Bjelland, bodde en kort tid på Firingen. - Ved skiftet efter Jakob i 1834 blev det intet å arve.
     Jens Pedersen Tive, 1841-49, salmaker. F. 1810 på Valtøy, ektet 1840 Maren Helene Guttormsdatter, f. 1817 på Søndre Kjær. Barn: 2. Johannes, f. 1842, bøkker; ektet 1873 Mathilde Hanssen, Tønsberg. 3. Inger Johanne, f. 1846, ektet 1871 matros Hans Torvald Hanssen, Tønsberg. 4. Anne Kristine, f. 1849. 5. Jensine Mathea, f. 1850 på Teglhagen, d. 1874. 6. Petrine Gusta, f. 1855. 7. Hans Marinius, f. 1863 i Tønsberg.
     Lars Anderssen, 1849-58. Han fikk festeseddel på 28 mål av Rønningen i 1852. Druknet i juli 1858, 32 år; ektet 1849 Johanne Maria Karlsdatter, Lasken u. Nordre Basberg, f. 1826. Tre barn: 1. Karoline, f. 1850. 2. Andrine, f. 1854. 3. Anders, f. 1857.
     Karsten Knutsen, 1862-81. F. 1836 på Lande i Tune, d. 1881; g. m. Berte (Birte) Johanne Hansdatter, f. 1826 på Brensrød i Skjee, d. 1892. Tre barn: 1. Karl Edvard, f. 1862. 2. Hanna Mathilde, f. 1866; ektet 1904 Anders Olsen Kløw, bosatt i Oslo. 3. Gustav Anton, f. 1870. - Enken flyttet i 1884 til Hagestuen.
     Mathias Simonsen på D-parten fikk kontrakt på nr. 1 og 2 i 1884. Han flyttet i 1895 til Nordre Holmen.
     Anders Pedersen var husmann her en kort tid. Han flyttet til Kodal.
     Gustav Johansen, 1900-29, melkekjører på Jarlsberg i fjorten år. Han flyttet hit fra Botne.  F. 1851 på Torp i Dalsland, Sverige (kom til Norge 21 år gammel), d. 1945; g. m. Andrine Olava Sørby, f. 1849 i Våle, d. 1939 efter mange års sykeleie, 90 år. Av deres åtte barn nådde seks voksen alder: 1. Anna, d. ug. 1938. 2. Helga, g. m. maskinist Gunvald Larsen, bodde i Horten. 3. Johan, støperieier, g. m. Hulda Dinesen fra Østre Rønningen, bor på Kaldnes. 4. Karoline, g. m. maskinist Konrad Grette fra Sem, bor på Presterød. 5. Agnes, g. m. gårdbruker Oskar Andersen, Sundbø gård i Flatdal, Telemark. 6. Hans Anton, d. 1900. Alle barn er født på en plass u. Botne prestegård. - Johansen sluttet som husmann i 1929 og fikk pensjon. Plassen (ca. 30 mål) blev da forpaktet av Oskar F. Steingrimsen på Nr. 3. Nordvestre part, men Johansen fortsatte å bo her.
 

2. Syd Østre part.

     Halvor Arnesen fikk festeseddel i 1832 på en part av Rønningen. Han flyttet 1839 til 3. Nordvestre part.
     Simon Eriksen, 1842-84, smed. Han fikk festeseddel i 1842 på plassen Rønningen, u. Auli. F. 1811 på Steinsholt i Stokke, d. 1889; ektet 1839 Rise Karine Halvorsdatter, Berg i Sem, f. ca. 1814 på Beggerud i Sandsvær, d. 1888. Ti barn: 1. Elen Andrea., f. 1839 på Lille Berg, d. ug. på Verp i Våle 1922. 2. Olea, f. 1841 på Søndre Rakkås. d. 1924; ektet 1872 sjømann Johan Pedersen Bjune fra Ramnes, bodde i Tønsberg 3. Halvor, f. 1842, sveiser på Jarlsberg i mange år, var gift og bodde senere i Vestfossen. 4. Edvard, f. 1844, tømmermann; ektet 1867 Anne Kristine Jakobsdatter (f. 1842 i Vestby), bodde i Tønsberg.  5. Karine, f. 1846, ektet 1869 skomaker Claus Hanssen Lørte, bodde i Tønsberg. 6. Hans, f. 1848, se part nr. 4. 7. Sigvart, f. 1852, d. 1929, sjømann, senere formann; g. m. Mathea Norenberg fra Stokke, bodde i Drammen. 8. Maren Anne, f. 1855, d. ug. i Sem 1931. 9. Mathias, f. 1857, se nedenfor. 10. Tilla, d. ug. i ung alder.
     Mathias Simonsen, sønn av foregående, fikk kontrakt på nr. 1 og 2 i 1884. Han flyttet i 1895 til Nordre Holmen og i 1920 til Nordre Ås. Personalia se u. Nordre Ås. Ferdinand Lundberg (Lindberg) bodde så her en kort tid. Det er mulig at Hans Holmen var den neste husmann. I 1909 fikk Karl Bodin kontrakt.
     Ole Andersen Fagervold, 1916-28. Han flyttet hit fra Gudbrandsdalen. F. 1856 i Kvan i Gudbrandsdalen, d. 1928; g. m. Anne Olsen, f. 1858 i Sør-Fron, Gudbrandsdalen, d. 1917. Elleve barn: 1. Anton, f. 1883, bor på Auli, 2. Ole, f. 1884, gårdbruker på Toverud i Norderhov. 3. Kristian, f. 1886, gårdbruker på Sandli i Norderhov. 4. Haakon, f. 1888, farmer i U. S. A.  5. August, f. 1890, anleggsarbeider. 6. Sigurd, f. 1894. 7. Marie, f. 1892, se nedenfor. 8. Klara, f. 1896, g. m. fabrikkarbeider Sven Karlsen, Sandefjord. 10. Signora, f. 1904, g. m. hvalfanger Sigurd Jørgensen Auli, bor på Rønningen. 11. Olga, f. 1906, d. 1943.  I 1928 blev parten overtatt av datteren
     Marie Fagervold, 1928-, forpakter. F. 1892 i Sør-Fron, ugift.  I 1940 overtok frøken Fagervold også forpaktningen av nr. 4. Sydvestre part. Brukene utgjør ca. 40 mål dyrket mark. Det gamle uthus blev revet ned for noen år siden, og et nytt bygd i stedet.
 

3. Nordvestre part.

     I 1838 fikk Nils Simensen festeseddel på 1/4 part av Rønningen. Han blev året efter avløst av
Halvor Arnesen, som fra 1832 hadde bodd på 2. Sydøstre part. Han var f. ca. 1797 i Ramnes. Gift: 1. m. Gunhild Maria Ingebretsdatter, f. ca. 1804, d. 1837 av tæring efter barselseng med tre barn i 1836. 2. 1838 m. Grete Maria Pedersdatter, f. ca. 1816 i Sandsvær. Fjorten barn nevnes (8 og 6) : 2. Karen Marie, f. ca. 1830 på Nøtterøy, ektet 1852 Nils Pedersen, Østre Rønningen. 5. Inger Maria, f. 1833 på Rønningen. 10. Peder, f. 1840. 11. Andreas, f. 1841, sjømann; ektet 1873 Ingeborg Marie Mikalsdatter (f. 1836 i Stokke), bodde i Tønsberg. 12. Gunelia, f. 1844. 13. Henrikka, f. 1846, hun blev kjørt fordervet og døde 1851. 14. Edvard, f. 1850. -Efter Gunhild Maria var det intet å skifte i 1838.
     Den neste husmann vi kjenner het Anton og hans kone het Maren.
     I 1880-årene var Laurits Ingebretsen husmann her. F. ca. 1836, g. m. Laura Martine Larsdatter, f. ca. 1854. To barn født på Rønningen: 1. Lars Marius, f. 1887. 2. Laura Marie, f. 1889.
     Karl Johan Andreassen (også kalt Lur), 1892-1911. Han fikk kontrakt på plassen i 1892. F. 1863 i Sverige, d. 1911; ektet 1892 Anna Lovise Karlsdatter Auli, f. 1869 i Stokke. Barn: 1. Alfhild Marie, f. 1893. 2. Anders Kristian, f. 1897. 3. Konstanse Helene, f. 1901. -Enken bor nu i Tønsberg.
     Den neste husmann her var Anders Magnus Eriksen, som i 1917 flyttet til 4. Sydvestre part.
Oskar Frithjof Steingrimsen, 1917-, forpakter. Han flyttet hit fra Haugsbygd på Ringerike. F. 1885 på Strande i Gran, Hadeland; g. m. Kari Martinsen, f. 1885 på Hvindenbråten i Gran. Fem barn: 1. Arne Laurits, f. 1913 på Viul i Haugsbygd, hvalfanger, g. m. Agnes Johnsen, Tønsberg. 2. Bergljot Margrethe, f. 1915 på Viul, g. m. rørlegger Erling Fevang fra Sem, bor på Lasken i Sem. 3. Mary, f. 1918, g. m. sjåfør Anker Sten-Hansen, Horten. 4. Olaf, f. 1921, sjømann. 5. Sigrid, f. 1924, bar på Rønningen.
     I 1929 overtok Steingrimsen også forpaktningen av 1. Nordøstre part. Brukene utgjør tilsammen ca. 50 mål dyrket mark.
 

4. Sydvestre part.

     Kristen Nilssen, ca. 1858-1887. Han flyttet hit fra Ås, men hadde tidligere bodd i Ramnes. F. ca. 1820 i Ramnes, d. 1887; g. m. Maren Hansdatter, f. ca. 1815 i Vassås, d. 1906, 91 år. Tre barn: 1. Nils Kristian, f. 1850 i Ramnes, d. til sjøs 1879, skibstømmermann; ektet 1874 Anne Mathilde Hansdatter, Østre Auli, bodde en tid på Låne, senere på Hogsnes. 2. Hans Jørgen, f. ca. 1855 i Ramnes, skibstømmermam, d. ug., bodde i Amerika. 3. Bredine Elise, f. 1858 på Ås i Sem, ektet 1887 Hans Simonsen fra nr. 2, se nedenfor.
     Hans Simonsen, 1887-1912, svigersønn av foregående. F. 1848 på part nr. 2, d. 1935 på Løkeberg, 87 år. Gift: 1. Ukjent. 2. 1887 m. Bredine Elise Kristensdatter, f. 1858 på Ås, se ovenfor, d. 1910. Tre barn i annet ekteskap: 1. Kristoffer Steinsholt, f. 1888, overbetjent i Sandefjord; g. m. Ingeborg Sørum Viker fra Lier. 2. Rise Marie, f. 1891, g. m. Sigurd Bakke fra Drammen, bor i Stokke. 3. Harald Bredo Steinsholt, f. 1898, gårdbruker på Store Elgestad på Nøtterøy; g. m. Josefine Østbø fra Hetland i Rogaland.
     August Olsen Fagervold (se part nr. 2) var bruker her et par års tid fra 1913. Hans eftermann, Anders Magnus Eriksen, flyttet hit fra bruk 3, og blev boende her til sin død i 1933 (64 år). Han var g. m. Inga Strand, som flyttet til Tønsberg. De hadde fire barn.
     I 1940 blev forpaktningen overtatt av frøken Marie Fagervold på part nr. 2.
     Da ”Firkanten” blev revet ned blev det i stedet bygd to våningsbygninger på Vestre Rønningen. Nordøstre og Sydøstre part hadde den ene bygning sammen, mens Nordvestre og Sydvestre part hadde den annen bygning. Bygningene var avdelt på midten, så det blev en halvpart til hver. For å lette oversikten er de fire plasser på Vestre Rønningen betegnet i forhold til deres andeler i den gamle og de nye våningsbygninger.
     Bruk 1 og 3 og 2 og 4 hadde også felles uthusbygning, som var avdelt på midten.
     Om plassen Aulirønningen (Stutetraet) se under Auli.
 

Sjøbubakken.

     Denne plass nevnes fra 1720-årene. Navnet blev skrevet Søeboebachen, Søeboed-Bakken og Søbodbakken. Plassen lå på østsiden av Aulielven og på nordsiden av jernbanelinjen T¢nsberg-Sem, ved jernbanebrua over Aulielven.
     Den første husmann her var
     Andreas (Anders) Zakariassen, snekker. Han var fra Lille Kjærnes. I 1723 fikk han grevens tillatelse til å opføre våningshus og uthus på Sjøbubakken. I 1730 solgte Andreas disse bygninger til greven. S. å. fikk han bygselbrev på plassen. G. m. Anne Sofie Olsdatter (Martinsd.). Seks barn nevnes: 2. Sørine, f. 1726. 3. Ole, f. 1728. 4. Anne, f. 1731. 5. Karen, f. 1734. 6. Anne Maria, f. 1737.
Jens Wernersen, kusk på Jarlsberg, bodde her i begynnelsen av 1740-årene. Ektet 1741 Kirsti (Kirsten) Andersdatter, Nordre Lasken u. Jarlsberg. Barn: 1. Daniel, f. 1742. 4. Werner, f. 1749 på Jareteigen. 5. Mari, f. 1752 på Jareteigen. 6. Dorte, f. 1755 på Brua. - Jens eide en kort tid en part av Aulerød og en part av Brensrød i Skjee.
     Tor Johannessen, fra Mellem Låne, bodde her i slutten av 1740-årene.
     Ole Zakariassen bodde her i 1760-årene. G. m. Margrete Andersdatter. Barn: 1. Johanne Kristine, f. 1762, d. 1770. 2. Andreas, f. 1765.
     Ole Anderssen Hontvedt, 1777-82. D. 1782, 60 år; g. m. Ingeborg Andersdatter. Fire barn: 1. Kari, f. ca. 1776. 3. Anders, f. 1779. 4. Andreas, f. 1781. - Ved skiftet efter Ole i 1782 blev det intet å arve. Største gjeldspost var rest på avgift av plassen, 32 rdl. Det oplyses at enken hadde måttet kjøpe fór ”i dette dyre Aar” til sine kreaturer for vel 11 1/2 rdl. Hennes svoger Iver Anderssen hadde hjulpet henne med dyrene.
     Didrik Olsen var fra Fiskerplassen, men hadde bodd en kort tid på Kjærnes før han flyttet til Sjøbubakken. Ektet 1779 Ingeborg Pedersdatter. Tre barn nevnes: 2. Olia, f. 1786 på Sjøbubakken. 3. Anne Maria, f. 1789.
     Kristen Nilssen, 1790-1812. Han fikk bygselbrev på plassen i 1796. I 1801 var han også bruker av Langholmen. F. ca. 1759, d. 1812. Gift: 1. 1790 m. Jakobea  Abrahamsdatter, f. ca. 1764, d. 1806. 2. 1807 m. Anne Olsdatter Tom, f. 1774. Seks barn (5 og 1): 1. Nils, f. 1791, se nedenfor. 3. Abraham, f. 1796. 4. Ingeborg Maria, f. 1798. 6. Jakobea, f. 1808, ektet 1829 Lars Anderssen, Mellem Undrum. - Ved skiftet efter Jakobea i 1807 utgjorde formuen 906 rdl. Kristen eide bare et lite hus, som stod ved siden av stuebygningen. Det blev taksert til 16 rdl. Løsøret blev taksert til 308 rdl. Som utestående fordringer opføres 610 rdl.
     Enken Anne Olsdatter giftet sig igjen 1816 med enkemann Jørgen Anderssen Søndre Eikeberg.
Nils Kristensen, sønn av foregående, opføres som husmann i 1812. Han flyttet straks vekk. Senere kom Nils Nilssen Fiskerplassen hit. Han døde 1818. Husmannsplassen blev da nedlagt.
     I 1832 fikk garvermester Carl Johan Steenberg i Tønsberg forpaktningskontrakt på en del av Sjububakken mot en årlig avgift av 11 tønner og 9 skjepper bygg.
 

Skomakerplassen, 

se Lille Berg, som er omtalt under gård nr. 56, Søndre Berg.
 

Slottsfjellet og Slottsfjell-løkken ved Tønsberg.

     På ”Slotsbergs Engeløkke” blev det i 1723 avlet 5 lass høi. Løkken blev drevet sammen med Jarlsberg til i slutten av 1700-tallet.
     I 1799 fikk prost Hopstoch i Tønsberg bygselbrev på Slottsbergløkken. I 1801 opføres salmaker Weidemann som bruker av denne løkke, men han fikk først bygselbrev på den i 1802. Skipper Niels Thue på Teglhagen opføres i 1801 som bruker av Slottsberget.
     I 1836 fikk kaptein og tollkasserer Døderlein i Tønsberg forpaktningkontrakt på den såkalte Slottsberghavn med øvre del av Slottsberget for en tid av 10 år, mot en årlig avgift av 8 tønner og 7 skjepper bygg. Kontrakten blev fornyet i 1845 for Døderlein og dalevende hustru og barns levetid. Kontrakten omfattet et stykke jord i utmarken til Jarlsberg, Slottsberget kallet. Avgiften blev satt til 6 tønner velrenset bygg årlig. Døderlein var også en tid forpakter av en part av Teglhagen.
     Johan Friderich Weidemann fikk forpaktningskontrakt i 1837 på en part av Slottsbergløkken mot en årlig avgift av 4 7/8 tønner godt bygg m. v. Weidemann overtok vel den part som faren var bruker av i 1801. Slottsfjell-løkken var visstnok ikke bebygd før i 1830-årene. I 1841 lånte Weidemann 60 spd. av garvermester Abraham Wilhelmsen, som fikk pant i bygningene på Slottsbergløkken.
     Friderich Christian Weidemann (før 1793 oftest skrevet Wiedemann), ca. 1800-20, salmaker i Tønsberg. (Sønn av salmaker Johan Friderich Wiedemann (d. 1799, 89 år), som i 1748 blev g. m. Anne (Anna) Larsdatter (d. 1788, 70 1/2 år). Den eldste Weidemann (Wiedemann) i Tønsberg var visstnok polsk av fødsel og var kommet til Norge som regimentssalmaker (Lars F. H. Weidemann: Stamtavle over Slegten Weidemann, Trondhjem 1892, s. 51). F. C. Weidemann var født i Tønsberg 1755, d. 1820; ektet 1782 Torborg Laurentia Nielsdatter Nordstad, d. 1826, 78 år. Åtte barn: 3. Kirstina Maria Højer, f. 1787. 5. Nicoline, f. 1791, ektet 1814 snekkermester Friderich Schjul, Tønsberg. 6. Anna Kirstina Friderica, f. 1793. 8. Johan Friderich, f. ca. 1797, se nedenfor.
     Johan Friderich Weidemann, 1820-71, salmaker. D. 1871, 74 år; g. m. Sophie Elisabeth Quisling, d. 1856, 58 år. Fire barn: 1. Inger Laurentia, f. 1830. 3. Fredrik Christian, f. 1834. 4. Karen Hedvig, f. 1839. - Weidemanns svigerfar, dreier Halvor Quisling, døde her 1853, 82 år.
     I 1864 fikk I. H. Christiansen, med dalevende hustru og sønnene Georg og Viktor, forpaktningskontrakt på jordstykket Slottsbergløkken for deres levetid, mot 30 spd. m. v. i årlig avgift.
     I 1880 fikk Komitéen til Bevaring af Fortidsmindesmerker i Tønsberg By forpaktningskontrakt på Slottsbergets toppflate for 99 år. Den årlige avgift blev satt til verdien av 1 tønne bygg.
L. Johnsrud på Ramdal fikk kontrakt på Slottsfjell-løkken i 1909.
     Slottsfjellets toppflate, den øvre del av Slottsfjell-løkken og den tidligere av advokat J. H. Christiansen festede løkke ned til Farmannsveien er avhendet på evindelig arvefeste. På den nedre del av Slottsfjell-løkken er også en rekke byggetomter avhendet eller bortfestet.
 

Smaleng.

     Smaleng nevnes fra 1720-årene. Plassen lå mellem Sydalléen nedover mot fjorden og østover mot veien fra Sem kirke til Tønsberg. Bygningene lå på den søndre del av plassen, like nord for jernbanelinjen Tønsberg-Sem.
     Det var visstnok allerede fra begynnelsen to bruk her, Øvre og Nedre Smaleng, men det er ikke mulig å skille dem ut.
     Ole Nilssen, ca. 1725-35. Han flyttet hit fra Kaken, hvor han hadde bodd en kort tid. D. 1735, 50 år; g. m. Anne (Anna) Olsdatter. Fem barn: 1. Ole, f. ca. 1721. 3. Nils, f. ca. 1725. 5. Lars, f. 1729. - Ved skiftet efter Ole i 1737 blev arvesummen 13 rdl. Enken giftet sig igjen 1737 med Kristoffer Olsen Lunden.
     Abraham Kristensen, ca. 1730-61. Han var fra Langerød. D. 1761, 88 år. Gift: 1. 1706 m. Susanna Kristensdatter, Nordre Lasken, d. 1731, 46 år. 2. 1731 m. Susanna Olsdatter Kjærnes. Ti barn (4 og 6) : 1. Kristen, d. for 1761. 2. Peter, bodde på Budal på Tjøme. 3. Kristine, g. m. Nils Jansen, Sande på Nøtterøy. 4. Berte, g. m. Kristen Sørensen i Tønsberg. 5. Ole, f. 1732, se nedenfor. 6. Susanna, f. 1735, ektet 1757 Even Jonsen, se nedenfor. 8. Peder, f. 1741, se nedenfor. - Ved skiftet efter Abraham i 1761 blev arvesummen 8 rdl.
     Jakob Kristoffersen, 1740-49. D. 1749, 35 år; g. m. Mari (Maren) Tomasdatter. Fem barn nevnes: 1. Tomas, se nedenfor. 2. Hans, f. 1740, bodde på Kjærnes, senere på Tom. 3. Ragnhild, f. 1743, ektet 1775 Nils Svendsen Ra. 4. Kristen, f. 1746. 5. Kristoffer, f. 1748, se nedenfor.
Jakob Larssen, g. m. Olea Kristensdatter, d. 1772 på Presterød u. Jarlsberg, 62 år. Barn: Kirstine Margrete, f. 1748, ektet 1769 Kristen Jørgensen Smedstuen. Helvig, f. 1753, d. 1822; ektet 1777 Torger Anderssen Smaleng (se nedenfor), bodde i Tønsberg. -Familien flyttet til plassen Presterød.
     Ole Abrahamsen, 1754-61. F. 1732, se overfor, d. 1762 på Kjærnes; ektet 1754 Mette Kristiansdatter, d. 1786 i Tønsberg, 59 år. Fire barn: 2. Abraham, f. 1756.  3. Kistine, f. 1758. 4. Ole, f. 1761.
     Peder (Per) Abrahamsen, bror av foregående.  F. 1741, se ovenfor. G. m. Inger Andersdatter. Fire barn født på Smaleng:  2. Hans, f. 1765. 3. Susanna, f. 1767.
     Even Jonsen, svoger av foregående. Ektet 1757 Susanna Abrahamsdatter, f. 1735, se ovenfor. To barn født på Smaleng: 1. Arne, f. 1758.
     Peder Pedersen (Peter Petersen), ektet 1770 Ragnhild Gundersdatter. Tre barn født på Smaleng. De døde små.
     Tomas Jakobsen, 1764-81 (se ovenfor). Gift: 1. 1764 m. Margrete Olsdatter fra Mellem Vål i Stokke; hun blev slått ihjel av lynet i august 1779, mens hun var ute på marken; 46 år gammel. 2. 1781 m. Helvig Maria Hermansdatter, Gjervåg på Tjøme. Tre barn nevnes (2 og 1) : 3. Anders, bodde en tid på Myra u. Bjørnebu på Nøtterøy. - Ved skiftet efter Margrete Olsdatter, sluttet 1781 på Homannsplassen, var boet fallitt. Tomas flyttet til Kirkebakken på Tjøme (L. Berg: Stokke,  s. 238, Tjøme, s. 292, og Nøtterø, s. 326).
     Kristoffer Jakobsen, bror av foregående.  F. 1748, se ovenfor. Ektet 1773 Maren Persdatter. Barn: Peder (Per), f. 1773, ektet 1803 Maren Severine Jakobsdatter, Kjelleren.
     Anders Torstensen, 1774-87. D. 1787, 62 år. Gift: 1. m. Anne Kristine Jonsdatter d. 1773, 49 år. 2. 1774 m. Oline (Olene, Olinde) Henriksdatter fra Skavli i Borre. Elleve barn (6 og 5) : 1. Torger, d. 1809, 61 år; sjømann, senere røiert (tollbetjent); ektet 1777 Helvig Jakobsdatter (se ovenfor), bodde en tid i Sem, flyttet senere til Tønsberg (se om ham også under Fiskerplassen). 2. Jon, bodde i 1788 på Tverved, 3. Mari, f. ca. 1758. 4. Anne Tonette, f. ca. 1761, ektet 1782 Iver Kristoffersen, Langerød i Slagen. 6. Inger Maria, f. 1767 på Sjøbubakken, d. 1789. 8. Andreas, f. 1777.  9. Johanne Kistine, f. 1779. 10. Helene, f. 1781. 11, Engelbret, f. 1786. -Ved skiftet efter Anders i 1788 blev arvesummen 2 1/2 rdl.
 

Øvre Smaleng.

     Kristen Olsen var husmann her fra midten av 1790-årene til plassen blev nedlagt kort tid efter 1800. Kristen var skomaker.  F. 1765 på Tom, ektet 1791 Anne Larsdatter Kjærnes, f. 1768, d. 1848 på Vermeli. De hadde bodd en kort tid på Kjærnes og derefter noen år på Sjøbubakken. To barn nevnes:  2. Anders, f. 1796, bodde på Vermeli. - Kristen flyttet med sin familie til Holmen, senere til Li i Slagen, hvor han døde 1830, 65 år gammel.
 

Nedre Smaleng.

     Anders Pedersen (Persen), ca. 1770-1801. Han flyttet hit fra Presterød u. Jarlsberg, men hadde tidligere bodd på Kjærnes. F. 1744 på Vestre Brua, d. 1801; ektet 1764 Tore Jakobsdatter, f. ca. 1742, d. 1812.  Ni barn: 4. Ingeborg, f. 1771, ektet 1793 Klemet Larssen, bodde en tid på Smaleng.  5. Olea, f. 1773, ektet 1798 Jakob Kristensen, som tjente på Aker. 6. Anne, f. 1776. 7. Kristen, f. 1778. 8. Johanne Maria, f. 1780 (hun fikk to barn med sjømann Nils Nilssen Wulf på Teglhagen). 9. Mathias, f. 1782.
     I 1801 var det to bruk på Nedre Smaleng.

 A. 

     Even Hanssen, ca. 1798-1810, tømmer mann. Han flyttet hit fra Aulerød, hvor han også hadde vært husmann. D. i Tønsberg 1818, 56 år;  g. m. Maren Katrine Nilsdatter, d. i Tønsberg 1843, 86 år. Barn:  1. Kristian, f. 1791 på Aulerød, sjømann; g. m. Anne Andreasdatter, bodde i Tønsberg. 2. Nils, f. 1793, d. 1810. 3. Marte Marie, f. 1798 på Smaleng. -Familien flyttet til Tønsberg.
     Tore Jansen bodde her en kort tid, men hadde ingen festeseddel på parten. Han måtte flytte i 1812. Plassen Smaleng blev da nedlagt.

B.

     Enken Tore Jakobsdatter var bruker av B-parten til 1808.
    Ole Olsen, 1808-12.  Han blev sagt op som husmann i 1812, da han hadde forbrutt sitt feste ved ulovlig skoghugst.
 

Smedstuen.

     Smedstuen nevnes en kort tid i det 18. århundre. Det bodde bare en husmann her:
     Kristen Jørgensen, ca. 1752-72. Han bodde i 1750 på Smaleng, og var muligens kommet hit op fra Danmark, for han kalles også Kristen Jørgensen Jyde. D. 1785 på Kjærnes, 64 år. Gift: 1. 1750 m. Anne (Anna) Olsdatter, d. 1768, 47 år. 2. 1769 m. Kirstine Margrete Jakobsdatter, f. 1748 på Smaleng. Fjorten barn (6 og 8): 1. Else, f. 1750 på Bergstuen, d. ug. på Kjærnes 1793. 2. Ole, f. 1752, bodde på Langerød. 3. Jakobea, f. 1754, bodde i Tønsberg. 4. Anne, f. 1757, d. før 1800. 5. Nilia (Nelia), f. 1761, hun blev trolovet i 1786 m. Bent Ingebretsen fra Sjue i Høyjord, men han døde før vielsen. 9. Jakob, f. 1772, bodde på Tom. 11. Jørgen, f. 1777, d. 1795. 13. Andreas, f. ca. 1782. 14. Kirstine, f. 1786, ektet 1806 Ole Kristensen fra Vestre Låne, bodde på Kjærnes. -Kristen flyttet til Lille Kjærnes.

Stallmesterplassen, se under Østre Brua.

Syrbekk, se under Dammen.

Teglhagen ved Tønsberg.

     Denne plass nevnes fra omlag 1665. Navnet blev skrevet: Teigelhaugen, Teiglhagen, Tegel Haugen og Teylhaugen. Prost Jens Müller i Tønsberg mente at navnet skrev sig fra et teglbrenneri som kong Håkon Håkonsson hadde anlagt her. En kunde i 1750 ennu tydelig se hvor teglovnen hadde stått.
     Den gamle skyld var i 1723 1 rdl., hvilket svarte til 5 lpd. tunge.
 

Husdyr. Høiavling. Utsæd.

      Hester Kuer Sauer Høilass. Hvad de sådde.
1723:  1/2    3    3      9      2 tønner havre.
1803:   2     6                  6 tønner havre.

     Andre oplysninger. 1723: Middelmådig god jordart. Skog til brenneved. Fehavn i residensens eiendeler. 1803: Den ene halve del meget god jord, men den annen halvdel meget skarp jord. Meget slett havn og ingen skog.
     Den første bruker vi hører om her var Thomas Jull. Han bodde her noen år og blev etterfulgt av Nils Pederssøn. Disse to hadde tilsammen bodd her i over 20 år, da den neste bruker blev bevilget plassen i 1688.
     Jakob Andersson, 1688-1706. D. ca. 1706,  m. Stenor Torsdatter, d. 1727, 80 år. To barn: 1. Karen, f. ca. 1689, ektet 1720 Mikkel Frantsen, klokker ved Sem kirke og Laurentiuskirken i Tønsberg. 2. Anne, ektet 1715 Ole Zakariassen, se nedenfor. - Ved skiftet efter Jakob i 1706 utgjorde formuen 48 rdl. Ved skifteforretningen fremla Isach Coldevey (Coldevin) i Tønsberg en utleggsforretning av 1665, hvori hans mor Johanne Isachsdatter (enke efter Jørgen Coldevey) m. fl. for gjeld hadde fått utlegg i fremhusene på Teglhagen for 48 rdl. 1 ort, og i ladehusene for 5 rdl. Isach Coldevey forlangte derfor husleie eller annen rettighet. Enken protesterte mot denne utleggsforretning og anførte at siden denne forretning blev holdt hadde det bodd to andre menn her før hennes mann blev bevilget plassen for 18 år siden. Det blev opnevnt verger for barna utenfor slekten, av mangel på frender eller besvogrede. Enken Stenor giftet sig igjen med
     Anders Ellingsen, ca. 1706-40. D. 1740, 65 år. I 1728 giftet han sig igjen m. Kari (Karen) Hansdatter Nauen, d. 1759, 71 år. Ett barn i annet ekteskap: Stine, f. 1730. - Ved skiftet efter Anders i 1740 utgjorde formuen 76 rdl.Kari Hansdatter hadde arvet en part i Nauen efter sine foreldre. Bygningene på plassen var gamle og blev taksert til kun 14 rdl.  Anders hadde en bror, Ole Ellingsen, som bodde på Ørsnes. En Maren Ellingsdatter døde 1740 på Teglhagen, 60 år. Hun var muligens en søster av Anders.
     Ole Zakariassen, ca. 1722-28. Han flyttet hit fra Brua, men var fra Lille Kjærnes. D. 1728, 32 år; ektet 1715 Anne (Anna) Jakobsdatter, se ovenfor, d. 1727, 35 år. Fire barn: 1. Margrete, f. 1716 på Brua.  2. Jakob, f. 1718.  3. Greta, f. 1721, ektet 1740 Anders Helgesen Holmen. - Ole var bruker av halve Teglhagen og eide bygningene. Disse blev solgt ved auksjon i 1728 til kaptein Gabriel Christiansen i Tønsberg, som s. å. fikk bevilgningsbrev på Oles part av plassen mot en avgift av 2 rdl. og 26 arbeidsdager årlig til residensen. Christiansen solgte bygningene i 1732 for 112 rdl. til
     Kristen Jakobsen, 1732-ca. 60. F. 1707 på Tom, d. 1765 i Tønsberg; ektet 1733 Kirsten Nilsdatter fra Stenbjørnrød i Borre.  Syv barn: 4. Marte, f. 1738, d. 1755.  5. Mari (Maren), f. 1741, d. i Tønsberg 1762. 6. Nilia (Nilea), f. 1745. - Familien flyttet til Tønsberg.
     Nils Paulsen Kiempe, ca. 1728-32, fisker. D. 1732, 40 år; g. m. .Anne Kirstine Hansdatter, d. 1732, 42 år (de blev begravet samme dag).  Ingen barn. - Ved skiftet i 1733 utgjorde arvesummen 16 rdl. Det oplyses at Nils og hans kone var kommet hit op fra Danmark. Hans mor bodde i Nyborg på Fyn. Gartner Flastrup på Jarlsberg fordret av boet 2 rdl. for engleie i 1731.
     Ole (Oluf) Ottesen (Ottersen) Holst, 1733-42. Gift: 1. m. Anne Kristensdatter, d. 1739, 44 år. 2. 1740 m. Elen Svendsdatter Ra, f. 1714 på Hasle. Ni barn nevnes (8 og 1): 1. Mette Maria, f. ca. 1717.  2. Otter (Aatter), f. 1721.  3. Kristian, f. ca. 1727.  4. Eli, f. ca. 1728.  5. Maren, f. 1731. 6. Anne Katrine, f. 1733.  7. Otto (Otter) Kristian, f. 1736.  9. Anne Marie, f. 1740. - Ole lånte 40 rdl. i 1735 av Hartvig Jeremiassen mot pant i en stue på plassen. - Ved skiftet efter Anne Kristensdatter i 1740 utgjorde formuen 23 rdl.  Stuehuset blev taksert til 60 rdl. Lensmann Jørgen Gulli skulde ha tilsyn med barna. Ole lot stuen selge ved auksjon i 1742 til bokbinder Johan Henrich Koch i Tønsberg for 81 rdl. Den beskrives således: 1 stue med jernkakkelovn, 2 små kammers, et kjøkken med skorsten, en liten kjeller, loft over og svalgang utenfor. Til greven blev betalt 1 ort i årlig grunnleie.
     Johan Henrich Koch lånte 130 rdl. av Hans Larsen Seeberg i Tønsberg i 1742 til kjøp av huset m. v.  Koch ektet 1740 Susanne Kirstine Harboe.  Et barn født på Teglhagen: Friderica Elisabeth, f. 1743. - Koch solgte huset efter en tids forløp til garver Jens Philupsen, som solgte til seilmaker Lars Hanssen. Denne solgte bygningen i 1755 for 98 rdl. til
     Jens Nielsen Thue, 1755-68. Til parten, som blev kalt Søndre Teglhagen, hørte også en ”Urte Hauge, indheignet med Steengierde til Vandet”.  Thue lånte 80 rdl. i 1755 av Hans Larsen Seeberg. Jens Thue var sønn av Niels Larsen Thue, som igjen var sønn av sogneprest Lars Christophersen Thue på Nøtterøy (d. 1679). Niels L. Thue var en kort tid eier av Bekkevar. En Else Maria Nielsdatter Thue døde i Sem 1739, 36 år. Jens Thue var født 1714, d. 1768; g. m. Marte Olsdatter, Fem barn nevnes: 1. Niels, se nedenfor.  5. Olea Kistine, ektet 1775 enkemann Ole Anderssen Kjølø i Tønsberg. -Enken Marte lånte 216 rdl. i 1777 av sønnen Niels, som fikk pant i bygningene (våningshus og uthus). Niels kjøpte disse bygninger av moren i 1779 for 150 rdl.
     Niels Jensen Thue, 1779-1824, skipper. D. 1824, 78 år; ektet 1779 Anne Maria Lorentzen, d. 1791, 35 år. Barn: 1. Marthe Magdalene, f. 1779, d. ug. 1861. 2. Barbara Laurentia (Lorentza), f. 1781. 3. Jens, f. 1785. 4. Lorentz, f. 1786, se nedenfor 5. Karen, f. ca. 1788, d. ug. 1864. 6. Johanne Kathrine, g. m. kjøpmann Rafen i Holmestrand. - Ved skiftet efter Niels Thue i 1825 blev arvesummen 199 spd.  Bygningene med to hager blev taksert til 400 spd., men solgtes ved auksjon for 350 spd. til sønnen
     Lorentz Thue, 1825-1839, skibskaptein. D. 1839, ektet 1820 i Borre Andrea Rustad (datter av Baltzer Rustad, som en tid bodde på Skjærsnes i Stokke), f. ca. 1798. Fire barn nevnes: 1. Niels, f. 1825, d. 1895 i Tønsberg; skibsreder.  3. Lorentz, f. 1830.  - Thue eide også Munkerekken på Nøtterøy. Enken solgte bygningene på Teglhagen i 1850 til skibsbyggmester Peter Anderssen (d. 1876) for 200 spd.  Han lånte 150 spd. av selgeren.  Anderssen fikk bygselbrev i 1855 på 6 tønner land av Mellem Teglhagen og Ilene, mot en årlig avgift av 24 spd.
     På en annen part av Teglhagen bodde en tid Zakarias Zakariassen (1763-80). Han var fra Lille Kjærnes og bodde senere på Søndre Eik.
     Hans Hanssen (sersjant i yngre år), bodde her i 1770-årene. Han hadde tidligere bodd på Haslebekken. D. 1778, 60 år; ektet 1755 Mari (Maren) Reiersdatter, d. 1796, 80 år. To barn: 1. Ole, f. 1756 på Haslebekken. 2. Anne, f. 1758, ektet 1778 Hans Zakariassen, se nedenfor. - Ved skiftet efter Hans i 1779 blev det intet å arve.  Bygningene blev solgt ved auksjon for 24 rdl.
Hans Zakariassen, 1778-87, svigersønn av foregående.  F. 1748 på Lille Kjærnes, d. 1787; ektet 1778 Anne (Anna) Hansdatter, f. 1758 på Haslebekken.  Seks barn: 1. Johanne Maria, f. 1778. 2. Hans, f. 1779. 3. Zakarias, f. 1781. 5. Jakob, f. 1785. - Ved skiftet efter Hans i 1787 utgjorde formuen 144 rdl. Hans hadde av gammelt tømmer bygd et fremhus på plassen. Det blev taksert til 8 rdl. Enken giftet sig igjen 1792 m. Abraham Olsen fra Smaleng. To barn døde små. Abraham lånte 19 ½  rdl. i 1796 av skogfoged Svend Larssen Krigerød, som fikk pant i hus og løsøre. Huset blev visstnok straks efter overtatt av Svend.
     Svend Larssen Krigerød, ca. 1800-1818, skogfoged på Jarlsberg. Han flyttet antagelig hit fra plassen Krikerød, men hadde tidligere bodd på Kjelle og på Kapellbakken. Svend fikk bygselseddel i 1803 på halvparten av Teglhagen. Han var muligens f. 1758 på Mellem Berg, d. 1831 i Tønsberg; ektet 1782 Margrete (Grete) Olsdatter Kjelle, d. i Tønsberg 1827, 65 år. Ett barn: Margrete Helene, f. 1782 på Kjelle, ektet 1802 Herman Eriksen Müller. - I tiden 1813-28 eide Svend bruk 11 på Lofs-Eik.
     I 1801 var det to parter på Østre Teglhagen. På den ene halvpart hadde dr., senere professor Hans Iver Horn fått bygselseddel i 1799. Han var bruker av parten til efter 1812. Den annen halvpart blev brukt av Svend  Krigerød, som også var bruker av Vestre Teglhagen. Den sistnevnte part var den egentlige bopel for skogfogden.
     I  1818 blev Svend Krigerøds part delt i to. Apoteker Conradi og Henrik Stoltenberg fikk s. å. arvefeste av greven på hver sin halvdel.
 

A. Østre del.

     Apoteker N. J. Conradi, 1818-31. Han hadde fra 1811 vært forpakter av en part av Søndre Ra. I 1827 avstod Conradi til Tønsberg havnevesen, til bestandig bruk, en byggetomt av Teglhagen for havnevesenets mudderfartøier og apparater. Den årlige grunnleie blev satt til 5 spd. Greven hadde intet å innvende mod denne ordning. I 1828 kjøpte Conradi en stallbygning av Ole Olsen for 70 spd. (se nedenfor).
     I 1831 solgte Conradi sin festerett til svigersønnen, landphysikus F. S. Lorentzen, for 300 spd. Kaptein og tollkasserer Døderlein fikk auksjonsskjøte på festeretten i 1835 for 741 1/2 spd.
     Georg Michael Døderlein, 1835-59. Han var også forpakter av en part av Slottsfjell-løkken. I 1837 blev det inngått et kommisjonsforlik, hvorved Døderlein og Thoresen på B-parten blev tilpliktet å forrette veiarbeide m. v. på Jarlsberg i forhold til den jord de var forpaktere av. Døderlein var f. 1780, d. i Tønsberg 1859 (sønn av lærer Christian Døderlein i Kristiania, f. 1745, d. 1809, og hustru Susanne Frederikke Selmer, f. 1755 i Nes i Hallingdal, d. 1839). Han var oprinnelig officer, blev premierløitnant i 1804 i ingeniørvåbnet, senere kaptein. Efter å ha vært byråsjef under den norske regjering blev han tollkasserer i Tønsberg. Gift: 1. m. enken Jane Mathew Barclay (skotsk).  2. m. Hedvig Margrethe Myhre, d. 1848. To barn i annet ekteskap: 1. Jane Mathew, f. 1805 i Bergen, ektet 1835 V. St. Lerche, se nedenfor. 2. Susanne Fredrikke, d. på Lillehammer 1886, 81 år; g. m. sogneprest Julius Wilhelm Jarmann til Fron i Gudbrandsdalen (Hans Døderlein Jnr., Familien Døderlein 1493-1934, Oslo 1934, s. 32-34). - Efter Døderleins død i 1859 blev parten overtatt av svigersønnen
     Vincent Stoltenberg Lerche, 1859-94, skibsfører og reder. Han bodde i Tønsberg fra 1835 til 65 og derefter på Teglhagen til 1894.  F. 1809 på Valløy (sønn av adjungerende forvalter ved Vallø saltverk Vincent Stoltenberg Lerche; om dennes familie se u. Åsmundrød i Slagen), d. 1894 i Kristiania. Gift:  1. 1835 m. Jane Mathew Døderlein, f. 1805, se ovenfor, d. 1860. 2. 1861 m. Marie Christine Rosenvinge, f. 1839, d. 1926 i Oslo, 87 år (datter av proprietær til Rosenborg ved Trondheim Abraham Bredahl Rosenvinge og hustru Marie Susanne Lagergren). Åtte barn (2 og 6): 1. Vincent Stoltenberg Lerche, f. 1837, d. 1892 i Düsseldorf, maler og forfatter; ektet 1866 malerinnen Marie (Mimi) Rittershausen (f. 1842 i Køln, d. 1924 i Düsseldorf). 3. Jane Mathew Lerche, f. 1863, d. ug. 1929 i Oslo. 4. Kirstine Marie Susanne, f. 1865 på Teglhagen, korrekturleser, bosatt i Oslo. 6. Margrethe Sophie (tvilling), f. 1869, student 1889, lærerinne; ektet 1907 Irenæus Vilhelm Ravn Faurholdt (d. 1939) fra Odense i Danmark, sogneprest til Hellevad i Sønder-Jylland, senere til Hørup på Als, derefter til Marstal på Ærø i Danmark. 7. Hedvig Margrethe Døderlein Lerche, f. 1869, sykegymnast; d. ug. i Oslo 1932. 8. Valborg, f. 1873, d. ug. 1931; hun blev cand. theol. 1899 og var den første kvinnelige cand. theol. i Norge; socialsekretær i Oslo Indremisjon.
     I de siste år Lerche bodde på Teglhagen forpaktet han bort bruket til Karl Johansen, som senere bodde på Søndre Velle og derefter på Søndre Ilebrekke i Slagen. I 1894 flyttet Lerche til Kristiania og døde der kort tid efter s. å. - Oplysninger om familien Lerche er meddelt av frøken Marie Lerche, Oslo.
På denne part av Teglhagen blev i ny tid Norsk Amerikansk Skofabriks fabrikkbygning opført.
     I 1874 fikk skipsreder Svend Foyn arvefestebrev av greven på en part av Østre Teglhagen, mot en årlig avgift av 1 tønne bygg og 10 spd. til Jarlsberg hovedgård fattigkasse. Denne part lå nede mot sjøen.
I 1823 fikk glassmester Johan Dannehl (d. 1846, 61 år) bygselbrev på et jordstykke, beliggende ved Teglhagen, mellem veien til Tønsberg, Teglhagen og Ilene for ham og hans kones levetid, mot en årlig avgift av 2 tønner 6 skjepper bygg.
     På Teglhagen har det også bodd noen familier, som egentlig ikke kan betraktes som husmenn eller forpaktere. De eide bygninger og leide et mindre jordstykke. Vi tar allikevel noen av dem med her:
     Cort Coldevin Wulff bodde her fra 1770-årene. Han blev også kalt Cort Eliassen Wulff.  D. 1797, 72 år; g. m. Anne Dorthea Andersdatter Berg, d. 1777, 47 år. Tre barn nevnes: 1. Elisabeth Andrine (Andrea), f. ca. 1752, gift: 1. 1780 m. Nils Bruun. 2. m. Elias Sørensen, se nedenfor. 2. Johannes, f. ca. 1761.  3. Ole, f. ca. 1764, d. 1793, sjømann. - Ved skiftet efter Anne Dorthea i 1778 var boet fallitt.  En studiosus Johannes Mikkelsen Wulff døde på Teglhagen 1784, 61 år gammel.
     Elias Sørensen, svigersønn av foregående. Han var røiert (tollbetjent) i Tønsberg. Elias blev også kalt Korth (Kordt) og Wulff efter sin kone. I 1801 lånte han 49 rdl. av Kristian Lofstad i Undrumsdal, som fikk pant i bygninger på Teglhagen. Elias tok sig selv avdage i 1814, 61 år gammel. Han var g. m. enken Elisabeth Andrine (Andrea) Cortsdatter Wulff, se ovenfor, d. 1814, 74 år. Presten har kalt henne en zantippe. Ingen barn i dette ekteskap. Elisabeth var i 1780 blitt g. m. enkemann og hattemakersvenn Nils Bruun og hadde med ham 2 sønner: 1. Elias, f. 1781 på Teglhagen, d. 1807.  2. Nils, f. 1783, se nedenfor. -Ved skiftet efter Elias og Elisabeth i 1815 utgjorde boets bruttoformue 117 riksbankdlr. Boet blev overlevert Elisabeths sønn Nils Nilssen, som hadde fledføringskontrakt med stedfaren. En liten forfallen stuebygning på Teglhagens grunn blev taksert til 60 riksbankdlr. - Elias hadde to søsken: Broren Johannes Sørensen, som bodde i Smålenene, og søsteren Maria, som var gift og bosatt i Tønsberg.
     Nils Nilssen Wulff (Korth), 1815-37, sjømann, senere fisker. D. 1837. I 1805 inngikk han ekteskap på øia Læsø i Danmark, men forlot sin kone efter et års forløp og reiste tilbake til Norge. Han fikk to barn med Johanne Maria Andersdatter Smaleng (f. 1780, visstnok d. 1854) : 1. Elisabet Mathea, f. 1817, d. 1894 i Tønsberg; g. m. seilmaker Jens Pettersen, d. på Teglhagen 1856, 34 år.  2. Mathias, f. 1819, d. før 1837. -Ved skiftet efter Nils i 1838 blev arvesummen bare 1 spd. En gammel stuebygning, taksert til 8 spd., blev forlangt flyttet.
     Johan Christopher Liebe, feldbereder, bodde her i 1770-årene. Han lånte 26 rdl. i 1777 av madame Anne Maria Holck, som fikk pant i en stuebygning på Teglhagen. Gift: 1. m. Helene Hansdatter, d. 1773, 23 år. 2. 1774 m. Margrete Jakobsdatter, Søndre Låne, f. 1741. Fire barn nevnes (1 og 3) : 1. Johan Christopher, f. 1772, sjømann; ektet 1801 enken Karen Jakobsdatter, Tønsberg. 2. Helene, f. 1774. 3. Berte Maria, f. 1776. 4. Jakob, f. 1778. - Liebe solgte bygningen i 1781 til panthaveren Anne Maria Holck. Hun hadde vært g. m. Gjert Olsen Holck (Holch), glassmester i Tønsberg. D. før 1777. Anne Maria Jonsdatter (datter av Jon Sørensen fra Nedre Holtan på Tjøme) døde 1803, 84 år. Syv barn: 1. Olea Kathrine, f. 1750, ektet 1771 Kaspar Simonsen Bruun på Bærevar i Stokke. 2. Johanne, f. 1751. 3. Jon, f. 1752, d. i England. 4. Elisabeth, f. 1754, g. m. kanonér Mads Anderssen i København. 5. Dorthea, f. 1756, g. m. sersjant Johan Michael Reindal. 6. Kirstine, f. 1758. 7. Gjert, f. 1760, d. i Holland. - Ved skiftet efter Anne Maria i 1806 blev arvesummen 9843 rdl. Av boets aktiva var det 400 rdl. i rede penger, gull og sølv for ca. 70 rdl. og utestående fordringer for over 9000 rdl. Stuen på Teglhagen blev taksert til 50 rdl. Anne Maria hadde arvet en part i Hjelmby i Sandar. Skifteretten anså det ikke for sikkert at sønnen Gjert var død og avsatte derfor av boet en brorlodd til arv for ham.
Bygningen på Teglhagen blev solgt ved auksjon 1803 til fru Karen Ager for 110 rdl. I 1828 blev bygningen på tomten solgt av fru Agers arvinger til Guttorm Kristiansen Jonstang for 100 spd. Han solgte den igjen s. å. til smed Ole Olsen for samme beløp. Olsen solgte også igjen s. å. til apoteker Conradi på Østre del for 70 spd.
     Fra 1877 har Teglhagen vært tillagt Tønsberg.
     Mellem Teglhagen (museumsarealet) og Vestre Teglhagen (Skofabrikken) er definitivt frasolgt Jarlsberg. Østre Teglhagen (Margarinfabrikken) og en mindre eiendom ved sjøen, nordenfor Nordbyen, betaler fremdeles arvefesteavgift til Jarlsberg.
 

B. Vestre del.

     Henrik Stoltenberg, 1818-26, kjøpmann i Tønsberg. Personalia se u. Olsrød i Slagen. I 1826 fikk skibskaptein Christoffer Thoresen (d. 1840, 60 år) auksjonsskjøte på festeretten til denne part (et jordstykke) for 280 spd. I 1829 forpaktet Thoresen et jordstykke på Nordre Teglhagen for sig og sin kones levetid, mot en årlig avgift av 17 1/2 tønne bygg. Efter enken Elen Thoresens død i 1843 blev festeretten til parten utlagt til svigersønnen kjøpmann Ths. Hvistendahl i Tønsberg for 1000 spd. Han fikk arvefesteskjøte på parten i 1844 for sig, sine arvinger og efterkommere. Ved arvefesteskjøte av 1862 solgte Hvistendahl sin festerett til slakter Kristian Johan Olsen, som solgte festeretten i 1872 til Marcus Bull for 4500 spd. Bull lånte 1500 spd. av selgeren.
     Marcus Bull, 1872-, skibskaptein og reder. Bull leide bort en leilighet i 1876 til byfoged Holtermann for 3 år, mot en årlig leie av 150 spd. Bull var f. 1826 på Holmen på Nøtterøy (sønn av skibsreder Henrich Johan Bull, f. 1793, d. 1826, og hustru Andrea Mathea Bull, f. 1796, d. 1844), d. 1901 på Sjølyst ved Drøbak. Gift i Lübeck 1857 m. Sophie Dorothea Henriette (Doris) Penschau, f. 1835 i Lübeck, d. 1887 på Teglhagen. Fire barn: 1. Johannes Hartvig, f. 1860 på Kjelle, d. 1920 i København; fullmektig hos sin onkel Svend Foyn, senere disponent for enken, skibsreder og ordfører i Tønsberg; gift: 1. 1883 i Sandar m. Aslaug Marie Cathinka Olsen (f. 1858, d. 1923). 2. m. sin tremenning Hedevig Bernhardine Bull (f. 1883), bodde efter 1906 i København. 2. Henrik Johan, f. 1864 i Tønsberg, læge i Søndre Land, d. ug. i Kristiania 1893. 3. Fredrikke Magdalene, f. 1867 i Tønsberg, ektet 1892 fabrikkeier, skibsreder og konsul Finn Wilhelmsen, Tønsberg (Teglhagen). 4. Ragnhild Marie, f. 1872 på Teglhagen, ektet 1893 brukseier Lars Marinius Christensen, Tønsberg, f. 1867, d. 1938 (om hans familie se u. Langerød i Slagen). M. Bull, Østlandsslekten Bull, s. 44 - 46.
     På denne part av Teglhagen blev Tønsberg Smørfabrik anlagt.
 
 

Gå til: | Toppen | Forside | Innhold | < forrigeneste >