Høgskolen i Vestfold | Biblioteket | Digitale tekster | Lokalhistorie 
 Sem og Slagen - en bygdebok. Gårdshistorie, bind 1 . Tønsberg: Høgskolen i Vestfold, 2002.
Gå til: | Forside | Innhold |< forrige |  neste >


Kapellbakken.

En tid bare kalt Bakken.
     Kapellbakken og Kapelløen (se nedenfor) blev ryddet av St. Olavs klosters hovedgård Auli, og lå på østsiden av Aulilunden ned mot Aulielven. Navnene må skrive sig fra et kapell som klostret antagelig har hatt på Auli i middelalderen. (Oscar Albert Johnsen: Tønsbergs Historie I, s. 222.  Roar Tank: Jarlsberg hovedgaard, s. 59, 107-09, 137-38.)
     I midten av det 17. århundre kalles Kapellbakken en halvødegård. Den gamle skyld var 18 merker smør og blev ikke forandret i 1667.
 

Husdyr. Høiavling. Utsæd.


        Hester Kuer Ungfe Sauer Høilass Hvad de sådde.
1667:           3     2    3     14       4 tønner.
1723:     1     4          3     12       1 skj. bygg, 3 t. havre, 
                                          1 skj.hvete.
1803:     2     6                         6 tønner.

     Andre oplysninger. 1667: Er vel aker herpå til 4 tønner sæd, hvilket dog mest brukes til eng og kan avles derpå 14 lass høi. Skog eller utmark intet dertil og ei heller rønningland. Pålagt å plante humlehage. 1723: Skog til gjerdefang og brenne. Fehavn hjemme. Litet rydningsland. Middelmådig god jordart. Er mestendels en omflydt ø. 1803: Ingen skog og innskrenket havn. 1809: Det klages over at det blev skibet ut planker fra Kapellbakken, til skade for kjøpmenn i Tønsberg.
 

Brukere.

      Den første opsitter vi hører om var
     Engelbret, som nevnes i 1630-årene. I 1635 fornyet han sin bygsel av 18 merker smør i Kapellbakken. S. å. måtte han betale 1/2 rdl. i mulkt fordi han var stevnet av lensmannen, men ikke møtte. Engelbret var også bruker av Kapelløen.
     Peder Engelbretssøn, sønn av foregående. Han overtok bygselen av Kapellbakken og Kapelløen i 1649, som hans gamle far oplot for ham. I 1653 nevnes Peder som bruker sammen med sin mor, som da var enke. S. å. måtte Peder betale 1/2 rdl. i mulkt fordi han ikke møtte lensmannen i retten efter hjemstevne.
     Tor Kapellbakken nevnes i 1651. Han måtte da bøte 1 rdl. for slagsmål med Mads Ullens (Aulis) kvinne.
     I 1667 opføres Jens Kristenssøn i Tønsberg som bruker av Kapellbakken.
     I 1699 tinglyste borgermester Peder Klausen Nørholm et pantebrev på 52 rdl, fra rådmann Hans Hansen, datert 1/12 1698. Rådmannen pantsatte sine hester, hvorav noen visstnok var på Kapellbakken.
Nils Hanssen bodde på Kapellbakken i 1709. I 1712 bodde Jens Halvorsen her. Han flyttet til Vermeli. Halvor Gunnersen bodde her i 1718.
     Kristen Arnesen flyttet hit fra Daneholmen. I tiden 1707-12 eide han Bekkevar. Kristen var smed. Han døde på Kapellbakken 1734, 66 år. Gift: 1. m. Berte Jonsdatter (Jansd.). 2. m. Berte (Birgitte) Nilsdatter, d. ca. 1713.  3. 1713 m. Kari (Karen) Olsdatter, Søndre Hasle, d. 1725.  4. 1725 m. enken Anne Evensdatter, Søndre Hasle. Fire barn nevnes (2, 2, 0 og 0):  1. Inger, f. ca. 1692, d. før 1734; ektet 1723 Nils Jonsen. 2. Dorte, f. ca. 1696, ektet 1720 Klemet Gulbrandsen i Tønsberg.  3. Mari, d. 1731, 22 år.  4. Jakob, f. ca. 1709, se nedenfor. -Ved skiftet efter Berte Nilsdatter på Danholmen i 1713 utgjorde formuen 166 rdl. Efter Kristen blev arvesummen 34 rdl i 1734. Bygningene på plassen blev taksert til vel 4 rdl.
     Jakob Kristensen, sønn av foregående. Han flyttet hit fra Søndre Hasle. F. ca. 1709, ektet 1728 Marte (Marta) Ingebretsdatter Tom, f. 1707 på Langerød i Slagen. Seks barn nevnes: 4. Kristen, f. 1735 på Kapellbakken. 5. Berte, f. 1739. 6. Ingebret, f. 1742.
     Kristen Kristoffersen. F. ca. 1696 på Søndre Hasle, d. 1741. Gift: 1. 1721 m. Berte (Birte) Mikkelsdatter Domsengen, d. 1738, 46 år. 2. 1739 m. Berte (Birte) Hansdatter Rygg f. 1714. Åtte barn (7 og 1): 2. Ole, f. 1723 på Kapellbakken, d. 1736. 4. Kari (Karen) f. 1727.  5. Mette, f. 1729, ektet 1758 Kristen Tjøstelsen,, Nordre Hasle. 6. Kristine, f. 1732. 7. Mari (Maren), f. 1735, ektet 1762 sin svoger Kristen Hasle. 8. Serine (Syrine), f. 1739. -Ved skiftet efter Berte Mikkelsdatter i 1739 blev arvesummen 46 rdl. Efter Kristen blev det intet å arve. Enken Berte Hansdatter giftet sig igjen 1742 med Peder Eskildsen fra Kjelle. Deres barn Else blev f. 1743 på Kapellbakken.
     Søren Nilssen, 1736-89. Han var visstnok fra Stokke. D. 1789, 76 år; ektet 1736 Marte (Marta) Gundersdatter. Åtte barn: 1. Gunhild, f. 1737, d. ,før 1790. 2. Gunder (Gunne), f. 1739, bodde på Rønningen u. Jarlsberg.  3. Even, f. 1743 på Rønningen, bodde på Rastad. 4. Mads, f. 1746 på Rønningen, bodde i 1790 på Røre i Borre. 6. Anne, f. 1752, ektet 1782 Jørgen Olsen Vik. 7. Andreas (tvilling), f. 1755, se nedenfor. - Ved skiftet efter Søren i 1790 blev det intet å arve. Blandt løsøret nevnes 1 kirkeslede med skrin og skjeker, verd 2 rdl., 1 hvitt speilbord med fot og skuff, 3 ort, 1 par briller, 2 sk.
     Det var to bruk på plassen fra midten av 1700-tallet. En tid senere var det visstnok tre bruk.

A.

    Andreas Kristensen flyttet hit fra Kjærnes, hvor personalia er inntatt. Han døde på Kapellbakken 1774.
     Kristoffer Andreassen (Anderssen), sønn av foregående, tømmermann. F. 1759 på Kjærnes, d. 1833 på Eik. Gift: 1. 1783 m. Dorte Olsdatter, d. ca. 1785. 2. 1792 m. Oline (Olene) Olsdatter, Vestre Brua, f. 1769, d. 1838 på Eik. Fem barn (2 og 3): 1. Anne Maria, f. 1784, ektet 1808 Kristoffer Gundersen Auli. 3. Andreas, f. 1794, bodde på Søndre Ås. 4. Ole, f. 1798. 5. Anders, f. 1807, bodde på Mellem Eik. - Ved skiftet efter Dorte Olsdatter i 1785 blev arvesummen 19 1/2 rdl. Blandt løsøret nevnes 1 par sølv skospenner, verd 1 1/2 rdl., 3 skilderier, 6 sk., 1 plog, 2 ort, 1 harv, 2 ort, 1 speil, 16 sk., 1 dreiels bordduk, 3 ort og 8 sk. -Kristoffer flyttet omlag 1821 til Mellem Eik i Slagen.
     Nils Nilssen var husmann her noen år.
     Plassen blev nedlagt omlag 1821.

B.

     Andreas (Anders) Sørensen, tømmermann. F. 1755, se ovenfor, ektet 1787 Olea (Olia) Larsdatter fra Eik i Borre, f. ca. 1759. Ett barn: Lars, f. 1790, se nedenfor.
     Lars Andreassen, 1809-13, sønn av foregående. Han fikk bygselbrev 1809 på en halvpart. D. ug. 1813.
     Det var visstnok to brukere på en av de to parter på Kapellbakken i 1790-årene.
     Tor Monssen var fra Hallingdal. Ektet 1790 Anne Maria Andreasdatter fra A-parten, f. 1764 på Kapellbakken. To barn: 2. Marte Maria, f. 1792 på Lasken, ektet 1819 Jakob Ingebretsen Lasken, bodde på Kjærnes. Anne Maria giftet sig igjen 1796 m. Johannes Larssen Lasken. Flyttet ca. 1821 til Søndre Ås.
 

Kapelløen.

     Kapelløen nevnes noen ganger i det 17. århundre, men var neppe eget bruk. Den blev antagelig brukt sammen med Kapellbakken.
     I 1616 oplyses det at St. Olavs kloster hadde vært eier av en eng på Kapelløen. I 1632 heter det at skylden på Holmen i elven var 1 rdl. fornødspenger (samme skyld også i 1616). Holmen blev stundom brukt til avlen under Sem. Engelbret var bevilget den nordre part til oprydning. I 1641 fornyet Engelbret Kapellbakken sin bygsel av den ringe plass Kapelløen. Sønnen Peder var bruker av Nordre Kapelløen  i 1661.  Det oplyses da at Kapelløen var opryddet av St. Olavs klosters hovedgård Auli.
 
 
 
 

Gå til: | Toppen | Forside | Innhold | < forrige | neste >