Høgskolen i Vestfold | Biblioteket | Digitale tekster | Lokalhistorie  
 Sem og Slagen - en bygdebok. Gårdshistorie, bind 1 . Tønsberg: Høgskolen i Vestfold, 2002. 
Gå til: | Forside | Innhold |< forrigeneste > 
 
 

 
18. Åleborgen. 

 
     Navnet uttales: Ålebørrjæ. Skrives i Rødeboken: J Alæborghenne. 1593: Alborg, 1604: Aalborgh, 1605: Olborrig, 1668: Alleborg og i 1723: Aalborg med Noufven. Det oprinnelige navn er antagelig Alaborg. Sannsynligvis må en bygdeborg, som har ligger i nærheten, ligge til grunn for navnet. Første ledd forklarer Rygh av all i betydningen stripe, men kommer snarere av gl.n. ål, rem, reip, bånd, og har vel engang vært navnet på den langaktige åsrygg som gården ligger på. 
     Nouen, Noufven: en Ødeplass under Åleborgen. Skrives i folkehellingen av 1664 Noven, en Ødeplass, i matr. av 1667: Novit Ødeplass, og i en jordebok fra 1702: Nouvet. Samme navn har gård nr. il. 
Skylden var 1649/50: 3 bpd. smør, 1/2 skippd. malt. Avkortet 1 pd. smør, 1/2 fjerding malt. Likeså i 1650. I 1664: 2 pd. smør, 6 lispd. malt. Noven, en ødeplass: 1 tylft huggenbord. I 1667 var den gamle skyld 2 pd. smør, 16 1/2 lispd. tunge, 1 tylft huggenbord, mens den nye blev satt til 2 pd. smør, 1 skpd. tunge; Nouen blev nu satt til 2 lispd. tunge. I 1702 var skylden 2 bpd. smør, 10 lispd. tunge. Tredingsgård (3/4). Nouen: 2 lispd. tunge. 
     Leidang. 1624: 1 lispd. korn, 6 m. smør, 1 skilling. 1724: 86 skilling. 
Eiere. I 1398 eide St. Olavs kloster en part på 6 lauper 2 lispd. malt i Ålsborgen. Dette hadde klosteret nylig fått som gave av en mann ved navn Tiøstolf (Rb., s. 205, jfr. Tønsbergs Historie I, s. 226). I 1616/17 eier klostret, som efter reformasjonen er blitt krongods, hele gården: 1 løp smør, 1/2 pd. malt. I 1632 var dertil kommet 1/2 rdl. fornødspenger. 1649/50 blev gården pantsatt til borgermester Oluf Coldevey. I 1700 tilhørte Ålsborgen brukeren Simen Olsen Fyllpå. Var også senere bondegods. 
     Nauen u. Åleborgen tilhørte i 1700 greven. Ved auksjonen i 1750, blev denne part solgt til Kristoffer Jørgensen Fyllpå for 70 rdl. Parten blev senere sammenføid med Fyllpå. 
 
 

Hester Kuer Ungfe Sauer Griser  Høilass Hvad de sådde
1657/58 2 6 7 5 2

1667 2 8 3 6
40 11 t. korn. Trede 4 t.
1723 3 12 naut
8
36 4 skj. blandkorn, 11 t. havre,  2 skj. hvete.
1835 2 8 naut
5 1
1/8 t. hvete, 1/8 t. rug, 1 t. bygg, 8 t. havre, 
1/16  t. erter, 2 t. poteter.
1865 3 10 naut
6

1 1/2 t. hvete, 1 1/2 t. rug, 1 3/4 t. bygg, 
8 t. havre, 10 t. poteter.
     Andre oplysninger. 1667: Skog ei annet enn til brenne og gjerdefang. Intet rydningsland. Pålagt å plante humlehage. 1723: Skog til husfornødenhet. Fehavn hjemme. Middelmådig jordart. 1803: Føder 2 hester og 8 fekreaturer. Sår 10 tønner (havre). Har ikke fornøden skog til brenne og gjerdefang og skral havn. 1866: Skog til brenne. 
Brukere.
     På Åleborgen var det i 1667 1 leilendingsbruk; 1723 og 1803 var her 2; 1835: 1 og 1866: 3 bruk, alle selveierbruk; i 1905 kommer hertil et bruk nr. 4 tilhørende Tønsberg-Eidsfossbanen. 
     Jens var bruker her i 1593 og 1611. 1611/12 bøtet Jens Aalborgen 1/2 rdl. fordi han slo Engelbret klokker et neveslag. 
     1611/12 var enken bruker. Hun betalte i 1613/14 tredjeårstage av 3 pd, smør og 1/2 pd. malt, og brukte altså hele gården. 
     Kristen, ca. 1614- ca. 1641, bygslet efter enken Gunhild og brukte hele gården inntil 1637 da han oplot en tredjepart til Hans Lauritssøn, resten sitter han med til 1641. 
Hans Lauritssøn, 1637-1650, brukte tredjeparten. 
     Peder Torvaldssøn (Tarrelssøn), 1641-1690-årene; tok over de to parter i Åleborgen som Kristen oplot. Han og Hans Lauritssøn var brukere sammen en årrekke. I koppskattlisten av 1645 er opført: «Aalborg: Hans og Peder med deres qvinder». Peder var forarmet 1648/49. Året efter skylder Hans 4 rdl. i skatt og er likeledes forarmet. I 1650 skylder han 3 m. i skatt. Han flyttet derfra i 1650. Peder overtok bruket efter ham, og satt nu en tid med hele gården. 1659 skulde Peder frakte 2 tønner brød fra Grindholmsund til Halden. Av folketellingslisten av 1664 ser vi at Peder Torvaldssøn nu er 50 år. Sønnen: Turvald Pederssøn er 15 år. I 1679 er Paul bruker sammen med Peder. 1691 rester Peder og Paul skatt av Åleborgen. 
Paul Pedersen flyttet i slutten av 1690-årene til Søndre Kjær, hvor han døde 1704, 63 går. G. m. Mari (Maren) Hansdatter, d. 1713, 75 år. Tre barn: 1. Hans, f. ca. 1679, ektet 1705 Mari Olsdatter. 2. Kristoffer, ektet 1712 Ragnhild Larsdatter, bodde en tid på Søndre Kjær. 3. Peder, f. ca. 1685, bodde på Søndre Kjær. - Ved skifte efter Paul i 1705 blev det bare 7 rdl. å dele. I 1698 skyldte Paul skatt av Domsengen. Det er derfor mulig at han har bodd en kort tid på Domsengen før han flyttet til Kjær. 
     I 1703 skyldte en kvinne ved navn Anne Iversdatter 12 sk. i ostepenger for Åleborgen til sogneprest Winterbergs enke for året 1702. Om sogneprest Winterberg se O. A. Johnsen, Tønsbergs Historie II, s. 363. 
      Simen Olsen, 1702-1708. Han eide Åleborgen, men bodde på Fyllpå, og brukte halvparten av Åleborgen sammen med Fyllpå. Den annen halvpart av Åleborgen blev brukt av en husmann. Ved skifte efter Simen i 1709 var han eier av litt mer enn halvparten av Åleborgen. Denne part blev da taksert for 69 rdl. og utlagt til enken og barna. Enken giftet sig igjen i 1709 m. Frantz Jenssen Danchert. Han kjøpte i 1713 en liten part i Åleborgen av Ole Knutsen Hasle (g. m. Alet Hansdatter) for 51 rdl. 
     Anders Olsen, 1722-1741. Han overtok Åleborgen og Fyllpå i 1722, og kjøpte s. å. en part av Mellem Fadum. Bodde på Fyllpå til 1728, og flyttet da til Åleborgen. Denne gård blev han eier av i 1720-årene. Om Nauen u. Åleborgen var Anders Olsen og Mathias Gundersen Nauen blitt således forlikt: Anders skulde benytte skogen og havnen og betale landskylden, mens Mathias brukte engstykket på Nauen og betalte skattene. Efter 1750 blev Nauen tillagt Fyllpå. I en opgave fra 1723 anføres det at Anders var født på Lille Berg. Hans mor, Anne Andersdatter, eide Haug i Lardal. Hans far, Ole Olsen, bodde senere på Søndre Teigen i Vivestad. Efter ham arvet Anders en part i denne gård. Anders var lagrettemann i 1732. D. 1741, 48 år; ektet 1722 Marte Taraldsdatter, Mellem Fadum, d. 1752, 66 år. Tre barn: 1. Hans, f. 1723 på Fyllpå, sa nedenfor. 2. Sørine, f. 1725, ektet 1745 Kristen Kristensen, Mellem Fadum. Ved skifte efter Anders i 1741 utgjorde formuen 183 rdl. Gården blev taksert for 209 rdl. Ved skifteforretningen var også fremmøtt Anders Olsens stedfar, Hans Gulbrandsen på Haugen i Svarstad (han hadde tidligere bodd på Hem). 
Enken overtok gården og pantsatte den i 1741 til sogneprest Soelberg (Tønsbergs Historie II, s. 367) for lån 919 rdl. til å løse ut kreditorene. 
     Hans Anderssen, 1748-1774, sersjant; sønn av foregående. Han lånte 99 rdl. i 1748 av Kristoffer Ingebretsen Stangeby. D. 1798 på Søndre Eik i Slagen, ektet 1752 Inger Helgesdatter, d. 1812, 90 år. Ni barn: 2. Anna Maria, f. 1754. 5. Ole, f. 1764, bodde på Søndre Eik, senere på Bruserød. 6. Kari (Karen), f. 1766, ektet 1790 Erik Olsen Eik. 7. Marte, f. 1769. 8. Anders, f. 1773. Hans solgte gården i 1774 til Kristoffer Kristensen, Mellem Fadum, og flyttet til Søndre Hem i Undrumsdal, senere til Sondre Eik i Slagen. Ved skiftet efter ham på Søndre Eik i 1798 blev det intet å arve. Sønnen Anders opholdt sig da i Holsten. 
     Kristoffer Kristensen, 1774-1790. Han lånte 700 rdl. i 1774 av Anders Strand i Tønsberg. Kristoffer bodde på Mellem Fadum. I 1780 solgte han halve gården til Kristoffer Olsen Fresti for 440 rdl. Den annen halvpart av gården forpaktet Kristoffer bort i 1788 på åremål til sønnen Kristen, mot en årlig avgift av 16 rdl. Kristoffer Kristensen og Kristoffer Olsen solgte gården i 1790 til Anders Guttormsen Stavnum for 1198 rdl. Kristoffer Olsen hadde bygget nytt våningshus og forbedret og bygget nye uthus i den tid han bodde på Åleborgen. Han flyttet til Nordre Rakkås i Slagen. 
     Anders Guttormsen, 1790-1798. Han lånte 790 rdl. av Christopher Seeberg i Tønsberg da han kjøpte gården. I 1795 måtte han betale Kristen Kristoffersen Fadum 200 rdl. for hans odelsrett. Anders var prestens medhjelper. Han flyttet hit fra Stavnum i Stokke. F. 1748 på Rusletvet, d. 1798; ektet 1769 Elen Olsdatter, Nordre Holt i Arendal sogn, d. 1807, 59 år. Syv barn: 2. Grete Sofie, f. ca. 1775, ektet 1793 Hans Larssen, Vestre Låne. 3. Guttorm, f. 1778 på Stavnum, se nedenfor. 4. Olea, f. 1780, ektet 1808 enkemann Hans Mikkelsen, Søndre Stavnum. 5. Berte (Birte) Maria, f. 1783. 6. Nils, f. 1786, bodde på Mellem Fadum. 7. Anne Maria, f. 1790, ektet 1813 sersjant Mathias Jørgensen, Kleiv i Ramnes. - Ved skifte efter Anders i 1799 utgjorde formuen 3157 rdl. Gården blev taksert for 180,0 rdl., utestående fordringer opføres med 1200 rdl. og løsøret for 330 rdl. Blandt løsøret nevnes et stueur med kasse, verd 18 rdl., 1 speil, 1 1/2 rdl., 1 firehjulsvogn, 10 rdl., 1 kirkeslede med fullt tilbehør, 11 rdl., 1 mannssal, 3 rdl. Eldste sønn, Guttorm, krevet 1011 rdl. for sin odelsrett til Søndre Stavnum. 
     I 1799 blev gården overtatt av sønnen Guttorm for 1800 rdl. og ophold til moren. Han lånte da 976 1/2 rdl. av sine søsken. 
     Guttorm Anderssen, 1799-1854, sersjant. D. 1854, ektet 1802 Marte Margete Larsdatter Vermeli, f. 1780, d. 1836. Ett barn: Anders, f. 1803, d. 1826; ektet 1824 Elen Johanne Hansdatter Hesby (hun blev gift igjen 1827 m. Hans Olsen Grette). 
     1 1853 blev gården delt. Guttorm overlot da den ene halvpart med halv bruksrett i Sverstads skog til sønnesønnen Guttorm Anderssen Bugården, se bruk 2. Den annen halvpart solgte Guttorm i 1854 til brorsønnene Anders og Jørgen Nilssønner, Mellem Fadum, for 600 spd. og ophold, se bruk 1. 

Bruk 1. 
Anders og Jørgen Nilssønner delte bruket mellem sig, se bruk 1 og 3. 
Jørgen Nilssen, 1854-1873. F. 1819 på Mellem Fadum, ektet 1838 Gunhild Marie Amundsdatter, f. ca. 1815 i Moss. Tre barn: 1. Nikoline Andrea, f. 1846 på Fadum. 2. Anton, f. 1849 på Åleborgen. 3. Johanne Mathea, f. 1857. I 1860 solgte Jørgen en part av bruket til Nils Anderssen på bruk 2 for 875 spd. Resten av bruket solgte han i 1873 til Kristian Nilssen for 1125 spd. Han solgte bruket året efter til Hans Pedersen Fadum for 1325 spd. Fadum solgte igjen i 1876 til Nils Andreassen for 1300 spd. Han lånte 700 spd. av selgeren.
     Nils Andreassen, 1876-1920. F. 1850 på Hotvet i Andebu, d. 1929 i Åsgårdstrand; g. m. Helene Eriksdatter, f. 1842 på Hotvet i Andebu, d. 1928 i Åsgårdstrand. Fem barn: 1. Kristian, f. 1873 på Hotvet, d. 1930, baker; ektet 1896 Inga Mathea Larsdatter, Søndre Fadum, bodde i Åsgårdstrand. 2. Anton Edvard, f. 1875 på Bugården i Sandar, d. 1926 i Tønsberg; ektet 1903 Emilie Johansen. 3. Inga Josefine, f. 1877, ektet 1901 Laurits Iversen, Søndre Fadum, bodde på Helgerød i Sandar, senere i Tønsberg. 4. Karen Andrea, f. 1879, bor i Åsgårdstrand. 5. Olaf, f. 1881, ektet 1906 Hilda Vivestad, Tønsberg. - I tiden 1891-1914 eide Nils også Fadum eng. Han solgte bruket i 1920 til Edvard Eriksen fra Østfold og flyttet til Åsgårdstrand. Eriksen solgte bruket igjen året efter til Johan Hotvedt, som i 1915 hadde kjøpt bruk 3. Han solgte begge bruk 1933 til Isak Øvrum Ekelund og flyttet til Roberg. Isak Ekelund døde ug. 1937, og brukene tilfalt da hans far, nuværende eier
     Olaf Ekelund, 1937-. Han flyttet hit fra Bjune i Ramnes. F. 1877 i Solum, g. m. Anna Øvrum, f. 1878 i Gjerpen. Tretten barn: 1. Torjus, f. 1900 i Solum, gårdbruker, g. m. Ragna Forberg fra Siljan, bor på Vestre Borge i Skjee. 2. Elise, f. 1902 i Solum, g. m. sjømann Harald Aas, Ramnes. 3. Isak Øvrum, f. 1903 på Bjune, hvalfanger, d. ug. 1937. 4. Maren, f. 1904, g. m. sjømann Olaf Dahl, Ramnes. 5. Astrid, f. 1906. 6. Signy, f. 1908, g. m. gårdbruker H. Høgberg, Gjerpen.7. Erling, f. 1910, gårdbruker, g. m. Ida Holland fra Åsen i Slagen, bor på Stangeby, Nøtterøy.  8. Reidar, f. 1911. 9. Tordis, f. 1912. 10.  Ragnhild, f. 1915. 11. Aslaug, f. 1917. 12. Haakon, f. 1919. 13. Anne, f. 1921.
Bruket utgjør ca. 160 mål dyrket mark og 60 mål skog.
 

Bruk 1, Olaf Ekelund. G. nr. 18, br. nr. 1 og 3.
 
 

 

Bruk 2.
     Guttorm Anderssen Bugdrden var f. 1824 på Hesby og bodde muligens på Nøtterøy.Han makeskiftet bruket i 1858 med Olaus Hanssen Domsengen for 2000 spd. Olaus makeskiftet bruket året efter med Nils Anderssen og fikk igjen en part av Domsengen og 750 spd. i mellemlag.
    Nils Anderssen, 1859-1893. I 1860 fikk hans svigerforeldre, Mathias Hanssen Domsengen og Helvig Hansdatter, ophold på bruket. Nils var T. 1830 på Adal i Borre, d. 1907; ektet 1857 Helene Marie Mathiasdatter, f. 1826 på Domsengen, d. 1892. Fire barn: 1. Hanna Mathea, f. 1857, d. ug. 1907. 2. Anton Edvard, f. 1857 (tvilling), baker; var g. og bodde på Jåberg i Sandar. 4. Karl Johan, f. 1862, g. m. Julie Olsen, bodde i Robergrønningen. Nils kjøpte i 1860 en part av bruk 1 for 875 spd. Denne part blev tillagt bruk 2. I 1893 solgte Nils bruket for kr. 12 000 til
     Laurits Kristensen, 1893-1916. F. 1862 på Vermeli, d. 1937 på Reine i Ramnes; g. m. Hella Andrine Johansen fra Ås i Ramnes, f. 1867 på Holt i Arendal sogn, d. 1933. Fire barn: 1. Hilmar Johan, f. 1901, g, m. Lovise Sundseth fra Reine, bor på Fresti i Ramnes. 2. Kristian Marius, f. 1904, bor på Reine. 4. Karoline Mathea, f. 1911, bor på Reine. - I 1900 blev bruksnr. 4 utskilt herfra. Laurits Kristensen solgte bruket i 1916 til Gustav Stokkeland fra Rogaland og flyttet til Hovland på Nøtterøy. I 1918 flyttet han til Reine i Ramnes, hvor han hadde kjøpt et bruk i 1917. Stokkeland solgte bruket igjen i 1917 til nuværende eier 
     Ole Hotvedt, 1917-, hvalfanger. F. 1887 på Domsengen, g. m. Ida Lovise Larsen Hogsnes, f. 1886. Seks barn: 1. Kristian, f. 1911, bor på Mellem Fadum. 2. Ingrid Olinda, f. 1913, g. m. Ole Enger, Tem. 3. Karsten, f. 1915. 4. Arne, f. 1918. 5. Martine, f. 1922. 6. Karin Synnøve, f. 1925.
     Bruket utgjør ca. 160 mål dyrket mark og 50 mål skog. Teignavn: Åminne (hvor Aulielven og Lensbergelven møtes).
 
 
Bruk 2, Ole Hotvedt. G. nr. 18, br. nr. 2.
 
Bruk 3.
     Anders og Jørgen Nilssønner delte bruk 1 mellem seg i 1854.
     Anders Nilssen, 1854-1855. Han bodde på Mellem Fadum. . Efter hans død i 1855 blev bruket s. å. solgt ved auksjon til Jan Sørensen for 1200 sp.d. Han solgte bruket igjen i 1860 til Hans Kristian og Iver Johan Larssønner fra Domsengen for 1400 spd. Personalia se Domsengen. I 1888 fikk Kristian Eriksen Hotvedt, Domsengen, auksjonsskjøte på bruket for kr. 6600. Bruket på Åleborgen blev i 1915 overtatt av sønnen Johan Hotvedt, som i 1921 også kjøpte bruk 1. Se herefter bruk 1.
 

 

Gå til: | Toppen | Forside | Innhold | < forrigeneste >