|
Høgskolen i Vestfold | Biblioteket | Digitale tekster | Lokalhistorie
Sem og Slagen
- en bygdebok. Gårdshistorie, bind 1 . Tønsberg: Høgskolen
i Vestfold, 2002.
Gå til: | Forside | Innhold |< forrige | neste >
18. Åleborgen.
Navnet uttales: Ålebørrjæ.
Skrives i Rødeboken: J Alæborghenne. 1593: Alborg, 1604: Aalborgh,
1605: Olborrig, 1668: Alleborg og i 1723: Aalborg med Noufven. Det oprinnelige
navn er antagelig Alaborg. Sannsynligvis må en bygdeborg, som har
ligger i nærheten, ligge til grunn for navnet. Første ledd forklarer
Rygh av all i betydningen stripe, men kommer snarere av gl.n. ål, rem,
reip, bånd, og har vel engang vært navnet på den langaktige
åsrygg som gården ligger på.
Nouen, Noufven: en Ødeplass under Åleborgen.
Skrives i folkehellingen av 1664 Noven, en Ødeplass, i matr. av
1667: Novit Ødeplass, og i en jordebok fra 1702: Nouvet. Samme navn
har gård nr. il.
Skylden var 1649/50: 3 bpd. smør, 1/2 skippd. malt. Avkortet 1
pd. smør, 1/2 fjerding malt. Likeså i 1650. I 1664: 2 pd. smør,
6 lispd. malt. Noven, en ødeplass: 1 tylft huggenbord. I 1667 var
den gamle skyld 2 pd. smør, 16 1/2 lispd. tunge, 1 tylft huggenbord,
mens den nye blev satt til 2 pd. smør, 1 skpd. tunge; Nouen blev nu
satt til 2 lispd. tunge. I 1702 var skylden 2 bpd. smør, 10 lispd.
tunge. Tredingsgård (3/4). Nouen: 2 lispd. tunge.
Leidang. 1624: 1 lispd. korn, 6 m. smør,
1 skilling. 1724: 86 skilling.
Eiere. I 1398 eide St. Olavs kloster en part på 6 lauper 2 lispd.
malt i Ålsborgen. Dette hadde klosteret nylig fått som gave
av en mann ved navn Tiøstolf (Rb., s. 205, jfr. Tønsbergs
Historie I, s. 226). I 1616/17 eier klostret, som efter reformasjonen er
blitt krongods, hele gården: 1 løp smør, 1/2 pd. malt.
I 1632 var dertil kommet 1/2 rdl. fornødspenger. 1649/50 blev gården
pantsatt til borgermester Oluf Coldevey. I 1700 tilhørte Ålsborgen
brukeren Simen Olsen Fyllpå. Var også senere bondegods.
Nauen u. Åleborgen tilhørte i 1700
greven. Ved auksjonen i 1750, blev denne part solgt til Kristoffer Jørgensen
Fyllpå for 70 rdl. Parten blev senere sammenføid med Fyllpå.
|
Hester |
Kuer |
Ungfe |
Sauer |
Griser |
Høilass |
Hvad de sådde |
1657/58 |
2 |
6 |
7 |
5 |
2 |
|
|
1667 |
2 |
8 |
3 |
6 |
|
40 |
11 t. korn. Trede 4 t. |
1723 |
3 |
12 naut |
|
8 |
|
36 |
4 skj. blandkorn, 11 t. havre, 2 skj. hvete. |
1835 |
2 |
8 naut |
|
5 |
1 |
|
1/8 t. hvete, 1/8 t. rug, 1 t. bygg, 8 t. havre,
1/16 t. erter, 2 t. poteter. |
1865 |
3 |
10 naut |
|
6 |
|
|
1 1/2 t. hvete, 1 1/2 t. rug, 1 3/4 t. bygg,
8 t. havre, 10 t. poteter. |
Andre oplysninger. 1667: Skog ei annet enn til
brenne og gjerdefang. Intet rydningsland. Pålagt å plante humlehage.
1723: Skog til husfornødenhet. Fehavn hjemme. Middelmådig
jordart. 1803: Føder 2 hester og 8 fekreaturer. Sår 10 tønner
(havre). Har ikke fornøden skog til brenne og gjerdefang og skral
havn. 1866: Skog til brenne.
Brukere.
På Åleborgen var det i 1667 1 leilendingsbruk;
1723 og 1803 var her 2; 1835: 1 og 1866: 3 bruk, alle selveierbruk; i 1905
kommer hertil et bruk nr. 4 tilhørende Tønsberg-Eidsfossbanen.
Jens var bruker her i 1593 og 1611. 1611/12 bøtet
Jens Aalborgen 1/2 rdl. fordi han slo Engelbret klokker et neveslag.
1611/12 var enken bruker. Hun betalte i 1613/14
tredjeårstage av 3 pd, smør og 1/2 pd. malt, og brukte altså
hele gården.
Kristen, ca. 1614- ca. 1641, bygslet efter enken
Gunhild og brukte hele gården inntil 1637 da han oplot en tredjepart
til Hans Lauritssøn, resten sitter han med til 1641.
Hans Lauritssøn, 1637-1650, brukte tredjeparten.
Peder Torvaldssøn (Tarrelssøn),
1641-1690-årene; tok over de to parter i Åleborgen som Kristen
oplot. Han og Hans Lauritssøn var brukere sammen en årrekke.
I koppskattlisten av 1645 er opført: «Aalborg: Hans og Peder
med deres qvinder». Peder var forarmet 1648/49. Året efter skylder
Hans 4 rdl. i skatt og er likeledes forarmet. I 1650 skylder han 3 m. i skatt.
Han flyttet derfra i 1650. Peder overtok bruket efter ham, og satt nu en
tid med hele gården. 1659 skulde Peder frakte 2 tønner brød
fra Grindholmsund til Halden. Av folketellingslisten av 1664 ser vi at Peder
Torvaldssøn nu er 50 år. Sønnen: Turvald Pederssøn
er 15 år. I 1679 er Paul bruker sammen med Peder. 1691 rester Peder
og Paul skatt av Åleborgen.
Paul Pedersen flyttet i slutten av 1690-årene til Søndre
Kjær, hvor han døde 1704, 63 går. G. m. Mari (Maren)
Hansdatter, d. 1713, 75 år. Tre barn: 1. Hans, f. ca. 1679, ektet
1705 Mari Olsdatter. 2. Kristoffer, ektet 1712 Ragnhild Larsdatter, bodde
en tid på Søndre Kjær. 3. Peder, f. ca. 1685, bodde på
Søndre Kjær. - Ved skifte efter Paul i 1705 blev det bare 7
rdl. å dele. I 1698 skyldte Paul skatt av Domsengen. Det er derfor
mulig at han har bodd en kort tid på Domsengen før han flyttet
til Kjær.
I 1703 skyldte en kvinne ved navn Anne Iversdatter
12 sk. i ostepenger for Åleborgen til sogneprest Winterbergs enke
for året 1702. Om sogneprest Winterberg se O. A. Johnsen, Tønsbergs
Historie II, s. 363.
Simen Olsen, 1702-1708. Han eide Åleborgen,
men bodde på Fyllpå, og brukte halvparten av Åleborgen
sammen med Fyllpå. Den annen halvpart av Åleborgen blev brukt
av en husmann. Ved skifte efter Simen i 1709 var han eier av litt mer enn
halvparten av Åleborgen. Denne part blev da taksert for 69 rdl. og
utlagt til enken og barna. Enken giftet sig igjen i 1709 m. Frantz Jenssen
Danchert. Han kjøpte i 1713 en liten part i Åleborgen av Ole
Knutsen Hasle (g. m. Alet Hansdatter) for 51 rdl.
Anders Olsen, 1722-1741. Han overtok Åleborgen
og Fyllpå i 1722, og kjøpte s. å. en part av Mellem
Fadum. Bodde på Fyllpå til 1728, og flyttet da til Åleborgen.
Denne gård blev han eier av i 1720-årene. Om Nauen u. Åleborgen
var Anders Olsen og Mathias Gundersen Nauen blitt således forlikt:
Anders skulde benytte skogen og havnen og betale landskylden, mens Mathias
brukte engstykket på Nauen og betalte skattene. Efter 1750 blev Nauen
tillagt Fyllpå. I en opgave fra 1723 anføres det at Anders
var født på Lille Berg. Hans mor, Anne Andersdatter, eide Haug
i Lardal. Hans far, Ole Olsen, bodde senere på Søndre Teigen
i Vivestad. Efter ham arvet Anders en part i denne gård. Anders var
lagrettemann i 1732. D. 1741, 48 år; ektet 1722 Marte Taraldsdatter,
Mellem Fadum, d. 1752, 66 år. Tre barn: 1. Hans, f. 1723 på
Fyllpå, sa nedenfor. 2. Sørine, f. 1725, ektet 1745 Kristen
Kristensen, Mellem Fadum. Ved skifte efter Anders i 1741 utgjorde formuen
183 rdl. Gården blev taksert for 209 rdl. Ved skifteforretningen var
også fremmøtt Anders Olsens stedfar, Hans Gulbrandsen på
Haugen i Svarstad (han hadde tidligere bodd på Hem).
Enken overtok gården og pantsatte den i 1741 til sogneprest Soelberg
(Tønsbergs Historie II, s. 367) for lån 919 rdl. til å
løse ut kreditorene.
Hans Anderssen, 1748-1774, sersjant; sønn
av foregående. Han lånte 99 rdl. i 1748 av Kristoffer Ingebretsen
Stangeby. D. 1798 på Søndre Eik i Slagen, ektet 1752 Inger
Helgesdatter, d. 1812, 90 år. Ni barn: 2. Anna Maria, f. 1754. 5. Ole,
f. 1764, bodde på Søndre Eik, senere på Bruserød.
6. Kari (Karen), f. 1766, ektet 1790 Erik Olsen Eik. 7. Marte, f. 1769. 8.
Anders, f. 1773. Hans solgte gården i 1774 til Kristoffer Kristensen,
Mellem Fadum, og flyttet til Søndre Hem i Undrumsdal, senere til Sondre
Eik i Slagen. Ved skiftet efter ham på Søndre Eik i 1798 blev
det intet å arve. Sønnen Anders opholdt sig da i Holsten.
Kristoffer Kristensen, 1774-1790. Han lånte
700 rdl. i 1774 av Anders Strand i Tønsberg. Kristoffer bodde på
Mellem Fadum. I 1780 solgte han halve gården til Kristoffer Olsen
Fresti for 440 rdl. Den annen halvpart av gården forpaktet Kristoffer
bort i 1788 på åremål til sønnen Kristen, mot en
årlig avgift av 16 rdl. Kristoffer Kristensen og Kristoffer Olsen solgte
gården i 1790 til Anders Guttormsen Stavnum for 1198 rdl. Kristoffer
Olsen hadde bygget nytt våningshus og forbedret og bygget nye uthus
i den tid han bodde på Åleborgen. Han flyttet til Nordre Rakkås
i Slagen.
Anders Guttormsen, 1790-1798. Han lånte
790 rdl. av Christopher Seeberg i Tønsberg da han kjøpte gården.
I 1795 måtte han betale Kristen Kristoffersen Fadum 200 rdl. for hans
odelsrett. Anders var prestens medhjelper. Han flyttet hit fra Stavnum i
Stokke. F. 1748 på Rusletvet, d. 1798; ektet 1769 Elen Olsdatter, Nordre
Holt i Arendal sogn, d. 1807, 59 år. Syv barn: 2. Grete Sofie, f. ca.
1775, ektet 1793 Hans Larssen, Vestre Låne. 3. Guttorm, f. 1778 på
Stavnum, se nedenfor. 4. Olea, f. 1780, ektet 1808 enkemann Hans Mikkelsen,
Søndre Stavnum. 5. Berte (Birte) Maria, f. 1783. 6. Nils, f. 1786,
bodde på Mellem Fadum. 7. Anne Maria, f. 1790, ektet 1813 sersjant Mathias
Jørgensen, Kleiv i Ramnes. - Ved skifte efter Anders i 1799 utgjorde
formuen 3157 rdl. Gården blev taksert for 180,0 rdl., utestående
fordringer opføres med 1200 rdl. og løsøret for 330 rdl.
Blandt løsøret nevnes et stueur med kasse, verd 18 rdl., 1
speil, 1 1/2 rdl., 1 firehjulsvogn, 10 rdl., 1 kirkeslede med fullt tilbehør,
11 rdl., 1 mannssal, 3 rdl. Eldste sønn, Guttorm, krevet 1011 rdl.
for sin odelsrett til Søndre Stavnum.
I 1799 blev gården overtatt av sønnen
Guttorm for 1800 rdl. og ophold til moren. Han lånte da 976 1/2 rdl.
av sine søsken.
Guttorm Anderssen, 1799-1854, sersjant. D. 1854,
ektet 1802 Marte Margete Larsdatter Vermeli, f. 1780, d. 1836. Ett barn:
Anders, f. 1803, d. 1826; ektet 1824 Elen Johanne Hansdatter Hesby (hun blev
gift igjen 1827 m. Hans Olsen Grette).
1 1853 blev gården delt. Guttorm overlot
da den ene halvpart med halv bruksrett i Sverstads skog til sønnesønnen
Guttorm Anderssen Bugården, se bruk 2. Den annen halvpart solgte
Guttorm i 1854 til brorsønnene Anders og Jørgen Nilssønner,
Mellem Fadum, for 600 spd. og ophold, se bruk 1.
Bruk 1.
Anders og Jørgen Nilssønner delte bruket mellem sig, se
bruk 1 og 3.
Jørgen Nilssen, 1854-1873. F. 1819 på Mellem Fadum, ektet
1838 Gunhild Marie Amundsdatter, f. ca. 1815 i Moss. Tre barn: 1. Nikoline
Andrea, f. 1846 på Fadum. 2. Anton, f. 1849 på Åleborgen.
3. Johanne Mathea, f. 1857. I 1860 solgte Jørgen en part av bruket
til Nils Anderssen på bruk 2 for 875 spd. Resten av bruket solgte han
i 1873 til Kristian Nilssen for 1125 spd. Han solgte bruket året efter
til Hans Pedersen Fadum for 1325 spd. Fadum solgte igjen i 1876 til Nils
Andreassen for 1300 spd. Han lånte 700 spd. av selgeren.
Nils Andreassen, 1876-1920. F. 1850 på
Hotvet i Andebu, d. 1929 i Åsgårdstrand; g. m. Helene Eriksdatter,
f. 1842 på Hotvet i Andebu, d. 1928 i Åsgårdstrand. Fem
barn: 1. Kristian, f. 1873 på Hotvet, d. 1930, baker; ektet 1896 Inga
Mathea Larsdatter, Søndre Fadum, bodde i Åsgårdstrand.
2. Anton Edvard, f. 1875 på Bugården i Sandar, d. 1926 i Tønsberg;
ektet 1903 Emilie Johansen. 3. Inga Josefine, f. 1877, ektet 1901 Laurits
Iversen, Søndre Fadum, bodde på Helgerød i Sandar,
senere i Tønsberg. 4. Karen Andrea, f. 1879, bor i Åsgårdstrand.
5. Olaf, f. 1881, ektet 1906 Hilda Vivestad, Tønsberg. - I tiden
1891-1914 eide Nils også Fadum eng. Han solgte bruket i 1920 til Edvard
Eriksen fra Østfold og flyttet til Åsgårdstrand. Eriksen
solgte bruket igjen året efter til Johan Hotvedt, som i 1915 hadde
kjøpt bruk 3. Han solgte begge bruk 1933 til Isak Øvrum Ekelund
og flyttet til Roberg. Isak Ekelund døde ug. 1937, og brukene tilfalt
da hans far, nuværende eier
Olaf Ekelund, 1937-. Han flyttet hit fra Bjune
i Ramnes. F. 1877 i Solum, g. m. Anna Øvrum, f. 1878 i Gjerpen. Tretten
barn: 1. Torjus, f. 1900 i Solum, gårdbruker, g. m. Ragna Forberg fra
Siljan, bor på Vestre Borge i Skjee. 2. Elise, f. 1902 i Solum, g.
m. sjømann Harald Aas, Ramnes. 3. Isak Øvrum, f. 1903 på
Bjune, hvalfanger, d. ug. 1937. 4. Maren, f. 1904, g. m. sjømann Olaf
Dahl, Ramnes. 5. Astrid, f. 1906. 6. Signy, f. 1908, g. m. gårdbruker
H. Høgberg, Gjerpen.7. Erling, f. 1910, gårdbruker, g. m. Ida
Holland fra Åsen i Slagen, bor på Stangeby, Nøtterøy.
8. Reidar, f. 1911. 9. Tordis, f. 1912. 10. Ragnhild, f. 1915. 11.
Aslaug, f. 1917. 12. Haakon, f. 1919. 13. Anne, f. 1921.
Bruket utgjør ca. 160 mål dyrket mark og 60 mål skog.
Bruk 1, Olaf Ekelund. G. nr. 18, br. nr. 1 og 3.
Bruk 2.
Guttorm Anderssen Bugdrden var f. 1824 på
Hesby og bodde muligens på Nøtterøy.Han makeskiftet
bruket i 1858 med Olaus Hanssen Domsengen for 2000 spd. Olaus makeskiftet
bruket året efter med Nils Anderssen og fikk igjen en part av Domsengen
og 750 spd. i mellemlag.
Nils Anderssen, 1859-1893. I 1860 fikk hans svigerforeldre,
Mathias Hanssen Domsengen og Helvig Hansdatter, ophold på bruket.
Nils var T. 1830 på Adal i Borre, d. 1907; ektet 1857 Helene Marie
Mathiasdatter, f. 1826 på Domsengen, d. 1892. Fire barn: 1. Hanna Mathea,
f. 1857, d. ug. 1907. 2. Anton Edvard, f. 1857 (tvilling), baker; var g.
og bodde på Jåberg i Sandar. 4. Karl Johan, f. 1862, g. m. Julie
Olsen, bodde i Robergrønningen. Nils kjøpte i 1860 en part
av bruk 1 for 875 spd. Denne part blev tillagt bruk 2. I 1893 solgte Nils
bruket for kr. 12 000 til
Laurits Kristensen, 1893-1916. F. 1862 på
Vermeli, d. 1937 på Reine i Ramnes; g. m. Hella Andrine Johansen fra
Ås i Ramnes, f. 1867 på Holt i Arendal sogn, d. 1933. Fire barn:
1. Hilmar Johan, f. 1901, g, m. Lovise Sundseth fra Reine, bor på
Fresti i Ramnes. 2. Kristian Marius, f. 1904, bor på Reine. 4. Karoline
Mathea, f. 1911, bor på Reine. - I 1900 blev bruksnr. 4 utskilt herfra.
Laurits Kristensen solgte bruket i 1916 til Gustav Stokkeland fra Rogaland
og flyttet til Hovland på Nøtterøy. I 1918 flyttet han
til Reine i Ramnes, hvor han hadde kjøpt et bruk i 1917. Stokkeland
solgte bruket igjen i 1917 til nuværende eier
Ole Hotvedt, 1917-, hvalfanger. F. 1887 på
Domsengen, g. m. Ida Lovise Larsen Hogsnes, f. 1886. Seks barn: 1. Kristian,
f. 1911, bor på Mellem Fadum. 2. Ingrid Olinda, f. 1913, g. m. Ole
Enger, Tem. 3. Karsten, f. 1915. 4. Arne, f. 1918. 5. Martine, f. 1922.
6. Karin Synnøve, f. 1925.
Bruket utgjør ca. 160 mål dyrket
mark og 50 mål skog. Teignavn: Åminne (hvor Aulielven og Lensbergelven
møtes).
Bruk 2, Ole Hotvedt. G. nr. 18, br. nr. 2.
Bruk 3.
Anders og Jørgen Nilssønner delte
bruk 1 mellem seg i 1854.
Anders Nilssen, 1854-1855. Han bodde på
Mellem Fadum. . Efter hans død i 1855 blev bruket s. å. solgt
ved auksjon til Jan Sørensen for 1200 sp.d. Han solgte bruket igjen
i 1860 til Hans Kristian og Iver Johan Larssønner fra Domsengen for
1400 spd. Personalia se Domsengen. I 1888 fikk Kristian Eriksen Hotvedt,
Domsengen, auksjonsskjøte på bruket for kr. 6600. Bruket på
Åleborgen blev i 1915 overtatt av sønnen Johan Hotvedt, som
i 1921 også kjøpte bruk 1. Se herefter bruk 1.
Gå til: | Toppen | Forside | Innhold | < forrige
| neste >
|