Høgskolen i Vestfold | Biblioteket | Digitale tekster | Lokalhistorie  
 Sem og Slagen - en bygdebok. Gårdshistorie, bind 1 . Tønsberg: Høgskolen i Vestfold, 2002. 
Gå til: | Forside | Innhold |< forrigeneste > 
 
 

67. Nordre Jareteigen.

     Skylden var 1649/50 og 1664 18 m. smør. I 1667 er den gamle skyld 3 m. penger, den nye blir satt til 1 fjerding tunge. 1702: fremdeles 5 lispd. tunge. Ødegård (1/4).
     Leidang. 1667: l ½ m. smør 9 m. korn, ½ skilling penger, 27 skilling arbeidspenger. 1724: 19 skilling.

Eiere.

     Om eierforholdene i eldre tind, se Søndre Jareteigen. 1659 er Nordre Jareteigen pantsatt til Oluf Coldevey, hvis enke er eier i 1681. Opsitteren Iver Taraldsen kjøpte gården i 1700. Senere bondegods.

Husdyr. Høiavling. Utsæd.


Hester
Kuer
Ungfe
Sauer
Griser
Høilass
Hvad de sådde.
1657/58
1
4
2
8
1


1667
1
4
2
4

22
4 t. korn Trede 1 t 
1723
1
5 naut

4

18
1 skj. blandkorn,
 4 t. havre, 2 skj. rug.  
1835
1
4

4


3/32 t. hvete, ¼ t. rug,
½ t. bygg, 3 ½ t. havre,
3/32 t. erter, 4 t. poteter.
1865
2
8

5
2

1 1/4 t. hvete, 1 1/8 t.  rug,
3/4 t. bygg, 10 1/2 t. havre,
20 1/2 t. poteter.

     Andre oplysninger. 1667: Skog til noen smålast og brenneved. Intet tjenlig rydningsland. Har humlehage. 1723: Skog til husfornødenhet og noe smålast. Fehavn hjemme: Måtelig jordart, tildels sandig og mislig til korn. 1803: Føder 1 hest og 3 fekreaturer. Sår 4 tønner. Har ikke fullkommen skog til gjerdefang og brenne, meget skarp jordbunn og skral havn.


Brukere.

     På Nordre Jareteigen var det i 1664: 2 leilendingsbruk; 1723: 1 og 1835: 2 selveierbruk; 1866: 4 og 1905: 9 matrikulerte bruk, hvorav Statsbanene i 1905 har de 4.
     Oluf er den første bruker vi kjenner her. Han solgte trelast 1610/12. 1631 er han forarmet. Fra 1633/34 brukte han bare halvparten av gården.
     Morten Bentssøn bygslet 1633/34 den andre halvpart. Fra 1640 bruker han visstnok i en årrekke hele gården. I koppskattlisten av 1645 er opført Morten Jareteigen og hans kvinne. Fra 1664, muligens noe før, er her igjen to brukere. Ved siden av Morten, som nu er 57 år gl., er den 26 år gamle Oluf (Ole) Knutssøn bruker. De bruker hver sin halvpart. Morten nevnes siste gang i 1667. Oluf er fremdeles bruker i 1679 og 1680.
     Enken Nordre Jareteigen nevnes i 1689. Dette år er en Nils Nilssøn Jareteigen soldat.
     Peder Sørenssøn, 1689-1700. Lagrettemann i 1689 og 95. Peder var fra Sverstad og flyttet fra Jareteigen til Nordre Hassum, hvor han døde 1705.
     Iver (Ivar) Taraldsen, 1700-1752. Han var lagrettemann i 1708, 11 og 33. Da han flyttet hit kjøpte han gården for 55 rdl. Han eide også en liten part av Barkåker. F. ca. 1661, d. 1752, 91 år gammel. Gift: 1. m. enken Anne Kristensdatter fra Østre Roberg, d. 1707, 63 år (enke efter Arne Kjeldssøn). 2. 1708 m. Berte (Birte) Olsdatter, Vestre Eikeberg, d. 1730, 46 år. 3. 1731 m. Karen Kristoffersdatter, Nordre Teigen i Slagen, d. 1765, 74 år. Seks barn (0, 5 og 1) : 1. Anders, f. 1710, bodde på Domsengen. 2. Guttorm, f. 1713, ektet 1740 Anne Jakobsdatter, Ra i Borre, bodde i 1755 på plassen Ollebakken u. gården Horten i Borre. 4. Gunder (Gunne, Gunde), f. 1719, se nedenfor. 5. Anne (Anna), f. 1724, ektet 1754 Lars Jonsen, Mellem Undrum. - Iver satt i gode kår. Ved skiftet efter Anne Kristensdatter i 1707 utgjorde formuen 230 rdl. Halvdelen av gården tilfalt Annes søsken (Iver innløste denne part i 1707). Blandt løsøret nevnes en del sølvtøi, og 3 rdl. i rede penger, som Iver hadde fått for salg av trelast. Efter Berte Olsdatter blev arvesummen i 1731 139 rdl., efter Iver blev den i 1752 64 ½ rdl. Foruten gården var det også medtatt en arvepart i Nordre Teigen, som Karen Kristoffersdatter hadde fått utlagt i 1699 ved skiftet efter hennes mor, Berte Torstensdatter. Blandt løsøret nevnes i 1752: 1 mannssal, verd 2 ort og 12 sk., og 1 arbeidsvogn, 1 rdl. 2 ort.
     Enken solgte sin part av gården i 1765 til stedsønnen
     Gunder Iversen, 1752-81. D. 1795, ektet 1753 Anne Hansdatter fra Fjukstad i Borre, d. 1800, 83 år. Fire barn: 3. Iver, f. 1755, se nedenfor. 4. Hans. f. 1759, d. 1779.   Gunder solgte gården si 1781 til sønnen Iver for 194 rdl. og ophold.
     Iver Gundersen, 1781-1805. D. 1817, ektet 1781 Anne Larsdatter fra Våle, f. ca. 1756. Fire barn: 1. Berte, f. 1782, ektet 1802 Nils Sørensen, se nedenfor. 3. Gjertrud Helene, f. 1788.   I 1801 solgte Iver 1/3 part av gården, jordstykket Hestehagen, til Anders Guttormsen, Søndre Jareteigen, for 400 rdl., se bruk 2. I 1802 leide Iver bort et jordstykke til ekserserplass for Østre jarlsbergske kompani, mot en årlig avgift av 2 rdl. 2 ort. I 1804 solgte han en part til svigersønnen Nils Sørensen for 38 rdl., se bruk 1. Resten av gården solgte Iver i 1805 til Nils for 1000 rdl. og ophold. Efter Iver blev arvesummen 26 spd. i 1818.

Bruk 1.       

Oprinnelig 2/3 parter av gården.

     Nils Sørensen, 1804-1823. Han kjøpte  bruket i 1804 og 05 av svigerfaren for  tilsammen 1038 rdl. og ophold. I 1804-05 lånte han i alt 550 rdl. Nils eide også en tid bruk 2. Han flyttet til Jareteigen fra Høyføtt. F. 1778 på Reir i Borre, d. 1846; ektet 1802 Berte (Birte) Iversdatter, f. 1782, se ovenfor, d. 1865, 83 år. Ni barn: 1. Søren, f. 1803, se nedenfor. 2. Johanne Andrea f. 1804 på Høyføtt,  ektet 1834 Lars Anderssen, Nordre Fresje. 3. Kristian, f. 1807, bodde på Hestehagen. 4. Gunder, f. 1809, d. 1846, skredder; ektet 1840 Kristiane Hansdatter fra Åsgårdstrand (d. 1848, 32 år), bodde på Nordre Jareteigen. 6. Hans, f. 1814, d. 1894 i Horten; g. m. Anne Helene Gundersdatter (f. 1822 i Ramnes, d. 1890 i Horten), bodde i mange år på Nordre Grette i Nykirke. 7. Lars, f. 1816, bodde en tid på plassen Ra u. Jarlsberg. 8. Ingeborg Maria, f. 1819, d. 1839. 9. Kristen, f. 1823, d. 1909; ektet 1854 Johanne Kristensdatter, bodde i Horten.
     I 1810 solgte Nils halvparten av bruket til Ole Davidsen for 1800 rdl., se bruk 3. En annen part av bruket solgte Nils i 1820 til Andreas Tollisen for 200 spd. Resten av bruket, uten andel i bygninger, solgte Nils i 1823 til Ole Davidsen på bruk 3 for 230 spd. Tollisen solgte sin part i 1823 til Nils Sørensens sønn Søren for 250 spd.
     Søren Nilssen, 1823-1877. Han lånte 130 spd. i 1823 av Hans Kristensen, Lofs-Eik. F. 1803, se ovenfor, d. 1877; ektet 1829 Anne Pernille Evensdatter, Tomsbakken (se Mellem Berg), f. 1803 i Skjee, d. 1884. Åtte barn: 1. Anne Sørine, f. 1830 på Tomsbakken. 3. Elen Andrea, f. 1834, d. ug. i Horten. 4. Netta, f. 1837, ektet 1863 Tomas Larssen Blix fra Stusrød i Slagen, bodde noen år på Jareteigen (som enke bodde Netta på Berger ved Svelvik, senere reiste hun til Amerika, hvor en datter bodde). 5. Marte Kristine, f. 1839, ektet 1863 Halvor Hanssen, Søndre Jareteigen.
      I 1877 solgte enken bruket for kr. 3600 til
     Martin Linnestad, 1877-83, lærer ved Jareteigen skole, senere lensmann i Strømm. I tiden 1874-83 eide han også en liten part av Røsland, bruksnr. 3. F. 1842, ektet 1871 Julie Olava Isaksen Skibrekk, f. 1854. Fem barn født i Sem: 2. Fredrik Einar, f. 1874. 3. Olaf Ragnvald, f. 1877. 4. Gustav Adolf, f. 1878. 5. Karen Emilie, f. 1880. Linnestads søster var g. m. Fredrik Hoelstad på Nordre Brekke.
     I 1883 solgte lensmann Linnestad bruket og parten av Røsland for kr. 4000 til
     Ole Kittelsen, 1883-90. I 1884 blev bruksnr. 2, Haugen, utskilt herfra og overtatt av Statsbanene til grustak, mot en godtgjørelse av kr. 2000. I 1883 kjøpte Ole også bruksnr. 2 og 5 på Søndre Jareteigen for kr. 400. Ole flyttet hit fra Søndre Kjær, hvor personalia er inntatt.
     I 1890 solgte Ole bruket til sønnen Ole Theodor for kr. 4000.  Bruksnr. 2 på Søndre Jareteigen solgte Ole i 1888 til sønnen Lars Anton for kr. 1000 (se bruk 5), bruksnr. 5 på Søndre Jareteigen, solgte han i 1888 til sønnen Johannes Martinius for kr. 1000. Bruksnr. 3 på Røsland blev overtatt av sønnen Kristian Ditlef.
     Ole Thedor Kittelsen, 1890-1906. F. 1857 på Kjær i Borre, d. 1918 på Jareteigen; g. m. Hanna Karine Johansen, f. 1862 på Voll i Undrumsdal, d. 1913. Ingen barn. Kittelsen solgte bruket i 1906 til Julius Hansen Myhre, og bodde senere på Søndre Jareteigen.
     Bruk 1 har siden 1919 vært tillagt bruk 1 på Gullerød.




Bruk 2. Hestehagen.

Oprinnelig 1/3 part av gården.

     Anders Guttormsen solgte denne part igjen i 1804 til Nils Sørensen på bruk 1 for 400 rdl. Nils solgte s.å. til Nils Larssen, Søndre Kjær, for 399 rdl. Nils Kjær solgte i 1811 tilbake til Nils Sørensen for 480 rdl. I 1819 solgte Nils denne part til Mads Hanssen Kjær for 100 spd.
     Mads Hanssen, 1819-1845, gjestgiver på Søndre Kjær i Borre. D. 1845. Enken, Karen Olea Andersdatter, giftet sig igjen 1846 m. Hans Edvard Breche,  fra Brekke i Sem (f. 1819 i  Hobøl, d. 1882 på Skrikestad i Fon).
     Skifteforvalteren i H. E. Breches dødsbo solgte bruket i 1883 til snekker Hans Kristian Amundsen for kr. 2000. I 1884 blev bruket solgt ved auksjon til brannvakt Hans Olsen i Horten for kr. 2200.
     I 1904 fikk Petter Meyer auksjonsskjøte på bruket. Han solgte i 1905 til
     Birgit de Seue, 1905 - 1929. F. 1850 på Vestby i Rakkestad (datter av Niels Wilhelm de Seue), ugift. I 1929 solgte frøken de Seue bruket til nuværende eier Julius Myhre og flyttet til Ra i Borre.
     Julius Hansen Myhre, 1929 -. Personalia, se u. Myre.
     Bruket utgjør ca. 30 mål dyrket mark. Hovedbygningen er opført av tømmer fra Undrumsdal gamle kirke, som blev nedrevet omlag 1882. Kirken var opført omlag 1730. På kvistmønet står det gamle kirkespir med kors og hane. Omtrent 3/4 av taket er tekket med blank hollandsk taksten, som visstnok lå på kirketaket.


Bruk 2

Bruk 2, Julius Hansen Myhre. G. nr. 67, br. nr. 9.


Bruk 3.

Oprinnelig 1/3 part av gården.

     I 1810 solgte Nils Sørensen halvparten av bruk 1 for 1800 rdl. til
     Ole Davidsen, 1810 - 1856. I 1823 kjøpte han en annen part av bruk 1, uten bygninger, for 230 spd. Ole lånte da 50 spd. av Nils Jakobsen, Sti i Borre.  I 1810 forpaktet Ole bort bruket sitt til svigerfaren Anders Guttormsen, Søndre Jareteigen, og bodde selv på Myre. Han flyttet til Jareteigen efter et par års forløp, men bodde senere (fra omsalg 1820) i mange år atter på Myre. F. 1779 på Torbjørnrød på Nøtterøy, d. 1856; ektet 1811 Mari (Maren) Andersdatter, Søndre Jareteigen, f. 1786 på Viulsrød i Borre, d. 1852. Elleve barn: 1. Johan, f. 1811 på Myre, bodde på Nordre Rørås. 2. Anders, f. 1813 på Jareteigen, se bruk 4. 3. Ingeborg Maria, f. 1814, død før 1856; gift og hadde fire barn. 4. Dortea, f. 1816, d. ug. 1848. 5. Hans, f. 1820, d. 1851. 7. Ole, f. 1823, d. 1854. 9. Mathias, f. 1827, se bruk 3. 10. Martine, f. 1829, ektet 1857 Mathias Andreassen, Søndre Kjær. - Ved skiftet efter Ole i 1856 blev arvesummen 2337 spd. Bruket blev taksert til 2200 spd. og overtatt av sønnene Anders og Mathias. Løsøre for vel 472 spd. blev solgt. Anders og Mathias lånte 840 spd. i Hypotekbanken i 1856. Bruket blev delt i 1862.



Bruk 3

Bruk 3, Alf Heen. G. nr. 67, br. nr. 3.

Bruk 3.


     Mathias Olsen, 1856-61, sjømann i yngre år. F. 1827 på Myre, se ovenfor, d. 1861, ektet 1850 Inger Jonsdatter, f. 1823 på Bakken i Sande, d. 1909 på Rørås. Tre barn: 1. Maren Johanne, f. 1853 på Vestre Sande i Borre. 2. Olava Petrea, f. 1859, ektet 1888 Ole J. Johansen, Nordre Rørås. 3. Anna Mathea, f. 1860. - Ved skiftet efter Mathias i 1863 utgjorde formuen 439 spd. Bruket blev taksert til 1200 spd.
     Enken giftet sig igjen 1863 med
     Anders Kristian Johansen, 1863-68, sjømann. F. 1841 på Nordre Rørås, d. 1893 i Tønsberg. To barn f. på Jareteigen: 1. Mathias, f. 1864. 2. Johan Gerhard f. 1838. - Johansen gikk konkurs, og i 1868 blev bruket solgt ved auksjon til Ole Christian Olsen Nauen for 603 spd. I 1874 blev bruksnr. 5 utskilt herfra og i 1875 skjøtet til P. A. Olsen Røsland for 20 spd. (Fra denne part blev bruksnr. 6, Grustak, utskilt i 1881 og overtatt av Statsbanene.)
     Olsen Nauen solgte bruket i 1875 til Olaus Olsen Fadum for 1000 spd. Han lånte 500 spd av selgeren.
     Olaus Olsen, 1875-95, styrmann. I 1882 blev bruksnr. 8, Jernvei, utskilt og overtatt av Statsbanene. I tiden 1881-94 eide Olaus også bruk 3 B på Søndre Eikeberg. Han eide også en tid bruk 3 på Skotte. F. 1849 på Hestehagan u. Nordre Fadum. Gift: 1. 1874 m. Sine Olette Hansdatter Fadum, f. 1848, d. 1884. 2. 1889 m. Elen Marie Eliasdatter, f. 1851 i Horten. Åtte barn (6 og 2) : 2. Anna Sofie, f. 1877. 3. Oskar Herman (tvilling), f. 1879, d. 1891. 4. Hans Anton, f. 1879, utvandret til Amerika 5. Olga Oline, f. 1881, 7. Helle, f. 1890. 8. Hanna, f. 1892, utvandret til Amerika. -   Ved skiftet efter Sine Olette Hansdatter i 1889 blev de tre gårdparter taksert for tilsammen kr. 13 600. Løsøret hadde en verdi av kr. 4000.
     I 1895 fikk Andreas Axelsen Stulen auksjonsskjøte på bruket på Jareteigen for kr. 5000. Han solgte i 1902 til Kristian Kristoffersen Huseklepp, som solgte i 1914 til Ole Larsen Kjær. Han solgte i 1916 til Hans Anton Bang, Søndre Jareteigen. I 1926\ blev bruket solgt til Anders M. Kjær, som solgte det i 1928 til
         Kristian Henriksen, 1928-37. F. 1877 i Andebu, d. i oktober 1937ombord i flytende kokeri ”Pelagos”; g. m. Andrine Henriksen, f. 1890 i Ramnes. Ingen barn. Fru Henriksen solgte bruket i 1938 til Arthur Jacobsen og flyttet til Eik i Slagen. Jacobsen flyttet hit fra Basbergrønningen. Han solgte igjen i 1939 til van der Does og flyttet senere til Tønsberg; van der Does solgte i 1940 til Harald Vestvåg, som solgte i 1941 til nuværende eier A. Heen, og flyttet til Østre Auli.
     Alf Heen, 1941-. Han flyttet hit fra Eik i Slagen, men er fra Nordre Hen i Eidsberg. F. 1905 på Brusrud i Herland sogn i Eidsberg; g. m. Magnhild Julie Bøe, Nordre Berg, f. 1906 på Skatvet i Andebu. Barn: Thore Henry, f. 1935.
     Bruket utgjør ca. 65 mål dyrket mark og 100 mål skog.



Bruk 4.

     Anders Olsen, 1856-59. Siden 1840 hadde han vært eier av bruk 2 på Søndre Jareteigen. Bruket på Nordre Jareteigen blev solgt ved auksjon i 1860 for 1150 spd. til
     Kristen Hanssen, 1860-95. Han lånte 100 spd. i 1864 og 250 spd. i 1867. I 1880 blev bruksnr. 7, Sanden, utskilt herfra og overtatt av Statsbanene. F. 1829 på Nordre Kverne i Arendal sogn, d. 1895 (broren Kristoffer bodde på Huseklepp) ; ektet 1860 Inger Olea (Olia) Hansdatter Jare, f. ca. 1824 i Ramnes, d. 1897. Tre barn: 1. Hanna Emilie, f. 1860, d. ug. 1921 på Barkåker.
     Datteren Hanna Hanssen solgte bruket i 1903 til Emanuel Larsen Roberg, som solgte i 1904 til Kristian Olausen Sjuve. Han solgte i 1906 til Osmund Halvorsen Øvrebø fra Telemark. I 1917 blev bruket solgt til Rasmus Øygard, som solgte i 1918 til Hans Hansen Dyrsø. Han solgte igjen s. å. til Albert og Rudolf Larsen. De solgte i 1921 ,til Hans Freste, som solgte i 1922 til Hans Hansen. Han solgte i 1923 til Ole M. Langeli, som solgte igjen s. å. til fru Anna Svorstøl. Hun solgte i 1924 til nuværende eier
     Magnus Brunsvik, 1924-. F. 1888 i Davik i Sogn og Fjordane, g. m. Ragna Almenning, f. 1890 i Davik. Åtte barn: 1. Bjarne, f. 1918, kunstmaler. 2. Ingebjørg, f. 1920, ektet 1942 skredder Thorkild Wersland fra Stavanger, bor i Slagen. 3. Ingvard, f. 1921. 4. Kaare, f. 1924, driver sykkelreparasjonsverksted i Tønsberg. 5. Rolf, f. 1925. 6. Gunhild, f. 1928. 7. Olav, f. 1930. 8. Solfrid, f. 1934.
     Bruket utgjør ca. 70 mål dyrket mark og 150 mål skog. Teignavn: Tørkopp. Brunsvik har siden 1926 drevet en større revfarm på bruket. Han begynte med 3 dyr og hadde i 1940 235 dyr. Til slutten av 1942 hadde han alet op i alt ca. 1200 dyr.




bruk 4

Bruk 4, Magnus Brunsvik. G. nr. 67, br. nr. 4.

 

Gå til: | Toppen | Forside | Innhold< forrigeneste >