64. Røsland.

     Navnet uttales rø`ssland. Skrives i Rødeboken: Røysuland og Røysæland (søndre). I det 16. århundre skrives Røslandt, Ryβland. 1604: Rydzland. 1668: Røsland og i 1723: Røesland. Det oprinnelige navn eir antagelig Røysaland, og sammensatt av gen. av røysar (hrøysar) f. flertallsform, steinrøys, med land. Navnet skulde altså, bety land med stenrøyser. I følge betegnelsen søndre Røsland i Rødeboken (1399) har her på denne tid vært 2 gårder.
    Skylden var 1649/50: 3 bpd. smør, 1/2 skpd. mel. 1664: 3 pd. smør, 1 skpd. havremel. I 1667 blev den satt til 3 pd. smør, 3 fjerdinger tunge. Uforandret i 1702. Fullgård.
    Leidang. 1624: 1 lispd.korn, 6 m. smør, 1 skilling. 1724: 95 skilling.

Eiere.

     I følge Rødeboken eide Lavranskirken (St. Laurentii kirke) i Tønsberg 4 ørtugs bol i Røsland 1396. St. Peters kirke sm.std. (se Tønsbergs Historie I, s. 199 flg.) var i 1399 eier arv eit halvt øres bol i Søndre Røsland. Vi kjenner senere bare en gård Røsland. Peder Hanssøn (Litle), høvedsmann på Akershus, som eide Røsland i 1547, makeskiftet dette år gården til Laurits Matssøn, prost i Tønsberg (Tønsbergs Historie Il, s. 142) mot en del gårder og gods i Hof sogn. Samme år makeskifter Laurits Matssøn noen eiendommer til Lavranskirken, deriblandt Røsland. I 1700 tilhører hele gården fremdeles St. Laurentiuskirken i Tønsberg. I 1802 og 1803 .solgte inspektørene ved Vår Frue kirke i Tønsberg gården i to like store parter til opsitterne Peder Jørgensen og Guttorm Larssen, som betalte 575 rdl. for hver sin part. Senere bondegods.

Husdyr.    Høiavling.    Utsæd.

         Hester  Kuer    Ungfe  Sauer  Griser Høilass Hva de sådde
1647/58  3       9       8       9      3       
1667     3      10       4      10             56    11 t.korn. Trede 5 t.
1723     2      12 naut          8             46    4 skj. Blandkorn,
                                                     10 t. havre,
                                                     2 skj. Hvete.
1835     3      16       6       3                   ¼ t. hvete, 3/8 t. rug,
                                                     1 t. bygg, 11 t. havre,
                                                     3/16 t. erter,
                                                     5 t. poteter.
1865*     1       5      16      14                   2 ½ t. hvete, 2 t. rug,
                                                     2 3/8 t. bygg, 19 t.
                                                     havre, 23 t. potet.

*På denne tid er en del av Søndre Kjær kommet under Røsland, men til gjengjeld er noe av Røsland kommet under Sanderød.

     Andre oplysninger. 1667: Skog av gran til noe hustømmer og smålast. Noe rydningsland til engens forbedring, som eieren er pålagt å oprydde. Dertil er pålagt å plante humlehage. 1723: Skog til husfornødenhet og noen smålast. Fehavn i sameie. Sandig jordart. 1803: Føder 2 hester og 10 kjør. Sår 10 12 tønner. Har skog til brenne og gjerdefang samt havn for kreaturene.

Brukere.

     På Røsland var det i 1667: 2 00 1723: 1 leilendingsbruk, 1835: 3 selveierbruk, 1866: 6 og 1905: 9 matrikulerte bruk.
    I 1593 og 1595 var Oluf bruker ,på Røsland. «Olluf Rysland» var utsending til kong Kristian IV's hylding på Akershus i 1591. 1610/12 solgte enken Røsland og Peder Røsland trelast. Oluf må nu være død.
     Peder bruker gården i 1611. Folkene på Røsland treffer vi ofte på i sakfallslistene fra tiden 1611 1657. Hans Pederssøn Røsland, sikkert sønn av Peder, hadde b1. a. en bot i 1613 på 6 1/2 rdl. for leiermål. Peder selv hadde flere bøter, den ene var .for leiermål i 1616 17, og da han var gift hadde han derved forbrutt sitt halve bo; han måtte innløse dette efter den høieste pris dette kunne takseres til, nemlig 60 rdl., som han gav til Kongen. Peder var lagrettemann i 1624, 1628 og 1629. I 1634 bodde en skomaker Oluf på Røsland. Peder levde antagelig til slutten av 1630 årene.
     Anders Pederssøn Røsland, som må være sønn av foregående bruker, har overtatt gården i 1639. Han hadde også hatt en stor leiermålsbot, det var i 1634/35. Han var langt ute i slekt med piken, derfor lød dommen på hele 30 rdl. 1639/40 måtte han bøte 1 rdl. for ulydighet med arbeide til Sem kongsgård. I koppskattlisten av 1645 er opført Anders og Oluf Røsland, deres kvinner og 2 piker. Fra 1649 nevnes Amund som bruker sammen med Anders. Senere kalles medbrukeren. Emund Olssøn, men dette er antagelig samme mann.
     De store bøter som Andens og den øvrige familie har hatt, er vel blitt for meget til.slutt Han nevnes som ”forarmet” i 1649/50, og 13/5 16!50 rester han 2 rdl. i skatt; men han har visst ikke latt sig kue av dette; 1656/57 måtte han bøte 1 rdl. fordi han ikke skyssførte lensherren. 1659 skulde han frakte 2 tønner brød fra Grindholmsund til Halden. Ved folketellingen i 1664 er Anders 60 år og Emund Olssøn 49, den siste har en sønn på 14 år: Kjøstel Emundssøn. Tjenestefolk er: Knut Kjelssøn, 18 år gl. og soldat.
     Anders og Emund brukte hver halvparten av gården. I slutten av 1660  årene er Even kommet i Emunds sted. Antagelig dør Anders i 1670 årene. Even bruker deretfer gården alene. I 1689 nevnes en soldat Jokum Henriksøn Røsland. Even rester skatt i 1691. Nevnes ikke senere.

    Nils Hanssøn, 1686-1737. Han var lagrettemann flere ganger i tiden 1699-1717. F: på Nordre Fadum ca. 1653, d. 1737, 84 år; g.m. Anne Halvorsdatter, d. 1743, 74 år. Åtte barn: 1. Peder, f. ca. 1694, bodde på Nedre Lensberg. 2. Mari (Maren) f. ca. 1697, ektet 1723 Johannes Olsen Tveitan. 3. Hans, f. ca. 1700, se nedenfor. 5. Kristen, fl. 1705, bodde på Emmerød. 6. Ragnhild, f. 1707, ektet 1731 Tor Johannessen Tveitan, bodde en tid på Mellem Låne, 7. Marte (Marta) , f. 1710, ektet 1739 Søren Torsen, Mellem Undrum. 8. Halor, f.1712. se nedenfor. – Ved skiftet etter Nils i 1737 blev arvesummen 76 ½ rdl. Blant løsøret nevnes et litet søvkjede med ”Angerst udi” (Agnus Dei), verd 2 rdl. Dette kjede hadde Anne fått i festegave av Nils.
    Om lag 1737 blev gården delt i to like store bruk

Første halvdel.

     Hans Nilssen, 1737-1769. Lagrettemann i 1736. F.ca. 1700, se ovnfor, d. 1771. Gift: 1. m. Marte, d. 1744, 41 1/2 år. 2. 1744 m. Anne Gulliksdatter (hennes søster Mari var g.m. Anders Tovesen Smørberg).Ingen barn.
     Peder (Per) Jørgensen, 1766-1811. Han fikk bygselseddel i 1766 på den ene halvpart av bruket og i 1769 på den annen halvpart. D. 1813 , 87 år. Gift: 1. 1767 m. Berte Larsdatter, f. 1739 på Tveiten, d. 1776 (hennes bror Guttorm bodde på annen halvdel). 2. 1777 m. enken Kari (Karen) Olsdatter Gauterød, d. 1790, 59 år. 3. 1791 m. Kari (Karen) Olsdatter, Brua u. Jarlsberg, f. 1761, d. 1838. Fire barn (3, 0 og 1): 1. Kristoffer, f. 1768. 2. Jøran, f. 1773, gift: 1. 1795 m. Kristian Olsen, Nordre Fresje. 2. 1812 m. Knut Anderssen Skotte. 3. Kristine, f. 1776, d. på sin fødselsdag 1807. 4. Kristoffer, f. 1792, se bruk 1. – Ved skiftet efter Kari Olsdatter i 1791 blev det intet å arve.
     Peder kjøpte bruket i 1802 av inspektørene for Vår Frue kirke i Tønsberg for 575 rdl. Og lånte da 430 rdl. Av Laurentiuskirken. I 1805 ble det oprettet et delebrev mellem de daværende tre bruk på gården. Peder solgte bruket i 1811 til sønnen Kristoffer for 1200 rdl. og ophold. Kristoffer lånte da 430 rdl. Av de ”Tønsbergske Kirker”.

Annen halvdel.

     Halvor Nilssen, 1743-1748. F. 1712, se ovenfor, d. 1748; ektet1743 Anne Pedersdatter (hennes bror var Even  Pedersen Sanderød). Tre barn: 2. Nils, f. 1746. – Ved skiftet efter Halvor i 1748 blev det intet å arve. Enken giftet sig igjen 1749 m. Jens Olsen, Fresti i Ramnes.
     Erik Larsen,1749-1770. Han flyttet hit fra Mellem Undrum, men hadde vokst op på Skotte. F. ca. 1720. Gift: 1. 1745 m. Mari(Maren) Andersdatter fra Gryte i Skjee, d. 1768, 45 r. 2. 1772 m. enken Gunhild Hansdatter i Slagen (muligens enke efter Eilert Kristensen Stusrød (d. 1771). Seks barn i første ekteskap: 1. Antonette, f. 1746 på Mellem Undrum, d. 1769. 2. Ingeborg, f. 1749, ektet 1773 Ole Hanssen  Domsengen. 3. Anne, f. 1751. 5. Maria, f.  1756. 6. Karen f. 1763.
     Guttorm Larsen,1770-1813. Han fikk bygselseddel på bruket i 1770. F. 1745,  på Tveiten, d. 1830, 85 år; ektet 1773 Berte Hansdatter Fresje, d. 1829, 82 år. Åtte barn: 1. Kristine, f. 1774, gift: 1. 1806 m. Søren Pedersen, Haslestad i Våle. 2. 1812 m. Kristoffer Kristensen, Store Oseberg. 2. Hans, f. 1776, se bruk 4. 3. Else, f. 1778, ektet 1804 tømmersvenn Kristen Hanssen Valløy. 4. Kristoffer, f. 1780. 5. Jøran, f. 1782, ektet 1807 sjømann Peder Anderssen i Tønsberg. 6. Anne, f. 1784, tok sig selv av dage 1827. 8. Lars, f. 1789, se bruk 3.
     Guttorm fikk skjøte på bruket i 1803 av inspektørene for Vår Frue ilorke i Tønsberg for 5715 rdl. og lånte da 350 ridi. lav Laurentiuskirken n Tønsberg. Guttorm solgte halvparten av bruket i 1804 til sønnen Hans far 400 rdl. se bruk 4. I 1805 blev det oprettet et delebrev mellem de trebruk på Røsland.

     Kristoffer Pedersen, 1811-1865. F. 1792, se ovenfor, d. 1869; ektet 1814 Ingeborg Maria Jensdatter, Søndre Ås, f. 1790 på Mellem Fadum, d. 1867. Ni barn: 3: Kristen (Kristian), f. 182 0, d. 1840. 4. Mathias, f. 1822, se bruk 1. 5. Karen Johanne, f. 1823, d. ug. 1898 på Jareteigen. 7. Petronelle, f. 1827, d. 1842. 8. Ingeborg Marie, f. 1830, ektet 1877 sjømann, senere gartner Karl Johan Hammerstrøm, Gårdbo u. Sande i Slagen. 9. Jens, f. 1834, se bruk 2   I 1852 solgte Kristoffer et jordstykke, bruksnr. 5, til Nils Larssen Sanderød for 150 spd. (sønnesønnen Nils Sørensen Sanderød solgte denne part i 1899 til Kristoffer Jensen på bruk 2 for kr. 900). I 1865 solgte Kristoffer resten av bruket til sønnene Mathias og Jens for 1200 spd. og ophold. De solgte i 1874  fra en part, bruksnr. 3, til lærer Martin Linnestad, Nordre Jareteigen, for 100 spd.; han solgte parten i 1883 til Ole Kittelsen, Nordre Jareteigen. Resten av bruket delte Mathias og Jens mellem sig.

Bruk 1.

     Mathias Kristoffersen, ,1865-1895. Han lånte 150 spd. i 1865. I 1884 solgte han fra en part, bruksnr. 4, Jyrstad, til Laurits Kristensen for kr. 80. Mathias var f. 1822, se ovenfor, d. ug. 1895.
I 1835 fikk Anton Kristiansen Haugan fra Andebu auksjonsskjøte på bruket for kyr. 4800. Han solgte det igjen .i,1896 for kr. 5000 til
     Oluf Karinius Nilsen Røsland, 1896-1940. F. 1873 på Hem i Undrumsdal (hans .far var fra Huseklepp), g. m. Sofie Olette Olsdatter Sanderød, f. 1861 på Rød i Undrumsdal, .d. 1939 (hun var søster av lensmann Karl Sanderød). To barn: 1. Hans August, f. 1890, maskinist; g. m. Konstanse Mathisen Hogsnes, bor på Nøtterøy. 2. Nils Osvald, f. 189°7, se nedenfor og bruk 2.
     Røsland har vært medlem av herredstyret i 12 år, derav medlem av formannskapet i 6 år; medlem av skolestyret i 6 år, medlem av forliksrådet siden 1935 og medlem av en rekke komiteer og utvalg av mere tilfeldig art. Siden 1927 har han også vært distriktsbestyrer for Akershus Brandassuranceforening i Sem og Slagen.
     I 1940 blev bruket overtatt gav sønnen, nuværende eier
     Nils Osvald Røsland, 1940-. Han har siden 1922 vært eier av bruk 2.
     Bruk 1 utgjør ca. 75 mål dyrket mark og 200 mål skog.

Bruk 1, Nils Osvald Røsland. G. nr. 64, br. nr. 1

Bruk 2.

     Jens Kristoffersen, 1865-1887. Han lånte 150 spd. i 1865. F. 1834, se ovenfor, d. 1887; ektet 1869 Andrine Lovise Kristensdatter Røsland .f. 1843, d. 1917 på Gårdbo. Tre barn: 1. Inga Karoline, f. 1870, ektet 1904 hvalskytter Otto Eriksen, Ringshaug, bodde senere på Basbergrønningen u. Søndre Basberg. 2. Kristiane Marie, f. 1872, d. liten. 3. Kristoffer, f. 18173, se nedenfor.
     Enken solgte bruket og noe løsøre i 1896 til sønnen Kristoffer for kr. 4000 og ophold.
     Kristoffer Jensen, 1896 1916. F. 1873, ektet 1897 Lina Andersdatter fra bruk 3, f. 1870. Fire barn: 1. Agnes Jensine, f. 1900, d. 1917 ,på Gårdbo. 2. Hulda Marie, f. 1904, g. m. styrmann Hjalmar Johansen, Ringshaug. 3. Jens, f. 1907, maskinist; g. m. Edel Kittilssen fra Slagen, bor på Gårdbo.   I 1899 kjøpte Jensen bruksnr. 5 av Nils Sanderød for kr. 900.
     I 1905 solgte Jensen fra en part, bruksnr. 10, Robakken, tid Mathias A. Røsland på bruk 3. Resten av bruket solgte han i 1916 til lensmann Karl Sanderød og flyttet til Gårdbo, se u. Røren. Lensmann Sanderød solgte bruket i 1922 til nevøen, nuværende eier Nils Osvald Røsland, 1922 . F. 1897
 på bruk 1, g. m. Jøran Narvesen, f. 1901 på Tråen i Rollag, Numedal. Barn: 2. Nils Oluf, f. 1938.    - Røsland har vært medlem av fattigstyret 1935-37. I 1940 overtok han også bruk 1 efter faren.
     Bruk 2 utgjør ca. 85 mål dyrket mark og 150 mål skog.

Bruk 2, Nils Osvald Røsland. G. nr. 64, br. nr. 2.

Annen halvdel efter 1804.

      Guttorm Larssen solgte halvparten av bruket sitt i 1804 til sønnen Hans for 800 rdl., se bruk 4. Resten av bruket solgte han i 1813 til sønnen Lars for 800 rdl. og ophold, se bruk 3.

Bruk 3.

Oprinnelig 1/4 part av gården.

     Lars Guttormsen, 1813-1850. F. 1789, se foran, d. 1875, 86 år; ektet 1817 Elisabet Andersdatter, Nordre Fresje, f. 1789, d. 1849. Seks barn: 1. Johan, f. 1818, se bruk 5. 2. Grete Marie, f. 1821, ektet 1841 Kristian Larssen, Søndre Roberg. 3. Anders, f. 1824, se nedenfor. 6. Borger, f. 1831, bodde i Granestuen på Nordre Fresje.   I 1847 solgte Lars halve bruket til sønnen Johan for 300 spd. og ophold, se bruk 5. Resten av bruket solgte Lars i 1850 til sønnen Anders for samme beløp.
Anders Larssen, 1850-1880. I 1850 kjøpte Anders også en part av bruk 4. D. 1894, ektet 1852 Helene Svendsdatter,Røren i Slagen, f. 1829, d. 1870. Åtte barn: 1. Elise, f. 1853, ektet 1877 skibbstømmermann Anders Olsen Skoppum,bodde i Horten. 3. Mathias, f. 1856, se nedenfor. 4. Svend, f. 18159, d. 1879. 5. Johan, f. 1962, .d. 1925, snekker; g.1891 i New York m. Rikke Helene Helgesen, f. 1865 på Husvik, d. 1031, bodde fire år i Amerika, senere i Tønsberg. 6. Samueline Martine, f. 1864, d. ug. 1935, bodde på Gårdbo i Slagen. 7. Anne Helene, f. 1867, d. ug. 1893. 8. Lina, f. 1870, ektet 1897 Kristoffer Jensen på bruk 2.
     Omlag 1880 blev bruket overtatt av sønnen Mathias, men han fikk ikke skjøte på det.
     Mathias A. Røsland 1880-1914. I 1894 95 eide han også bruk 3 B på Søndre Eikeberg. F. 1856, se ovenfor, d. 1930; ektet 1890 Karen Sofie Olsdatter Jareteigen, f. 1865 på Hestehagan u. Nordre Fadum. Ingen barn. Fra 1903 til 1927 var Røsland distriktsbestyrer for Akershus Brandassurranceforening i Sem og Slagen. I 1905 kjøpte Mathias en part av bruk 2, bruksnr. 10, Robakken, som senere har fulgt dette bruk.
     I 1914 blev bruket solgt til Johan Nikolai Kristiansen fra bruk 5. Røsland flyttet til Fagertun av Lille Roberg. Kristiansen solgte bruk 3 og 5 i 1927 til nuværende eier
     Ragnvald Almenning, 1927- . Han lyttet hit fra Huseklepp, hvor han hadde vært forpakter i fem år. F. 1895 i Davik, Nordfjord, g. m. Magnhild Ludvigsen, f. 1899 på Gudsås i Furnes, Hedmark. Seks barn: 1. Karsten, f. 1926 på Huseklepp. 2. Leif, f. 1928. 3. Oddvar, f. 1930. 4. Ragnar, f. 1932. 5.Oddny, f. 1934. 6. Helga, f. 1938.
     Bruket utgjør ca. 130 mål dyrket mark, 30 mål havn og 170 mål skog. Hovedbygningen er meget gammel. Teignavn: Boplassen.

Bruk 4.

Oprinnelig 1/4 part av gården.

     Hans Guttormsen, 1804-1842. F. 1776, se foran, ektet 1803 Anne Maria Korneliusdatter, Ormø u. Brekke, f. 1782 på Nauen, d. 1844. Syv barn: 1. Karen, f. 1804, ektet 1829 Erik Pedersen, Steinbjørnrød i Borre. 3. Kristoffer, f. 1812, se nedenfor. 4. Berte (Birte) Kirstine, f. 1817, ektet 1835 Peder Fredriksen Lestestad 5. Gunhild Maria, f. 1821, ektet 1842 Peter A. Olsen, se nedenfor.   I 1842 solgte Hans bruket til sønnen Kristoffer for 300 spd. og ophold.
     Kristoffer Hanssen, 1842-1850. Ektet 1838 Inger Maria Olsdatter Adal, f. 1818. Barn: 2. Hans, f. 1840, sjømann; ektet 1865 Bredine K. Andersdatter fra Borre. 3. Elen Andrea, f. 11843. 5. Olava Henrikka, f. 1846. 7. Karl, f. ca. 1852 i Borre.   I 1848 solgte Kristoffer halve bruket til svogeren Peter A. Olsen for 300 spd.  og overtagelse av opholdet til selgerens foreldre, se nedenfor. Resten ,av bruket :solgte Kristoffer i ,1850 til brødrene Anders og Johan Larssønner fjor 700 spd. se bruk 3 og 5. Kristoffer flyttet til Pjonkerød i Borre.
     Peter Andreas Olsen Røsland 1848-1903. Han lånte 200 spd. i 1851. Peter Andreas var f. 1818 på Skjolden u. Søndre Roberg, d. 1903, 85 år. Gift: 1. 1842 m. Gunhild Maria Hansdatter, f. 1821, se ovenfor, d. 1848. 2. 1878 m. Augusta Josefine Isaksdatter, f. 1849 i Bohuslen, d. 1926. Seks barn (2 og 4): 1. Helene Olava, f. 1844, ektet 1883 sjømann Kari Eliassen (f. 1860 i Sverige). 2. Hans August, f. 1847, arbeider,,, ektet 1876 Emilie Gustavsdatter (f.1853 i Sverige), bodde en tid på Røsland, senere en kort tid på Lestestad. 3. Ole Peter (tvilling), f. 1878., bor på Skotte. 4. Julius, f. 1878, g. og bosatt i U.S.A. 5. Herman Ludvig, f. 1884, .g. m. Hedvig Konstanse Jørgensen (d. i Sandefjord 1929, 35 år).   Ved skiftet efter Gunhild Maria i 1848 utgjorde formuen 167 1/2 spd. Bruket (1/8 part av gården) blev taksert til 490 spd. En part av Søndre Roberg blev taksert til 240 spd.
     P. A. O. Røsland var en mann med gode evner, men han fikk ingen annen skoleutdannelse enn den tids folkeskole. Ved selvstudium erhvervet han sig  efter hvert gode kunnskaper, særlig på det juridiske område, og det var mange som i vanskeligere spørsmål søkte råd og hjelp hos Røsland. Han skrev dokumenter like godt som noen lensmann eller sakfører, og folk fra Sem og Slagen, ja endog fra fjernere steder, kom til Røsland for å få skrevet et skjøte, en pantobligasjon eller et annet dokument.Røsland var også en meget benyttet mann innen kommunen. Han var medlem av herredstyret å flere år, derav ordfører 1873-76. For Akershus Brandassuraneeforening var han distriktsbestyrer fra 1871 til 1903.
     Ved kommisjonsforlik i 1851 blev Peter Røsland enig med Hans Guttormsen om istedenfor opholdet å betale 80 spd., som skulde betales i terminer a 15 spd. årlig. I 1878 kjøpte Rørland også bruk 1 på Skotte.
     Arvingene solgte bruket på Rørland med en part av Nordre Jareteigen (bruksnr. 5   kjøpt 1875 for 20 spd.) i 1921 til Berit Hoff fra Rollag. I 1924 blev det solgt til fru Inga Badski. Hun solgte bruket i 1929 til sønnene Anders og Ragnvald Badski (Anders er f. 1900 på Badski i Våle og Ragnvald er f. 1907 på Gjelstad i Våle). Brødrene Badski solgte bruket i 1940 til nuværende eier
     Thorbjørn Johannes Rismyhr, 1940-. Han flyttet hit fra Sandefjord. F. 1900 i Kodal, g. m. Ruth Helfrida Hultgren, f. 1900 i Tønsberg. Barn: 1. Solfrid Birgitte, f. 1938. 2. Bjørn, f. 1941.
     Bruket utgjør ca. 60 mål dyrket mark og 90 mål skog. Teignavn: Steinløkka.

Bruk 3, Ragnvald Almenning. G. nr. 64, br. nr. 6, 7, 8,10 og 11.

Bruk 5.

     I 1847 solgte Lars Guttormsen halvparten av bruk 3 til sønnen Johan for 300 spd. og ophold. I 1850 kjøpte Johan Larssen også en part av bruk 4.
     Johan Larssen, 1847-1861. F. 1818 på bruk 3, d. 1861; ektet 1846 Maren Kirstine Svendsdatter, Røren i Slagen, f. 1817, d. 1912, 95 år gammel. To barn: 2. Kristian, f. 1859, se nedenfor.    Enken solgte bruket i 1903 til sønnen
     Kristian Johansen, 1903- 04. D. 1904, ektet 1886 Olufine Nilsdatter, Søndre Roberg, f. 1862. Seks barn: 1. Johan Nikolai, f. 1886, se nedenfor. 2: Oscar, f. 1892, maskinmester, g. m. Gunvor Karoline Hanssen, Mellem Undrum, bor på Nøtterøy. 3, Markus, :f. 1894, byggmester g. m. Anna Gundersen Rastad, bor på Eik. 4. Ole Kristian, J. 1897, bakermester; g. m. Gunhild Thoresen, bor 1 Horten. 6. Signe Marie, L 1901, husbestyrerinne i Oslo.
      1914 blev bruksnr. 11 utskilt herfra. Enken solgte bruket i 1919 til sønnen Johan Nikolai. Hun bor nu på Eik i Slagen.
     Johan Nikolai Kristiansen, 1919-1927. I 1914 hadde han kjøpt bruk 3 og bruksnr. 11. F. 1886, ektet 1913 Agnes Marie Marthiesen, Søndre Fresje, f. 1887, d. 1939. Fire barn: 1. Astrid Johanne, f. 1914, g. m. maskinist Erling Wold (f. i Svarstad i Lardal), bor på Barkåker. 2. Ruth, f. 1918,  kontordame bor på Barkåker. 3. Kristian, f. 1922, jernbanefunksjonær, bor på Barkåker 4. Jens, f. 1924, fabrikkarbeider, bor på Barkåker.
    I 1927 solgte Kristiansen bruk 3 og 5 og flyttet til Fresje. Se herefter bruk 3.

Gå til: | Toppen | Forside | Innhold | < forrige |  neste >