60. Barkåker.

Navnet uttales bæ'rkåker. Skrives i 1593 og 1604: Barckagger, 1605: Barckager og i 1668 og 1723 Barchagger. Det oprinnelige navn er visstnok Barkakr. Første ledd synes å være borkr m., gen. barkar, bark. Hvad dette ord sammensatt med akr, aker, kan hentyde til er uklart.
Skylden var 1649/50: 3 bpd. smør. 1667 vedblir skylden å være uforandret. Likeså i 1702. Halvgård (1/2) .
Leidang. 1624: 1 lispd. korn, 6 m. smør, 1 skilling. 1724: 45 skilling.

Eiere.

1620 og 1624 var Anders Brandssøn, Kverne i Stokke, eier av 3 bpd. smør i Barkåker. Antagelig var dette også den gang hele gården. Senere, 1634-1660, er Jakob Borge s.steds. (se L. Berg, Stokke, s. 434) eier av storparten, 2 pd. smør, i gården. Det tredje pund tilhørte i 1648/49 Unnel Vivelsrød (Viulsrød i Borre) og i 1649/50 Oluf Olssøn Sem (Borre), Paul Semb og Kristoffer Heum. I 1670 eide Paul og Oluf Sem i Borre henholdsvis 8 og 10 m. smør i Barkåker, Anders Madsens enke har i 1681 erhvervet storparten, 2 pd. smør. Denne part går senere over til sønnen, stiftamtmann Mathias de Tonsberg, som er eier av den i 1700. Parten gikk senere over til hans sønn, stiftbefalingsmann Wilhelm de Tonsberg, som solgte den i 1715 til lensmann Jørgen Christensen Gulli.
De øvrige eiere i 1700 var: Ole Solberg, eide 6 m. smør, Kristen Vegge i Nykirke, eide 10 m. smør, og Tarald Brårød i Borre, eide 8 m. smør. Disse parter blev solgt i 1720 av de daværende eiere til lensmann Jørgen Gulli. Selgerne var: l. Kristen Nilssen, Freberg i Nykirke, på vegne av sin svigerfar Kristen Hanssen, Kjettetorp i Nykirke. 2. Iver Taraldsen Nordre Jareteigen, Jørgen Sørensen Brårød, Elen Mortensdatter, Nordre Bø i Ramnes - alle på egne vegne. 3. Amund Ditmansen, Nordre Kverne i Arendal sogn, på vegne av sin kone Berte Jakobsdatter. Gården var derefter underbruk til Gulli inntil den i 1763 blev solgt til kvartermester Nils Jacobsen Ager. Han solgte gården igjen s. å. til Lars Hanssen. Senere bondegods.

Husdyr. Høiavling. Utsæd.

	Hester	Kuer	Ungfe	Sauer	Griser	Høilass	Hvad de sådde.
1657/58	2	5	2	7	2
1667	1	6	3	6		30	8 t. korn. Trede 2 t.
1723	1	8 naut		4		20	2 skj. blandkorn, 7 t. havre, 1 skj. hvete.
1835	1	3		3	1		1/8 t. hvete, 1/8 t. rug, 1/2 t. bygg, 3 t. havre, 1/16 t. erter, 2 t. poteter.
1865	1	5		4			1 1/2 t. hvete, 1/2 t. rug, 3/4 t. bygg, 3 t. havre, 1/32 t. erter, 8 5/8 t. poteter.

Andre oplysninger. 1667: Skog kun til gjerdefang. Intet til rydningsland eller utmark. Har humlehage. 1723: Noe skog til gjerdefang. Ringe fehavn. Middelmålig jordart. 1803: Føder 1 hest og 4 fekreaturer. Sår 5 tønner. Ikke fullkommen skog til gjerdefang og slett intet til brenne. Skarp jordbunn og havn.
.

Brukere.

     På Barkåker var det i 1667: 1 leilendingsbruk; 1723: underbruk under Gulli; 1835 og 1865: 1 selveierbruk; 1905: 3 matrikulerte bruk, hvorav Statsbanene eide 2.
     Henrik Barkåker er den første bruker vi kjenner her. Han nevnes fra 1593. 1607/08 fikk han 2 rdl. i sakfallsbot for å ha skåret Peder Sverstad i hånden, og denne fikk en like stor bot for han gav stor årsak til dette.
     Børge er bruker i 1611. Han solgte trelast i 1610/12; sitter antagelig til ca. 1620.
     Birgitte nevnes i 1622. Muligens er hun enke efter Børge.
     Truls (Trugels) i 1624. I leidangslisten dette år nevnes dog Byrge som bruker. Det er vel den tidligere bruker Børge som figurerer på papiret, selv om han forlengst er død eller flyttet.
     Laurits en bruker i 1634.
     Tollef har overtatt efter ham allerede i 1636. Nevnes ikke mer.
     Guttorm, omlag 1641-1657. Av koppskattlisten av 1645 ser vi at han var gift. Han var lagrettemann i 1650, 1653 og 1656. Døde kanskje før 1657.
     Enken er bruker sammen med Dyre i 1657/58. Dyre nevnes ikke mer. Enken Barkåker er forarmet og skylder skatt i 1659/60, 1661 og 1662.
     Arne Guttormssøn, tydeligvis sønn av Guttorm Barkåker, har overtatt gården i 1664, han er da 20 år gammel. Nevnes som bruker også i 1670. Sitter antagelig til ut i 1670-årene.
     Lars (Laurits) er bruker i 1679. En Guttorm Svendssøn Barkåker er soldat i 1689. Lars rester skatt i 1691; i 1692 rester han landskyld til amtmann de Tonsberg. Sitter antagelig på Barkåker til omlag 1696.
     Gården lå øde de siste år før 1700 og blev høiet av stiftamtmann de Tonsbergs folk.
     Jørgen var bruker fra omlag 1700 til 1710. Han var muligens den Jørgen Barkåker som senere bodde i Tønsberg og der hadde sønnen Hans til dåpen i 1716 og Jørgen i 1718.
     Ole Anderssen, 1710-15. Hans kones navn kjenner vi ikke. Barn: 1. Hans. 2. Birgitta, f. 1710. 3. Gunhild, f. 1712. - I 1711 bodde Oles søsterdatter Dorte på Barkåker.
     I 1715 og 1720 blev gården solgt til lensmann Jørgen Christensen Gulli. Barkåker var derefter underbruk til Gulli til den i 1763 av arvingene blev solgt til kvartermester Nils Jacobsen Ager for 400 rdl. I denne tid bodde det en husmann her:
     Peder (Per) Anderssen, ca. 1729-1763. Han var fra Skotte. Ektet 1720 Elen (Eli) Andersdatter, d. 1762, 70 år (i kirkeboken sies det at hun var kommet fra Øvre Råstad i Sandar). De bodde på Nordre Rakkås fra 1721 til 1728. Seks barn: 1. Birte, f. 1720 på Skotte, d. 1737 på Barkåker. 2. Anders, f. 1723 på Rakkås. 3. Anna, f. 1725. 4. Lars, f. 1729 på Barkåker. 5. Maren f. 1730, d. 1762 (begravet samme dag som moren).
     Nils Ager bodde på Brekke i Sem i 1763. Han solgte Barkåker igjen s. å. for 410 rdl. til
     Lars Hanssen, 1763-1778. Han lånte 300 rdl. av Lorentz Lemvig i Åsgårdstrand da han kjøpte gården. Lars flyttet hit fra Låne. (Hans stedfar, Ole Olsen, bodde i Tønsberg.) G. m. Maria Nilsdatter, d. som enke i Tønsberg 1803, 69 år. Barn: 1. Hans, f. 1758 på Låne, arbeider, d. 1803; ektet 1792 Marta Maria Pedersdatter, bodde i Tønsberg. 2. Kistine, f. 1761 på Låne. 3. Marte, f. 1763 på Barkåker. 6. Nils, f. 1768, sjømann, d. 1800; ektet 1793 Kristine Jensdatter, bodde i Tønsberg. 8. Olene, f. 1773. 9. Anne, f. 1776. 10. Berte Maria, f. 1779 på Panne. - Lars satt i trange kår. I 1778 måtte han selge gården til Ingebret Knutsen for 550 rdl. og flyttet til Panne, senere visstnok til Tønsberg.
Ingebret Knutsen, 1778-1820. Han lånte 100 rdl. i 1780 av Iver Torsen, Linnestad i Ramnes. Ingebret flyttet hit fra Horn i Fon, hvor han hadde vokst op hos noen slektninger. F. 1755 på Nordre Fadum, d. 1820; ektet 1779 Oline (Olene) Kristiansdatter, Søndre Fresje, f. ca. 1757. Tre barn: 2. Karen Anne, f. 1782, ektet 1809 enkemann Johannes Olsen, Østre Bjune i Ramnes. 3. Kristian, f. 1786, se nedenfor. - I 1807 solgte Ingebret halve gården til sønnen Kristian for 800 rdl. Enken Oline solgte resten til Kristian i 1820 for 150 spd. Han lånte da 250 spd. av svogeren Johannes Olsen Bjune.
     Kristian Ingebretsen (Engebretsen), 1807-1847. I tiden 1798-1807 eide han en part av annen halvdel av Nordre Fresje. D. 1847, ektet 1816 Ingeborg Maria Olsdatter, Søndre Fadum, f. ca. 1792, d. 1850, 58 år. Syv barn: 1. Karen Anne, f. 1817, ektet 1847 Ole Hanssen Langklepp, se nedenfor. 6. Anne Maria, f. 1828, ektet 1855 Lars Johansen Kjær, bodde på Søndre Fadum. - Ved skiftet efter Kristian i 1847 utgjorde formuen 1700 spd. Gården blev taksert til 1700 spd. og utlagt til svigersønnen Ole Hanssen til innløsning og mot ophold til svigermoren. I Søndre Fadum hadde Kristian også eid en part. Denne blev taksert til. 600 spd. og utlagt til enken til innløsning. Ved skiftet efter Ingeborg Maria i 1850 blev arvesummen 445 spd. Parten i Søndre Fadum blev da utlagt til Ole Hanssen til innløsning for 600 spd.
     Ole Hanssen, 1847-1870. Han lånte 240 spd. i 1848 av Kristen Kristoffersen Rom. Parten i Søndre Fadum solgte han i 1857. Ole var fra Langklepp i Undrumsdal, d. 1870, 60 år; ektet 1847 Karen Anne Kristiansdatter, f. 1817, se ovenfor, d. 1879. To barn: 1. Hans Kristian, f. 1852, se nedenfor. - I 1879 blev gården overtatt av sønnen
     Hans Kristian Olsen, 1879-1888, smed. I 1882 blev bruksnr. 2, Barkåker stasjon, utskilt herfra. D. 1903 på Stuverød, ektet 1881 Hanna Karoline Andersdatter f. 1849 i Tønsberg. Barn: 1. Ole, f. 1882, malersvenn, d. 1903 på Stuverød. 2. Karen Marie, f. 1887. - Olsen gikk konkurs og gården blev solgt ved auksjon i 1888 for kr. 12 005 til
     Nils Hansen Kjær, 1888-1902, sjømann i yngre år. I 1901 blev bruksnr. 3, Jernbanen, utskilt herfra. Nils Kjær flyttet hit fra Rastad. F. 1855 på Venstre Kjær, d. 1942 i Tønsberg; ektet 1886 Inga Karine Olsdatter Rastad, f. 1866 på Tjøme, d. 1939 i Tønsberg. To barn: 1. Betzy Othilie, f. 1886 på Rastad, ektet 1912 kjøpmann Hans Semb, f. 1885 på Nedre Hesby. (Hans Semb driver landbruksmaskinforretning og fru Betzy Semb autorisert begravelsesbyrå i Tønsberg.) 2. Magda Sofie, f. 1900, ektet 1927 maskinist John Otto Jacobsen (f. 1896 i Porsgrunn).
     I 1902 solgte Nils Kjær gården til Even Cudrio og flyttet til Tønsberg, hvor han kjøpte Grev Wedels gate nr. 2.
     Even Cudrio, 1902-23. Han flyttet hit fra Gjerpen. F. 1861 på Venstøp i Gjerpen, d. 1929; g. m. Margith Flid (Tveiten i Sem), f. 1863 på Hovde i Tuddal, Telemark. Ni barn: 1. Berthe Marie, f. 1887, ug.; driver kolonialforretning i Tønsberg. 2. Ingebjørg Dagmar, f. 1889, g. m. rørlegger Ole Rye-Kittilsen, Søndre Jareteigen. 3. Gudrun Eugenie, f. 1890, avdelingssøster på Rikshospitalet i Oslo. 4. Otto Jessen, f. 1892, d. 1916; sersjant. 5. Kristian Emanuel, f. 1894, kjøpmann i Tønsberg; g. m. Borghild Jansen. 6. Valborg, f. 1896, g. m. fullmektig ved jernbanen Harald Georg Christensen, bor i Tønsberg. 7. Georg, f. 1898, se nedenfor. 8. Trygve, f. 1900, stasjonsbetjent ved Tønsberg stasjon; ektet 1936 Rachel Larsen, f. 1903 på Jareteigen, bor på Eik. 9. Bergljot, f. 1903, g. m. stuert Rudolf Strandli, Nøtterøy. - Even Cudrios far, Georg Jessen Cudrio (f. 1826 i Gjerpen), døde 1908 på Barkåker som enkemann.
     I 1905 blev bruksnr. 4, Skogholt, frasolgt til lensmann K. Sanderød. Gården blev i 1923 overtatt av sønnen Georg Cudrio. Han solgte den i 1927 til svigerfaren N. K. A. Rød på Nordre Brekke og reiste til Amerika. Han kom tilbake efter fire års forløp og overtok gården igjen i 1937.
     Georg Cudrio, 1937-. F. 1898 i Gjerpen, g. m. Klara Rød, Nordre Brekke, f. 1903. Tre barn: 1. Egil Jessen f. 1923. 2. Kristian, f. 1924. 3. Anne Gerd, f. 1926.
     Gården utgjør ca. 105 mål dyrket mark og 20 mål havn. Ingen skog.

Barkåker stasjonsby.

Ved anlegg av Barkåker stasjon på Jarlsbergbanen er det fra begynnelsen av 1880-årene efter hvert vokst op en hel liten villaby med enkelte industrielle bedrifter rundt stasjonen. Fra gårdene Barkåker, Søndre Fresje. Eikeberg og Gulli er det blitt utskilt mange parseller. Mange hus er også blitt opført på leid grunn. I 1930 var folketallet for Barkåker 303.

Barkåker, 1 bruk, Georg Cudrio. G. nr. 60, br. nr. 1.