Sem og Slagen - en bygdebok. Gårdshistorie, bind 1 . Tønsberg: Høgskolen i Vestfold, 2002. Gå til: | Forside | Innhold |< forrige | neste >
Berg
55. Nordre Berg.Leidang. 1624: l 1/2 lispd. 6 b.m. korn, 10 m. smør, 1 skilling og 2 album. 1724:1 rdl. 12 skilling. Eiere.Toller Mads Gregersen i Tønsberg kjøpte i 1695 1 bpd. 9 3/4 m. smør og 3 1/3 lpd. tunge i gården, som tidligere hadde tilhørt Karen Toller. Ved hans død i 1733 tilfalt denne part svigerinnen Kirsten Jensdatter, enke efter Anders Gregersen. Brukeren Kristen Henrikssøn eide i 1700 2 bpd. 8 1/4 m. smør i gården. Denne part hadde han kjøpt i 1687. Hans arvinger solgte parten i 1738 til Kirsten Jensdatter. Ved hennes død i 1758 tilfalt partene i Nordre Berg sønnen, kjøpmann Sti Andersen Grønhoff i Åsgårdstrand. I 1786 fikk hans datters svigersønn, assessor og lagmann Meyer, utlagt parten i Berg. I 1791 fikk kjøpmann Andreas Foyn i Tønsberg auksjonsskjøte på gården. Efter hans død blev gården i 1831 solgt ved auksjon til Knut Christophersen Fritsø. Senere bondegods. Sem kirkes prestebol eide en liten part i gården, 1 2/3 lpd. tunge. Denne nevnes til omlag 1800 og kan ikke sees å være innløst. Husdyr. Høiavling. Utsæd.
Andre oplysninger. 1657: Truls Asmundssøn
Berg (husmann) føder 1 ku og 1 får. 1667: Skog av gran til
noe smålast. Noe rydningsland til engens forbedring, som eieren er
pålagt å oprydde. Har humlehage. 1723: Skog til husfornødenhet
og noe til smålast. Fehavn hjemme. Jordarten temmelig god. 1803: Føder
2 hester og 10 fekreaturer. Sår 10-12 tønner. Har skog og havn
til fornødenhet. Brukere.I 1398 nevnes i Rødeboken en Orm på Berg; han gav 2 øresbol i Smidsrud i Sem til Sem kirke for gravplass til sin datter. Orm var vel bruker på en av Berg-gårdene på den tid. Samme år gav arvingene efter Torgeir på Berg 6 øresbol i Tottestad i Sem til Ramnes kirke for sjelene til Torgeir på Berg og Fin på ”Hæidom” . Likeledes gav i 1398 hustru Asgerd 5 øresbol i østre ”Holom” til Ramnes kirke for Guttorm på Bergs sjel. Torgeir og Guttorm på Berg har antagelig også vært brukere på hver sin Berg-gård. I 1575 var Hans Berg i Sem kirkeverge. Han var vel bruker på en av Berggårdene. Kristen, 1593-1633. Han betalte 1614/15 tredjeårstage til Kronen av 1 1/2 pd. smør, 1 fjerding malt. I 1624/25 eide han 1 fjerding mel i Torp i Våle og 4 1/2 lispd. (mel) i Myre i Botne. Kristen døde i løpet av 1632/33. Enken sitter som bruker i 1633. Den neste bruker, Henrik Kristenssøn, sønn av foregående, bygslet i 1635/36 halvparten i gården, som moren oplot. Fra 1640/41 bruker han hele gården. I koppskattlisten av 1645 er opført Henrik Berg, hans kvinne og 1 tjenestepike. I 1659 skulde Henrik frakte 2 tønner brød fra Grindholmsund til Halden. I 1664 er han 65 år gammel og har en voksen hjemmeværende sønn, Kristen Henrikssøn Berg, 24 år gammel, og en husmann Ingebret Trulssøn Berg, 28 år gml. Fra omlag 1667 er Henrik og sønnen brukere sammen. I 1673 leverte Henrik Berg 100 tørre sperrer til stallen på Jarlsberg for 4 mark; nevnes ikke senere. Kristen Henriksøn, 1667-1714, sønn av foregående. I 1673 leverte han 100 tørre sperrer til stallen på Jarlsberg for 4 mark, og i 1675 leverte han 300 sperrer for 7 mark og 12 skilling. I 1687 kjøpte han 2 1/2 bpd. smør (senere forandret til 2 bpd. 8 1/4 m. smør) i gården for 32 rdl. Kristen var lagrettemann mange ganger i tiden 1675-1703. F. ca. 1640, d. 1714. Gift: 1. m. Giese Kristensdatter. 2. 1714 m. Mari (Maren) Larsdatter. Tre barn i første ekteskap: 1. Kristen, f. ca. 1664, bodde på Mellem Berg. 2. Anne, f. ca. 1670, g. m. Nils Olsen, Mellem Hesby. 3. Sissel, f. ca. 1673, g. m. Kristoffer Nilssen, Haug-Basberg. - Ved skiftet efter Kristen i 1714 utgjorde formuen 174 1/2 rdl., derav ca. 50 rdl. i rede penger. Kristens 1/4 part av gården blev taksert til 16 Mads Gregersen, som eide en part i gården, forlangte åbot på husene, men takstmennene fant at husene var i god stand og kunde derfor ikke gå med på at det skulde betales åbot for dårlig vedlikehold. Av sølvtøi nevnes 3 skjeer, hvorav 2 i pant fra Niels Thue. Enken Mari Larsdatter giftet sig igjen 1715 med Anders Knutsen Tolsrød i Slagen. Han solgte sin kones part i gården i 1725 til Kristen Kristensen, Mellem Berg. Kristen og hans medarvinger solgte parten i Nordre Berg i 1738 til Anders Gregersens enke Kirsten for 65 rdl. Efter 1715 opføres Mads Gregersen som bruker av gården, men han bodde neppe her lengre perioder ad gangen (se mer om ham nedenfor). I tiden 1715 -1831 bodde det husmenn på Nordre Berg. Vi nevner noen av dem: Arne Larssen, 1715-1718, se nedenfor. Torbjørn Pedersen (Persen), 1718-1722. Han var lagrettemann i 1721. Hans Olsen, 1722-1728. Lagrettemann i 1725. Han hadde tilsyn med gården, men betalte ingen landskyld til Gregersen, heter det i en opgave fra 1723. F. ca. 1673, g. m. Mari Ommundsdatter. Fem barn nevnes: 1. Tollef, f. ca. 1710. 2. Amund, f. ca 1716. 3. Ommund, f. 1722. 4. Anne, f. 1724. 5. Birte, f. 1726. Hans Olsens mor, Maren Torbjørnsdatter, døde her i 1725, 95 år gammel. Arne Larssen, 1728-1743. Lagrettemann i 1732. Han var husmann på Berg fra 1715 til 18. - Flyttet derefter til Nordvestre Rom, hvor han bodde til 1728. D. 1743, 60 år; ektet 1715 Mari (Maren) Kristensdatter, Mellem Berg, d. 1745, 54 år. Elleve barn: 2. Ole, f. 1718 på Rom, bodde på Nordre Undrum. 3. Henrik, f. 1719, bodde i 1746 på Stuverød i Slagen, men flyttet året efter til Bergsøya på Nøtterøy. 4. Sissel, f. 1723. 5. Kristen, f. 1725, d. 1747. 6. Kristian, f. 1727, d. 1747. 9. Mari (Maren), f. 1731. 11. Lars, f. 1737, bodde på Skallestad på Nøtterøy. - I tiden 1738-41 eide Arne et bruk på Nordre Undrum. Ved skiftet efter ham i 1744 blev arvesummen 65 1/2 rdl. Efter Mari blev arvesummen i 1746 90 1/2 rdl. Kristoffer Jørgensen fra Gulli bodde her en kort tid i midten av 1740-årene. Flyttet til Østre Eikeberg. Anders Trulssen bodde her omlag 1750. Flyttet til plassen Krikerød u. Jarlsberg. Tollef Trygsen, 1754-1770. Flyttet til Nauen. Eiere efter 1715:Kirsten Jensdatter Stoltenberg, 1733-1758. D. 1758, 86 1/2 år gammel. Hun ektet 1698 Anders Gregersen, kjøpmann, skipper og reder i Tønsberg, f. 1672, d. 1709. De hadde syv barn: 1. Karen, f. 1699, ektet 1719 kjøpmann Jens Clemmetsen i Larvik, bodde fra 1738 i Tønsberg. 2. Mads Andersen Grønhoff, f. 1700, kjøpmann i London, d. 1768 i Tønsberg. 3. Sti (Stig) Andersen Grønhoff, f. 1703, se nedenfor. 4. Karen Pernille (Petronelle), f. 1704, d. 1770; ektet 1722 sitt nærsøskenbarn kjøpmann Vincents Stoltenberg i Tønsberg, f. 1694, d. 1763. 6. Elisabeth, f. 1709, d. 1786 (hun blev opfostret hos sin farbror Mads Gregersen); ektet 1733 Henrik Gerner, sogneprest til Våle (d. i Tønsberg 1786, 85 år). Da Anders Gregersen døde i 1709 overtok enken tilsynet med svogeren Mads Gregersens husholdning, for konen Karen Pedersdatter var sykelig. Efter hennes død i 1712 opgav Kirsten Jensdatter sin egen husholdning for udelt å ofre sig for sin svoger, og hun lovet å bli hos ham så lenge hun eller han levet. Ved testament, datert Teie 25/9 1714, tilsa Mads Gregersen henne, hennes barn og arvinger gården Teie, som påskjønnelse for hennes opofrelse. Han forbeholdt sig dog å selge Teie mot å holde henne skadesløs på annen måte. Han solgte Teie i 1720. Kirsten fikk skjøte på Madsegården for 1000 rdl. (Tønsbergs Historie II, s. 337 og note 1). I 1738 fikk Kirsten Jensdatter skjøte på den part av Nordre Berg som hadde tilhørt Kristen Henrikssøn, for 65 rdl. Hun blev derved eier av hele gården. bortsett fra den lille part som tilhørte Sem kirkes prestebol. Ved skiftet efter Kirsten i 1758 blev Nordre Berg utlagt til sønnen Sti (Stig) Andersen Grønnhoff, 1758-1779, kjøpmann i Åsgårdstrand. F. 1703, d. 1779; ektet 1734 enken Susanne Thorsdatter Lange (Langø) fra Fekja i Stokke, d. 1786, 84 1/2 år (med sin første mann, Fredrik Nørholm i Tønsberg, blev hun gift i 1723). Barn: Kirsten (Kirstine), f. 1737, d. 1764; ektet 1758 kjøpmann Hans Hansen i Holmestrand, f. 1725, d. 1776 (av deres to døtre blev Susanne Fredrikke g. m. assessor og lagmann Ove Gjerløw Meyer, se nedenfor). - Grønhoff var meget velstående. Foruten bl. a. å eie jordegods, lånte han meget ofte bort penger til bønder i bygdene rundt Tønsberg og Åsgårdstrand, og fikk pant i deres bruk. Ved skiftet efter enken Susanne Lange i 1786 blev Nordre Berg for 1400 rdl. utlagt til Ove Gjerløw Meyer, 1786-90. I tiden 1778-90 var han byfoged i Tønsberg og Holmestrand. Ved siden herav blev han i 1789 assessor i Overhoffretten. I 1790 blev han utnevnt til lagmann i Fredrikstad og Tønsberg lagdømme. F. 1742 i Fredrikshald (eller Fredrikstad), d. 1790 i Kristiania (sønn av rektor, senere sogneprest til Hvaler, Edvard O. Hansen, Holmestrand (se ovenfor), f. Meyer). Ektet 1779 Susanne Fredrikke 1761, d. i Tønsberg 1785. Tre barn: 1. Edvard, f. 1781, d. ung. 2. Kirsten Grønhoff Meyer, f. 1782, d. 1818; g. m. kjøpmann Hans Backer i Holmestrand (f. 1778, d. 1854). 3. Helene Marie, f. 1785, d. ung. - Ved registrering på Nordre Berg i 1790 registrertes løsøre for 172 rdl., bl. a. forskjellig husgeråd i assessorens værelse, 2 par små gardiner med frynser, dessuten gårdsredskap og besetning. (Kilder: Oscar Albert Johnsen: Tønsbergs Historie II, s. 392-93. Norsk biografisk leksikon IX, s. 181-82. N. Meyer: Den dansk-norske Slægt Meyer, København 1926, s. 36. G. Graarud: Holmestrandiana I, Holmestrand 1929, s. 451. Mogens Bugge: Schjerven i Lardal, Oslo 1942, s. 95.) I I791 fikk Andreas Foyn auksjonsskjøte på gården for 2050 rdl. Andreas Samuelsen Foyn, 1791-1830, skipper, senere kjøpmann i Tønsberg. F. 1759, d. 1830 (sønn av skibsreder Samuel Føyn (f. 1727, d. 1786) og hustru Catharina Lemvig, f. 1734, d. 1776). Ektet 1785 Marthe Helene Strand (enke efter kjøpmann Jacob Stoltenberg i Tønsberg (f. 1737, d. 1779), f. i Tønsberg 1750, d. 1829, datter av skipper Hans Andersen Strand (d. 1751) og hustru Anne Hansdatter Seeberg (f. 1723, d. 1783). Fem barn: 3. Samuel Foyn, f. 11788, d. 1846. 4. Hans Strand Foyn, f. 5790, d. 1862, kjøpmann i Tønsberg; ektet 1831 Petronelle Holm. 5. Andreas, f. 1793. - Andreas Foyns bror, Laurentius Foyn, var en tid eier av Nordre Fadum. I 1830 holdtes registrering på Berg, hvor besetning, avling og redskap registrertes for tilsammen 418 spd. I 1831 fikk Knut Christophersen Fritsø auksjonsskjøte på gården for 3505 spd. Knut Christophersen Fritsø, 1831-1837. Han lånte 1900 spd. i 1831 av proprietær Claus Levorsen. Knut flyttet hit fra Fyllpå, hvor han hadde bodd fra 1825. Tidligere hadde han bodd noen år i Tønsberg som høker og vertshusholder. F. 1787 på Søndre Fresje, d. 1837. Gift: 1. 1812 m. enken Anne Sofie Jensdatter Lund, d. i Tønsberg 1824, 51 år. 2. 1825 m. enken Johanne Andrea Hansdatter Fyllpå, f. 1789 på Brekke i Sem, d. 1869, 80 år. Fem barn (2 og 3): 1. Christopher, f. 1813, reiste tidlig utenlands. 2. Christian, f. 1814 i Tønsberg. 3. Jens Samuel, f. 1828 på Fyllpå, d. ug. 1851. 4. Hanna Caroline Josefine, f. 1831 på Fyllpå, d. 1910 i Kristiania; g. m. trelasthandler Aslak Holmsen, f. 1818 på Haraldstad i Askim, d. 1902 (hans stedfar, Niels Holmsen Haraldstad, blev i 1844 g. m. svigermoren, se nedenfor. Aslak Holmsen eide en tid Evje herregård i Rygge. Da han solgte den, flyttet han til Helsingfors, hvor han i 1870-årene startet en trelastforretning og tjente en tid gode penger. De fleste av barna blev utdannet i Finnland, og blev senere i utlandet, tildels i U. S. A. En sønn, Johannes Holmsen, var oberst i den russiske tsars livgarde, senere general; blev g. m. en datter av Finnlands vicekonge Bobrikoff). Kilder: Helge Sem Jacobsen: Gamle Slegter i Vestfold, s. 96-102. Alle Kvinners Blad, årg 1938, nr 4, s. 20 og 47. Ved skiftet efter Knut i 1838 utgjorde formuen 760 spd. Nordre Berg blev taksert til 2800 spd., en gård i Kongegaten i Tønsberg, 210 spd., og det rikholdige løsøre til ca. 550 spd. Av sølvtøi nevnes: 1 kaffekanne, verd 20 spd., 12 spiseskjeer, 20 spd., teskjeer, signet. Videre fremheves: 2 stueur, derav 1 verd 40 spd., gardiner, over 20 skilderier, kjøre- og ridetøi. Enken Johanne Andrea giftet sig 3. gang 1844 med enkemann Niels Holmsen Haraldstad i Askim, f. 1788 i Spydeberg, d. 1862 på Nordseter, Nordstrand i Østre Aker. De blev skilt i 1849, og Johanne flyttet i 1850 tilbake til Berg. Hun kjøpte s. å. et bruk på Gullerød i Slagen og bodde der til 1861, senere i Åsgårdstrand. Johanne solgte halvparten av gården i 1838 til sønnen Hans Johan Anderssen for 1500 spd. og ophold, se bruk 1 A. I 1843 solgte hun 1/4 part til Jakob Isaksen Skarsholt for 1150 spd, se bruk 1 B: Resten av Johannes part, 1/4 part av gården, solgte Niels Haraldstad i 1845 for 1200 spd. til Hans Olsen Skorge. Ved skiftet efter Johanne i 1872 blev arvesummen 1100 spd. Hans Olsen, 1845-46. Han flyttet hit fra Vestre Skorge i Kodal. D. 1846, 48 år; g. m. Helene Marie Hansdatter, d. 1848 på Bruserød, 32 år. Fire barn: 1. Sofie. 2. Anne Regine. 3. Helene Olea. - Ved skiftet efter Hans i 1846 utgjorde formuen 470 spd. Bruket blev solgt ved auksjon til Hans Johan Anderssen Berg for 1155 spd. Bruk 1 A.I 1891 blev bruket overtatt av svigersønnen Hans Hanssen Kjølsrød, 1891-1906. Han hadde i 1883 kjøpt bruk 1 B, som fra 1891 blev tillagt bruk 1 A. F. 1849 i Våle, d. 1906; ektet 1882 Hanna Emilie Hansdatter, f. 1854, se ovenfor, d. 1940, 86 år. Fem barn: 1. Halfdan Kristian, f. 1882, se nedenfor. 2. Sofie, f. 1883, ug., bor i Tønsberg. 3. Gotvald Hagbarth, f. 1886, bor på Nordre Undrum. 4. Hans Johan Berg Kjølsrød, f. 1889, Handelsreisende; g. m. Harda Sanne, bor i Tønsberg. 5. Einar Trygve Borgvald Kjølsrød, f. 1891, kjøpmann i Tønsberg; g. m. Gudrun Melsom. - Hans Kjølsrød var medlem av herredstyret og kirkeverge i Sem. I tiden 1901-06 var han direktør i Sems Sparebank. Efter hans død flyttet enken til Tønsberg. (Helge Sem Jacobsen: Gamle Slegter i Vestfold, s. 98-99). I 1907 blev bruksnr. 4 og 5, Fredheim, utskilt og av Kjølsrøds arvinger solgt til Thorvald Svendsen, se bruk 2. Resten av bruket blev s. å. overtatt av sønnene Halfdan og Gotvald. Gotvald solgte sin part til broren Halfdan i 1933. Halfdan Kristian Kjølsrød, 1907-. F. 1882, se ovenfor; g. m. Jenny Marie Engebretsen, f. 1886 på Gunnestad på Nøtterøy (datter av seilskuteskipper Ole Engebretsen og hustru Andrine, f. Nerisen). Ett barn: John Halfdan, f. 1924. Bruket utgjør ca. 150 mål dyrket mark, 20 mål havn og 200 mål skog. Hovedbygningen, som er bygd i gammel herregårdsstil, er gammel. Uthuset er opført i 1912 og stabburet i 1852.
Bruk 1 A, Halfdan Kristian Kjølsrød. G. nr. 55, br. nr. 1.
Bruk 1 B.Ole Nilssen, 1858-1883. I 1858 fikk han også skjøte på halvparten av en hovedbygning på bruk 1 med det vestre og østre gårdsrum. F. 1817 på Steinbjørnrød i Borre, d. 1893; ektet 1843 Olea Louise Hansdatter, f. 1822 på Lørje i Borre, d, omlag 1910. Ingen barn. I 1869 blev bruksnr. 3 utskilt herfra og i 1874 skjøtet til maler Ellef Madssen for 60 spd. (Han solgte parten tilbake til Ole i 1878 for kr. 2200. Oles enke solgte den i 1893 til Anders Hanssen for kr. 2313. Han solgte i 1910 til O. M. Hof, som solgte parten igjen s. å. til kammerherre Herman Wedel Jarlsberg. På denne part fikk Fredrik Johanson husmannskontrakt i 1911. I 1927 blev den forpaktet bort til Erling Berger. Areal: Ca. 5 mål innmark.) Resten av bruket solgte Ole i 1883 til Hans Hanssen Kjølsrød for kr. 8800. Han lånte kr. 4000 av selgeren i 1885. Se videre under bruk 1 A. Bruk 2, Fredheim.Hans Ingvald Chr. Bøe, 1908-1933. F. 1874 på Stange i Ramnes, d. ved kjøreulykke i 1933. 1902 flyttet han fra Bø i Ramnes til Tønsberg, men kjøpte i 1903 et bruk på Skatvet i Andebu. I 1906 flyttet han til Holtan i Borre, hvor han bodde til han i 1908 flyttet til Berg. Ektet 1904 Hanna Mathilde Larsen, f. 1882 på Mellem Hesby. Fem barn: 1. Kristian Bøe, f.1904, bankbokholder; g. m. Signe Sæthre, bor i Tønsberg. 2. Harald Asbjørn, f. 1907, gårdbruker; g. m. Randi Christoffersen, bor i Våle. 3. Magnhild Julie, f. 1906, g. m. Alf Heen, Nordre Jareteigen. 4. Leif Henry, f. 1909, gårdbruker; g. m. Aslaug Gjein, Lille Berg, bor på Berg. 5. Finn Berg, f. 1912, gartner, bor på Berg. Bruket, som nu tilhører fru Hanna Bøe, utgjør ca. 170 mål dyrket mark og 170 mål skog. Bygningene er opført i 1908 og 09.
Bruk 2, Hanna Bøe. G. nr. 55, br. nr. 4 og 5. Berg engstykke.Engstykket gikk senere inn i Nordre Berg, uten at kirkens part blev utløst. Den nevnes i 1770. Da Andreas Foyn fikk skjøte på Nordre Berg i 1791, blev også dette engstykke betraktet som medregnet i kjøpet, uten at dette var spesielt nevnt. Laurentiuskirkens skyld blev avlest i 1881. |