Lisbeth Thoresen:
Det gode liv - den gode død

Copyright © 2001 forfatteren /
Høgskolen i Vestfold

 

<< Forrige side - Forside - Innhold - Neste side >>

5.0 AUTENTISITETENS ETIKK


Innhold:

I innledningskapitlet ble det gitt en kort innføring i Charles Taylors tanker om modernitet og autentisitet . I dette kapitlet vil jeg gi en bredere fremstilling av hans filosofi.
Taylor henter autentisitetsbegrepet fra en boktittel Sincerity and Authenticity hvor Lionel Trilling bruker autentisitet om det moralske ideal bak vår tids selvrealisering.
Ordet autentisitet kommer fra gresk og betyr ekthet. Noe som er autentisk er helt ut ekte, pålitelig, tilforlatelig.194 Henriksen195 sier at å ha autentisitet som moralsk ideal innebærer at personen forsøker å leve i overensstemmelse med hva han anser som det gode i livet . Å leve sant og helt eller å være tro mot seg selv innebærer noe av det samme.
Taylor uttrykker i Autentisitetens etikk et ønske om å restaurere autentisitet som moralsk ideal. Det er nødvendig fordi idealet er forfalt. Et restaureringsarbeide kan bidra til å gjenopprette hva Taylor ser som sant menneskelig, og hvor sosiale relasjoner og motiver utenfor individet er grunnleggende viktig. Forutsetningen for å ta fatt på restaurasjonsarbeidet innebærer å tro at autentisitet virkelig er et gyldig ideal, at det kan argumenteres fornuftig for dette og at argumentene kan artikuleres.
Vetlesen196 påpeker at autentisitet er ikke en homogen størrelse men kan tolkes og kritiseres fra ulike synsvinkler. En verdikonservativ kritikk vil hevde at den individuelle selvrealiseringen har tippet over i en narsissisme. Individualitet kan også sees som forutsetning for en instrumentell holdning og dermed koblet til kapitalisme, noe som gir grobunn for kritikk fra venstreradikalt hold . Jeg vil gjøre nærmere rede for disse "sykdomstegn" ved det moderne i neste avsnitt.

[ Innhold - Toppen av siden ]

5.1 Sykdomstegn

Som jeg allerede har nevnt, og som kommer til uttrykk i mye av modernitetskritikken, er det ikke uten bekymring at utviklingen mot et individualistisk samfunn har funnet sted. Tvert i mot uttrykker mange en engstelse for hva selvrealiseringens frihet kan føre til, og samtiden beskrives av enkelte som preget av forfall. Det er spesielt to bekymringer som deles av mange: Den økende individualisering og en fremmedgjøring som følge av at det legges stadig større vekt på en instrumentell fornuft . Taylor peker på hvordan begge dissse trekkene kan føre til mindre - ikke større frihet for mennesket.
Individualisme innebærer i følge Taylor at mennesket i større grad enn tidligere velger sitt eget liv, følger sin egen samvittighet, selv bestemmer hva det vil tro på , hva som er verdifullt. Hva som er verdifullt viser seg ved individets "strong evaluations". Dette er vurderinger individet gjør som er av en slik art at de kan si noe om hvem individet er, hva slags liv som er verdt å leve, hva det er som konstituerer et rikt og meningsfullt liv. Individets identitet er knyttet til de sterke vurderingene.
Utviklingen mot et mer individualisert samfunn drøftes hyppig og det finnes både varme forsvarere og svært kritiske røster. Friheten som ligger i dette oppleves av mange som riktig, fordi det innebærer en løsrivelse fra fellesskap eller sammenhenger som tidligere "låste" mennesket . Samtidig vil andre si at nettopp friheten gjør at mennesket mister noe betydningsfullt, nemlig troen på at det er en del av en større sammenheng. Denne sammenhengen eller horisonten, kan defineres både som en ytre kosmisk ramme eller i en mindre målestokk; et yrke, en familie, et lokalsamfunn. Innenfor en slik ramme vil mennesket oppleve mening. Den ytre horisonten innebærer både begrensninger og mening.
I individualismen lever mennesket først og fremst for seg selv mens en ytre, meningsfull horisont er gått tapt. I stedet for å ha fokus på fellesskapet, retter mennesket blikket mot seg selv . Konsekvensen er en selvsentrering som ifølge Taylor "forflater og begrenser våre liv, gjør dem fattigere på mening og gjør oss mindre opptatt av andre og samfunnet"197.

Taylor sammenligner individualismen med kunstnerisk virksomhet, fordi det handler om å skape noe originalt. Når individet realiserer seg selv, skaper eller oppdager det seg selv.
"Vi oppdager hva vi har potensiale for å være, ved at vi blir denne potensielle livsformen"198 Som med kunstneren involverer dette en original fantasi og kreativitet, i motsetning til konformitet, regler og normer. Autentisitet kan derfor også tolkes som et opprør mot det som begrenser den enkeltes selvutfoldelse.

Den instrumentelle fornuften får lett spillerom hvis natur og mennesker ikke lenger har betydning i en større sammenheng. Idealet om individuell frihet støtter oppunder et syn som sier at "vi er frie når vi omskaper betingelsene for vår eksistens, når vi kan dominere de tingene som dominerer oss."199 Hvis mennesket videre betraktes som på siden av eller overordnet naturen, og i stedet sees som ren rasjonalitet, vil det også øke tiltroen til den instrumentelle fornuften. Både natur og mennesker blir faktorer som kan yte eller benyttes som råmateriale. Effektivitet og utbytte blir målestokk for en kultur hvor det meste kan objektiveres, også mennesker. Dette får ganske alvorlige følger. Det viktigste kriteriet i mange sammenhenger blir lønnsomhet, også på områder hvor andre momenter burde veie tyngre. Dessuten ligger det innebygd i den instrumentelle fornuft en sterk tiltro til at det finnes teknologiske løsninger på det meste.Dette får konsekvenser for hvordan vi lever, ikke minst politisk .Rasjonalisering og effektivisering får betydning for arbeidstakere, for familier og for samfunn.Lavest mulig produksjonskostnader kommer i konflikt med natur og miljø. Taylor kaller dette for et frihetstap, fordi den instrumentelle fornuft legger så sterke føringer på hvordan vi lever. 200
En annen form for frihetstap blir følgen av den individuelle levemåte. Økt selvsentrering gir lav interesse for samfunn og politikk. Dermed er veien åpen for det som betegnes som myk despotisme, preget av en sterk byråkratistat og en rettledende myndighet som folk vil ha liten kontroll over.201 Denne utviklingen behøver imidlertid ikke tolkes slik at mennesket er dømt til å tape sin frihet. I selve medmenneskeligheten ligger en moralsk bakgrunn som kan begrense teknologien, en alternativ innramming .202 I stedet for å tenke rasjonalitet og kontroll er Taylors budskap: "Vi er kroppslige handlingsvesener som lever under dialogiske betingelser, vi er innbyggere i tiden på en spesifikt menneskelig måte, det vil si at vi finner mening med våre liv som en fortelling som forbinder den fortiden vi kommer fra, med våre fremtidsprosjekter"203

Taylors bekymring dreier seg om følgene av disse sykdomstegnene; individualiseringen og en utbredt fragmentering, både for den enkelte, men også for samfunnet og politisk deltagelse. Ved å undersøke bakgrunnen for den moderne individualitet, blir det tydelige hva som har gått tapt i en selvsentrert selvrealisering .

[ Innhold - Toppen av siden ]

5.2 "Sources of the Self"

Autentisitet innebærer i følge Taylor en standard for hvordan vi bør leve.204 I Sources of the Self spenner Taylor opp et bredt lerret og viser til de komplekse kildene autentisitetsidealet er formet fra: Filosofiske og religiøse skrifter, samfunnsutvikling og vitenskap. "Det er denne bakgrunnen som gir moralsk kraft til autentisitetskulturen, også dens degraderte, absurde og trivialiserte former"205

[ Innhold - Toppen av siden ]

5.2.1 Vendingen innover

Det er Descartes og Locke som med sine skrifter blir foregangsmenn for det moderne autentisitetsidealet, men de er begge preget av arven fra Platon og Augustin. For Platon206 var tanken og fornuften kilde til moralsk handling, i motsetning til begjæret som førte mennesket galt av sted. Den overordnede horisont bak var Det Godes idè som var det ypperste gode, og som satte standard for hva som var godt. Selv om Platon peker på noe ytre; det godes idè og noe indre; tanker og fornuft bruker han ikke dikotomien indre /ytre. Den kommer opp med Augustin. Augustin er påvirket av Platon, men gir hans tanker nytt innhold . Det godes idè erstattes av Gud som selve innbegrepet av væren og kunnskap. Gud har skapt en meningsfull orden som det gjelder å se og respektere, en fornuftig ordning. Augustin beskriver en dualisme; forholdet mellom det ytre og det indre. Det ytre er det kroppslige, det indre er sjelen. Veien til Gud går via det indre, sjelen.
Mer enn tusen år senere er verdensbildet i ferd med å endres. Descartes207 vil ikke lenger tro på en verden som skapt og opprettholdt av noe metafysisk. I stedet er det en mekanisk forståelse, fremmet av de nye vitenskapene som har betydning. Descartes viktige bidrag til individualismen er at han plasserer kilden til moralsk kunnskap inne i mennesket. Ved å søke innover finner man ikke Gud, men svaret på hvordan man skal handle . Mennesket må tenke selv, ta ansvar selv. Det skjer en frigjøring eller løsrivelse fra noe utenfor mennesket som kan fortelle hva som er riktig handling.Gjennom Locke208 og opplysningstiden forsterkes denne tendensen. Kunnskap og kontroll blir stikkord for en utvikling som øker frigjøringen og objektiveringen . Locke fikk stor innflytelse, ikke bare på 1800-tallet men helt frem til vår tid via sin filosofi om frihet og uavhengighet.

[ Innhold - Toppen av siden ]

5.2.2 Det alminnelige liv

Det Taylor betegner som "The affirmation of ordinary life", handler om den endring som skjer i synet på det alminnelige liv. Dette er en utvikling som Taylor karakteriserer som"one of the most prominent components of modern culture." 209 For Aristoteles og antikken var det gode liv et liv i kontemplasjon og som aktiv samfunnsborger. Arbeid og familie fikk funksjon mer som infrastruktur eller ramme og hadde ingen moralsk mening. Betydningen av å delta i det politiske og samfunnsmessige liv hadde forbindelseslinjer med det som kalles en æresetikk eller æreskode. Her var det militært hierarki , og krigerens liv som var forbundet med ære , heder og det gode liv , i motsetningen til arbeiderens nøysomme hverdagsliv.
"The Baconian revolution"210 bidrar til endring av dette. Hva som tidligere var karakterisert som mer høyverdige aktiviteter blir nå kritisert for å være forfengelig og arrogant, mens dagliglivets aktiviteter blir løftet opp og frem ."The centre of the good life lies now in something which everyone can have a part in, rather than in ranges of activity which only a leisured few can do justice to."211 Bacon var påvirket av sin pietistiske bakgrunn og Taylor legger vekt på de sterke bidrag Luther og reformasjonen gav til denne endringen. Nåden og frelsen var en gave for alle uansett status, og ikke noe man gjorde seg fortjent til. I stedet var den enkelte kalt til å leve sitt liv på den beste måte der han var. En personlig hengivelse var viktig, den enkelte var betydningsfull i seg selv. Det alminnelige livet blir det sted hvor det kristne livet leves. Det skjer en oppgradering av produksjon og reproduksjon; arbeid, ekteskap og familie. Å leve godt og riktig er å tjene Gud og sin neste. Mennesket er herre over alt som lever og å utforske og nytte det skapte er etter Guds vilje. Det er her Weber finner bakgrunnen for sin tese om at protestantismen skaper grobunn for kapitalisme, med sin vekt på disiplin og arbeid. En instrumentell holdning til verden begrunnes med at gjennom arbeid og produksjon tjenes Gud.

[ Innhold - Toppen av siden ]

5.2.3 Mennesket som natur

Gjennom det Taylor betegner som en forskyvning av "det moralske trykkpunkt"212 får følelsene en annen moralsk betydning enn tidligere. Fra å være kilde til normativ kunnskap blir de viktige i seg selv. Det gjelder å søke innover til følelsene, for der finner individet det som kan gjøre det ekte og helt. Det oppstår en ny form for innadvendthet, en forståelse av det finnes indre dyp i hvert menneske. Taylor gir Rousseau og Herder noe av æren for denne vendingen. Ikke fordi de står bak den, men fordi den artikuleres i deres skrifter og dermed tydeliggjøres og forsterkes. Fra Rousseau kommer en forestilling om nødvendigheten av å følge naturens stemme i oss . Denne stemmen kan drukne i ytre krav, men å opprettholde denne moralske kontakt med oss selv er ytterst viktig. Rousseau uttrykker også ideen om selvbestemmende frihet : Jeg er fri når jeg ikke lar meg forme gjennom ytre påvirkning, men selv bestemmer og tar beslutninger som angår meg .
Herders bidrag til autentisiteten er hans ide om at ethvert menneske er originalt . Denne, relativt sett nye ideen, er i dag dypt forankret i det moderne menneskets bevissthet: Det er en helt spesiell måte å være meg på, og den enkelte er på et vis kalt til å leve ut sin unikhet .
Å være sann mot seg selv er å realisere originaliteten. "If I am not, I miss the point of my life; I miss what beeing human is for me".213
Originaliteten viser hvor avgjørende det er å opprettholde kontakten med seg selv, med det indre. Andre mennesker kan ikke være modell for hvordan den enkelte skal opptre, hvordan den enkelte skal leve ut sitt liv. Hvordan livet skal leves er det bare individet selv som kan vite ved å søke innover. Når individet søker innover, finner og artikulerer det unike har det betydning for identiteten. "In articulating it, I`m also defining myself. I`m realizing a potentiality that is properly my own. This is the background understanding to the modern ideal of authenticity , and to the goals of self-fulfilment and self-realization in which the ideals is usually couched."214
Sekularisering, den utvikling som innebærer at færre tror på Gud og /eller praktiserer religion, er også et trekk ved det moderne.Sekulariseringen styrker friheten og det personlige, originale valg. Sekulariseringen kan delvis forklares ved at kilden for moralsk kunnskap og handling nå er å finne hos mennesket selv. Det er et rasjonelt og sterkt menneske som i kraft av sin natur og sine følelser vet hva som er rett og galt.

[ Innhold - Toppen av siden ]

5.3 Den utydelige diskusjonen

I følge Taylor er diskusjonen om individualismens fordeler og ulemper utydelig, fordi deltakerne kjenner for dårlig til, eller mangler evnen til å utrykke autentisitetens kulturelle og historiske røtter, og derfor ikke ser hva det egentlig dreier seg om . Det ligger en moralsk styrke i et ideal og autentisitet er et moralsk samtidsideal, det er normativt. Det moralske idealet bak selvrealiseringen er det å være sann mot seg selv, men ikke i en selvsentrert variant ."Hva mener jeg så med et `moralsk ideal`? Jeg mener et bilde av hvordan en bedre eller mer høytstående måte å leve på ville ha vært , der ` bedre` eller `høytstående` ikke defineres ut fra hva vi tilfeldigvis begjærer eller trenger, men utgjør en standard for hva vi burde ønske"215 Taylors poeng er altså at det er en moralsk styrke innbakt i selvrealiseringen og at mange mennesker føler seg kallet til dette. Idealet er forringet ved at bare deler av det holdes i hevd . Ved at fokus først og fremst rettes mot en selv, får det konsekvenser som allerede nevnt. Selvrealisering kan til og med føre til en ny form for konformitet fordi mange vil føle seg usikre på seg selv, hvem de egentlig er, og vil søke råd hos "eksperter" som kan hjelpe. Autentisitet kan også feilaktig bli oppfattet som uttrykk for en verdirelativitet: Jeg vet hva som er verdifullt for meg, du vet hva som er verdifullt for deg. Taylor slår fast: " Den myke relativismen parodierer det moralske idealet , og den svikter den moralske innsikten som ligger i det."216
En "nøytralitetens liberalisme" innebærer noe av det samme: " det gode liv er det som hvert individ søker på sin måte"217 Dette styrkes ved hva Taylor kaller "den moralske subjektivitetens tak på vår kultur"218 Subjektiviteten gjør at moralske synspunkter ikke begrunnes med at de fornuftige eller at de er del av en overordnet orden. I stedet inntar individet de moralske synspunkter som det føler seg vel med . Hvordan samfunnvitenskapene tolker og forklarer samfunnsutvikling via modeller og teorier, og lar moralske forklaringer ligge, har også bidratt til å skape forvirring rundt et autentisitetsideal. Dette innebærer at ingen egentlig vil påta seg å si hvilke idealer som bør være normative for den moderne kulturen, og en relativisme preger verdidebatter. Det får den konsekvens at ingen egentlig kan si hva det er som skaper et godt liv, hvilke verdier et godt liv skal bygges på.

[ Innhold - Toppen av siden ]

5.4 "A self only exists among other selves"219

Taylors viktige budskap gjennom autentisitetens etikk er at det moralske rom er et felles rom. Det betyr at å søke etter det gode, etter verdier og normer for livet må skje gjennom dialog og fellesskap. Hvis det moralske rom et eneværelse, hvis identiteten utvikles via en indre monolog oppstår en etisk feilutvikling. Det finnes mulighet for et autentisk liv. Det krever at selvrealiseringen forankres i en ytre horisont som kan hjelpe personen til å se seg selv som del av en større sammenheng, erfare " givende, nærende kilder utenfor en selv"220

Her er det av betydning hvordan Taylor peker på sammenhengen mellom identitet og det gode. Hvordan det moderne individet forstår seg selv henger sammen med dets forståelse av hva som er godt . "Selfhood and morality turn out to be inextricably intertwined themes"221 Moral er altså ikke bare uttrykk for hva det er godt å gjøre, men også om hva det er godt å være. Hva det er som gjør livet meningsfullt og verdt å leve. De svarene individet gir på hva som er det gode å gjøre eller det gode å være, forteller om "strong evaluations"222. De sterke vurderingene innebærer i følge Taylor en inndeling av verdier i to grupper; det som har ubetinget og kategorisk verdi, og det som har betinget verdi (avspeiles i de såkalte svake vurderinger). 223 Taylor gjør seg med dette til talsmann for at det finnes standarder, noe som i seg selv er riktig og godt, " a given ontology of the human."224 Begrepet "hypergoods" 225 definerer noen verdier eller "goder" som overordnet andre . Disse er goder fordi de konstituerer det gode liv. "Slike hypergoder er med på definere rammene for ens liv , og dermed også artikulerer den handlendes identitet."226

Jeg vil i det følgende vise hvordan "dialogen" , "horisonten" , og "anerkjennelsen" bekrefter individet som sosialt avhengig for utvikling av en god identitet og et godt liv.

[ Innhold - Toppen av siden ]

5.4.1 Dialogen

Originaliteten som del av den moderne identitet, må artikuleres for at individet skal kunne definere seg selv. En moderne originalitet innebærer å finne det helt spesielle ved meg sammenlignet med andre. Dette særegne ved finner jeg ved å være i kontakt med meg selv gjennom en indre monolog. Taylor beskriver dette som en fordreid utvikling. I stedet for monologen, er " the crucial feature of human life its fundamentally dialogical character"227 Det er gjennom dialogen med andre mennesker at vi blir i stand til å forstå oss selv og dermed definere en egen identitet . Denne dialogen finner sted ved at vi bruker språket, ikke bare i form av ord som sies, men i en vid betydning av språk ; "kunstens språk, kjærlighetens kroppsspråk og liknende"228 Kunstens ulike uttrykksformer henvender seg til den som betrakter maleriet, lytter til melodien eller diktet, berører skulpturen. På samme måte vil kjærtegn, gester og ansiktsuttrykk være uttrykk for en dialog, en henvendelse. Disse ordløse dialogene er like betydningsfulle som når vi bruker ord, og til sammen gir de mennesket mulighet til å uttrykke seg via et rikt språk. Språket tilegnes ikke gjennom å søke innover, men ved å forholde oss til andre mennesker. I motsetning til et ideal som sier at kun ved å frigjøre oss mest mulig fra andre menneskers innflytelse skaper vi vår egen identitet, er Taylors posisjon en helt annen. Nettopp gjennom dialogen og fellesskapet med andre mennesker dannes og opprettholdes en identitet.229 Og når vi har lært oss språket er ikke defineringen av egen identitet over, den fortsetter hele livet. Det er et sant menneskelig trekk at identitet utvikles gjennom dialog med andre .

[ Innhold - Toppen av siden ]

5.4.2 Horisonten

Originalitet innebærer forskjellighet. Hva ligger i denne forskjellen? Holder det å si at jeg er den eneste som har nøyaktig 3732 hår på hodet for å bruke Taylors eksempel, eller er det andre egenskaper ved meg som avgjør min originalitet? Hevder man et relativt verdibegrep er det opp til den enkelte å avgjøre hva som er betydningsfullt og originalt. Det at jeg føler slik eller slik blir grunn god nok til å godta dette som riktig for den det gjelder. Taylor sier kort og godt at dette er galskap og at man føler på en bestemt måte aldri kan være grunn god nok til å respektere et standpunkt . Taylors synspunkt er at "ting blir viktige mot en bakgrunn av forståelighet. La oss kalle denne en horisont."230 Horisonten kan ikke benektes, den er gitt.
Horisonten er nødvendig for at selvrealiseringen ikke skal bli en innestengning av selvet, men virkeliggjøring av et ideal. Horisonten er det som er utenfor selvet, med Taylors egne ord;
"
...,alt annet enn det jeg finner i meg selv"231 Det handler om "krav som har sin opprinnelse hinsides selvet"232 Det er altså det eksterne som er horisonten og i en bred betydning; alt utenfor meg selv er horisont . Horisonten innebærer allmennmenneskelige, grunnleggende behov. Behovet for å være del av en sammenheng, behovet for mening .Verdiene i en ekstern horisont er uavhengige av den enkeltes følelser eller bestemmelser og blir standard for hvordan livet kan leves. Taylor vil også si at en horisont ikke bare er viktig som del av et etisk ideal, men at en horisont er meningsskapende. "Not to have a framework is to fall into a life which is spiritually senseless"233

Horisonten skaper et moralsk rom rundt aksene respekt , hva som gjør livet verdt å leve og verdighet . Alle tre aspektene har betydning for hvordan vi forholder oss til oss selv og andre, og gjør oss i stand til å orientere oss i moralsk betydning. Respekt innebærer for en stor del innføring av en rettighetstenkning og ser autonomi og integritet som sentrale verdier. Verdigheten betyr at individet forventer og har krav på respekt fra den andre . Hva som gjør livet verdt å leve innebærer at individet stiller eksistensielle spørsmål . Svarene kan finnes i religion, tradisjon eller andre motiver som får betydning som et rammeverk, en horisont. "Frameworks provide the background, explicit or implicit, for our moral judgements, intuitions, or reactions in any of the three dimensions. To articulate a framework is to explicate what makes sense of our moral responses. That is, when we try to spell out what it is that we presuppose when we judge that a certain form of life is truly worthwhile, or place our dignity in a certain achievement or status, or define our moral obligations in a certain matter, we find ourselves articulating inter alia what I have been calling here "frameworks"."234
Å leve med en ytre horisont betyr at vi tenker, føler og handler ut fra en forståelse at det finnes noe som er godt, uavhengig av hva vi mener, tror og føler, det finnes en standard. Å leve innenfor en horisont hevder Taylor er helt nødvendig, fordi horisonten virker konstituerende på mennesket. Horisonten har betydning for selvforståelsen, for spørsmål om hvem og hva jeg er . "What does answer this question for us is an understanding of what is of crucial importance to us. To know who I am is a species of knowing where I stand. My identity is defined by the commitments and identifications which provide the frame or the horizon within which I can try to determine from case to case what is good, or valuable, or what ought to be done, or what I endorse or oppose. In other words , it is the horizon within which I am capable of taking a stand"235
Identitet er imidlertid ikke en statisk størrelse fordi mennesket alltid er i endring, alltid er på vei mot noe. Derfor er det ikke bare av betydning å vite hvor man står, men også hvor man er på vei. Dette får konsekvenser for hvordan Taylor ser på livet som helhet .Forståelsen av hva som er godt får betydning når livet sees som en fortelling, " an unfolding stor." Mennesket er på vei fra noe - til noe.236
Utfordringen i dag er at ingen meningshorisont deles av alle som overordnet horisont .Enten hevdes en frigjøring fra slike rammer eller innholdet tilpasses den enkeltes behov. Vår tids fragmentering skaper liten grad av tilhørighet og få felles verdier, få felles forestillinger. Her ligger en viktig utfordring for autentisitetsidealet.
Moderne naturalister vil mene at ontologiske horisonter eller snakk om hypergoder er irrelevant når det gjelder moral. Taylor på sin side vil hevde at horisonten i en eller annen utgave har en avgjørende betydning for hva det vil si å være et menneske.

[ Innhold - Toppen av siden ]

5.4.3 Behovet for anerkjennelse

Dialogen og horisonten er viktige eksterne motiver for utviklingen av identiteten. Det er også en forbindelse mellom identitet og begrepet "anerkjennelse". "The thesis is that our identity is partly shaped by recognition or its absence, often by the misrecognition of others,..."237
Det var sosiale endringer som førte til at anerkjennelsen ble så viktig. Den første var sammenbruddet av sosiale hierarkier som basis for ære. Ære, forstått på denne måten innebærer at ikke alle har del i den. Når kong Harald deler ut Kongens fortjenestemedalje er det for å ære den som har gjort seg fortjent til det. Hele poenget ville bli borte hvis alle kunne oppnå dette uten videre. Som et motstykke til æresbegrepet har vi i dag begrepet verdighet, og karakteristisk for verdigheten er at den, i motsetning til æresbegrepet, er noe alle har del i. Taylor sier at verdighet bare er mulig innefor en samfunnsordning som legger vekt på likhet og likeverd.
Den andre endringen som gav anerkjennelsen slik betydning, er fremveksten av den individuelle identitet. Tidligere var det slik at identitet først og fremst hang sammen med sosial posisjon og slik kan identitet for så vidt defineres fortsatt. Mange mennesker har en viktig del av sin identitet knyttet til arbeid og sosial status . Likevel er utviklingen av den moderne identitet knyttet først og fremst til en "vending innover". Slik jeg har vist tidligere, er Taylors synspunkt at identitet utvikles gjennom dialog og ikke en indre monolog. I dialogen uttrykkes anerkjennelse og bekreftelse som kan utvikle og styrke identiteten. Av den grunn blir forhold og spesielt kjærlighetsforhold svært viktig for utvikling av et sterkt selv. På den andre siden kan tilbakeholdelse av anerkjennelse svekke eller hindre utvikling av en trygg og sterk identitet. Faren forbundet med dette er en objektivering av den andre som følge av behovet for anerkjennelse. Den andre får en funksjon primært som instrument for min personlige utvikling fordi det er i vennskaps - eller kjærlighetsforhold at identitet utvikles, det er ved å oppleve anerkjennelse at jeg realiseres .
Anerkjennelse har imidlertid ikke bare betydning på individnivå. Også på samfunnsnivå får dette konsekvenser . Jeg nevner disse kort fordi de også har betydning for hvordan forholdet mellom hjelper og mottaker reguleres innen omsorgsyrkene. At verdighet har overtatt æresbegrepets betydning har ført til en rettighetstenkning. Som verdig har individet rettigheter knyttet til sin eksistens. Politisk er rettighetsbegrepet kjent fra for eksempel den amerikanske borgerrettighetskampen på -60 tallet. I denne sammenheng vil det være naturlig å vise til pasientrettigheter og rettigheter for den døende som eksempler på hva dette innebærer i dag. Det handler om at alle skal behandles likt. "På det sosiale nivå impliserer anerkjennelsesbehovet en form for "fairness" som søker å gi alle lik sjanse til å utvikle sin identitet og egenart, og på det mer intime nivå får identitetsformende kjærlighetsforhold en vital betydning"238
Den andre konsekvensen på samfunnsnivå blir at alle mennesker skal møtes med respekt. Det i mennesket som gjør at det skal respekteres er hva Taylor beskriver som "a universal human potential"239 Det er selve potensialet, mer enn hva mennesket har gjort ut av det som fortjener respekt. Det betyr at også mennesker som ikke har mulighet for å utnytte sitt potensial, skal møtes med respekt.
Verdighet er noe universelt , alle skal ha de samme rettigheter og behandles likt. Samtidig tilsier den enkeltes unike identitet at alle skal behandles forskjellig. Taylor sier at " å komme sammen på grunnlag av gjensidig anerkjennelse av forskjeller -det vil si de ulike identitetenes like verdi - krever at vi deler mer enn en tro på disse prinsippene ; vi må også dele noen verdistandarder som slipper de aktuelle identitetene gjennom som likeverdige"
Det Taylor gang på gang peker på som problemet ved dagens autentisitetskultur er nettopp mangelen på en felles verdistandard, ja en meningshorisont overhodet.

[ Innhold - Toppen av siden ]

5.5 En bergingsoperasjon

Taylor oppsummerer i det følgende hva autentisitet innebærer, samtidig som han markerer avstand til "postmodernistiske" varianter av autentisitet.
"Vi kan kort si at autentisiteten(A) involverer (i) skapelse og konstruksjon så vel som oppdagelse, (ii) originalitet, og ofte (iii) opposisjon mot samfunnets regle , og til og med det vi potensielt anerkjenner som moral. Men det er også sant som vi har sett, at (B) den krever (i) åpenhet overfor meningshorisonter (for ellers mister skapervirksomheten den bakgrunnen som redder den fra betydningsløshet), og (ii) selvdefinering gjennom dialog. Det må godtaes at det er en spenning mellom disse kravene. Men det må være galt å gjøre det ene settet privilegert fremfor det andre, (A) på bekostning av (B) eller omvendt."240
Bergingsoperasjonen handler om en overtalelsesprosess, om å forsøke å artikulere og argumentere både for (A) og (B) som uttrykk for sann autentisitet . Taylor utvikler i det han skriver om språk et skille mellom to typer språkteorier, designative og ekspressive.241 Designativt innebærer at språket har en representativ funksjon mens ekspressivt betyr at språklig artikulering skaper noe nytt, noe som ikke var der før det ble artikulert. Den sistnevnte har betydning for autentisitetens etikk av tre grunner: For det første vil vi ved å formulere idealet gjøre det eksplisitt, det blir tydeligere for oss. For det andre etablerer språklig artikulasjon et offentlig rom, noe som er en betingelse for at andre kan ta stilling til hva jeg vil si. Det skapes et felles saksforhold. For det tredje er språk et medium for å klargjøre følelser, noe som kan ha moralske konsekvenser.Ved å artikulere dette idealet slik filosofer har gjort i løpet av de siste 200 årene er et viktig potensial for menneskelivet identifisert . Taylor skriver om et "overtalelsesarbeid" når det gjelder å få folk til å se hva det virkelig dreier seg om. Sann autentisitet innebærer at det finnes noe av betydning uavhengig av den enkelte. Det ligger en frihet i idealet, en "god" frihet som det er verdt å kjempe for .

[ Innhold - Toppen av siden ]

5.6 Oppsummering

Charles Taylors moralfilosofiske posisjon er en vekt på det gode fremfor det rette og han markerer med det en avstand både til nytteetikken og regeletikken.
Mange vil hevde at det som først og fremst preger vår tids menneske er en usunn selvsentrering, en individualitet som tilsier at mennesket ønsker å være fritt og selvstendig i alle forhold. Mens noen vil mene at dette er et gode vil andre bekymre seg over utviklingen. Taylor bidrar på en viktig måte til denne modernitetsdebatten ved å ta individualiteten på alvor og undersøke dens opprinnelse. Han peker på tre karakteristiske trekk ved moderniteten; individualitetens ulike avskygninger, troen på den instrumentelle fornuft og frihetstapet .Ved å undersøke hvor disse fenomenene har sin opprinnelse, finner Taylor de moralske idealene bak deler av det moderne. Selvrealiseringens kilde er "vendingen innover." Det innebærer at individet vender oppmerksomheten innover og finner i sitt indre den moralske kilden til et godt liv. Den instrumentelle holdningen og en objektivering av omgivelsene har sine moralske røtter i troen på at det gode liv er det alminnelige liv, hvor man tjener Gud og sin neste ved å leve i følge sitt kall.
Frihetstapet kommer som en følge av en utvikling hvor mennesket betraktes som natur, hvor det som betyr noe er å følge egne følelser, gjøre egne valg, være original og forkaste alle ytre horisonter. Fordi moral nå skal forankres i individet selv blir verdier relative og ingen kan fortelle andre hva som er godt. Nøytralitet blir et mål.
Det moralske ideal bak individualismen og selvrealiseringen er idealet om å være sann mot seg selv, et moderne ideal som har forfalt . Taylor ønsker gjennom autentisitetens etikk å bidra til en restaurering av dette idealet. Det innebærer å tolke hva det betyr å leve sant og helt. Å leve autentisk er å vite hvem en er, vite hva som er det gode og leve i overensstemmelse med det.242 Det forutsetter en horisont. Skal individet kunne utvikle en identitet som ikke først og fremst avspeiler en forvrengt selvsentrering, må blikket løftes innenfra og ut. I følge Taylor finnes det ytre standarder som er gode i seg selv og som er viktige forankringspunkter når det gjelder å konstituere et liv som er meningsfullt og verdt å leve. Moralsk tenkning, dvs. tenkning omkring det gode vil være opptatt av respekt for andre, vår forståelse av hva som gjør livet verdt å leve og verdighet . Hva individet tenker omkring disse avspeiler hvilke moralske verdier individet bygger livet sitt . Disse verdiene er ikke en privatsak, men angår fellesskapet .Moral er forankret i fellesskapet eller i et annet ytre fenomen, og ikke i individet selv . Autentisitetens etikk er et moralsk ideal med følgende budskap: et autentisk liv er preget av både selvrealisering og en ytre horisont.
Horisonten er alt annet enn det individet finner i seg selv og skapes ikke av individets følelser. Horisonten er nødvendig for at anerkjennelsen av forskjellighet skal ha mening, og for at originalitet skal være forankret i annet enn den enkeltes følelser. Horisonten er nødvendig for at mennesket ikke skal bli stengt inne i seg selv og skaper samtidig et moralsk rom hvor mennesket kan orientere seg og hvor det kan søke mening . Å være sann mot seg selv er å leve sitt liv innenfor en horisont.
Dialogen er en viktig del av horisonten. Dialogens språk kan uttrykkes på forskjellige måter, og er et grunnleggende trekk ved menneskelig liv. Dialogen gjør oss i stand til å forstå oss selv og andre.

[ Innhold - Toppen av siden ]


Fotnoter:

[tilbake] 194   Kunnskapsforlagets blå ordbøker , Fremmedordbok (1989)

[tilbake] 195   Henriksen,J-O. Grobunn for moral (1997) s.93

[tilbake] 196   Vetlesen, A.J. Forelesning om Charles Taylor på hovedoppgaveseminar på TF , sept.2000

[tilbake] 197   Taylor, C. Autentisitetens etikk (1998) s.18

[tilbake] 198   samme sted

[tilbake] 199   Taylor, C. Autentisitetens etikk (1998) s.110

[tilbake] 200   samme sted s. 25

[tilbake] 201   samme sted s.23-24

[tilbake] 202   samme sted s.115

[tilbake] 203   samme sted s.114

[tilbake] 204   Taylor,C. Autentisitetens etikk (1998) s.29

[tilbake] 205   samme verk s.43

[tilbake] 206   Taylor, C. Sources of the Self (1989) s.115-126

[tilbake] 207   samme verk s.143

[tilbake] 208   samme verk s.160-176

[tilbake] 209   Taylor, C. "Spirituality of Life - and Its Shadow" Compass (1996) s.10-13.

[tilbake] 210   Taylor, C. Sources of the Self (1988) s.213

[tilbake] 211   samme verk s.214

[tilbake] 212   Taylor,C. Autentisiteten etikk (1998) s.40

[tilbake] 213   Taylor, C. Philosphical Arguments (1995) s.228

[tilbake] 214   samme verk s.229

[tilbake] 215   Taylor, C. Autentisitetens etikk (1998) s.28

[tilbake] 216   samme verk s.36

[tilbake] 217   samme verk s.31

[tilbake] 218   samme verk s.32

[tilbake] 219   Taylor, C. Sources of the Self (1988) s.35

[tilbake] 220   Vetlesen, A.J. Forelesning om Charles Taylor på hovedoppgaveseminar på TF , sept.2000

[tilbake] 221   Taylor, C. Sources of the Self (1988) s. 3

[tilbake] 222   samme verk s.4

[tilbake] 223   Henriksen,J-O: Grobunn for moral (1997) s.77

[tilbake] 224   Taylor, C. Sources of the Self (1988) s. 5

[tilbake] 225   samme verk s. 63

[tilbake] 226   Henriksen,J-O: Grobunn for moral (1997)s.86

[tilbake] 227   Taylor, C. Philosophical arguments (1995)s.230

[tilbake] 228   Taylor,C. Autentisitetens etikk (1998) s.46

[tilbake] 229   samme verk s.48

[tilbake] 230   Taylor,C. Autentisitetens etikk (1998) s.50

[tilbake] 231   samme verk s.53

[tilbake] 232   Taylor, C. Autentisitetens etikk (1998) s.53

[tilbake] 233   Taylor, C. Sources of the Self (1989) s.18

[tilbake] 234   samme verk s.26

[tilbake] 235   Taylor, C. Sources of the Self (1989) s.27

[tilbake] 236   samme verk s.47

[tilbake] 237   Taylor, C. Philosophical Arguments (1997) s.225

[tilbake] 238   Henriksen, J-O. Grobunn for moral (1997) s. 100

[tilbake] 239   Taylor, C. Philosophical arguments (1995) s.235

[tilbake] 240   Taylor, C. Autentisitetens etikk (1998) s.77

[tilbake] 241   samme verk s.10

[tilbake] 242   Henriksen,J-O: Grobunn for moral (1997) s.93

[ Innhold - Toppen av siden ]

<< Forrige side - Forside - Innhold - Neste side >>

 

 

 
Lisbeth Thoresen:
Det gode liv - den gode død
Tekster av Cicely Saunders analysert og drøftet ut fra
Charles Taylors filosofi om et godt og autentisk liv

Copyright © 2001 forfatteren / Høgskolen i Vestfold
Konvertert og publisert på veven: 24.10.2001
HVE-Biblioteket