Lisbeth Thoresen:
Det gode liv - den gode død
Copyright © 2001 forfatteren /
Høgskolen i Vestfold

 

<< Forrige side - Forside - Innhold - Neste side >>

3.0 CICELY SAUNDERS OG DEN MODERNE HOSPICEBEVEGELSEN


Innhold:


Hospice og palliativ omsorg har lange historiske røtter, men slik denne omsorgen fremstår i dag er den først og fremst utviklet fra en modell og filosofi hvor Cicely Saunders var og er en viktig frontfigur. Saunders fremstår som en bemerkelsesverdig person, hennes personlige og faglige erfaringer har inspirert og stimulert til en bevegelse som i dag er spredt over hele verden. Det er derfor på sin plass å gi et riss av hvem Saunders er, fordi hennes "personal therapeutic journey"41 også for en stor del forteller om det moderne hospice`historie.

[ Innhold - Toppen av siden ]

3.1 "I want what is in your mind and heart"42

Da Saunders begynte å arbeide som lege i 1958 var hun en godt voksen kvinne med arbeidserfaring både som sykepleier og sosialarbeider. Sykepleierutdanningen tok hun under andre verdenskrig ved St.Thomas hospital i London, men kroniske ryggproblemer gjorde at hun begynte å arbeide som sosialarbeider (medical social worker).

Det var som sosialarbeider at hun traff den polske jøden David Tasma. Møtet med den alvorlig syke Tasma fikk avgjørende betydning for det som skulle bli hospice, både som filosofi og som praksis. Saunders og Tasma utviklet et nært forhold og snakket også sammen om muligheten for å skape et "Hjem" for døende. Dette hjemmet skulle være preget av større romslighet i alle betydninger av ordet, enn hva som var mulig på en travel kirurgisk avdeling. Tasma gav uttrykk for at han ikke hadde gjort noe som verden ville huske ham for, men Saunders har siden omtalt ham som grunnleggeren av St.Christopher. Da han døde i 1948 etterlot han henne femhundre pund , " to be a window in your Home"43. Saunders beskriver dødsleiet som fredfullt og som en personlig reise tilbake til den tro han var oppvokst med.
Saunders brukte senere det hun erfarte fra dette vennskapet som basis for hospicefilosofien; åpenhet, faglig dyktighet kombinert med et varmt hjerte, og ikke minst den enkeltes frihet til å gjøre sin personlige reise, mot sine personlige mål.
Etter at Tasma var død, begynte Saunders som frivillig sykepleier ved St.Luke`s Hospital i London, et hjem for døende. Hun ønsket å lære mer om smertelindrende behandling, og ville lære om det ved å arbeide blant døende. Av legen på St.Luke`s fikk hun det råd å begynne å studere medisin.Var hun interessert i å hjelpe alvorlig syke og lidende mennesker skulle hun gjøre det ordentlig, og det var kun som lege at andre ville lytte til henne.
Saunders startet sine medisinstudier i 1951, men fortsatte som frivillig sykepleier ved St.Lukes som på denne tiden hadde utviklet gode rutiner for smertebehandling, noe Saunders merket seg. "But above all , I spent my time listening to patients"44

Som ferdig lege i 1958 startet hun å arbeide ved en annen institusjon for døende, St.Joseph`s Hospice i London. Saunders beskrives av søster Paula Gleeson, daværende bestyrerinne, som en frisk vind .45 Gjennom 7 år introduserte og utviklet Saunders teknikker for å kunne hjelpe døende pasienter med deres smerter, samtidig som hun lot seg inspirere av utallige pasienter, av deres historier og av fellesskapet med nonnene. Saunders beskriver arbeidet ved St.Joseph som en uendelig fascinasjon ved å følge de døende på deres vei, hvordan pasientene forsonet seg med sykdommen, og på sin personlige måte gjennomførte løpet.46
I følge Saunders ble St .Joseph forvandlet gjennom disse årene : "The therapeutic advances and having time to sit and listen to a patient`s story, transformed the ward"47

I perioden 1958 til 1967 skrev og publiserte Saunders totalt ca.50 tekster og i disse utvikles prinsippene for en ny og annerledes omsorg for døende. Essensen i denne omsorgen er god smertebehandling og lindring av symptomer, samtidig som pasientens praktiske, sosiale og åndelige behov ivaretaes.48 Selv om åpningen av St.Christopher`s Hospice i London i 1967 av de fleste regnes som starten på hospicebevegelsen, mener Clark49 at hele tiårsperioden fra 1958 til 1967 må sees på som en forberedelsestid. Det er i dette tiåret at grunnlaget legges, både for åpningen av et hospice i London, men også for "the hospice movement".
Clark 50beskriver tre faktorer som forklarer hvorfor Saunders fikk gjennomført sin visjon i løpet av disse årene .Det var for det første en viktig faktor at Saunders hadde et personlig kall til dette arbeidet. Dette kallet er fremtredende i mye av Saunders korrespondanse fra 1959 og utover, spesielt i brev til andre som deler hennes tro. Gjennom årene som fulgte skiftet imidlertid dette kallet karakter fra å være et personlig kall, til mer å se på St.Christopher`s som guddommelig inspirert og ledet; et kollektivt kall . Saunders var i tvil om St.Christopher`s først og fremst skulle være et religiøst fellesskap eller en medisinsk institusjon . Et behov for økonomisk støtte fra et fond som stilte krav avgjorde saken. St.Christopher skulle være tverrkirkelig (interdenominational). Dette førte til en nedtoning av det religiøse og i stedet ble kreftene satt inn for å løse praktiske, finansielle og administrative utfordringer. Clark skriver at denne kursendringen har vært avgjørende for den utbredelsen Saunders tanker fikk. Nå ble St.Christopher`s en institusjon i verden, noe som mange kunne etterligne uansett kulturelle og religiøse forskjeller.
Når St.Christopher`s ikke skulle være et religiøst fellesskap, åpnet det for en vektlegging av det faglige på en helt annen måte, for profesjonalitet. Her lå det mange utfordringer; oppdatering på aktuell kunnskap innen kreft - og terminalomsorg, etablering av et kontaktnett med andre interesserte, utdanning og forskning. Gjennom ulike publikasjoner utviklet og spredde Saunders tanker seg og hun fikk en god del oppmerksomhet og nye kontakter. Et besøk i USA i 1963 ble svært fruktbart, både som inspirasjon og for kontaktflaten. I 1965 ble Saunders tildelt "the Order of the British Empire" og dette ble gjennombruddet for hennes ide om omsorg for den døende, i offentligheten så vel som i "the establishment", noe som ble avgjørende fremover.
Den tredje faktoren var nemlig oppbygging av et sosialt nettverk, først og fremst i "the British Establishment" som støttet Saunders og hennes arbeid med å etablere St.Christopher.
I Saunders korrespondanse fra 1959 og fremover fremgår det hvem disse var: biskoper, advokater, medlemmer av Overhuset, adelige, militære, ansatte i utenrikstjenesten, leger, i tillegg til "those prominent in the City and in the world of charitable trusts"51
At Saunders selv kom fra en velstående familie gjorde sitt. Hun visste hvilke kontakter som var nødvendige å etablere og hun hadde ifølge Clark et grenseløst pågangsmot i dette.
Clark beskriver åpningen av St.Christopher`s ikke bare som en begynnelse, men like mye som et høydepunkt i Saunders personlige og profesjonelle prosjekt. Dette prosjektet handlet ikke bare om å starte et hospice, like mye var det snakk om et helt og fullstendig rammeverk for hvordan omsorgen for den døende skulle se ut innenfor hospice.52

Saunders, som pr. i dag (2000) er 83 år gammel, har vært inspirator, forsker, lege, foredragsholder og forfatter i alle disse årene. Det har naturligvis vært mange med henne i dette arbeidet, men det kan ikke være tvil om at hennes personlige innsats er høy skattet fordi hun maktet å realisere en drøm som fikk stor betydning for omsorgen for døende. Konkrete bevis på dette er utnevnelsen "The Order of Merit " som den engelske dronningen gav henne, og med det retten til å bli kalt Dame Cicely Saunders . Over tjue andre æresbevisninger fra universiteter i USA og Storbritannia og den britiske legeforenings"Gold Medal" taler sitt tydelige språk.
I Hospice Care on the International Scene presenteres hospiceprogrammer verden over. Flere av disse programmene gir Cicely Saunders æren for å ha inspirert og gitt mot til å sette i gang noe lignende i eget land, enten gjennom personlige møter, ved å lese hennes publikasjoner eller ved besøk på St.Christopher.

[ Innhold - Toppen av siden ]

3.2 Hospiceprinsippene og "Total pain"

David Tasmas ønske om Saunders "mind and heart", ble basis for en rekke prinsipper som ble utviklet i anledning åpningen av St.Christophers Hospice i 1967. Målet for hospicevirksomheten er at pasienten skal få en så god avslutning på livet som mulig, både i form av god medisinsk- og sykepleiefaglig behandling og kjærlig omsorg. At begge sider er viktige er Saunders nøye med å fremheve, hospice skal ikke være "a soft option."
"No patient will thank you for much handholding or sympathetic counselling unless the things he or she perceives as the basics at that moment are attended to first"53
Hospiceprinsippene har ifølge Saunders bestått sin prøve og vist seg å være holdbare i ulike kulturer.54 Prinsippene er i sin helhet beskrevet av Saunders i hennes bidrag til boka Hospice Care on the International Scene :

  1. God analyse av smerten og god symptomkontroll, presentert som "total pain".
    Denne smerten er ikke bare fysisk,men har psykiske, sosiale og åndelige komponenter.
  2. Et tverrfaglig team er nødvendig for å møte pasientens sammensatte smertebilde og kunne lindre smerten, uansett om pasienten måtte befinne seg hjemme eller på institusjon.
  3. Utnytte og styrke potensialet som pasient og familie har for å komme hverandre nærmere og for å finne frem til hva som er viktig i denne tiden - en mulighet for å finne frem til de indre verdier.
  4. Det er hele familien som er fokus for omsorgen, både mens de er samlet rundt senga til den døende og ikke minst i tiden etterpå.
  5. Å arbeide blant døende er belastende, og derfor er det viktig å arbeide i team, slik at støtte og veiledning er tilgjengelig
  6. Hospice-arbeid skal være en spesialitet som kombinerer vitenskap og medlidenhet.
  7. Å søke etter meningen er ikke bare noe som er aktuelt for den døende eller hans familie. Også de ansatte må leve med dette .Uansett hvilke svar man kommer frem til, må disse aldri presses på pasienten.

Disse prinsippene oppsummeres i konseptet "total pain" , beskrevet av Saunders for første gang i 1964 gjennom en pasienthistorie. Denne historien refererer Saunders til gang på gang i tekstene jeg har lest, den får nærmest en symbolfunksjon når det gjelder å gi "total pain" et innhold. Denne bestemte pasienten forteller Saunders hvordan smerten begynte i ryggen, "but now it seems that all of me is wrong". Pasienten beskriver videre sine ulike plager og symptomer, hvordan mannen og sønnen hjalp henne, men at hun likevel følte at alt og alle var mot henne. Ingen forstod hvordan hun hadde det. Etter en pause fortsetter pasienten;
" But it is wonderful to begin to feel safe again. Without any further questions she had talked of her mental as well as physical distress, of her social problems and of her spiritual need for security".55

I en artikkel senere samme år bruker Saunders betegnelsen "total pain" som et nøkkelbegrep for første gang, "all of me is wrong" er blitt til "total pain". Clark betegner dette begrepet som en av hospicebevegelsens "most powerful concepts"56 , et nøkkelbegrep ikke bare for den engelske hospicebevegelsen, men for palliativ medisin og omsorg i et bredt perspektiv. Det er dette helhetlige synet på smerte og smertelindring som Livshjelpsutredningen ønsker som verdimessig basis for norsk palliativ omsorg, slik jeg pekte på i innledningskapitlet.
Clark har beskrevet hvordan "total pain" utvikles som konsept i Saunders tekster. Saunders` praksis med å sitte på pasientens sengekant og lytte til pasientens historie var uvanlig på denne tiden. En kjent parallell var imidlertid Elisabeth Kübler-Ross. Hun "sat on beds, held hands and talked for hours". Det var ikke den eneste likheten . På bakgrunn av hva begge disse kvinnene erfarte ved å lytte, omskapte de denne metoden (lytte) til en teori. For
Kübler -Ross " the stages of dying", for Saunders "total pain".57
Fra Clarks sosiologiske perspektiv fremstår konseptet i et noe kritisk lys, han peker på hvordan "total pain" kan tolkes som uttrykk for makt.58 Dette synspunktet jeg vil komme tilbake til i drøftingskapittelet.

Poenget med "total pain" er å legge forholdene til rette slik at pasienten kan oppleve en "god død". Å hjelpe pasienten til en god død er både drivkraft og mål for en god hospice- omsorg.59 Saunders skriver i forordet til siste utgave av Oxford Textbook of Palliative Medicine at de verdiene som hospice bygger på,ved siden av faglig god praksis, har vist at det er mulig å erfare den gode død i dag. Det krever at den helhetlige tilnærmingen som hospice bygger på, fortsatt er del av Palliativ medisin i fremtiden . Jeg synes følgende avsnitt oppsummerer hva Saunders legger i dette:
"All the work of the professional team -...-are to enable the dying person to live until he dies, at his own maximum potential, performing to the limit of his physical activity and mental capacity with control and independence wherever possible. If he is recognized as the unique person he is and is helped to live as part of his family and in other relationship, he can still reach out to his hopes and expectations and to what has deepest meaning for him and end his life with a sense of completion."60

[ Innhold - Toppen av siden ]


Fotnoter:

[tilbake] 41   Saunders, C. "Into the valley of the shadow of death" British Medical Journal. (1996) s.1599

[tilbake] 42   Saunders, C/ Kastenbaum,R : Hospice on the International Scene. (1997) s.4

[tilbake] 43   samme sted

[tilbake] 44   Saunders, C/ Kastenbaum,R : Hospice on the International Scene. (1997) s.4

[tilbake] 45   Campion, M. The Making of a Hospice. (1979) s.94

[tilbake] 46   Clark, D. "The publications of Cicely Saunders " Palliative Medicine (1998) s.181

[tilbake] 47   Saunders, C. " Into the valley of the Shadow of death" British Medical Journal (1996) s.1599

[tilbake] 48   Clark, D./ Seymour, J. Reflections on Palliative Care (1999) s.72

[tilbake] 49   Clark, D. "Originating a movement: Cicely Saunders and the development of St.Christopher`s Hospice, 1957- 1967" Mortality (1998) s.44

[tilbake] 50   samme sted s.48-58

[tilbake] 51   Clark, D. "Originating a movement: Cicely Saunders and the development of St.Christopher`s Hospice, 1957- 1967" Mortality (1998) s.55

[tilbake] 52   Clark, D. "Total Pain" Social Science & Medicine (1999) s. 729

[tilbake] 53   Saunders, C. "The Hospice: Its Meaning to Patients and Their Physicians" Hospital Practice (1981) s.94

[tilbake] 54   Saunders, C. /Kastenbaum, R. Hospice Care on the International scene (1997) s.5

[tilbake] 55   Clark, D. "Total pain" Social Science &Medicine (1999) s.733

[tilbake] 56   samme sted s.728

[tilbake] 57   Clark, D. "Total pain" Social Science &Medicine (1999) s.729

[tilbake] 58   samme sted s. 734

[tilbake] 59   Saunders, C. "The Hospice: Its Meaning to Patients and Their Physicians" Hospital Practice (1981) s.96

[tilbake] 60   Oxford Textbook of Palliative Medicine (1998) s.viii

[ Innhold - Toppen av siden ]

<< Forrige side - Forside - Innhold - Neste side >>

 

 

 
Lisbeth Thoresen:
Det gode liv - den gode død
Tekster av Cicely Saunders analysert og drøftet ut fra
Charles Taylors filosofi om et godt og autentisk liv

Copyright © 2001 forfatteren / Høgskolen i Vestfold
Konvertert og publisert på veven: 24.10.2001
HVE-Biblioteket