| Høgskolen i Vestfold : Biblioteket : Skriftserien | ||
|
Lisbeth Thoresen: Det gode liv - den gode død |
Copyright © 2001 forfatteren / Høgskolen i Vestfold |
|
|
<< Forrige side - Forside - Innhold - Neste side >> 2.0 FRA TEMMET TIL FREMMED DØD OG FREMVEKSTEN AV HOSPICE Innhold:
Menneskelivets vilkår har endret
seg gjennom årtusener. Fødsel og død skaper rammen
rundt det jordiske livet, begge tillegges betydning ut fra sin samtids
spesielle forutsetninger . Historiske, kulturelle og medisinske endringer
har påvirket synet på fødselen, det samme gjelder
holdningen til døden . For denne oppgaven som har hospice og
den gode død som tema, er det av betydning å se hvordan
Saunders holdning til døden ikke skapes i et vakum men er del
av en utvikling eller endring i synet på død. [ Innhold - Toppen av siden ] 2.1 Ariès tolkning av dødens betydning i vår vestlige kultur Ariès deler historien inn i fire epoker bygget på enten lange perioder av samtidighet eller brudd /endring. Som Saunders også peker på vil holdningen til døden avspeile holdningen til religion, noe som er tydelig i Ariès fremstilling. [ Innhold - Toppen av siden ] Det er en lang periode som karakteriseres
på denne måten, fra ca.300 e. Kr. og frem til ca. år
1200. At døden betegnes som temmet er ikke fordi den engang var
"vill", og så ble temmet, men for å vise kontrasten
i forhold til vår tids død, den er "vill". Slik
jeg forstår Ariès betyr det at i mange hundre år
hadde mennesket "taket på døden" og så
ikke på den som en fiende. Døden var en kollektiv skjebne,
noe som hørte med til det å være menneske. Det tegnes
et idealtypisk bilde av den døende som en som er klar over at
han skal dø, og dermed kan forberede seg . Det skjer ved at han
legger seg i senga med ansiktet vendt mot himmelen. Dødsleiet
en rituell seremoni ,som den døende selv er herre over. Den døende
vil uttrykke sorg over at han skal forlate livet og han vil ta avskjed
med sine nærmeste. Så skal verden legges bak og den døende
skal vende seg til Gud. Deretter er det bare å vente på
døden. Etter at døden er inntruffet er den døde
i en tilstand av søvn, i påvente av Jesu gjenkomst og uten
frykt for dommens dag. [ Innhold - Toppen av siden ] Det er ikke en brå endring som skjer
på 11- og 1200 tallet, men mer en modifisering av tidligere ritualer.
Dette gir etterhvert endring i retning av en mer individualisert holdning
til døden. Ulike fenomener danner til sammen et bilde av "min
død" . Det er jeg som skal dø. Dette forsterkes ved
at den personlige biografien blir viktig når dommens dag kommer.
[ Innhold - Toppen av siden ] 2.1.3
Din død Disse fenomene mener Ariès stort
sett var de samme over hele den vestlige sivilisasjon, men fra begynnelsen
av det 19.århundre skjer det en endring, et brudd, som kan observeres
på gravplasser og gravstener. Nord-Amerika, England og nordvestlige
del av Europa beholder et enkelt og romantisk uttrykk, mens Frankrike,
Tyskland og Italia er mer monumentale, kompliserte og figurative i sine
minnesmerker over de døde. [ Innhold - Toppen av siden ] Det er i den rike, vestlige del av verden
at endring i synet på døden skjer, i et historisk perspektiv,
relativt brått. Selvfølgelig hadde det skjedd endringer
gjennom århundrene, men de hadde gått over lang tid, de
var knapt merkbare annet enn i et lengre tidsperspektiv . Nå finner
det sted hva Ariès kaller en revolusjon i løpet av noen
tiår. [ Innhold - Toppen av siden ] Den temmede døden er borte, erstattet
med en usynlig og ensom død. Synet på døden har
endret seg og med det praksis rundt døden; ritualer, sorgens
uttrykk, gravplasser . [ Innhold - Toppen av siden ] Fra 1950 og utover ble den utvikling som
Ariès beskriver fokus for stor interesse og bekymring. For norske
helsearbeidere var det Elisabeth Kübler-Ross som satte døden
på dagsorden for 20-30 år siden med sin bok "On
death and dying" . Kübler-Ross og flere med henne ble
knyttet til en ny vitenskapelig retning som oppstod etter den andre
verdenskrig, og som arbeidet spesielt med problemstillinger knyttet
til døden .Tanatologi er studiet av døden, utforskning
og systematisering av kunnskap . Både samfunnsvitenskapene og
medisinske disipliner har vært aktive for å få frem
ny og bred kunnskap om døden, både i et individuelt og
samfunnsmessig perspektiv. Dette har resultert i flere teoretiske modeller
om det å dø. Disse har ofte beskrevet spesielle opplevelser
eller atferd den døende og den sørgende vil erfare. Tanatologibevegelsen
ble på en måte en motbevegelse mot den isolerte, hospitaliserte
døden, og gav støtet til en ny forståelse av hva
en god død burde være, preget av åpenhet og den døendes
personlige valg.22
[ Innhold - Toppen av siden ] Den moderne hospicebevegelsen har sitt utspring i Storbritannia, og det er først og fremst forholdene der jeg beskriver i det følgende. Det har betydd at Storbritannia på mange måter har vært et foregangsland, først og fremst gjennom private initiativtagere som Cicely Saunders og andre . Dette er fremdeles tilfelle i Storbritannia. Det er økonomisk støtte og frivillig innsats utenfor National Health Service som holder store deler av dagens hospicevirksomhet oppe. Det nokså dystre bilde Ariès
og andre med ham tegnet av samtidens holdning til døende og til
døden ble av flere erfart som et sant bilde. Etter den andre
verdenskrig førte en voksende befolkning, og et økt antall
eldre til nye sykdomsbilder, ikke minst kreft. Flere ble behandlet og
døde på sykehus, tilbudene om behandling ble stadig bedre,
men det samme kunne ikke sies om tilbudet til den som ikke ble frisk
. Flere kreftdiagnoser aktualiserte spørsmål omkring terminal
pleie, og det ble opprettet stiftelser med det formål å
hjelpe kreftsyke og døende. En rapport fra 1960 bygget på
en undersøkelse av forholdene ved noen slike "hjem for døende"
og fortalte om de beste hensikter med omsorgen, men mangel på
gode måter å gjøre dette på. [ Innhold - Toppen av siden ] 2.4 Begrepet "den gode død" - opprinnelse og betydning Kellehear28
spør om "den gode død" fortsatt finnes i dag,
og eventuelt hvordan? Saunders skriver i forordet til Oxford Textbook
of Palliative Medicine29
at det er måter å søke etter den gode død
også i dag, det er fortsatt et aktuelt begrep. Hvordan den gode
død fremstilles hos Saunders vil jeg gjøre rede for i
kapittel 4. Begrepet "god død" er
opprinnelig gresk ; "kalos thanatos" , og da i betydningen
"beautiful death, the ideal or exemplary death....Good death
in the Kalos sense is a set of culturally sanctioned and prescribed
behaviours set in motion by the dying and designed to make death meaningful
for as many concerned as possible".30
Den gode død skapes altså ikke i et tomrom, men er uttrykk
for et sett av kulturelle forventninger til den døendes atferd.
Kellehear forstår "den gode død" som uttrykk for det sosiale liv rundt den døende, "the sum total of all the interactions which took place between the dying and their social world"32 Dette viktige poenget vil jeg vende tilbake til i drøftingen. Kellehear hevder at dette er en annen type god død enn teorier som vekt legger"correct death" , "appropriate death" eller "acceptable death".33 Sandman34
hevder at for å kunne bruke begrepet den gode død, må
både "død" og "god" defineres slik
at det er helt klart hvilken tilstand det egentlig er snakk om. Det
er også et spørsmål om hvem døden skal være
god for? Det er ikke vanskelig å tenke seg at det kan oppstå
konflikter mellom hva som er godt for pasienten, for eksempel et ønske
om å få være i ro og for seg selv, og pårørendes
ønske om samvær. Sandman spør videre om det er slik
at enkelte holdninger gjør det enklere å betegne døden
som god enn andre. En religiøs holdning til døden innebærer
ofte en tro på at død er forvandling og ny eksistens. Den
motsatte holdning tilsier at død er fullstendig opphør
av eksistens. Et tredje syn innebærer at På hospice er den gode død
uttrykk for verdier og mål . Poenget med opprettelse av moderne
hospice var nettopp å utfordre den bestående medisinske
behandling (eller mangel på sådan) av den døende,
og tilby en bedre måte å dø på.37
Saunders fokus var livskvalitet for den enkelte døende ."
The message was: You matter because you are you, and you matter until
the last moment of your life. We will do all we can, not only to help
you to die peacefully, but also to live until you die. These words,
together with the concept of total pain - a combination of physical,
psychological, social and spiritual elements - were built into St.Christopher`s
and from thence into the modern hospice movement"38
[ Innhold - Toppen av siden ] Fra åpningen av St.Christopher`s i
1967 og frem til palliativ medisin ble egen spesialitet i Storbritannia
gikk det 20 år. Kaasa 40
hevder at denne tiden i stor grad ble brukt til holdningsskapende arbeid
mens mindre ressurser ble brukt til forskning og fagutvikling, noe han
hevder er helt nødvendig med tanke på den raskt stigende
kreftinsidensen . Økningen i antall krefttilfeller vil få
økonomiske konsekvenser, og Kaasa`s holdning er derfor at det er
helt nødvendig med tiltak som kan dokumenteres og kvalitetssikres.
[ Innhold - Toppen av siden ] Fotnoter: [tilbake]
11 Ariès,
P. The Hour of our Death (1981) [tilbake] 12 NOU 1999:2 Livshjelp [tilbake] 13 Ariès, P. Western Attitudes toward Death (1976) s.12 [tilbake] 14 Ariès, P. Western Attitudes towards Death .(1976) s.85 [tilbake] 15 Ariès, P. The hour of our death (1981) s. 587 [tilbake] 16 Ariès, P. Western attitudes toward Death (1976) s.13 [tilbake] 17 Clark, D. /Seymour, J. Reflections on Palliative Care (1999) s.89 [tilbake] 18 Rasmussen, B. In pursuit of a meaningful living amidst dying: Nursing practice in a hospice (1999) s.11 [tilbake] 19 NOU 1999:2 Livshjelp ,vedlegg [tilbake] 20 Clark, D./ Seymour, J. Reflections on Palliative Care (1999) s.98 [tilbake] 21 Åkesson, L. Mellom levande och döda. (1997) [tilbake] 22 Clark, D./ Seymour, J. Reflections on Palliative Care (1999) s.98 [tilbake] 23 Rasmussen, B. In pursuit of a meaningful living amidst dying: Nursing practice in a hospice (1999) s.15 [tilbake] 24 samme verk s.14 -16 [tilbake] 25 Aakre, M. "Hospice før og nå" Omsorg (1996) s.10 [tilbake] 26 samme sted s.6 [tilbake] 27 Informasjon hentet fra Lovisenberg Diakonale Sykehus ` hjemmeside på internett [tilbake] 28 Kellehear, A. Dying of Cancer.The Final Year of Life (1990) s.4 [tilbake] 29 Oxford Textbook of Palliative Medicine (1998) [tilbake] 30 Clark, D./ Seymour, J. Reflections on Palliative Care (1999) s.88 [tilbake] 31 samme sted [tilbake] 32 Kellehear, A. Dying of Cancer.The Final Year of Life (1990) s.32 [tilbake] 33 samme sted [tilbake]
34 Sandman,
L: "Good death" as a goal of palliative care " Conceptual
and moral issues in palliative care in [tilbake]
35 Sandman,
L. "Good death" as a goal of palliative care " Conceptual
and moral issues in palliative care in [tilbake] 36 Samme sted s.127 [tilbake]
37 McNamara,
B., Waddell, C., Colvin, M. "Threats to the good death" Sociology
of Health & Illness [tilbake] 38 Oxford Textbook of Palliative Medicine (1998) s.vii [tilbake] 39 McNamara, B., Waddell, C., Colvin, M. "Threats to the good death" Sociology of Health & Illness s.224 [tilbake] 40 Kaasa, S. "Fra hospicebevegelse til palliativ medisin" Omsorg (1996) s.16-18 [ Innhold - Toppen av siden ] |
| Høgskolen i Vestfold : Biblioteket : Skriftserien | ||
|
|
||