Lisbeth Thoresen:
Det gode liv - den gode død

Copyright © 2001 forfatteren /
Høgskolen i Vestfold

 

<< Forrige side - Forside - Innhold - Neste side >>

1.0 INNLEDNING


Innhold:

Et seminar på hovedfag helsefag, studieretning i diakoni satte våren 1999 fokus på omsorgen for døende slik den utøves innenfor hospice og palliativ medisin. Dette er et praksisfelt hvor den kurative behandling av pasientens sykdom gradvis erstattes med lindrende behandling, og hvor livskvalitet for den døende er et sentralt anliggende. Diakonivitenskapelig er det viktig å delta i drøftingen av hvordan denne omsorgen skal utøves, både i forhold til hvilket menneskesyn som avspeiles gjennom de konkrete handlinger, men også fordi diakonien kan bidra til refleksjonen om hva livskvalitet kan bety når døden nærmer seg .

Begrepet "den gode død" er et sentralt konsept i den moderne hospicefilosofien. Det handler om noen felles kulturelle idealer for hvordan avslutningen på livet bør være. Målet for hospicebevegelsen er å legge forholdene til rette rundt den alvorlig syke pasienten slik at han erfarer en verdig avslutning på livet. Den gode død er derfor samtidig en reaksjon på, og et alternativ til en ensom og uverdig død. Hospice og palliativ omsorg har på mange måter blitt synonymt med en god død. I denne oppgaven undersøkes begrepet "den gode død" nærmere. Materialet for undersøkelsen er tekster av Cicely Saunders; det moderne hospice` grunnlegger. Hensikten er å gi en fremstilling av hvordan Saunders gode død kommer til uttrykk i tekstene. Analyse og drøfting av Saunders skal jeg gjøre med utgangspunkt i den canadiske filosofen Charles Taylor tolkning av det han kaller autentisitetens etikk. Her fremstilles et godt liv som et liv hvor det gies rom for at den enkelte skal få realisere seg selv. Dette livet utfoldes innenfor rammen av et større fellesskap . Når det moderne samfunn legger vekt på at begge disse motivene skal være tilstede samtidig, kan det utvikles et godt liv for den enkelte og for samfunnet. Hvis disse to motivene ikke balanseres, hvis tyngdepunktet blir liggende enten i fellesskapet eller på den enkelte vil det finne sted en etisk feilutvikling.
I denne oppgaven vil jeg drøfte Saunders tanker om den gode død ut fra dette perspektivet.
Problemstillingen formuleres på denne måten :

Et godt og autentisk liv er ifølge filosofen Charles Taylor kjennetegnet både av den unike personens anledning til å realisere seg selv, og samtidig tilhørighet til og krav fra en ytre horisont. På hvilken måte kan man gjenfinne motiver for en slik "autentisitetens etikk" i tekster av Cicely Saunders?

[ Innhold - Toppen av siden ]

1.1 Problemstillingens aktualitet

Begrepet "den gode død" er ikke særlig mye brukt i den norske konteksten. Det kan likevel sees som et symbol eller felles uttrykk for hvordan visse verdier bør være tilstede ved livets slutt. Et aktuelt dokument som avspeiler dette er NOU 1999:2 Livshjelp. Utredningen ble til på bakgrunn av tilbakemeldinger om at døende ikke fikk god nok smertebehandling på norske sykehus, eller på andre måter ikke fikk den hjelp de burde. Et utvalg fikk derfor i oppgave av daværende helseminister Dagfinn Høybråten å utarbeide en plan for behandling, pleie og omsorgstilbud til uhelbredelig syke og døende. Utredningen kan også sees som et innlegg i den pågående eutanasidebatten, et innlegg mot legalisering av aktiv dødshjelp. Utvalget la vekt på at omsorgen skulle være så god at den døende ikke ville be om hjelp til å få avsluttet livet.
"Livshjelp" var ikke bare ment som en retorisk motsats til dødshjelpsbegrepet, men inneholdt et helhetlig konsept for palliativ medisin. Det dreide seg om så god behandling, pleie og omsorg at livet kunne oppleves som verdifullt og meningsfullt på tross av den nært forestående døden. Minst mulig angst og fysiske plager for den døende var viktige mål, omsorgen burde utøves i kjente omgivelser og slik pasienten selv ønsket det.
Utredningen sa videre at hospice-bevegelsens verdier skulle prege tilbudet om lindrende behandling, et "bør" understreket hvor viktig dette var:
"Begrepet hospice har også vært benyttet som et samlebegrep for den grunnleggende filosofi som bør være retningsgivende for behandling, pleie og omsorg for alvorlig syke og døende mennesker, dvs. tilbud som retter seg mot pasientens fysiske, psykiske, sosiale og åndelig/eksistensielle behov"1
Det betyr at omsorgen for den døende aidssyke, såvel som den døende lungekreftpasienten bør være preget av hospice` verdier, selv om omsorgen skal utøves innenfor det ordinære helsevesenet . Utredningens verdikapittel (kapittel 5) viser hvorfor og på hvilken måte verdier har betydning for våre handlinger. Det vises til FN`s erklæring om døendes rettigheter, om hvordan tiden vi lever i preger vår holdning til døden, og hvilke helt konkrete bidrag hospicebevegelsen har hatt i så måte. Det viktigste har vært at hospice har maktet å skape en annen holdning til døden slik at den fremstår som "like naturlig og meningsfull som selve livet ,...livets sluttfase gjøres til en tid med positive overtoner .....best mulig livskvalitet"2

I følge utredningen har altså hospicefilosofien maktet å "løfte" døden frem i lyset, vist hvordan døden kan lindres og gjøres meningsfull, hvordan døden kan bli god. Jeg valgte hospice som tema for denne oppgaven fordi jeg ser det som både interessant og viktig at det menneskesyn som uttrykkes gjennom hospicebevegelsens verdier - oppsummert i "den gode død" - presenteres og drøftes. Ikke minst med tanke på at det altså er disse verdier som bør prege norsk lindrende behandling i fremtiden. Etter min mening må refleksjonen over hvilke verdier og hvilken horisont som kan ha gyldighet for den palliative omsorgen være et stadig aktuelt anliggende.

[ Innhold - Toppen av siden ]

1.2 Kort introduksjon til Charles Taylors filosofi

Charles Taylor (1931-) er professor ved McGill University i Montreal, Canada. Taylor beskrives som en av vår tids ledende filosofer, og er en sentral deltaker i debatten omkring det moderne individet og dets selvforståelse.
Modernitet er betegnelsen på en utvikling eller prosess i vår vestlige kultur gjennom de siste 250 år. Kjennetegnene på moderniteten avhenger til en viss grad av hvilket perspektiv man anlegger, men Taylor peker på hvordan individualisme er et svært sentralt trekk ved moderniteten . "We might speak of an individualized identity, one that is particular to me and that I discover in myself. I will speak of this as the ideal of `authenticity` "3
Individualiteten innebærer en sterk tro på mennesket og den menneskelige fornuft. Individuell og politisk frihet for den enkelte er også sentralt. Innbakt i individualiteten ligger også en vektlegging av originalitet og forskjellighet, dette er trekk som har betydning i den moderne selvrealisering. Et moderne individ er autonomt, har kontroll og er i stand til selv å skape sitt eget liv. Tilsvarende får tradisjoner og ytre rammer som fellesskap, religion og ideologi mindre betydning .Disse kan oppleves som begrensende faktorer for et liv som tilsynelatende har alle muligheter åpne for selv å skape sin egen verden.
I Autentisitetens etikk peker Taylor på hvordan det han omtaler som "avmystifiseringen av verden"4 har åpnet for en instrumentell holdning til omgivelsene. Når tradisjoner og ontologiske rammer ikke lenger skaper mening og sammenheng får det også betydning for naturens og menneskenes posisjon. Fra å ha betydning i seg selv ligger nå betydningen i hvordan naturen kan utvinnes eller brukes mest hensiktsmessig. Også mennesker kan sees som råmateriale for det egennyttige.
Disse trekkene ved det moderne; individualiteten og tiltroen til den instrumentelle fornuft har utløst en god del bekymring. Denne bekymringen kommer til uttrykk i den alminnelige samfunnsdebatt, men finnes også i ulike fagmiljøer. I den såkalte modernitetsdebatten eller den utydelige diskusjonen som Taylor kaller den, blir individualiteten kritisert for å føre til en forflating av livet, en egosentrisitet, en narcissistisk kultur. Politisk kan dette få negative konsekvenser for deltagelse i samfunnsliv - og debatt.
På samme måte uttrykker kritikken mot den instrumentelle fornuft at den begrenser mer enn tilfører. Det skyldes at så mye i livet blir sentrert rundt ett prinsipp; lønnsomhet fremfor hva som er godt og riktig ut fra en moralsk vurdering.
Taylor deler til en viss grad disse bekymringene, men mener at moderniteten er så sammensatt og uoversiktelig at enkle løsninger ikke finnes. Taylor vil heller ikke være med på en ensidig kritikk av det moderne prosjekt. Hva han vil bidra til er å "styre utviklingen i retning av oppfyllelse av modernitetens løfte om et bedre liv samtidig som vi unngår å skli i retning av dens mer fornedrende former"5 Taylor hevder at en moderne selvrealisering kan tolkes som et moralsk samtidsideal Dette idealet må taes på alvor fordi det, rett forstått , vil ha betydning for å kunne leve et godt, sosialt liv.
I sitt omfattende verk Sources of the Self gjør Taylor rede for hva han mener er kildene for den moderne identitet, forutsetningene for den moderne selvforståelse som legger slik vekt på det originale, det autonome, frihet. Taylor tolker og artikulerer disse kildene som dermed blir tydeligere for oss.Dette gjør oss i stand til å snakke om de moralske idealene bak den moderne selvrealiseringen. Med Taylors henvisning til dialogen som fundamentalt trekk ved det menneskelige, peker han på hvordan autentisitet ikke kan realiseres uten språk og uten en samtalepartner. Taylors poeng er hvordan svært mye av livets goder kun er tilgjengelig gjennom fellesskap med andre. Identitet og et godt liv er avhengig av noe ytre, noe utenfor individet, det som Taylor kaller horisonter - betydningsgivende horisonter.
"Bare dersom jeg eksisterer i en verden der historie, naturens krav, mine medmenneskers behov, medborgerlige plikter, kall fra Gud eller noe annet av tilsvarende karakter, har avgjørende betydning, er det mulig å definere en egen identitet som er noe mer enn triviell.
Autentisiteten er ikke fiendtlig til krav som har sin opprinnelse hinsides selvet , den forutsetter slike krav"6

Taylors filosofi er selvfølgelig langt mer omfattende enn hva jeg gir plass for i denne korte innledningen , og autentisitetens etikk er også bare en del av Taylors mange prosjekter. Hensikten med denne innføringen er å gi en nødvendig bakgrunn for analysen av Saunders tekster. Jeg vil i kapittel 5 gi en fyldigere fremstilling av Taylors filosofi.

[ Innhold - Toppen av siden ]

1.2.1 Taylors relevans for tema

Taylor beskriver sentrale trekk ved den moderne selvforståelsen. Det er på mange måter
en kritisk fremstilling, samtidig som han ikke vil slå barnet ut med badevannet. Gjennom sin undersøkelse av de moralske kildene bak vår tids individualistiske levemåte, blir det tydelig hva som har gått tapt på veien. Taylor peker på nødvendigheten av en ytre horisont som forutsetning for autentisitet. Taylor er kritisk til utslag av den moderne individualitet, men er samtidig opptatt av hvordan autentisitet som moralsk ideal kan gjenopprettes.
Hva har dette perspektivet å bidra med inn i en helt konkret helsefaglig praksis? Jeg mener Taylors filosofi er relevant av flere grunner.
Å leve et autentisk liv betyr å leve sant og helt. Hva innebærer det å leve et sant liv - ved livets avslutning? Hva er det å leve et godt liv helt inn til livets grense? Taylors filosofi kan tolkes som en type livshjelp i den forstand at Taylor bidrar til refleksjonen om hva det er å leve. Hans filosofi uttrykker relativt konkrete synspunkter på hvilke motiver som er nødvendige bestanddeler i et godt liv. Ivaretagelse av både det individuelt særegne og samtidig en ytre ramme å forstå sitt liv innenfor, har betydning i livet så vel som ved livets slutt. Det handler dypest sett om hvordan livet kan forståes eller tydes slik at den døende blir sett og møtt som en person.

Taylors modernitetskritiske perspektiv løfter også hospice ut av en rent helsefaglig sfære og bidrar til å se hvordan omsorgen for døende utvikles innenfor bestemte kulturelle og historiske forutsetninger. Dette perspektivet åpner også for at andre fagmiljøer, slik som for eksempel teologi og sosiologi kan bidra med relevante synspunkter på denne omsorgen.

Et særdeles sentralt etisk prinsipp i vår kultur, ikke minst innen medisin-og omsorgsfagene er er autonomiprinsippet . Når autonomi kobles til kontroll og uavhengighet er rammen lagt for det moderne idealet om et originalt, fritt og selvbestemmende individ. Autonomiprinsippet er på mange måter selve forutsetningen for vår tids rettighetslovgivning.7 Det er imidlertid grunn til å spørre om ikke andre moralske ideal kan ivareta den døendes sårbarhet og avhengighet på en bedre måte enn autonomiprinsippet. Autentisitetens etikk slik Taylor beskriver dette samtidsidealet, er etter min mening tydelig på hvordan vi som mennesker er henvist til hverandre, hvordan dialog i alle betydninger av ordet er et grunnleggende trekk ved våre liv. Dette synspunktet bekreftes delvis av en nylig publisert artikkel8 som nettopp argumenterer for autentisitet som et godt etisk prinsipp inn i den palliative omsorgen. Autentisiteten ivaretar både avhengighet og sårbarhet hos den døende, samtidig som den utløser solidaritet, medfølelse og kjærlighet. Autentisitet vil også innebære frihet til å gjøre egne valg, og samtidig respekt for den enkeltes personlige behov og ønsker i møtet med døden.
Det kan likevel være grunn til å spørre om innholdet i et godt, autentisk liv uten videre lar seg applisere på hva en god død kan eller skal inneholde? Taylor sier for eksempel at livet blir meningsfullt når det gripes som en fortelling.9 Realiteten for den døende er at fortellingen er i ferd med å ta slutt, hvilke konsekvenser får dette for autentisitet? At horisonten er sentral for et godt liv hjelper lite når den ytre horisonten i form av fellesskap nettopp er det som blir borte når pasienten dør. I en sekularisert og fragmentert kultur som vår kan også meningshorisonter virke temmelig fjerne.
Poenget med å ta i bruk autentisitet som perspektiv er imidlertid ikke å finne en fullstendig filosofi som kan være dekkende for alle aspekter ved livet. Ingen teori eller filosofi fungerer slik. Begrunnelsen er i stedet at Taylors synspunkter fremstår som veloverveide og gode, og at jeg mener de kan bidra til å analysere og drøfte hospice og den gode død.

[ Innhold - Toppen av siden ]

1.3 Metodiske overveielser

Arbeidet mitt med å forstå og fortolke den gode død har skjedd innenfor en hermeneutisk tradisjon. Jeg har vært ute etter mening i begrepet; hva er hensikten, hva er det moralske innholdet og ideen bak? Jeg valgte tekster av Cicely Saunders som materiale fordi hun regnes som grunnleggeren av den moderne hospicebevegelsen og har hatt en betydelig påvirkning, ikke bare i Storbritannia, men også utover landets grenser. På tross av høy alder er hun fortsatt en som det lyttes til . Dessuten har hun en omfattende skriftlig produksjon bak seg. I tekstene utformes en ny og bedre omsorg for døende. Det gies både en filosofisk begrunnelse og praktiske henvisninger til hvordan dette kan skje.
I tidsperioden 1957 -1997 ble det publisert ca. 200 tekster, forfattet av Saunders . Disse ble publisert som artikler i ulike tidskrift, forord og kapitler i fagbøker. Materialet for denne oppgaven består av 21 tekster. Tekstene har jeg funnet ved søk i forskjellige databaser og referanselister, og ikke minst ved hjelp av David Clarks bibliografi over Saunders publikasjoner.10 Et besøk på senter for palliativ forskning ved Universitetet i Sheffield gav meg anledning til å møte Clark, og til å bla gjennom et tiår med Saunders publikasjoner, noe som var til stor hjelp.
Man kan alltid spørre om det utvalgte materialet er relevant for hva som skal undersøkes og om tekstene er representative for Saunders syn. Jeg mener at tekstmaterialet i stor grad gir meg svar på det jeg etterspør og at innholdet i tekstene gir et nokså entydig bilde. Det kan likevel være en svakhet ved oppgaven at materialet er så lite i forhold til Saunders mange publikasjoner.
På bakgrunn av Clarks referater av innholdet i Saunders publikasjoner har jeg forsøkt å danne meg et bilde av hvilke tekster som kunne være aktuelle. Kriteriene for valg av tekster har vært følgende:

    • innhold som viser til hvordan de ulike motivene ved autentisiteten er tilstede.
    • spredning i tid : 1961-1999.
    • tilgjengelighet.

Jeg har valgt å sitere Saunders synspunkter på engelsk i stedet for å gjengi menings- innholdet på norsk. Saunders tekster er hovedmaterialet for denne oppgaven, og det er svært viktig at hennes uttalelser kommer tydelig til uttrykk. Direkte sitater minsker faren for språklige misforståelser, øker oppgavens pålitelighet og gjør det enklere for leseren å finne frem til de aktuelle sitater.

[ Innhold - Toppen av siden ]

1.4 Oppgavens disposisjon


Etter dette innledningskapittelet vil jeg i kapittel 2.0 beskrive hvordan holdningen til døden har endret seg i takt med kulturelle og samfunnsmessige endringer. Jeg vil i samme kapittel kort gjøre rede for hospice` historiske utvikling. Det gies også en fremstilling av begrepet "den gode død" , og hvordan dette gies betydning avhengig av hvilket perspektiv som anlegges.
Kapittel 3.0 er viet personen og fagmennesket Cicely Saunders .Her beskrives også bakgrunnen for hospicefilosofien , og utviklingen frem mot åpningen av St.Christophers i London i 1967.
I kapittel 4.0 analyseres 21 tekster av Cicely Saunders for å undersøke hvordan motiver ved autentisiteten er tilstede i hennes fremstilling av en god død. I oppgavens kapittel 5.0 gir jeg så en bredere presentasjon av Charles Taylors filosofi , med hovedvekt på hans tanker om autentisitet. Oppgaven avsluttes med kapittel 6.0 , hvor jeg drøfter de spørsmål som problemstillingen reiser .

[ Innhold - Toppen av siden ]


Fotnoter:

[tilbake] 1   NOU 1999: 2 Livshjelp punkt 4.7

[tilbake] 2   NOU 1999: 2 Livshjelp kap.5

[tilbake] 3   Taylor, C. Philosophical Arguments (1997) s.227

[tilbake] 4   Taylor, C. Autentisitetens etikk (1998) s.18

[tilbake] 5   Taylor,C. Autentisitetens etikk (1998) s.26

[tilbake] 6   samme verk s.53

[tilbake] 7   1.januar 2001 trådte den nye loven om pasientrettigheter i kraft i Norge, en lov som gir en samlet fremstilling av pasientens rettigheter i møtet med helsevesenet. I NOU 1999: 2 Livshjelp vises det til FN`s erklæring om den døendes rettigheter, og vurderingene og anbefalingene i utredningen er i stor grad basert på disse.

[tilbake] 8   Janssens, R., Zylic, Z., Ten Have,H. "Articulating the Concept of Palliative Care: Philosophical and Theological Perspectives" Journal of Palliative Care (1999)

[tilbake] 9   Henriksen, J-O. Grobunn for moral (1997) s. 87

[tilbake] 10   Clark, D. "An annotated bibliography of the publications of Cicely Saunders -1: 1958-67"
Palliative Medicine.
(1998)

Clark, D. "An annotated bibliography of the publications of Cicely Saunders -2:1968-77"
Palliative Medicine. (
1999)

[ Innhold - Toppen av siden ]

<< Forrige side - Forside - Innhold - Neste side >>

 

 

 
Lisbeth Thoresen:
Det gode liv - den gode død
Tekster av Cicely Saunders analysert og drøftet ut fra
Charles Taylors filosofi om et godt og autentisk liv

Copyright © 2001 forfatteren / Høgskolen i Vestfold
Konvertert og publisert på veven: 24.10.2001
HVE-Biblioteket