| Høgskolen i Vestfold : Biblioteket : Skriftserien | ||
|
Lisbeth Thoresen: Det gode liv - den gode død |
Copyright © 2001 forfatteren / Høgskolen i Vestfold |
|
|
<< Forrige side - Forside - Innhold - Neste side >> Innhold: Et seminar på hovedfag helsefag, studieretning i diakoni satte våren 1999 fokus på omsorgen for døende slik den utøves innenfor hospice og palliativ medisin. Dette er et praksisfelt hvor den kurative behandling av pasientens sykdom gradvis erstattes med lindrende behandling, og hvor livskvalitet for den døende er et sentralt anliggende. Diakonivitenskapelig er det viktig å delta i drøftingen av hvordan denne omsorgen skal utøves, både i forhold til hvilket menneskesyn som avspeiles gjennom de konkrete handlinger, men også fordi diakonien kan bidra til refleksjonen om hva livskvalitet kan bety når døden nærmer seg . Begrepet "den gode død"
er et sentralt konsept i den moderne hospicefilosofien. Det handler
om noen felles kulturelle idealer for hvordan avslutningen på
livet bør være. Målet for hospicebevegelsen er å
legge forholdene til rette rundt den alvorlig syke pasienten slik at
han erfarer en verdig avslutning på livet. Den gode død
er derfor samtidig en reaksjon på, og et alternativ til en ensom
og uverdig død. Hospice og palliativ omsorg har på mange
måter blitt synonymt med en god død. I denne oppgaven undersøkes
begrepet "den gode død" nærmere. Materialet for
undersøkelsen er tekster av Cicely Saunders; det moderne hospice`
grunnlegger. Hensikten er å gi en fremstilling av hvordan Saunders
gode død kommer til uttrykk i tekstene. Analyse og drøfting
av Saunders skal jeg gjøre med utgangspunkt i den canadiske filosofen
Charles Taylor tolkning av det han kaller autentisitetens etikk. Her
fremstilles et godt liv som et liv hvor det gies rom for at den enkelte
skal få realisere seg selv. Dette livet utfoldes innenfor rammen
av et større fellesskap . Når det moderne samfunn legger
vekt på at begge disse motivene skal være tilstede samtidig,
kan det utvikles et godt liv for den enkelte og for samfunnet. Hvis
disse to motivene ikke balanseres, hvis tyngdepunktet blir liggende
enten i fellesskapet eller på den enkelte vil det finne sted en
etisk feilutvikling. Et godt og autentisk liv er ifølge filosofen Charles Taylor kjennetegnet både av den unike personens anledning til å realisere seg selv, og samtidig tilhørighet til og krav fra en ytre horisont. På hvilken måte kan man gjenfinne motiver for en slik "autentisitetens etikk" i tekster av Cicely Saunders? [ Innhold - Toppen av siden ] 1.1 Problemstillingens aktualitet Begrepet "den gode død"
er ikke særlig mye brukt i den norske konteksten. Det kan likevel
sees som et symbol eller felles uttrykk for hvordan visse verdier bør
være tilstede ved livets slutt. Et aktuelt dokument som avspeiler
dette er NOU 1999:2 Livshjelp. Utredningen ble til på bakgrunn
av tilbakemeldinger om at døende ikke fikk god nok smertebehandling
på norske sykehus, eller på andre måter ikke fikk
den hjelp de burde. Et utvalg fikk derfor i oppgave av daværende
helseminister Dagfinn Høybråten å utarbeide en plan
for behandling, pleie og omsorgstilbud til uhelbredelig syke og døende.
Utredningen kan også sees som et innlegg i den pågående
eutanasidebatten, et innlegg mot legalisering av aktiv dødshjelp.
Utvalget la vekt på at omsorgen skulle være så god
at den døende ikke ville be om hjelp til å få avsluttet
livet. I følge utredningen har altså hospicefilosofien maktet å "løfte" døden frem i lyset, vist hvordan døden kan lindres og gjøres meningsfull, hvordan døden kan bli god. Jeg valgte hospice som tema for denne oppgaven fordi jeg ser det som både interessant og viktig at det menneskesyn som uttrykkes gjennom hospicebevegelsens verdier - oppsummert i "den gode død" - presenteres og drøftes. Ikke minst med tanke på at det altså er disse verdier som bør prege norsk lindrende behandling i fremtiden. Etter min mening må refleksjonen over hvilke verdier og hvilken horisont som kan ha gyldighet for den palliative omsorgen være et stadig aktuelt anliggende. [ Innhold - Toppen av siden ] 1.2 Kort introduksjon til Charles Taylors filosofi Charles Taylor (1931-) er professor ved
McGill University i Montreal, Canada. Taylor beskrives som en av vår
tids ledende filosofer, og er en sentral deltaker i debatten omkring
det moderne individet og dets selvforståelse. Taylors filosofi er selvfølgelig langt mer omfattende enn hva jeg gir plass for i denne korte innledningen , og autentisitetens etikk er også bare en del av Taylors mange prosjekter. Hensikten med denne innføringen er å gi en nødvendig bakgrunn for analysen av Saunders tekster. Jeg vil i kapittel 5 gi en fyldigere fremstilling av Taylors filosofi. [ Innhold - Toppen av siden ] 1.2.1 Taylors relevans for tema Taylor beskriver sentrale trekk ved den
moderne selvforståelsen. Det er på mange måter
Taylors modernitetskritiske perspektiv løfter også hospice ut av en rent helsefaglig sfære og bidrar til å se hvordan omsorgen for døende utvikles innenfor bestemte kulturelle og historiske forutsetninger. Dette perspektivet åpner også for at andre fagmiljøer, slik som for eksempel teologi og sosiologi kan bidra med relevante synspunkter på denne omsorgen. Et særdeles sentralt etisk prinsipp
i vår kultur, ikke minst innen medisin-og omsorgsfagene er er
autonomiprinsippet . Når autonomi kobles til kontroll og uavhengighet
er rammen lagt for det moderne idealet om et originalt, fritt og selvbestemmende
individ. Autonomiprinsippet er på mange måter selve forutsetningen
for vår tids rettighetslovgivning.7
Det er imidlertid grunn til å spørre om ikke andre moralske
ideal kan ivareta den døendes sårbarhet og avhengighet
på en bedre måte enn autonomiprinsippet. Autentisitetens
etikk slik Taylor beskriver dette samtidsidealet, er etter min mening
tydelig på hvordan vi som mennesker er henvist til hverandre,
hvordan dialog i alle betydninger av ordet er et grunnleggende trekk
ved våre liv. Dette synspunktet bekreftes delvis av en nylig publisert
artikkel8
som nettopp argumenterer for autentisitet som et godt etisk prinsipp
inn i den palliative omsorgen. Autentisiteten ivaretar både avhengighet
og sårbarhet hos den døende, samtidig som den utløser
solidaritet, medfølelse og kjærlighet. Autentisitet vil
også innebære frihet til å gjøre egne valg,
og samtidig respekt for den enkeltes personlige behov og ønsker
i møtet med døden. [ Innhold - Toppen av siden ] Arbeidet mitt med å forstå
og fortolke den gode død har skjedd innenfor en hermeneutisk
tradisjon. Jeg har vært ute etter mening i begrepet; hva
er hensikten, hva er det moralske innholdet og ideen bak? Jeg valgte
tekster av Cicely Saunders som materiale fordi hun regnes som grunnleggeren
av den moderne hospicebevegelsen og har hatt en betydelig påvirkning,
ikke bare i Storbritannia, men også utover landets grenser. På
tross av høy alder er hun fortsatt en som det lyttes til . Dessuten
har hun en omfattende skriftlig produksjon bak seg. I tekstene utformes
en ny og bedre omsorg for døende. Det gies både en filosofisk
begrunnelse og praktiske henvisninger til hvordan dette kan skje.
Jeg har valgt å sitere Saunders synspunkter på engelsk i stedet for å gjengi menings- innholdet på norsk. Saunders tekster er hovedmaterialet for denne oppgaven, og det er svært viktig at hennes uttalelser kommer tydelig til uttrykk. Direkte sitater minsker faren for språklige misforståelser, øker oppgavens pålitelighet og gjør det enklere for leseren å finne frem til de aktuelle sitater. [ Innhold - Toppen av siden ]
[ Innhold - Toppen av siden ] Fotnoter: [tilbake] 1 NOU 1999: 2 Livshjelp punkt 4.7 [tilbake] 2 NOU 1999: 2 Livshjelp kap.5 [tilbake] 3 Taylor, C. Philosophical Arguments (1997) s.227 [tilbake] 4 Taylor, C. Autentisitetens etikk (1998) s.18 [tilbake] 5 Taylor,C. Autentisitetens etikk (1998) s.26 [tilbake] 6 samme verk s.53 [tilbake] 7 1.januar 2001 trådte den nye loven om pasientrettigheter i kraft i Norge, en lov som gir en samlet fremstilling av pasientens rettigheter i møtet med helsevesenet. I NOU 1999: 2 Livshjelp vises det til FN`s erklæring om den døendes rettigheter, og vurderingene og anbefalingene i utredningen er i stor grad basert på disse. [tilbake] 8 Janssens, R., Zylic, Z., Ten Have,H. "Articulating the Concept of Palliative Care: Philosophical and Theological Perspectives" Journal of Palliative Care (1999) [tilbake] 9 Henriksen, J-O. Grobunn for moral (1997) s. 87 [tilbake]
10 Clark,
D. "An annotated bibliography of the publications of Cicely Saunders
-1: 1958-67" [ Innhold - Toppen av siden ] |
| Høgskolen i Vestfold : Biblioteket : Skriftserien | ||
|
|
||