| Høgskolen i Vestfold : Biblioteket : Skriftserien | ||
|
L97 og kroppsøvingsfaget - Fra blå praktbok til grå hverdag? Hovedrapport 1 |
Copyright © 2001 forfatterne / Høgskolen i Vestfold |
|
|
<< Forrige side - Forside - Innhold - Neste side >> 4 RESULTATER (FORTS.)Innhold: [ Innhold - Toppen av siden ] 4.6 Lærernes vurdering av rammefaktorer i kroppsøvingsfaget I denne undersøkelsen har lærerne også blitt bedt om å svare på en rekke spørsmål som angår muligheter og begrensninger for virksomheten i kroppsøvingsfaget ved egen skole. Det dreier seg her om lokale rammefaktorer eller rammebetingelser for faget. Disse kan kategoriseres som fysiske, sosiale og organisatoriske forhold. [ Innhold - Toppen av siden ] 4.6.1 Fysiske forhold I dette kapitlet vil vi presentere hva lærerne mener om de fysiske forutsetningene for å drive kroppsøvingsundervisning etter L97. Resultatene forteller om fysiske anlegg og områder som skolen disponerer, og hvordan disse er utstyrt. Det dreier seg her om aktivitetsmuligheter både på skolen og i skolens nærområde. Tabell 6.1.1. Fysiske forutsetninger for å drive kroppsøvingsundervisning etter L97
Av tabellen går det fram at kroppsøvingslærerne er svært positive i sin vurdering av de fysiske rammefaktorene for kroppsøvingsfaget ved egen skole. Særlig synes mulighetene for uteaktivitet og friluftsliv å være gode. Det er således 91,4% som sier seg tilfreds med nærmiljøet, 89,5% med tilgangen på naturområder, 82,1% med mulighetene for orienteringsopplæring og 92,2% med mulighetene for opplæring i uteaktiviteter og friluftsliv. Dessuten er 69,5% tilfreds med skolens eget uteområde. Mulighetene for skøyteopplæring kommer dårligst ut når det gjelder utendørsaktiviteter/arenaer, og det er kun 47,8% som sier seg tilfreds med denne typen forhold. Innendørsmulighetene er noe dårligere. Når det gjelder gymnastikksal oppgir 76% lærerne at de er tilfreds med mulighetene. For motorikkrom og svømmehall er statusen negativ. Det er 82,5% som oppgir at de "mangler", har "lite tilfredstillende" eller "ikke tilfredstillende" motorikkrom. Tilsvarende tall for svømmehall er 51,2%. Tabell 6.1.2. Motorikkrom som forutsetning for kroppsøvingsundervisning
N=612
Med hensyn til motorikkrom er det flest lærere i Oslo og Akershus som vurderer forholdene som "tilfredstillende". Ellers er de regionale forskjellene små. Agder skiller seg likevel noe ut ved at nesten 70% oppgir at denne romtypen "mangler" ved skolen. Tabell 6.1.3. Svømmehall som forutsetning for kroppsøvingsundervisning
N=651
Tabellen viser at det er store regionale forskjeller når det gjelder adgang til svømmehall. I Nord Trøndelag har 90% av lærerne adgang til svømmehall, mens 62% av Oslo- og Akershus-lærerne og 48,4% av Agder-lærerne oppgir at de mangler denne muligheten. Ellers synes det å være tilfredshet med forholdene på de stedene der det er adgang på hall. Tabell 6.1.4a. Skolens eget uteområde som forutsetning for kroppsøving - fordelt på alder
N=653
Tabell 6.1.4b. Skolens eget uteområde som forutsetning for kroppsøving - fordelt på region
N=666
Tabell 6.1.4a viser at de eldste lærerne vurderer mulighetene for kroppsøving i skolens eget uteområde som bedre enn det de yngre gjør. Det er 40,3% av lærerne mellom 47-64 år som oppgir at de er tilfreds med mulighetene, mens tilsvarende tall for lærere mellom 34-46 år og 21-33 år er henholdsvis 23,9% og 29%. Ellers ser det ut til at Agder-lærerne er mest tilfreds med uteområdet (46,5%), mens lærerne fra Sogn og Fjordane er minst tilfreds. I Sogn og Fjordane oppgir 41,5% at de enten "mangler", har "lite tilfredsstillende" eller har "ikke tilfredsstillende" uteområde. Tabell 6.1.5. Skolens nærmiljø som forutsetning for kroppsøving - fordelt på region
N=665
Kun 29,4% av lærerne i Sogn og Fjordane oppgir at forutsetningene for kroppsøvings-undervisning i nærmiljøet er "meget tilfredsstillende". I de øvrige 4 regioner oppgir 50% eller flere at de er meget tilfreds med forholdene. Tabell 6.1.6. Adgang til naturområder som forutsetning for kroppsøving
N=776
Tabellen viser at lærerne i Sogn og Fjordane samt Vestfold synes å være noe mindre tilfreds med adgangen til naturområder enn lærerne i de øvrige regionene. Tabell 6.1.7. Mulighet for orienteringsopplæring i kroppsøving - fordelt på region
N=664
Sogn og Fjordane har noe dårligere mulighet til orienteringsopplæring enn de andre regionene. Ca. 30% oppgir her at de ikke er tilfreds med mulighetene. Tilsvarende tall for Oslo og Akershus er 7,5% og for Agder 16,1% Tabell 6.1.8. Mulighet for skøyteaktiviteter i kroppsøving - fordelt på regioner
N=664
Oslo og Akershus har best muligheter til å drive med skøyteaktiviteter, mens forholdene synes å være minst tilfredsstillende i Nord-Trøndelag og Sogn og Fjordane. I Oslo og Akershus oppgir nesten 80% at de er tilfreds med forholdene, mens tilsvarende tall for Nord-Trøndelag samt Sogn og Fjordane er henholdsvis 35,7% og 23,2%. [ Innhold - Toppen av siden ] 4.6.2 Sosiale forhold I spørreskjemaet ble lærerne også bedt om å si seg "enig" eller "uenig" i en del utsagn knyttet til ulike sosiale relasjoner. Det dreier seg her om rammebetingelser som kroppsøvingsfagets status ved egen skole samt samarbeidsforhold til kolleger, foreldre, idrettslag og skolehelsetjenesten. Som det framgår av tabell 6.2.1, er de fleste lærere (62,6%) som arbeider med kroppsøvingsfaget "uenig" i at faget har relativ lav status ved egen skole. Tabellen viser videre at det er 40,8% som mener at man hadde et godt kollegialt samarbeid ved innføringen av L97. Ellers er det 26% av lærerne som mener at foreldrene er interessert i å få vite noe om intensjonene med og innholdet i kroppsøvingsundervisningen, mens 55,4% er "uenig" i dette. Det er bare en drøy tredjedel av lærerne som mener at foreldrene er interessert i å fungere som bidragsytere i kroppsøvingsundervisningen. Det ser i liten grad ut til å være noe utstrakt samarbeid mellom kroppsøvingslærerne og skolehelsetjenesten. Bare 20% av lærerne mener at et slikt samarbeid finner sted. Ca. 1/3 av lærerne mener derimot at det lokale idrettslaget har vist interesse for samarbeid. Tabell 6.2.1. Sosiale forhold som rammefaktorer i kroppsøvingsfaget
Tabell 6.2.2. "L97 har styrket kroppsøvingsfagets status på vår skole"
N=658
I alle utdanningskategoriene er det svært få som sier seg "helt enig" i at L97 har styrket kroppsøvingsfagets status ved egen skole. På den annen side er det relativt mange i alle disse kategoriene som svarer "vet ikke" - noe som vitner om stor usikkerhet. Tabell 6.2.3. "Vi har hatt et godt
kollegialt samarbeid ved innføringen av den nye planen"
N=542
Det er i første rekke lærerne på ungdomstrinnet som mener det har vært et godt kollegialt samarbeid ved innføring av L97 ved sin skole. På dette trinnet er det 59,7% som gir uttrykk for dette. Tabell 6.2.4. "Skolehelsetjenesten har vist interesse for et samarbeid" - fordelt på kjønn
N=663 Det er noe flere mannlige (29,5%) enn kvinnelige (27,6%) lærere som sier seg "helt enig" eller "litt enig" i at skolehelsetjenesten har vist interesse for et samarbeid. Tabell 6.2.5a. "Det lokale idrettslaget har vist interesse for et samarbeid" - fordelt på kjønn
N=661 Tabell 6.2.5b. "Det lokale idrettslaget har vist interesse for et samarbeid" - fordelt på alder
N=652
Det er flere mannlige (34,5%) enn kvinnelige (20,6%) lærere som også sier seg "helt enig" eller "litt enig" i at det lokale idrettslaget har vist interesse for et samarbeid. Denne erfaringen synes ellers å være tiltakende med alderen. [ Innhold - Toppen av siden ] 4.6.3 Organisatoriske forhold Lærerne er også bedt om å ta stilling til en del utsagn knyttet til organiseringen av kroppsøving ved deres skole. Tabellene 6.3.1-6.3.5 viser hvordan de mener at timer til skolens og elevens valg blir benyttet, om skolens timeplan gir anledning til daglig fysisk utfoldelse, om forhold vedrørende organisering av friluftsliv og om timer avsatt til frie aktiviteter tilrettelegges for leik og fysisk aktivitet. Tabell 6.3.1. Organisatoriske forhold som rammefaktorer i faget kroppsøving
Tabellen viser at 59,6% av lærerne er "litt enig" eller "helt enig" i at en stor del av timene avsatt til skolens og elevens valg blir brukt til leik og fysisk aktivitet. Videre viser tabellen at 78,6% av lærerne er enige i utsagnet om at en stor del av de 247 timene til frie aktiviteter også brukes til leik og fysisk aktivitet. Det er 59,9% som mener at skolens timeplan ikke gir tilstrekkelig anledning til daglig fysisk utfoldelse for elevene, mens det er 35,1% som sier seg enige i at uteaktivitet og friluftsliv er vanskelig å organisere ved egen skole. Tabell 6.3.2. "En stor del av timene som er avsatt til skolens og elevenes valg, blir brukt
N=535
Det er flest lærere på småskoletrinnet (65,7%) og mellomtrinnet (63,3%) som er enig i at timer avsatt til elevens og skolens valg nyttes til leik og fysisk aktivtet. Lærerne på ungdomstrinnet er i noe mindre grad enig i dette (48,6%). Tabell 6.3.3a. "Skolens timeplan gir elevene tilstrekkelig anledning til daglig fysisk
N=662
Tabell 6.3.3b. "Skolens timeplan gir elevene tilstrekkelig anledning til daglig fysisk
N=544
At skolens timeplan gir tilstrekkelig anledning til daglig fysisk aktivitet, bifalles av 59,3% av lærerne på småskoletrinnet, 34,1% av lærerne på mellomtrinnet og 13,6% av lærerne på ungdomstrinnet. Dette betyr at 37,3% på småskoletrinnet, 60,1% på mellomtrinnet og 85,2% på ungdomstrinnet er "helt uenig" eller "litt uenig". Det er noe flere mannlige lærere (68,4%) som er "helt uenig" eller "litt uenig" i utsagnet sammenlignet med kvinnelige lærere (52,6%).
Tabell 6.3.4a. "Uteaktivitet/friluftsliv har vist seg vanskelig å organisere på min skole"
N=665 Tabell 6.3.4b. "Uteaktivitet/friluftsliv har vist seg vanskelig å organisere på min skole"
N=547
Tabell 6.3.4c. "Uteaktivitet/friluftsliv har vist seg vanskelig å organisere på min skole"
N=663
Det er flere kvinner enn menn som mener at det er vanskelig å organisere uteaktiviteter på egen skole. Nesten halvparten av de kvinnelige lærerne mener dette, mens mindre enn 1/3 av de mannlige mener det samme. Det er 62,8% av lærerne på ungdomstrinnet som mener at det er vanskelig å arrangere friluftsliv/uteaktiviteter. Det samme mener 23,5% av lærerne på mellomtrinnet og 17,9% på småskoletrinnet. Den oppfattede vanskelighets-graden er ellers tiltakende med utdanningsnivået. [ Innhold - Toppen av siden ] |
|||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| Høgskolen i Vestfold : Biblioteket : Skriftserien | ||
|
|
||