| Høgskolen i Vestfold : Biblioteket : Skriftserien | ||
|
L97 og kroppsøvingsfaget - Fra blå praktbok til grå hverdag? Hovedrapport 1 |
Copyright © 2001 forfatterne / Høgskolen i Vestfold |
|
|
<< Forrige side - Forside - Innhold - Neste side >> 4 RESULTATER (FORTS.)Innhold: [ Innhold - Toppen av siden ] 4.5 Lærernes vurdering av egne forutsetninger i kroppsøvingsfaget Også lærernes vurdering av egne forutsetninger for å kunne undervise i faget kroppsøving etter den nye fagplanen i L97 har hatt oppmerksomhet i denne undersøkelsen. Det samme gjelder deres forhold til etterutdanning. Til forutsetninger hører også lærernes meninger om kroppsøvingsfaget og den nye planen. [ Innhold - Toppen av siden ] 4.5.1 Lærernes meninger om kroppsøvingsfaget Å få oppdatert kunnskap om lærernes syn på kroppsøvingsfaget bør være svært relevant i konteksten som denne undersøkelsen representerer. Det kan gjelde kunnskap om fagets status i forhold til andre fag i grunnskolen, og det kan gjelde fagets verdi i skolesamfunnet forøvrig. Tabell 5.1.1. Lærernes meninger om
kroppsøvingsfaget
For det første framgår det av tabellen at kroppsøving er betraktet som et viktig fag. Det er 51,9% som er "helt enig" i at det er ett av de viktigste, og hele 90,6% er "helt uenig" at det er et unødvendig fag. De fleste mener at faget fremmer fysiske ressurser, fysisk helse, idrettslige og andre bevegelsesferdigheter. Den psykiske og sosiale dimensjonen er også viktig. Det er 74,4% som er "helt enig" i at faget fremmer trivsel, og henholdsvis 71,1% og 64,9% er "helt enig" i at faget gir anledning til å bli bedre kjent med elevene, og at kroppsøving fremmer det sosiale miljøet i klassen. Hele 61,4% er "helt enig" i at kroppsøving skaper grunnlag for andre fag. Tabell 5.1.2a. "Kroppsøving
er ett av de viktigste fag i grunnskolen"
N=664 Tabell 5.1.2b. "Kroppsøving
er ett av de viktigste fag i grunnskolen"
N=549 Tabell 5.1.2c. "Kroppsøving er ett av de viktigste fag i grunnskolen" - fordelt på region
N=670 p=.007 Lærerne er overveiende "litt enig" eller "helt enig" i at kroppsøving er blant de viktigste fagene i skolen. Høyeste prosentandelen finner en for Nord-Trøndelag (96,9%) og laveste andel for Agder (84,0%). Andelen "helt enig" øker med den formelle kompetansen i faget (39,8%-66,1%) og erfaringen fra skoletrinn (39,4%-67,0%). Tabell 5.1.3. "Kroppsøving er et unødvendig fag i grunnskolen" - fordelt på region
N=667 De fleste lærerne sier seg "helt uenig" i at kroppsøving er et unødvendig fag i grunnskolen. Andelen uenige varierer fra 84,0% (Agder) til 97,7% (Oslo og Akershus). Tabell 5.1.4. "Kroppsøvingsfaget fremmer trivsel"- fordelt på kjønn
N=668 Forskjellen mellom kvinner og menn i spørsmålet om kroppsøving fremmer trivsel, kommer tydeligst frem under svarkategorien "helt enig". Flere kvinner (79.1%) enn menn (68.9%) responderer på denne måten. Tabell 5.1.5a. "Kroppsøvingsfaget fremmer elevenes fysiske ressurser - fordelt på kjønn
N=666 Tabell 5.1.5b."Kroppsøvingsfaget
fremmer elevenes fysiske ressurser"
N=644 Det er 66,4% kvinner og 55,3% menn som er "helt enig" i at kroppsøvingsfaget fremmer fysiske ressurser. Det er henholdsvis 30,8% og 40,5% som bare er "litt enig" i dette. Tabell 5.1.6a."Kroppsøvingsfaget
fremmer elevenes andre bevegelsesferdigheter"
N=660 Tabell 5.1.6b. "Kroppsøvingsfaget
fremmer elevenes andre bevegelsesferdigheter"
N=638 Tabell 5.1.6c. "Kroppsøvingsfaget
fremmer elevenes andre bevegelsesferdigheter"
N=543 Som det framgår av tabellen, sier 66,7% av kvinnene og 50,2% av mennene seg "helt enig" i at faget fremmer andre bevegelsesferdigheter. Uten hensyn til kjønn sies det samme av 63,6% av lærerne med 1-5 års ansiennitet, 65,3% med 6-20 års ansiennitet og 47,9% med 21-40 års ansiennitet. For øvrig sier 67,2% av lærerne på småskoletrinnet, 53,2% på mellomtrinnet og 51,9% på ungdomstrinnet seg "helt enig" i at faget fremmer andre bevegelsesferdigheter. Tabell 5.1.7."Kroppsøvingsfaget gir grunnlag for andre fag" - fordelt på kjønn
N=664 På spørsmål om kroppsøvingsfaget skaper grunnlag for andre fag, svarer 71,1% av kvinnelige lærere og 50,3% av mennene at de er "helt enig" i dette. Et omvendt forhold finner en i kategorien "litt enig" der 24,4% av kvinnene og 40,9% av mennene er representert. Tabell 5.1.8a. "Kroppsøvingsfaget fremmer det sosiale miljøet" - fordelt på kjønn
N=665 Tabell 5.1.8b. "Kroppsøvingsfaget fremmer det sosiale miljøet" - fordelt på alder
N=643 Det er 70,6% kvinner og 58,1% menn som er "helt enig" i at kroppsøvingsfaget fremmer det sosiale miljøet. Andelen som svarer "helt enig" synker med lærernes alder (fra 69,6% for yngste aldersgruppe til 56,2% for eldste aldersgruppe). [ Innhold - Toppen av siden ] 4.5.2 Lærernes holdninger til den nye kroppsøvingsplanen Denne undersøkelsen representerer ingen holdningsundersøkelse. Kunnskap om lærernes umiddelbare holdning til eller reaksjon på den nye læreplanen i kroppsøving synes likevel å være svært relevant i den kontekst som denne undersøkelsen representerer. Det er først og fremst spørsmål om lærernes holdning til eller reaksjon på den nye planen har endret seg med erfaring.
Figur 48. Lærernes
reaksjon ved første presentasjon av L97 Da lærerne ble presentert for den nye kroppsøvingsplanen i L97 første gang, var deres reaksjoner noe blandet. Hele 62,1% var likevel "meget positive" og "mer positive enn negative". Det var 27,1% som verken var positive eller negative til den nye planen. Nesten 11% av lærerne hadde et heller negativt første inntrykk av planen.
Figur 49. Forandringer i
lærernes holdning til L97 etter første presentasjon
Hos 56,5% av lærerne var det en positiv forandring i den generelle oppfatningen av L97. Kun 10,1% av lærerne gir uttrykk for en holdningsendring i negativ retning. Tabell 5.2.1a. Forandringer i lærernes
holdninger til L97 - fordelt på alder
N=644 Tabell 5.2.1b. Forandringer i lærernes
holdninger til L97 - fordelt på ansiennitet
N=632 Tabell 5.2.1c. Forandringer i lærernes
holdninger til L97
N=652 Tabell 5.2.1d. Forandringer i lærernes holdninger til L97 - fordelt på erfaring fra skoletrinn
N=539 Om holdninger til faget kroppsøving har endret seg etter innføringen av L97, er tatt opp i en figur og fem tabeller. Resultatene tyder på at det har funnet sted en positiv endring. Totalt rapporterer 57,5% at holdningene har endret seg i positiv retning. Andelen som rapporterer "noe til det bedre" og "i stor grad til det bedre" er størst i de to eldste aldersgruppene (60,8% og 64,0%) og minst i den yngste gruppen (48,0%). Holdningsendring i en positiv retning øker også med ansienniteten (henholdsvis 48,0%, 60,8% og 64,0%). Mønsteret er noe mer nyansert når det gjelder formalkompetansen. Andelen lærere som gir uttrykk for en positiv holdningsendring er minst blant de med grunnfag i kroppsøving (51,7%) og høyest blant de som ikke har noen formell kompetanse (64,7%). Størst andel i positive holdningsendringer viser lærerne på småskoletrinnet (64,4%), og minst forandringer finner en hos lærere på ungdomstrinnet (48,4%). Tabell 5.2.2a. "Planen har ført til mer lærersamarbeid"
N=643 Tabell 5.2.2b. "Planen har ført til mer lærersamarbeid" - fordelt på erfaring fra skoletrinn
N=364 Når det gjelder meninger om samarbeid deler lærerne seg på midten. Mange mener at L97 har ført til mer samarbeid innad i seksjonen og på tvers av faggrensene. Omtrent like mange er litt eller helt uenig. Andelen lærere som er "litt enig" og "helt enig" i at L97 har ført til mer lærersamarbeid innen faget, øker med deres erfaring fra undervisning på skoletrinn (9,1% småskole, 13,7% mellomtrinn og 27,0% ungdomstrinn).
Figur 50. Lærernes
vurdering av forandringer i den totale arbeidsbelastning etter L97
Tabell 5.2.3. "Den totale arbeidsbelastning
er blitt endret etter L97"
N=354 De fleste lærerne mener at den totale arbeidsbelastningen er "uforandret" (50,5%) eller er blitt "noe større" (43,2%) med den nye planen. Det er 63,8% av lærerne på småskole-trinnet, 60,8% på mellomtrinnet og 40,2% på ungdomstrinnet som er "litt" eller helt uenig" i at arbeidsbelastningen er endret. [ Innhold - Toppen av siden ] 4.5.3 Vurdering av egen undervisningskompetanse Om lærerne selv mener at de har kompetanse til å undervise etter den nye fagplanen i kroppsøving, er også tatt opp i denne undersøkelsen. Det er spurt om deres generelle kompetanse i faget og deres spesielle kompetanse i forhold til friluftsliv/uteaktiviteter og for stimulering av elevenes sosiale utvikling. For lærere på småskoletrinnet er det også spurt om kompetanse for undervisning i sansemotorikk og tilrettelegging av leikaktiviteter. For lærere på mellom- og ungdomstrinnet dreier det seg spesielt om kompetanse for å undervise i idrett og dans. Tabell 5.3.1. Vurdering av egen undervisningskompetanse
Det er 37,3% av lærerne som vurderer sin generelle undervisningskompetanse i kroppsøving som "ikke tilfredsstillende" eller "ikke helt tilfredsstillende. Hele 67,8% rapporterer om ikke eller ikke helt tilfredsstillende kompetanse på området dans. Derimot mener en relativt stor andel av respondentene at kompetansen er "meget tilfredsstillende" og "tilfredsstillende" for undervisning i idrett (82,9%) og for tilrettelegging av leikaktiviteter (86,2%). Tabell 5.3.2a."Generell kompetanse" - fordelt på kjønn
N=669 Tabell 5.3.2b. "Generell kompetanse" - fordelt på alder
N=660 Tabell 5.3.2c. "Generell kompetanse" - fordelt på kompetansegivende utdanning
N=667 Tabell 5.3.2d. "Generell kompetanse" - fordelt på region
N=673 Det er flere menn (68,1%) enn kvinner (58,1%) som mener at egen undervisnings-kompetanse er "tilfredsstillende" eller "meget tilfredsstillende". Tilsvarende tall for aldersgruppene 21-33 år, gruppen 34-46 år og 47-64 år er henholdsvis 67,7%, 62,6% og 57,6%. Andelen øker med formalkompetansen fra 44,2% (ingen utdanning i faget) til 83,9% (mellomfag/faglærerutdanning/hovedfag i kroppsøving). Tabell 5.3.3a. Om vanskegrad for å undervise etter L97 - fordelt på kjønn
N=673 Tabell 5.3.3b. Om vanskegrad for å
undervise etter L97 - fordelt på ansiennitet
N=639 Tabell 5.3.3c. Om vanskegrad for å undervise etter L97 - fordelt på region
N=665 En mindre andel kvinner (36,6%) enn menn (50,9%) hevder at det er "heller vanskelig" eller "meget vanskelig" å undervise etter L97. Denne andelen blir også større med økende ansiennitet (fra 37,0% til 49,7%). Regionale forskjeller kommer til uttrykk ved at laveste prosenandel finner enn for Oslo og Akershus (33,9%) og høyeste andel for Nord-Trøndelag (53,0%). Tabell 5.3.4a. Kompetanse for å undervise i friluftsliv/uteaktiviteter - fordelt på kjønn
N=670 Tabell 5.3.4b. Kompetanse for å undervise
i friluftsliv/uteaktiviteter
N=668 Flere menn (82,5%) enn kvinner (67,1%) er "tilfreds" eller "meget tilfreds" med egen kompetanse for å undervise i friluftsliv/uteaktiviteter. Med økende formalkompetanse øker prosentandelen (fra 71,1% til 83,9%). Tabell 5.3.5. Kompetanse for å undervise i sansemotorikk - fordelt på ansiennitet
N=363 Spørsmålet om kompetanse for å undervise i sansemotorikk er bare rettet til kroppsøvings-lærerne på småtrinnet. Bare 49,0% av de med lengst ansiennitet (21-40 år) mener at kompetansen er "tilfredsstillende" eller "meget tilfredsstillende". Tilsvarende tall for lærere med 6-20 års og 1-5 års ansiennitet er henholdsvis 69,6% og 61,8%. Tabell 5.3.6a. Kompetanse for å tilrettelegge for leikaktiviteter - fordelt på kjønn
N=372 Tabell 5.3.6b. Om kompetanse for å tilrettelegge for leikaktiviteter - fordelt på ansiennitet
N=363 Tabell 5.3.7a. Om kompetanse for å undervise i idrett - fordelt på kjønn
N=500 Tabell 5.3.7b. Om kompetanse for å undervise i idrett - fordelt på alder
N=494 Tabell 5.3.7c. Om kompetanse for å
undervise i idrett
N=499
N=390 Spørsmålet om kompetanse for å undervise i idrett er bare stilt til lærere som har erfaring fra mellom- og ungdomstrinnet. Flere menn (86,7%) enn kvinner (78,1%) vurderer sin kompetanse som "tilfredsstillende" eller "meget tilfredsstillende". Andelen minker med alderen (fra 88,4% til 77,3%), men øker med kompetansen (fra 68,3% til 98,0%). Tabell 5.3.8a. Om kompetanse for å undervise i dans - fordelt på kjønn
N=498 Tabell 5.3.8b. Om kompetanse for å
undervise i dans
N=497 Tabell 5.3.8c. Om kompetanse for å undervise i dans - fordelt på region
N=501 Spørsmålet om kompetanse for å undervise i dans er også rettet kun til lærere på mellom- og ungdomstrinnet i skolen. Som forventet finnes det klare kjønnsforskjeller når det gjelder dette kompetansemrådet. Hele 50,0% kvinnelige lærere og bare 17,0% mannlige lærere rapporterer at kompetansen er "tilfredsstillende" eller "meget tilfredsstillende". Andelen tilfredse og meget tilfredse lærere øker med kompetansen i kroppsøving fra 24,5% (ingen formalkompetanse) til 40,4% (mellomfag/faglærerutdanning/hovedfag). Regionale forskjeller blir også tydelig. Sogn- og Fjordane har lavest prosentandel (22,0%) av tilfreds lærere, mens Oslo og Akershus har høyest andel (44,9%). [ Innhold - Toppen av siden ] 4.5.4 Erfaring med og behov for etterutdanning Dette kapitlet tar for seg etterutdanning for kroppsøvingslærerne etter innføringen av L97. Mer presist dreier det seg om disse lærerne har fått tilbud om grunnmodulskurs etter KUF`s etterutdanningsplan, om de har deltatt på slike kurs, hvordan tiltakene vurderes i forhold til behovene ute i skolen og om de trenger mer utdanning.
Figur 51. Om kroppsøvingslærerne
har fått tilbud om grunnmodulkurs
Figur 52. Om kroppsøvingslærernes
deltakelse på grunnmodulkurs
Figur 53. Antall grunnmodulskurs
som kroppsøvingslærerne har deltatt på
Figur 54. Om kroppsøvingslærernes
behov for etterutdanning Tabell 5.4.1. Om kroppsøvingslærerne
føler behov for etterutdanning
N=533 Figurene 5.4-5.7 illustrerer tydelig at en stor andel kroppsøvingslærere ikke har fått tilbud om grunnmodulkurs (60,9%). Enda mer betenkelig er det at 25,9% "vet ikke" om de har fått tilbudet. Bare 5,9% rapporterer at de har deltatt på slike kurs, og 7,1% "vet ikke". Dette er oppsiktsmessige verdier. Målsettingen til sentrale myndigheter har vært å få langt flere til å delta på slike kurs. Av de få (5,9%) som har deltatt på grunnmodulkurs hevder 57,1% at de har deltatt på bare ett kurs. Resten har deltatt på to (28,6%) eller 3 kurs (14,3%). Konkret betyr dette: av de 30-35 lærerne i denne undersøkelsen som har deltatt på slike kurs, så har noe over halvparten av disse bare ett grunnmodulkurs. Behovet for etterutdanning står i sterk kontrast til de tilbud om kurs som lærerne har fått, og de kurs som de har deltatt på. Hele 80,3% uttrykker at de føler behov for etterutdanning. Trolig er det også en del i "vet-ikkegruppen" (10,1%) som egentlig også har et behov for etterutdanning. Gjennom en kvalitativ tilnærming ble lærerne bedt om å prioritere emner som de ønsket etterutdanning i. De viktigste emnene for etterutdanning var (i absolutte tall): Dans (n=213), generelle emner (n=78), friluftsliv (n=52) og idrett (n=22). Mer utradisjonelle emner, aktiviteter og "trendidretter" var knapt nok registrerbare. Signifikante forskjeller mellom subgrupper når det gjelder behovet for etterutdanning, kommer bare frem for lærere som underviser på ulike skoletrinn. Andelen lærere som uttrykker behov for etterutdanning, er størst for lærere på ungdomstrinnet (87,6%) og lavest for de på småskoletrinnet (70,2%). [ Innhold - Toppen av siden ] |
|||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| Høgskolen i Vestfold : Biblioteket : Skriftserien | ||
|
|
||