L97 og kroppsøvingsfaget - Fra blå praktbok til grå hverdag?
Hovedrapport 1
Copyright © 2001 forfatterne /
Høgskolen i Vestfold

 

<< Forrige side - Forside - Innhold - Neste side >>

4 RESULTATER (FORTS.)


Innhold:

[ Innhold - Toppen av siden ]

4.5 Lærernes vurdering av egne forutsetninger i kroppsøvingsfaget

Også lærernes vurdering av egne forutsetninger for å kunne undervise i faget kroppsøving etter den nye fagplanen i L97 har hatt oppmerksomhet i denne undersøkelsen. Det samme gjelder deres forhold til etterutdanning. Til forutsetninger hører også lærernes meninger om kroppsøvingsfaget og den nye planen.

[ Innhold - Toppen av siden ]

4.5.1 Lærernes meninger om kroppsøvingsfaget

Å få oppdatert kunnskap om lærernes syn på kroppsøvingsfaget bør være svært relevant i konteksten som denne undersøkelsen representerer. Det kan gjelde kunnskap om fagets status i forhold til andre fag i grunnskolen, og det kan gjelde fagets verdi i skolesamfunnet forøvrig.

Tabell 5.1.1. Lærernes meninger om kroppsøvingsfaget

Kroppsøvingslærernes meninger om faget med erfaring fra L97:

Helt enig
%

Litt enig
%

Litt uenig
%

Helt uenig
%

Krøv. er et av de viktigste fag

51,9

38,5

6,6

3,0

Krøv. er et unødvendig fag

4,9

1,5

3,0

90,6

Krøv. er et rekreasjonsfag

4,2

18,0

26,0

51,7

Krøv. fremmer fysisk helse

65,4

31,5

2,7

,4

Krøv. fremmer trivsel

74,4

24,6

,7

,3

Krøv. fremmer fysiske ressurser

61,2

35,4

3,1

,3

Krøv. fremmer idr. ferdigheter

44,6

44,6

8,5

2,2

Krøv. fremmer andre bev.ferd.

58,9

38,0

2,1

1,1

Krøv. gir grunnlag for andre fag

61,4

32,2

5,4

1,0

Krøv. for å bli kjent med elever

71,1

26,6

1,2

1,0

Krøv. fremmer det sos. miljøet

64,9

30,8

3,0

1,3

For det første framgår det av tabellen at kroppsøving er betraktet som et viktig fag. Det er 51,9% som er "helt enig" i at det er ett av de viktigste, og hele 90,6% er "helt uenig" at det er et unødvendig fag. De fleste mener at faget fremmer fysiske ressurser, fysisk helse, idrettslige og andre bevegelsesferdigheter. Den psykiske og sosiale dimensjonen er også viktig. Det er 74,4% som er "helt enig" i at faget fremmer trivsel, og henholdsvis 71,1% og 64,9% er "helt enig" i at faget gir anledning til å bli bedre kjent med elevene, og at kroppsøving fremmer det sosiale miljøet i klassen. Hele 61,4% er "helt enig" i at kroppsøving skaper grunnlag for andre fag.

Tabell 5.1.2a. "Kroppsøving er ett av de viktigste fag i grunnskolen"
- fordelt på kompetansegivende utdanning

 

Kroppsøvings-kompetanse

Ingen
(n=259)
%

5-15vt
(n=175)
%

Grunnfag/årsenhet

(n=174)
%

Mellomfag,faglærer, hovedfag
(n=56)
%

Helt uenig

4,6

2,9

1,1

-

Litt uenig

10,0

8,0

2,3

-

Litt enig

45,6

41,7

30,5

21,4,

Helt enig

39,8

47,4

66,1

78,6

N=664
p=.000

Tabell 5.1.2b. "Kroppsøving er ett av de viktigste fag i grunnskolen"
- fordelt på erfaring fra skoletrinn

 

Trinn-erfaring

Småskoletrinnet
(n=208)
%

Mellomtrinnet
(n=153)
%

Ungdomstrinnet
(n=188)
%

Helt uenig

4,3

2,0

3,2

Litt uenig

8,7

7,8

4,8

Litt enig

47,6

45,1

25,0

Helt enig

39,4

45,1

67,0

N=549
p=.000

Tabell 5.1.2c. "Kroppsøving er ett av de viktigste fag i grunnskolen" - fordelt på region

 

Region

 

Nord-Trøndelag
(n=131)
%

Sogn og Fjordane
(n=150)
%

Agder

(n=100)
%

Vestfold

(n=154)
%

Oslo og Akershus
(n=132)
%

Helt uenig

,8

2,6

6,0

2,6

3,7

Litt uenig

2,3

8,5

10,0

8,4

3,7

Litt enig

49,6

32,7

45,0

33,8

35,1

Helt enig

47,3

56,2

39,0

55,2

57,5

N=670

p=.007

Lærerne er overveiende "litt enig" eller "helt enig" i at kroppsøving er blant de viktigste fagene i skolen. Høyeste prosentandelen finner en for Nord-Trøndelag (96,9%) og laveste andel for Agder (84,0%). Andelen "helt enig" øker med den formelle kompetansen i faget (39,8%-66,1%) og erfaringen fra skoletrinn (39,4%-67,0%).

Tabell 5.1.3. "Kroppsøving er et unødvendig fag i grunnskolen" - fordelt på region

 

Region

 

Nord-Trøndelag
(n=131)
%

Sogn og Fjordane
(n=150)
%

Agder

(n=100)
%

Vestfold

(n=154)
%

Oslo og Akershus
(n=132)
%

Helt uenig

90,1

84,7

84,0

94,8

97,7

Litt uenig

3,8

4,7

5,0

,6

1,5

Litt enig

,8

3,3

3,0

,6

-

Helt enig

5,3

7,3

8,0

3,9

,8

N=667
p=.009

De fleste lærerne sier seg "helt uenig" i at kroppsøving er et unødvendig fag i grunnskolen. Andelen uenige varierer fra 84,0% (Agder) til 97,7% (Oslo og Akershus).

Tabell 5.1.4. "Kroppsøvingsfaget fremmer trivsel"- fordelt på kjønn

 

Kjønn

Kvinner
(n=359)
%

Menn
(n=309)
%

Helt uenig

,6

-

Litt uenig

1,1

,3

Litt enig

19,2

30,7

Helt enig

79,1

68,9

N=668
p=.002

Forskjellen mellom kvinner og menn i spørsmålet om kroppsøving fremmer trivsel, kommer tydeligst frem under svarkategorien "helt enig". Flere kvinner (79.1%) enn menn (68.9%) responderer på denne måten.

Tabell 5.1.5a. "Kroppsøvingsfaget fremmer elevenes fysiske ressurser - fordelt på kjønn

 

Kjønn

Kvinner
(n=357)
%

Menn
(n=309)
%

Helt uenig

,6

-

Litt uenig

2,2

4,2

Litt enig

30,8

40,5

Helt enig

66,4

55,3

N=666
p=.010

Tabell 5.1.5b."Kroppsøvingsfaget fremmer elevenes fysiske ressurser"
- fordelt på ansiennitet

 

Ansiennitet

1-5 år
(n=229)
%

6-20 år
(n=224
%

21-40 år
(n=191)
%

Helt uenig

,9

-

-

Litt uenig

3,1

4,9

1,6

Litt enig

32,3

28,6

45,0

Helt enig

63,8

66,5

53,4

N=644
p=.010

Det er 66,4% kvinner og 55,3% menn som er "helt enig" i at kroppsøvingsfaget fremmer fysiske ressurser. Det er henholdsvis 30,8% og 40,5% som bare er "litt enig" i dette.

Tabell 5.1.6a."Kroppsøvingsfaget fremmer elevenes andre bevegelsesferdigheter"
- fordelt på kjønn

 

Kjønn

Kvinner
(n=351)
%

Menn
(n=309)
%

Helt uenig

1,7

,3

Litt uenig

2,0

2,3

Litt enig

29,6

47,2

Helt enig

66,7

50,2

N=660
p=.000

Tabell 5.1.6b. "Kroppsøvingsfaget fremmer elevenes andre bevegelsesferdigheter"
- fordelt på ansiennitet

 

Ansiennitet

1-5 år
(n=228)
%

6-20 år
(n=222)
%

21-40 år
(n=188)
%

Helt uenig

1,3

,9

1,1

Litt uenig

-

1,8

4,3

Litt enig

35,1

32,0

46,8

Helt enig

63,6

65,3

47,9

N=638
p=.010

Tabell 5.1.6c. "Kroppsøvingsfaget fremmer elevenes andre bevegelsesferdigheter"
- fordelt på erfaring fra skoletrinn

 

Trinn-erfaring

Småskoletrinnet
(n=204)
%

Mellomtrinnet
(n=154)
%

Ungdomstrinnet
(n=185)
%

Helt uenig

,5

,6

2,7

Litt uenig

1,5

1,3

4,9

Litt enig

30,9

44,8

40,5

Helt enig

67,2

53,2

51,9

N=543
p=.003

Som det framgår av tabellen, sier 66,7% av kvinnene og 50,2% av mennene seg "helt enig" i at faget fremmer andre bevegelsesferdigheter. Uten hensyn til kjønn sies det samme av 63,6% av lærerne med 1-5 års ansiennitet, 65,3% med 6-20 års ansiennitet og 47,9% med 21-40 års ansiennitet. For øvrig sier 67,2% av lærerne på småskoletrinnet, 53,2% på mellomtrinnet og 51,9% på ungdomstrinnet seg "helt enig" i at faget fremmer andre bevegelsesferdigheter.

Tabell 5.1.7."Kroppsøvingsfaget gir grunnlag for andre fag" - fordelt på kjønn

 

Kjønn

Kvinner
(n=356)
%

Menn
(n=308)
%

Helt uenig

1,1

1,0

Litt uenig

3,4

7,8

Litt enig

24,4

40,9

Helt enig

71,1

50,3

N=664
p=.000

På spørsmål om kroppsøvingsfaget skaper grunnlag for andre fag, svarer 71,1% av kvinnelige lærere og 50,3% av mennene at de er "helt enig" i dette. Et omvendt forhold finner en i kategorien "litt enig" der 24,4% av kvinnene og 40,9% av mennene er representert.

Tabell 5.1.8a. "Kroppsøvingsfaget fremmer det sosiale miljøet" - fordelt på kjønn

 

Kjønn

Kvinner
(n=357)
%

Menn
(n=308)
%

Helt uenig

2,2

,3

Litt uenig

2,2

3,9

Litt enig

24,9

37,7

Helt enig

70,6

58,1

N=665
p=.000

Tabell 5.1.8b. "Kroppsøvingsfaget fremmer det sosiale miljøet" - fordelt på alder

 

Alder

21-33 år
(n=229)
%

34-46 år
(n=222)
%

47-64 år
(n=192)
%

Helt uenig

,9

2,8

,5

Litt uenig

2,2

2,8

4,1

Litt enig

27,2

26,5

39,2

Helt enig

69,6

67,9

56,2

N=643
p=.009

Det er 70,6% kvinner og 58,1% menn som er "helt enig" i at kroppsøvingsfaget fremmer det sosiale miljøet. Andelen som svarer "helt enig" synker med lærernes alder (fra 69,6% for yngste aldersgruppe til 56,2% for eldste aldersgruppe).

[ Innhold - Toppen av siden ]

4.5.2 Lærernes holdninger til den nye kroppsøvingsplanen

Denne undersøkelsen representerer ingen holdningsundersøkelse. Kunnskap om lærernes umiddelbare holdning til eller reaksjon på den nye læreplanen i kroppsøving synes likevel å være svært relevant i den kontekst som denne undersøkelsen representerer. Det er først og fremst spørsmål om lærernes holdning til eller reaksjon på den nye planen har endret seg med erfaring.

Figur 48. Lærernes reaksjon ved første presentasjon av L97
(prosentvis fordeling av lærernes svar, N = 667)

Da lærerne ble presentert for den nye kroppsøvingsplanen i L97 første gang, var deres reaksjoner noe blandet. Hele 62,1% var likevel "meget positive" og "mer positive enn negative". Det var 27,1% som verken var positive eller negative til den nye planen. Nesten 11% av lærerne hadde et heller negativt første inntrykk av planen.

Figur 49. Forandringer i lærernes holdning til L97 etter første presentasjon
(prosentvis fordeling av lærernes svar, N = 667)

Hos 56,5% av lærerne var det en positiv forandring i den generelle oppfatningen av L97. Kun 10,1% av lærerne gir uttrykk for en holdningsendring i negativ retning.

Tabell 5.2.1a. Forandringer i lærernes holdninger til L97 - fordelt på alder

 

Alder

21-33 år
(n=221)
%

34-46 år
(n=212)
%

47-64 år
(n=211)
%

I stor grad til det verre

,9

-

,5

Noe til det verre

13,6

10,4

4,7

Ikke i det hele tatt

37,6

28,8

30,8

Noe til det bedre

39,4

42,9

51,7

I stor grad til det bedre

8,6

17,9

12,3

N=644
p=.000

Tabell 5.2.1b. Forandringer i lærernes holdninger til L97 - fordelt på ansiennitet

 

Ansiennitet

1-5 år
(n=223)
%

6-20 år
(n=220)
%

21-40 år
(n=189
%

I stor grad til det verre

,9

-

,5

Noe til det verre

13,6

10,4

4,7

Ikke i det hele tatt

37,6

28,8

30,8

Noe til det bedre

39,4

42,9

51,7

I stor grad til det bedre

8,6

17,9

12,3

N=632
p=.010

Tabell 5.2.1c. Forandringer i lærernes holdninger til L97
- fordelt på kompetansegivende utdanning

 

Kroppsøvings-kompetanse

Ingen
(n=225)
%

5-15vt
(n=172)
%

Grunnfag/årsenhet
(n=172)
%

Mellomfag, faglærer, hovedfag
(n=53)
%

I stor grad til det verre

,4

,6

-

1,9

Noe til det verre

6,3

9,3

10,5

22,6

Ikke i det hele tatt

28,6

35,5

37,8

22,6

Noe til det bedre

49,8

41,3

42,4

41,5

I stor grad til det bedre

14,9

13,4

9,3

11,3

N=652
p=.010

Tabell 5.2.1d. Forandringer i lærernes holdninger til L97 - fordelt på erfaring fra skoletrinn

 

Trinn-erfaring

Småskoletrinnet
(n=205)
%

Mellomtrinnet
(n=150
%

Ungdomstrinnet
(n=184)
%

I stor grad til det verre

-

,7

,5

Noe til det verre

6,8

7,3

17,4

Ikke i det hele tatt

28,8

33,3

33,7

Noe til det bedre

44,9

47,3

41,3

I stor grad til det bedre

19,5

11,3

7,1

N=539
p=.001

Om holdninger til faget kroppsøving har endret seg etter innføringen av L97, er tatt opp i en figur og fem tabeller. Resultatene tyder på at det har funnet sted en positiv endring. Totalt rapporterer 57,5% at holdningene har endret seg i positiv retning. Andelen som rapporterer "noe til det bedre" og "i stor grad til det bedre" er størst i de to eldste aldersgruppene (60,8% og 64,0%) og minst i den yngste gruppen (48,0%).

Holdningsendring i en positiv retning øker også med ansienniteten (henholdsvis 48,0%, 60,8% og 64,0%). Mønsteret er noe mer nyansert når det gjelder formalkompetansen. Andelen lærere som gir uttrykk for en positiv holdningsendring er minst blant de med grunnfag i kroppsøving (51,7%) og høyest blant de som ikke har noen formell kompetanse (64,7%). Størst andel i positive holdningsendringer viser lærerne på småskoletrinnet (64,4%), og minst forandringer finner en hos lærere på ungdomstrinnet (48,4%).

Tabell 5.2.2a. "Planen har ført til mer lærersamarbeid"

 

Helt enig
%

Litt enig
%

Litt uenig
%

Helt uenig
%

Mer samarbeid innen krøv.faget?

17,5

43,8

18,9

19,8

Mer samarbeid på tvers av fag?

19,3

42,3

21,9

16,5

N=643
p=.010

Tabell 5.2.2b. "Planen har ført til mer lærersamarbeid" - fordelt på erfaring fra skoletrinn

 

Trinn-erfaring

Småskoletrinnet
(n=110)
%

Mellomtrinnet
(n=102)
%

Ungdomstrinnet
(n=152)
%

Helt uenig

24,5

19,6

15,8

Litt uenig

18,2

24,5

16,4

Litt enig

48,2

42,2

40,8

Helt enig

9,1

13,7

27,0

N=364
p=.006

Når det gjelder meninger om samarbeid deler lærerne seg på midten. Mange mener at L97 har ført til mer samarbeid innad i seksjonen og på tvers av faggrensene. Omtrent like mange er litt eller helt uenig. Andelen lærere som er "litt enig" og "helt enig" i at L97 har ført til mer lærersamarbeid innen faget, øker med deres erfaring fra undervisning på skoletrinn (9,1% småskole, 13,7% mellomtrinn og 27,0% ungdomstrinn).

Figur 50. Lærernes vurdering av forandringer i den totale arbeidsbelastning etter L97
(prosentvis fordeling av lærernes svar, N = 663)

Tabell 5.2.3. "Den totale arbeidsbelastning er blitt endret etter L97"
- fordelt på erfaring fra skoletrinn

 

Trinn-erfaring

Småskoletrinnet
(n=105)
%

Mellomtrinnet
(n=102)
%

Ungdomstrinnet
(n=147)
%

Helt uenig

1,9

3,9

4,1

Litt uenig

61,9

56,9

36,1

Litt enig

35,2

38,2

52,4

Helt enig

1,0

1,0

7,5

N=354
p=.000

De fleste lærerne mener at den totale arbeidsbelastningen er "uforandret" (50,5%) eller er blitt "noe større" (43,2%) med den nye planen. Det er 63,8% av lærerne på småskole-trinnet, 60,8% på mellomtrinnet og 40,2% på ungdomstrinnet som er "litt" eller helt uenig" i at arbeidsbelastningen er endret.

[ Innhold - Toppen av siden ]

4.5.3 Vurdering av egen undervisningskompetanse

Om lærerne selv mener at de har kompetanse til å undervise etter den nye fagplanen i kroppsøving, er også tatt opp i denne undersøkelsen. Det er spurt om deres generelle kompetanse i faget og deres spesielle kompetanse i forhold til friluftsliv/uteaktiviteter og for stimulering av elevenes sosiale utvikling. For lærere på småskoletrinnet er det også spurt om kompetanse for undervisning i sansemotorikk og tilrettelegging av leikaktiviteter. For lærere på mellom- og ungdomstrinnet dreier det seg spesielt om kompetanse for å undervise i idrett og dans.

Tabell 5.3.1. Vurdering av egen undervisningskompetanse

 

Meget tilfredsstillende
%

Tilfredsstillende

%

Ikke helt tilfredsstillende
%

Ikke tilfredsstillende
%

Generell kompetanse

11,3

51,4

33,9

3,4

Friluftsliv

20,3

54,0

23,1

2,5

Sansemotorikk

16,5

29,1

29,9

4,5

Stimulere sosial utvikling

15,2

72,3

11,6

,9

Idrett

28,4

54,3

15,5

1,8

Tilrettelegge for leik

32,3

53,9

13,3

,5

Dans

8,0

24,2

39,3

28,5

Det er 37,3% av lærerne som vurderer sin generelle undervisningskompetanse i kroppsøving som "ikke tilfredsstillende" eller "ikke helt tilfredsstillende. Hele 67,8% rapporterer om ikke eller ikke helt tilfredsstillende kompetanse på området dans. Derimot mener en relativt stor andel av respondentene at kompetansen er "meget tilfredsstillende" og "tilfredsstillende" for undervisning i idrett (82,9%) og for tilrettelegging av leikaktiviteter (86,2%).

Tabell 5.3.2a."Generell kompetanse" - fordelt på kjønn

 

Kjønn

Kvinner
(n=361)
%

Menn
(n=308)
%

Ikke tilfredsstillende

4,4

2,3

Ikke helt tilfredsstillende

37,4

29,5

Tilfredsstillende

49,0

54,5

Meget tilfredsstillende

9,1

13,6

N=669
p=.010

Tabell 5.3.2b. "Generell kompetanse" - fordelt på alder

 

Alder

21-33 år
(n=226)
%

34-46 år
(n=217)
%

47-64 år
(n=217)
%

Ikke tilfredsstillende

5,3

1,8

2,8

Ikke helt tilfredsstillende

27,0

35,5

39,6

Tilfredsstillende

50,9

54,8

48,8

Meget tilfredsstillende

16,8

7,8

8,8

N=660
p=.003

Tabell 5.3.2c. "Generell kompetanse" - fordelt på kompetansegivende utdanning

 

Kroppsøvings-kompetanse

Ingen

(n=262
%

5-15vt

(n=175)
%

Grunnfag/årsenhet
(n=174)
%

Mellomfag, faglærer, hovedfag
(n=56)
%

Ikke tilfredsstillende

7,6

1,1

-

1,8

Ikke helt tilfredsstillende

48,1

35,4

16,7

14,3

Tilfredsstillende

42,7

56,6

60,9

48,2

Meget tilfredsstillende

1,5

6,9

22,4

35,7

N=667
p=.000

Tabell 5.3.2d. "Generell kompetanse" - fordelt på region

 

Region

 

Nord-Trøndelag
(n=131)
%

Sogn og Fjordane
(n=155)
%

Agder

(n=100)
%

Vestfold

(n=153)
%

Oslo og Akershus
(n=134)
%

Ikke tilfredsstillende

2,3

6,5

-

3,3

3,7

Ikke helt tilfredsstillende

36,6

45,2

26,0

34,0

23,9

Tilfredsstillende

50,4

43,2

57,0

54,2

54,5

Meget tilfredsstillende

10,7

5,2

17,0

8,5

8,5

N=673
p=.000

Det er flere menn (68,1%) enn kvinner (58,1%) som mener at egen undervisnings-kompetanse er "tilfredsstillende" eller "meget tilfredsstillende". Tilsvarende tall for aldersgruppene 21-33 år, gruppen 34-46 år og 47-64 år er henholdsvis 67,7%, 62,6% og 57,6%. Andelen øker med formalkompetansen fra 44,2% (ingen utdanning i faget) til 83,9% (mellomfag/faglærerutdanning/hovedfag i kroppsøving).

Tabell 5.3.3a. Om vanskegrad for å undervise etter L97 - fordelt på kjønn

 

Kjønn

Kvinner
(n=356)
%

Menn
(n=305)
%

Helt enkelt

3,4

3,3

Forholdsvis enkelt

60,1

45,9

Heller vanskelig

34,6

47,9

Meget vanskelig

2,0

3,0

N=673
p=.000

Tabell 5.3.3b. Om vanskegrad for å undervise etter L97 - fordelt på ansiennitet

 

Ansiennitet

1-5 år
(n=227)
%

6-20 år
(n=223)
%

21-40 år
(n=109)
%

Helt enkelt

3,1

5,8

,5

Forholdsvis enkelt

59,9

50,7

49,7

Heller vanskelig

35,2

41,7

46,0

Meget vanskelig

1,8

1,8

3,7

N=639
p=.010

Tabell 5.3.3c. Om vanskegrad for å undervise etter L97 - fordelt på region

 

Region

 

Nord-Trøndelag
(n=130)
%

Sogn og Fjordane
(n=154)
%

Agder

(n=99)
%

Vestfold

(n=149)
%

Oslo og Akershus
(n=133)
%

Helt enkelt

,8

1,9

7,1

1,3

6,8

Forholdsvis enkelt

46,2

50,0

52,5

59,1

59,4

Heller vanskelig

49,2

46,1

40,4

36,2

31,6

Meget vanskelig

3,8

1,9

-

3,4

2,3

N=665
p=.004

En mindre andel kvinner (36,6%) enn menn (50,9%) hevder at det er "heller vanskelig" eller "meget vanskelig" å undervise etter L97. Denne andelen blir også større med økende ansiennitet (fra 37,0% til 49,7%). Regionale forskjeller kommer til uttrykk ved at laveste prosenandel finner enn for Oslo og Akershus (33,9%) og høyeste andel for Nord-Trøndelag (53,0%).

Tabell 5.3.4a. Kompetanse for å undervise i friluftsliv/uteaktiviteter - fordelt på kjønn

 

Kjønn

Kvinner
(n=361)
%

Menn
(n=309)
%

Ikke tilfredsstillende

3,0

1,9

Ikke helt tilfredsstillende

29,9

15,5

Tilfredsstillende

55,7

52,4

Meget tilfredsstillende

11,4

30,1

N=670
p=.000

Tabell 5.3.4b. Kompetanse for å undervise i friluftsliv/uteaktiviteter
- fordelt på kompetansegivende utdanning

 

Kroppsøvings-kompetanse

Ingen
(n=263)
%

5-15vt
(n=175)
%

Grunnfag/årsenhet
(n=174)
%

Mellomfag, faglærer, hovedfag
(n=56)
%

Ikke tilfredsstillende

4,2

2,3

-

3,6

Ikke helt tilfredsstillende

24,7

24,0

22,4

12,5

Tilfredsstillende

56,7

58,3

51,7

39,3

Meget tilfredsstillende

14,4

15,4

25,9

44,6

N=668
p=.000

Flere menn (82,5%) enn kvinner (67,1%) er "tilfreds" eller "meget tilfreds" med egen kompetanse for å undervise i friluftsliv/uteaktiviteter. Med økende formalkompetanse øker prosentandelen (fra 71,1% til 83,9%).

Tabell 5.3.5. Kompetanse for å undervise i sansemotorikk - fordelt på ansiennitet

 

Ansiennitet

1-5 år
(n=142)
%

6-20 år
(n=125)
%

21-40 år
(n=96)
%

Ikke tilfredsstillende

4,2

4,8

5,2

Ikke helt tilfredsstillende

23,9

25,6

45,8

Tilfredsstillende

54,9

51,2

36,5

Meget tilfredsstillende

16,9

18,4

12,5

N=363
p=.010

Spørsmålet om kompetanse for å undervise i sansemotorikk er bare rettet til kroppsøvings-lærerne på småtrinnet. Bare 49,0% av de med lengst ansiennitet (21-40 år) mener at kompetansen er "tilfredsstillende" eller "meget tilfredsstillende". Tilsvarende tall for lærere med 6-20 års og 1-5 års ansiennitet er henholdsvis 69,6% og 61,8%.

Tabell 5.3.6a. Kompetanse for å tilrettelegge for leikaktiviteter - fordelt på kjønn

 

Kjønn

Kvinner
(n=239)
%

Menn
(n=133)
%

Ikke tilfredsstillende

,4

,8

Ikke helt tilfredsstillende

8,4

21,6

Tilfredsstillende

50,6

60,2

Meget tilfredsstillende

40,6

17,3

N=372
p=.000

Tabell 5.3.6b. Om kompetanse for å tilrettelegge for leikaktiviteter - fordelt på ansiennitet

 

Ansiennitet

1-5 år
(n=142)
%

6-20 år
(n=125)
%

21-40 år
(n=96)
%

Ikke tilfredsstillende

,7

,8

-

Ikke helt tilfredsstillende

7,7

10,4

24,0

Tilfredsstillende

50,7

56,0

59,4

Meget tilfredsstillende

40,8

32,8

16,7

N=363
p=.000
Lærerne på småskoletrinnet er også spurt om de har kompetanse til å tilrettelegge for leikaktiviteter. Hele 91,2% av kvinnene og 77,5% av mennene er tilfreds eller meget tilfreds med egen kompetanse. De som har kortest ansiennitet, har høyest prosentandel (91,5%), og de med lengst ansiennitet har lavest prosentandel (76,1%).

Tabell 5.3.7a. Om kompetanse for å undervise i idrett - fordelt på kjønn

 

Kjønn

Kvinner
(n=229)
%

Menn
(n=271)
%

Ikke tilfredsstillende

3,1

,7

Ikke helt tilfredsstillende

18,8

12,5

Tilfredsstillende

62,4

47,2

Meget tilfredsstillende

15,7

39,5

N=500
p=.000

Tabell 5.3.7b. Om kompetanse for å undervise i idrett - fordelt på alder

 

Alder

21-33 år
(n=180)
%

34-46 år
(n=147)
%

47-64 år
(n=167)
%

Ikke tilfredsstillende

,6

3,4

1,2

Ikke helt tilfredsstillende

11,1

13,6

21,6

Tilfredsstillende

52,8

52,4

58,1

Meget tilfredsstillende

35,6

30,6

19,2

N=494
p=.003

Tabell 5.3.7c. Om kompetanse for å undervise i idrett
- fordelt på kompetansegivende utdanning

 

Kroppsøvings-kompetanse

Ingen

(n=167)
%

5-15vt

(n=125)
%

Grunnfag/
årsenhet
(n=155)
%

Mellomfag, faglærer, hovedfag
(n=52)
%

Ikke tilfredsstillende

4,2

1,6

-

-

Ikke helt tilfredsstillende

27,5

17,6

6,5

-

Tilfredsstillende

59,3

52,8

52,9

42,3

Meget tilfredsstillende

9,0

28,0

40,6

57,7

N=499
p=.000
Tabell 5.3.7d. Om kompetanse for å undervise i idrett - fordelt på erfaring fra skoletrinn

 

Trinn-erfaring

Småskoletrinnet
(n=62)
%

Mellomtrinnet
(n=144)
%

Ungdomstrinnet
(n=184)
%

Ikke tilfredsstillende

6,5

1,4

,5

Ikke helt tilfredsstillende

21,0

17,4

12,5

Tilfredsstillende

59,7

52,1

57,1

Meget tilfredsstillende

12,9

29,2

29,9

N=390
p=.007

Spørsmålet om kompetanse for å undervise i idrett er bare stilt til lærere som har erfaring fra mellom- og ungdomstrinnet. Flere menn (86,7%) enn kvinner (78,1%) vurderer sin kompetanse som "tilfredsstillende" eller "meget tilfredsstillende". Andelen minker med alderen (fra 88,4% til 77,3%), men øker med kompetansen (fra 68,3% til 98,0%).

Tabell 5.3.8a. Om kompetanse for å undervise i dans - fordelt på kjønn

 

Kjønn

Kvinner
(n=228)
%

Menn
(n=270)
%

Ikke tilfredsstillende

13,6

41,5

Ikke helt tilfredsstillende

36,4

41,5

Tilfredsstillende

35,5

14,4

Meget tilfredsstillende

14,5

2,6

N=498
p=.000

Tabell 5.3.8b. Om kompetanse for å undervise i dans
- fordelt på kompetansegivende utdanning

 

Kroppsøvings-kompetanse

Ingen
(n=168)
%

5-15vt
(n=124)
%

Grunnfag/årsenhet
(n=153)
%

Mellomfag, faglærer, hovedfag
(n=52)
%

Ikke tilfredsstillende

35,1

31,5

22,9

17,3

Ikke helt tilfredsstillende

40,5

34,7

41,2

42,3

Tilfredsstillende

18,5

29,8

25,5

23,1

Meget tilfredsstillende

6,0

4,0

10,5

17,3

N=497
p=.009

Tabell 5.3.8c. Om kompetanse for å undervise i dans - fordelt på region

 

Region

 

Nord-Trøndelag
(n=100)
%

Sogn og Fjordane
(n=118)
%

Agder

(n=75)
%

Vestfold

(n=100)
%

Oslo og Akershus
(n=98)
%

Ikke tilfredsstillende

28,0

28,8

30,7

36,4

18,4

Ikke helt tilfredsstillende

36,0

49,2

36,0

36,4

36,7

Tilfredsstillende

27,0

18,6

25,3

22,7

28,6

Meget tilfredsstillende

9,0

3,4

8,0

4,5

16,3

N=501
p=.010

Spørsmålet om kompetanse for å undervise i dans er også rettet kun til lærere på mellom- og ungdomstrinnet i skolen. Som forventet finnes det klare kjønnsforskjeller når det gjelder dette kompetansemrådet. Hele 50,0% kvinnelige lærere og bare 17,0% mannlige lærere rapporterer at kompetansen er "tilfredsstillende" eller "meget tilfredsstillende". Andelen tilfredse og meget tilfredse lærere øker med kompetansen i kroppsøving fra 24,5% (ingen formalkompetanse) til 40,4% (mellomfag/faglærerutdanning/hovedfag). Regionale forskjeller blir også tydelig. Sogn- og Fjordane har lavest prosentandel (22,0%) av tilfreds lærere, mens Oslo og Akershus har høyest andel (44,9%).

[ Innhold - Toppen av siden ]

4.5.4 Erfaring med og behov for etterutdanning

Dette kapitlet tar for seg etterutdanning for kroppsøvingslærerne etter innføringen av L97. Mer presist dreier det seg om disse lærerne har fått tilbud om grunnmodulskurs etter KUF`s etterutdanningsplan, om de har deltatt på slike kurs, hvordan tiltakene vurderes i forhold til behovene ute i skolen og om de trenger mer utdanning.

Figur 51. Om kroppsøvingslærerne har fått tilbud om grunnmodulkurs
(prosentvis fordeling av lærernes svar, N = 652 )

Figur 52. Om kroppsøvingslærernes deltakelse på grunnmodulkurs
(prosentvis fordeling av lærernes svar, N = 523)

Figur 53. Antall grunnmodulskurs som kroppsøvingslærerne har deltatt på
(prosentvis fordeling av de 31 lærere som har deltatt i kurs)

Figur 54. Om kroppsøvingslærernes behov for etterutdanning
(prosentvis fordeling av lærernes svar, N = 670)

Tabell 5.4.1. Om kroppsøvingslærerne føler behov for etterutdanning
- fordelt på erfaring fra skoletrinn

 

Trinn-erfaring

Småskoletrinnet
(n=198)
%

Mellomtrinnet
(n=149)
%

Ungdomstrinnet
(n=186)
%

Ja

70,2

81,2

87,6

Nei

15,2

8,7

10,1

Vet ikke

14,6

10,1

10,5

N=533
p=.001

Figurene 5.4-5.7 illustrerer tydelig at en stor andel kroppsøvingslærere ikke har fått tilbud om grunnmodulkurs (60,9%). Enda mer betenkelig er det at 25,9% "vet ikke" om de har fått tilbudet. Bare 5,9% rapporterer at de har deltatt på slike kurs, og 7,1% "vet ikke". Dette er oppsiktsmessige verdier. Målsettingen til sentrale myndigheter har vært å få langt flere til å delta på slike kurs.

Av de få (5,9%) som har deltatt på grunnmodulkurs hevder 57,1% at de har deltatt på bare ett kurs. Resten har deltatt på to (28,6%) eller 3 kurs (14,3%). Konkret betyr dette: av de 30-35 lærerne i denne undersøkelsen som har deltatt på slike kurs, så har noe over halvparten av disse bare ett grunnmodulkurs.

Behovet for etterutdanning står i sterk kontrast til de tilbud om kurs som lærerne har fått, og de kurs som de har deltatt på. Hele 80,3% uttrykker at de føler behov for etterutdanning. Trolig er det også en del i "vet-ikkegruppen" (10,1%) som egentlig også har et behov for etterutdanning.

Gjennom en kvalitativ tilnærming ble lærerne bedt om å prioritere emner som de ønsket etterutdanning i. De viktigste emnene for etterutdanning var (i absolutte tall): Dans (n=213), generelle emner (n=78), friluftsliv (n=52) og idrett (n=22). Mer utradisjonelle emner, aktiviteter og "trendidretter" var knapt nok registrerbare.

Signifikante forskjeller mellom subgrupper når det gjelder behovet for etterutdanning, kommer bare frem for lærere som underviser på ulike skoletrinn. Andelen lærere som uttrykker behov for etterutdanning, er størst for lærere på ungdomstrinnet (87,6%) og lavest for de på småskoletrinnet (70,2%).

[ Innhold - Toppen av siden ]

<< Forrige side - Forside - Innhold - Neste side >>

 

 

 
L97 og kroppsøvingsfaget - Fra blå praktbok til grå hverdag?
Lærernes erfaringer knyttet til den nye læreplanen i kroppsøving
Hovedrapport 1

Copyright © 2001 forfatterne / Høgskolen i Vestfold
Konvertert og publisert på veven: 28.6.2001
HVE-Biblioteket