Halvdan Eikeland:
En analyse av historiedelen av Aschehougs læreverk i
samfunnsfag for ungdomstrinnet: «Innblikk»
Copyright © 2001 forfatteren /
Høgskolen i Vestfold

 

<< Forrige side - Forside - Innhold - Neste side >>

II. Analyse (forts.)
Innhold:

3. Bidrar læreverket til utvikling av narrativ kompetanse?

[ Innhold - Toppen av siden ]

3.1. Innledning

Begrepet `narrativ kompetanse' ble definert i innledningskapitlet (s. 4 ). Den narrative kompetanse kommer ifølge definisjonen til uttrykk gjennom evne til å oppleve og erfare fortida, gjennom evne til å tolke fortida, slik at den blir satt i sammenheng med nåtida, og for det tredje gjennom evne til å orientere seg i forhold til nåtid og framtid. Skal begrepet fungere som redskap under analysen av det valgte læreverket i historie, må det som allerede vist, operasjonaliseres. Operasjonaliseringen kommer til uttrykk ved at det formuleres en rekke konkrete krav til innholdet i læreverket, og på det grunnlag vil det under analysen bli trukket en del generelle slutninger. Dette vil trolig ikke være tilstrekkelig. Skal en kunne trekke sikrere slutninger, bør lærebøkene i bruk studeres og vurderes gjennom klasseromsforskning. Det sistnevnte blir prøvd i en senere arbeidsfase. Målet med den følgende analysen blir altså å gjøre en generell, teoretisk basert vurdering om det aktuelle læreverket i historie bidrar til å utvikle de tre dimensjonene ved narrativ kompetanse.

[ Innhold - Toppen av siden ]

3.2. Utvikler læreverket evne til å oppleve og erfare fortida?

Evne til å oppleve og erfare fortida28 kan utvikles ved at lærestoffet bl.a. blir presentert på en variert og engasjerende måte, ved at det historiske stoffet blir presentert flerdimensjonalt, slik at både økonomiske, sosiale, kulturelle og politiske synsvinkler blir fulgt, og for det tredje ved at historiske saksforhold blir presentert ut fra flere perspektiver, f.eks. ved at motstridende parters syn i en historisk konflikt blir presentert på en saklig og balansert måte.

Blir lærestoffet presentert på en variert og engasjerende måte?

Kravet om variasjon kommer først og fremst til uttrykk ved at et læreverk preges av en balanse mellom på den ene siden presentasjon av historisk faktakunnskap og tolkninger av fortida og på den andre siden at det skapes muligheter for elevene til å undre seg og bli medskapere av historie. Parallelt med disse grunnleggende krav til den historiske framstillingen kan det stilles en del formelle krav til en variert og engasjerende presentasjon: varierte presentasjonsformer, der en kombinerer tekst, bilder, kart og kartskisser og statistikk og grafiske framstillinger.

De formelle sidene ved læreboka er generelt beskrevet og vurdert i foregående hovedkapittel. Under vurderingen om læreverket er tilpasset elevforutsetninger (I, kap. 2.3.), ble det under avsnittet `differensiering' konkludert med at presentasjonen av lærestoffet er svært variert, og et dominerende trekk er omfattende bruk av ulike teksttyper, bl.a. historiske kilder og framstillinger, og bilder og andre grafiske framstillinger.

Et viktig spørsmål under analysen av Aschehougs læreverk gjelder forholdet mellom 'lukkede' forfatterberetninger og muligheter for elevene til å 'åpne' framstillingen ved å skape sine egne beretninger, f. eks. gjennom studier av bilder og historiske kilder. Spørsmålet om hvilke typer beretninger en læreboktekst er preget av, er sentralt når det gjelder vurderingen av hvordan elevenes narrative kompetanse kan utvikles gjennom evne til å oppleve historie. Den lukkede fortellingen kan defineres som en fullstendig historie med begynnelse og slutt. I samband med muntlige fortellinger inneholder den lukkede fortellingen handlende personer som samhandler eller er i konflikt, og ofte knyttes deres handlinger til et implisitt verdimønster. I sammenheng med læreboktekster blir det sentrale at fortellingen opptrer som en sluttet enhet, der vi finner en begynnelse og slutt, og der det er lærebokforfatteren som styrer og har kontroll.

Spørsmålet om retningslinjer for stoffvalg i Aschehougs læreverk er tatt opp flere ganger tidligere. Forfatterne bygger på de stoffvalgskriteriene som læreplanen trekker opp. Det dreier seg bl.a. om å gi oversikt over historiske hovedlinjer og å vektlegge årsaker og følger av viktige historiske hendelser, og dette skal bidra til å utvikle elevenes identitet. Det ville derfor overraske om vi ikke også fant at den lukkede, 'store' beretningen hadde en dominerende plass i læreverket. Oversikten over hovedemnene i de tre bindene bekrefter at vektlegging av den store beretningen er et styrende hovedprinsipp:

H 8: "To revolusjoner" (den amerikanske frigjøringskamp, den franske revolusjon og napoleonstiden), "1814 og Grunnloven", "Den industrielle revolusjon", "Nasjonalisme og imperialisme", "Norge på egen hånd 1814-1914".
H 9: "Den første verdenskrigen 1914-1918", "Russland og kommunismen 1905-1940", "USA - den nye stormakten 1914-1941", "Italia og Tyskland. Fascisme og nazisme 1919-1939", "Norge - krise og vekst 1914-1940", "Den andre verdenskrigen 1939-1945", "Norge - krig og okkupasjon 1940-1945".
H 10: " 'Det hurtige hundreåret' - 1900-tallet", "Den kalde krigen 1945-1972", "Norge - samarbeid og vekst 1945-1972", "Kina på 1900-tallet", "Europa mister grepet. Koloniene blir selvstendige", "Europa på vei mot enhet 1945-2000", "Norge 1972-2000".

På den andre siden har vi sett (s. 15) at Erik Lund i lærerveiledningen for 8. klassetrinn stiller seg kritisk til historie som et memorerende fag som kun innbyr til reproduksjon av kunnskap. Han ønsker en aktiv læringsprosess der elevene får mulighet til å konstruere sin egen kunnskap ut fra sine egne forutsetninger. For å ta stilling til om læreverket følger opp denne intensjonen, blir det nødvendig å se grundigere på den plass ulike former for historiefortelling har.

Jan Bjarne Bøe29 skiller mellom 4 typer fortellinger om fortiden:

  • den lukkede fortellingen
  • den åpne fortellingen
  • fortellingen av fragmenter
  • storyline-fortellingen

Den didaktiske betydningen de ulike fortellingstypene kan ha, er svært ulik, og en analyse av de ulike typer fortellinger i et læreverk vil derfor fortelle mye om hvordan elevenes narrative kompetanse kan utvikles.

Lukkede fortellinger i Aschehougs læreverk:

I Aschehougs læreverk finner vi mange eksempler på fortellinger som i utgangspunktet er lukkede. Ingressen og hovedlinjene som hvert hovedkapittel henholdsvis innledes og avsluttes med, gir klare eksempler på lukkede fortellinger. Noen eksempler fra hvert bind kan illustrere dette: (Jfr. også s. 29 f. ovenfor.)

Hovedkapitlet "To revolusjoner" (H 8: 7-32) inneholder først og fremst beretningen om hvordan hendelser for over to hundre år siden satte varige spor, og dannet fundamentet for demokratiske stater i dag. Den amerikanske revolusjon la grunnlaget for USA i dag, og gjennom den franske revolusjon ble ideene om frihet, likhet og brorskap spredt. Ideer om nye former for styresett fikk praktiske konsekvenser: man fikk republikker og grunnlover som bygde på ideene som hadde preget revolusjonene.

Kapitlet om den industrielle revolusjon (H 8: 61-86) gir beretningen om hvordan tekniske oppfinnelser, økonomisk-sosiale forutsetninger som for eksempel befolkningsvekst, kommunikasjonsutvikling og individuell innovasjon skaper økonomisk vekst og økonomisk og politisk makt i de nye industrinasjonene. Den politiske makt som skapes gjennom den industrielle revolusjon, gjør det mulig for de europeiske stormaktene å legge under seg landområder i andre verdensdeler ved hjelp av nye kommunikasjonsmidler og våpen (skildret i kapitlet "Nasjonalisme og imperialisme", H 8: 87-116). Beretningen om "Norge på egen hånd 1814-1914" (H 8: 117-151) inneholder bl. a. fortellingene om hvordan en truende befolkningskrise og økologisk krise i Norge omkring 1800 blir løst gjennom utvikling av helsestellet og økt matvareproduksjon. Økonomisk stagnasjon blir avløst av økonomisk vekst både innenfor jordbruk og industri, og samtidig førte utvandringen til Amerika til at hundretusener forlot trange kår og fikk et lettere liv. Parallelt skjer en politisk utvikling med økende innflytelse fra den vanlige mann og kvinne, og et høydepunkt blir nådd i 1905 ved at Norge blir en selvstendig stat. Beretningen om Norge på 1800-tallet er først og fremst fortellingen om den vellykkede økonomiske, sosiale og politiske utvikling.

Hovedkapitlet "Den første verdenskrigen 1914-1918" (H 9: 5-24) inneholder bl.a. fortellingen om hvordan krig kan forandre samfunn preget av velstand og framskrittstro til samfunn truet av økonomisk nød, sosiale motsetninger og politisk krise. Det neste kapitlet: "Russland og kommunismen 1905-1940" (H 9: 25-44) er fortellingen om hvordan krigen skapte bakgrunn for at et gammelt styresett ble rykket opp med rota, og hvordan det skapes et styresett bygd på løfter om et godt og rettferdig samfunn. Samtidig inneholder kapitlet en beretning om hvordan strid om styresett skaper motsetninger mellom stormaktene, og hvordan nye våpen skaper trusler om fullstendig utslettelse av menneskeheten. Også kapitlet om den andre verdenskrigen (H 9: 121-140) blir avsluttet med fortellingen om hvordan et nytt våpen, atombomben over Hiroshima og Nagasaki, skaper en ny tidsalder. Beretningene om Sovjetunionen under Stalin (H 9: 34-43) og om Italia og Tyskland under Mussolini og Hitler (H 9: 67-90) forteller om truslene knyttet til sterk nasjonalisme og autoritære styresett.

Beretningen om Norge 1914-1940 (H 9: 91-120) er først og fremst en fortelling om et samfunn preget av sterke motsetninger, og om hvordan motsetningene blir overvunnet gjennom samarbeid og økonomiske, sosiale og politiske reformer.

Det siste bindet (H 10) inneholder 7 hovedfortellinger: 1) Om utviklingen av vitenskap og teknologi og av det globale naboskap (s. 5-28), 2) om den kalde krigen 1945-1989 (s. 29-52), 3) om samarbeid og vekst i Norge 1945-1972 (s. 53-82), 4) om Kina på 1900-tallet (s. 83-108), 5) om hvordan Europa 'mister grepet', og koloniene blir selvstendige (s. 109-130), 6) om Europa på vei mot enhet 1945-2000 (s. 131-157), og 7) om utviklingen av Norge fra 1972-2000 (s. 158-179). Den siste fortellingen tar for seg hvordan oljen forandrer norsk næringsliv, hvordan det utvikles et åpnere samfunn med en sterkere miljødebatt, og hvordan nye grupper, for eksempel innvandrere, blir en del av samfunnet.

Hva karakteriserer den lukkede fortelling i Aschehougs læreverk?

Bind 8 blir innledet med kapitlet «To revolusjoner»( s. 7-32), med delkapitler om hvordan USA oppstod, om den franske revolusjon og om Napoleons-tiden. Under ingressen (s. 7) blir det gitt en kort oppsummering av hva som skjedde under den amerikanske frihetskampen og den franske revolusjon, og det blir slått fast at begge revolusjonene fikk stor politisk betydning for ettertiden. I hovedkapitlene beskriver forfatteren hendelsesforløp, årsaker og virkninger knyttet til de tre hovedtemaene som er nevnt ovenfor. `Faktafilene' om USA (s. 12) gir a) en kronologisk oversikt over framveksten av nye tanker om hvordan et samfunn skal styres, og b) en oversikt over viktige hendelser i De forente staters historie. Tekstene slår fast og forklarer, og følgende eksempel fra delkapitlet «Frankrike før revolusjonen» er typisk: «Tegningen på forrige side viser hvordan det franske samfunnet var bygd opp på denne tida. Det var som en lagdelt kake, der de tre øverste lagene ble kalt stender. Nederst var det store flertallet av folket, og de tilhørte ikke noen stand - de var standsløse. Øverst var kongen. Frankrike var et enevelde, og kongen hadde all makt. Han gav lovene og satte dem ut i livet og hadde rett til å dømme.» (H 8: 15.)

For å underbygge sine konklusjoner tar forfatteren i bruk en rekke kommenterte bildeillustrasjoner, og eksemplet ovenfor om det franske samfunn før revolusjonen som en lagdelt kake er et klart eksempel. For å styrke elevenes opplevelse brukes også illustrerende kilder, dvs. kilder som direkte bygger opp under forfatterens tekst. Et eksempel er utdrag fra reisedagboka til engelskmannen Arthur Young for 12. juli 1789, (H 8: 15) der han forteller om fattigdom og ulikhet på landsbygda før revolusjonen. Flere av eksemplene på illustrerende kildebruk har som mål å appellere til elevenes følelser. Et klart eksempel er abbed Edgworths beskrivelse av henrettelsen av Ludvig 16. den 21. januar 1793. Erik Lund har i bind 8 og 9 av historieverket flere beskrivelser av henrettelser, både som tekstbeskrivelse og gjennom bilder. Beskrivelsene illustrerer i de fleste tilfellene et tidstypisk historisk fenomen, og kan på den bakgrunn kanskje forsvares. På den andre siden kan det innvendes at forsøkene på å skape innlevelse i dette konkrete tilfellet grenser til affektmakeri: Dette er noe elevene vil bli grepet av og derfor vil huske! Min motforestilling knyttes først og fremst til den mulige pedagogiske bivirkning av å beskrive makabre fenomener som henrettelser. Risikerer en at en del elever kun sitter igjen med en følelse av avsky, og at det blokkerer for den positive generelle innsikt som f.eks. kunnskapen om den franske revolusjon kan gi?

Den lukkede fortellingen i hovedkapitlet «To revolusjoner» blir avsluttet med «Hovedlinjer» (s. 32), der hendelsesforløp, årsaker og virkninger blir oppsummert.

Hovedspørsmålet i denne del av analysen var om lærestoffet blir presentert på en variert og engasjerende måte. De pedagogiske virkningene av den lukkede fortelling kan oppsummeres slik: Analysen av hovedkapitlet "To revolusjoner" viser at framstillingen har en rekke trekk som trolig fører til at den av elevene blir opplevd som variert og levende. Vi får illustrert at også den lukkede fortelling i en lærebok kan utformes på en slik måte at den blir levende og vekker engasjement.

Åpne fortellinger i Aschehougs læreverk:

Jan Bjarne Bøe understreker30 at det er liten forskjell på den lukkede og den åpne fortellingen i praksis, men at det i teorien er stor ulikhet ved at synsvinkelen i den lukkede fortellingen er fortellerens, mens den i den åpne fortellingen er tilhørerens/leserens. Det karakteristiske ved den åpne fortellingen er ifølge Bøe at den er et materiale som skal bearbeides av eleven for å oppnå bestemte mål i undervisningen.31 Han viser til tre hovedmuligheter for å åpne fortellingen: 'dypdykk i fortellingen', 'den alternative fortellingen' og 'den uferdige fortellingen'.

Med 'dypdykk' menes at elevene arbeider med fortellingen, for eksempel for å få en bedre forståelse for hvilket handlingsmønster (for eksempel handlingsbeskrivelse med årsak og virkning) og eventuelt verdimønster som knyttes til fortellingen. Oppgavene må ta hensyn til elevbakgrunn og elevforutsetninger, til rammer undervisningen inngår i, for eksempel tidsfaktoren, og ikke minst didaktiske mål: hva ønsker vi å oppnå med undervisningen? Det kan i den sammenheng dreie seg om kognitive mål: for eksempel forståelse, innsikt og dannelse av begreper, analyseferdigheter knyttet til bruk av kilder (bilder, tekster), understrekning av nøkkelord, osv. eller affektive mål: for eksempel å utvikle åpenhet og toleranse.

Arbeidsoppgavene til delkapitlet om Kina og Japan gir enkle og klare eksempler på 'dypdykk'. Oppgave 7 (H 8: 107) tar utgangspunkt i et brev som i 1793 ble sendt fra den kinesiske keiseren til kong George 3 i Storbritannia. I brevet nekter keiseren Storbritannia å ha utsendinger til keiserens hoff og ta imot engelske varer som gaver. Elevoppgaven blir formulert slik:

"Les brevet fra den kinesiske keiseren på side 103:
a. Den industrielle revolusjon preget Storbritannia fra slutten av 1700-tallet. Hvilke "fremmede og utspekulerte" varer kunne den engelske kongen ha tilbudt den kinesiske keiseren på den tida?
b. Hvilken holdning mener du preger det kinesiske brevet?"

Oppgave 8 viser til en avisartikkel om dampbåten "Nemesis" som var den første dampbåt av jern som passerte Kapp det gode håp. Den var utstyrt med granater og var overlegen i kampen med de kinesiske krigsdjunkene. Oppgaven er følgende:

"Les avisartikkelen om "Nemesis" på side 104 og se på tegningen:
a. Finn tre grunner til at "Nemesis" vant overlegent over de kinesiske skipene.
b. Hva har seieren med den industrielle revolusjon å gjøre?"

Kapitlet «1814 og Grunnloven» avsluttes med et arbeid med historiske primærkilder: Et bykart over Kristiania fra 1816, en modell av Paleet, som viser hvordan det så ut da Kristian Fredrik bodde der som norsk konge sommeren 1814, en tegning av Kristiania sett fra Ekeberg i 1816, og bilder av Kristian Fredrik, Hermann Wedel Jarlsberg, Karl Johan, Christian Magnus Falsen og Wilhelm Christie, som henger i det rekonstruerte rommet på Folkemuseet. Bildene er gjengitt i læreboka. Elevoppgaven dreier seg om å lage en brosjyre som kan fortelle hva som skjedde i og rundt Paléet i 1813 og 1814. Brosjyren skal blant annet inneholde en kort beskrivelse av huset og hvor det lå, oversikt over kjente personer som har bodd i eller besøkt huset, noe om når besøkene fant sted og hvorfor, viktige hendelser i og rundt Paléet, og noen passende illustrasjoner. Når brosjyren er ferdig, skal den brukes til å lage et rollespill hvor elevene spiller turister og guide. Guiden forteller, og turistene stiller spørsmål. Det blir i den sammenheng gitt en oppgave til elevene: «1) Hvilke spørsmål vil en engelsk turist stille? 2) Hvilke spørsmål vil en svensk turist stille? 3) Hva tror du turister vil undre seg mest over når de får høre om det som foregikk i 1814?» (H 8: 58)

Lærerveiledningen kommenterer arbeidsoppgavene i læreboka, og kan gi en pekepinn om hvilke intensjoner forfatteren har hatt. Begrunnelsene for å trekke inn arbeidsoppgaver om Paléet (Lærerveiledning til H 8: 47), er kognitivt preget: Oppgaven skal fungere som en konkretisering og illustrasjon av det som allerede er beskrevet i lærebokteksten, og dermed styrke innlæringen av det konkrete faktastoffet. Oppgaven kan på det grunnlag rubriseres som 'dypdykk'. Den primære hensikten med å trekke inn kilder er i dette tilfelle å vise hvordan historiske framstillinger bygger på kilder. Men det blir samtidig også formulert som et mål å skape innlevelse ved at elevene skal få trening i å forme historiske framstillinger på grunnlag av kilder. Det virker imidlertid ikke som om dette er det viktigste poenget med arbeidsoppgaven.

Det sentrale ved den 'alternative fortellingen' er at elevene med bakgrunn i sin egen nåtidserfaring oppfordres til selv å ta stilling til hva som er riktig og betydningsfullt. Historisk kunnskap blir i en viss forstand benyttet som redskap for å virkeliggjøre mål. Spørsmålet om en slik måte å bruke historie på er faglig uforsvarlig, var et viktig tema for eksempel i debatten på 1970- og 80-tallet i Vest-Tyskland om historiedidaktikeren Annette Kuhns emansipatoriske undervisningskonsepsjon.32 Annette Kuhn la vekt på at historisk kunnskap og innsikt kunne danne bakgrunn for demokratisk utvikling preget av selvbestemmelse, identitet, frihet og handlingskompetanse. Den historiske forskning var for henne et fundament for det historiedidaktiske arbeid, men ikke et mål i seg selv. Annette Kuhns forsvar for den alternative fortellingen henger nært sammen med de mest sentrale trekk ved hennes syn på historie og politisk dannelse: Hun oppfatter historie som `de mange muligheters historie'. Hun stiller i den sammenheng spørsmålene: Hvorfor gikk det slik det gikk? Hvilke hindringer stod mennesker som kjempet for frigjøring overfor? Hvilken generell lærdom kan vi trekke, slik at frigjøring i dag og i framtida blir mulig? En annen grunnoppfatning hos Kuhn er at den historiske tolkning elevene gjør, skjer på bakgrunn av deres personlige opplevelser og interesser. Videre ønsket hun at historieundervisningen skulle bidra til at elevene ble oppdratt til å bli historiske aktører og medskapere: målet var et framtidssamfunn preget av større frihet og likhet.

Hensikten med historisk læring blir av den danske historiedidaktiker Svend Sødring Jensen uttrykt slik:

      "Udvikler et menneske historisk bevidsthed, foregår det (. . .) i umistelig tilknytning af egen oplevelse af og indgriben i historien. Det drejer seg således ikke blot om at vide historie, men at blive bevidst om, at jeg ér historie. Samfundet og dets skole leverer ikke børn og unge mange muligheder for egen indgriben i den konkrete samfundsudvikling. Men i den fiktion hvor skolen opfører verdenshistorien - igen og igen - eksisterer der muligheder for folk at lære at anfægte magten og uddanne sig til sejrherre." 33

Jeg har ikke funnet noen klare eksempler på læreboktekst eller oppgaver i Aschehougs læreverk som oppfordrer elevene til en alternativ fortelling i den form som Annette Kuhn og Svend Sødring Jensen gir uttrykk for. Dette bekrefter et inntrykk som tidligere flere ganger er kommentert: Lærebokforfatterne er lite opptatt av å knytte lærestoffet sammen med elevenes livssituasjon og normative orientering på en direkte måte. Følgende arbeidsoppgave fra kapitlet «To revolusjoner» skaper likevel muligheter for den alternative fortellingen. Den er knyttet til henrettelsen av Ludvig 16. I oppgave 12 (s. 24) skal elevene enkeltvis eller i grupper på to eller tre lage en avisforside. Deres kilder er bildene, `faktafilen' og øyenvitneberetningene. Oppgaveteksten er følgende: «Henrettelsen er dagens hovedoppslag. Skriv en reportasje og velg synsvinkel: for henrettelsen, mot henrettelsen, nøytral. Lag gjerne et intervju med en eller flere av personene på bildet s. 7, for eksempel abbed Edgworth, bøddelen, offiseren som har trukket sabelen, konventmedlemmet eller en tilfeldig tilskuer. La personene fortelle om sitt syn på henrettelsen, hva som har skjedd i Frankrike, hva som nå kan skje, og om andre muligheter enn å henrette kongen.» (H 8: 24). I den neste arbeidsoppgaven skal elevene bytte aviser og deretter bestemme om den avisen de får, er for, mot eller nøytral, og hvordan en kan oppdage det.

Oppgaveteksten skaper på flere måter muligheter for elevene til å undre seg og bli `medskapere' av historie. Hovedhensikten med oppgaven må være at elevene skal leve seg inn i en dramatisk historisk situasjon og stille spørsmål om hvorfor man tyr til så drastiske virkemidler som å henrette kongen, og om andre alternativer hadde vært mulig. Elevenes tanker om historiske alternativer vil trolig bli påvirket av deres egne normer i dag.

Jeg har også en tilleggskommentar til oppgaven: Gjennom oppgaven får elevene på bakgrunn av deres forhåndskunnskaper om forholdene i Frankrike før og under revolusjonen muligheter til å undre seg og leve seg inn i situasjonen til representanter for ulike grupper som var til stede under henrettelsen. Det er innlevelse i en historisk situasjon som står i fokus, og det kreves historisk forståelse i den forstand at elevene må sette seg inn i datidens tenkesett og mentalitet. Jeg vurderer forfatterens intensjoner som verdifulle, men vil på den andre siden stille kritiske spørsmålstegn ved mulighetene for å virkeliggjøre dem. Med respekt å melde er lærebokteksten som er elevenes hovedkilde, kun en historisk skisse som bl.a. tar for seg hovedårsakene til opprøret mot kongen. Lærebokteksten skaper små muligheter for å skape 'en alternativ fortelling'ved å leve seg inn i livssituasjonen og tenkemåten til ulike samfunnsgrupper. Det nærmer seg det absurde når elevene får i oppgave å lage et intervju med en av datidens offentlige bødler. Jeg vil samtidig gjenta at fenomenet henrettelse for svært mange mennesker er så følelsesladet at det kan blokkere for det historiske resonnement som oppgaven inviterer til.

Også den uferdige fortellingen eller fortellingen av fragmenter kaster i en viss forstand ballen over til eleven. Beretningen han/hun står overfor, er del av en større helhet, og hovedoppgaven blir å konstruere en framstilling. Grunnlaget for fortellingen kan være kilder, som kan være gjenstander fra fortida, for eksempel på et museum, eller historiske kildetekster og bilder. Arbeidet kan knyttes til museumsbesøk eller historiske ekskursjoner, eller til et kildemateriell som del av læreboka, eller samlet av elevene eller læreren. Beretningen som elevene skaper på grunnlag av den uferdige fortellingen, kan knyttes til det kollektive rom eller til elevenes personlige fortid. Et sentralt didaktisk mål er at arbeidsprosessen blir noe som angår elevene, og bidrar til å styrke deres følelse av røtter og medlemmer av et fellesskap.

Et eksempel på arbeidsoppgave der fortellingen bygger på fragmenter, finner vi under emnet «1814 og Grunnloven» (H 8: 33-58). Arbeidsoppgaven er knyttet til spikerproduksjon i Norge på 1700-tallet, og kilden er en kopi av en gravering på et glass fra Nøstetangen glassverk ved Hokksund fra 1770-årene. Arbeidsoppgaven blir formulert slik: «12 a. Se på tegningen av spikerproduksjon. Skriv av lista og sett riktig tall fra tegningen ut for den beskrivelsen som du synes passer best:

  • En gutt leverer jernstenger til smeden.
  • Jernstengene varmes opp i smia.
  • Trekullager.
  • Blåsebelgen gir luft til ilden i smia.
  • Smedene smir (banker til) den glødende jernstanga fra smia så den får rett tykkelse.
  • Tre hamrer som er festet til veggen, deler opp jernstengene til spikrer.
  • Vannhjulet driver hamrene.
  • En gutt pakker spikrer.

b. Bruk tegningen og punktene og beskriv hvordan produksjonen foregikk.» (H 8: 39)

Oppgave 13 er av samme type: «Tenk deg at du er en reisende som kom til Bærums jernverk i 1801. Du har aldri vært på et jernverk før. I dagboka skriver du inntrykkene dine. Skriv én dagbokside.»

Fortellingen som elevene blir oppfordret til, vil kunne tilfredsstille flere av de generelle kravene som er formulert ovenfor, men framstillingen knyttes til 'det kollektive rom': vår nasjonale historie, og ikke til elevenes personlige historie.

Jan Bjarne Bøe gir følgende karakteristikk av storyline-fortellingen.34

    "Storyline kan vi oversette med begivenhetsrekke, handlingskjede, plot eller historielinje. Når storyline også gjør krav på å være sann, er den en 'fortelling om fortiden'. Metoden legger avgjørende vekt på elevenes forutsetninger og deres deltakelse i læringen. Den bygger på at elevene selv skal undersøke, utprøve og eventuelt forkaste påstander og 'løsninger' og selv finne egne svar. Men læreren plasserer temaet i en ramme, en storyline. - - - Formålet med historielinjen er med andre ord å skape en sammenheng, en fortelling, basert på personer, tid og sted."

Oppgave 11 (s. 47) minner mye om storyline-fortellingen: Elevene skal skape en fortelling som er basert på personer, tid og sted, og det er presentert en ramme for handlingen.
Utgangspunktet er bruk av skjønnlitteratur: «Les diktet «Terje Vigen» av Henrik Ibsen. Bruk diktet til å beskrive situasjonen i Norge på denne tida. Du kan fortelle historien, dramatisere, tegne eller deklamere fra diktet.» Jeg har ellers funnet få klare eksempler på bruk av storyline-metoden i Aschehougs læreverk.

Oppsummering:

De valgte eksemplene på arbeidsoppgaver knyttet til historiske kilder er klare illustrasjoner på at elevene får muligheter til å utforme sine egne historiske beretninger. Ved hjelp av den historiske kunnskap som den `lukkede' lærebokteksten har gitt, får elevene muligheter til å bli medskapere av en historisk beretning, og gjennom arbeidsprosessen får de muligheter til å bruke sin fantasi og evne til medlevelse.

Oversikten over hvordan den lukkede fortelling kan gjøres åpen, og karakteristikken av storyline-fortellingen beskriver læringsmuligheter der eleven i økende grad blir den aktivt skapende. Bakgrunnen for å trekke inn ulike typer historiske fortellinger som analysekriterier i det foreliggende arbeidet er for det første at plass for ulike typer fortellinger henger sammen med Jörn Rüsens første krav til et læreverk når det gjelder å utvikle narrativ kompetanse: å utvikle evne til å oppleve og erfare fortida. For det andre vil beskrivelsen av hvilken plass ulike typer fortellinger har i Aschehougs læreverk, danne bakgrunn for vurderingen om
læreverket bidrar til å utvikle også de to andre sidene ved narrativ kompetanse: evne til å tolke
fortida, slik at den blir satt i sammenheng med nåtida, og evne til å orientere seg i forhold til
nåtid og framtid.

Aschehougs læreverk inneholder altså en lang rekke fortellinger som ved første møte virker lukkede. Generelt sett åpner læreverket for muligheter for å åpne fortellingene gjennom oppgavene til hvert delkapittel, gjennom arbeidet med kilder i lærebokdelen, og gjennom en del eksempler på nye kilder og problemstillinger i lærerveiledningen. Viktige kilder i læreverket er bildene, og de blir som tidligere vist, til dels presentert som transparenter i lærerveiledningen. Transparentene kan enten vises og diskuteres i samlet klasse eller kopieres for enkeltelever eller elevgrupper.

Alle eksemplene på historiske fortellinger er hentet fra historieverket for 8. klassetrinn (H 8), men er representative for hele læreverket. Både tekstene, som i utgangspunktet kan karakteriseres som 'lukkede', og arbeidsoppgavene som 'åpner' de lukkede tekstene, er preget av stor variasjon og skaper rike muligheter for innlevelse og medskaping. Den 'tekniske' siden ved framstillingen har det samme grunnpreg: gjennom ulike teksttyper og ulike typer illustrasjoner skapes variasjon og innlevelse.

Forholdet mellom den 'store' og den 'lille' beretning i læreverket er ennå ikke drøftet. Det er fastslått at framstillingen har 'de lange linjer' innenfor nasjonal og internasjonal historie som et klart utgangspunkt, men det er ikke drøftet om det til tross for dette blir mulig å få plass for elevens og lokalsamfunnets perspektiv og historie. På bakgrunn av den tidligere kritiske drøftingen om læreverket er tilpasset elevenes forutsetninger (se bl.a. s.17 ff.), blir det viktig å drøfte hvilken plass den lille beretning har. Spørsmålet vil få en sentral plass i andre og tredje del, under analysen av hvordan læreverket bidrar til å utvikle evne til å tolke fortida, slik at den blir satt i sammenheng med nåtida, og evne til å orientere seg i forhold til nåtid og framtid. I de senere delene av analysen vil også bruken av kilder, både tekstkilder og bilder og grafiske framstillinger, som til nå først og fremst er vurdert som virkemidler for innlevelse og medskaping, bli vurdert i en videre faglig og fagdidaktisk sammenheng.

Spørsmålet om læreverket utvikler evne til å oppleve og erfare fortida, er i det foregående belyst ut fra kriteriet 'variert og engasjerende presentasjon'. Det gjenstår å vurdere om læreverket er preget av en flerdimensjonal framstilling (flere faglige synsvinkler) og ut fra flere perspektiver. De to sistnevnte analysekriteriene kan primært karakteriseres som historiefaglige.

Blir det historiske stoffet presentert flerdimensjonalt?

Eldre lærebøker i historie var særlig opptatt av politisk og økonomisk utvikling og til en viss grad også kulturelle spørsmål. Historiebøkene etter 1945 har gitt større plass for sosialhistorie, og det henger bl.a. sammen med vektlegging av strukturhistorie innenfor historieforskningen. Innflytelsen fra den franske 'annales-skolen' førte bl.a. til at befolkningshistorie og påvirkning fra sosialantropologien i sterkere grad kom til å prege historieforskningen.

Også innenfor historiedidaktikken er det i den siste 30-årsperioden blitt lagt større vekt på å belyse den historiske utviklingsprosessen på en bredest mulig måte. Begrunnelsen har vært å øke forståelsen for at samfunnsutvikling er en mangfoldig prosess, og at menneskets livsvilkår blir styrt av et bredt spekter av påvirkningsfaktorer. Læringspsykologisk blir en flerdimensjonal framstilling bl.a. begrunnet med at det vil øke elevens evne til innlevelse og dermed også forståelsen for det historiske mangfold. Begrepet 'faglig synsvinkel' er i sammenheng med kravet om flerdimensjonal framstilling et nøkkelbegrep innenfor historiedidaktikken. 35

Behandles et historisk emne ut fra en politisk synsvinkel, konsentrerer man seg om type makt, og fordeling og utvikling av makt i et fortidssamfunn, eller om styrkeforhold mellom fortidige stater. Kamp om makt innenfor et samfunn kan i en politisk sammenheng betraktes som en kamp om hvem som skal bestemme hvordan verdiene skal fordeles. Ved vektlegging av en økonomisk synsvinkel er siktepunktet hvordan man til forskjellige tider og steder har forsøkt å bygge bro mellom menneskelige behov og de begrensede goder som har vært til rådighet for å dekke dem. Gjennom en sosial synsvinkel beskriver en hvordan fortidssamfunnet var sammensatt av ulike grupper, og f.eks. hvilke grupper som disponerte ulike typer økonomiske ressurser. En er videre opptatt av maktforhold og innflytelse innenfor hver gruppe og forholdene mellom gruppene. Ved å vektlegge en kulturell synsvinkel er forskeren eller lærebokforfatteren opptatt av hvilke verdier som ligger til grunn for enkeltindividenes og gruppenes forhold til hverandre og deres omverden. Det kan f.eks. være religiøse, moralske eller kunstneriske verdier, og i tillegg til at verdiene kommer til uttrykk gjennom de institusjonelle ytringsformer som bl.a. skole og kirke, kan de bli avspeilt i tidligere
tiders boligvaner, omgangsformer, klesdrakt, teknikk, diktning og musikk.

Innholdsoversikten i Aschehougs læreverk kan gi et første inntrykk av hvilke faglige synsvinkler som blir vektlagt, og dermed hvilken faglig bredde som karakteriserer læreverket.
En oversikt over hovedemnene i hvert bind er gitt på s. 29 f. ovenfor. Innholdsoversiktene for de tre klassetrinn viser at den politiske synsvinkel har en dominerende plass, men at det også er gitt bred plass for økonomisk og sosial historie. Den kulturelle synsvinkel har fått liten plass. For å belyse problemet med å gi plass for alle de fire synsvinklene i lærebokteksten, velger jeg ett hovedemne fra hvert bind. Ut fra en faglig vurdering skulle hvert av de valgte hovedemnene inneha muligheter for en flersidig faglig vinkling. Følgende hovedemner blir valgt: H 8: "Norge på egen hånd 1814-1914", H 9: "USA - den nye stormakten 1914-1941", og H 10: "Europa på vei mot enhet 1945-2000."

Faglige synsvinkler i hovedemnet "Norge på egen hånd 1814-1914" (H 8: 117-151.)

Hovedemnet inneholder 8 delemner: 1) "Den norske befolkningseksplosjonen", 2) "Et nytt jordbruk", 3) "Et nytt styresett", 4) "Industrien omdanner Norge", 5) "Arbeiderne organiserer seg", 6) "Utvandringen til Amerika", 7) "Et skritt mot likeverd" og 8) "Norge og Norden".

Emne 1 og 2 behandler økonomiske og sosiale spørsmål. Det første emnet tar for seg befolkningsvekst og sykdom/helsestell, matvareproduksjon, sosiale forhold på landsbygda, migrasjon og emigrasjon. Emne 2 tar for seg driftsendringer i jordbruket og kommunikasjonsutvikling. I emne 3 er vektleggingen av politiske problemstillinger helt dominerende, f.eks. blir den sosio-økonomiske bakgrunn for den politiske striden ikke tatt opp. Under emne 4 blir den geografiske plassering av den nye industrien i Norge på 1800-tallet beskrevet, og de tekniske forutsetningene (nye maskiner og elektrisitet) blir kortfattet skissert. I det neste hovedemnet blir det tatt utgangspunkt i sosial ulikhet og hvilke politiske reformkrav ulikheten resulterte i. Av framstillingen kan en kanskje indirekte få et inntrykk av en konflikt mellom ulike normer og verdier, m.a.o. en kulturell synsvinkel. Utvandringen til Amerika (emne 6) blir først og fremst behandlet som et sosio-økonomisk fenomen, og forklaringer knyttet til en kulturell synsvinkel (religiøse og verdimessige forklaringer) blir kun indirekte tatt opp (i samband med religiøs forfølgelse av kvekerne). Først under emne 7 får kulturelle spørsmål en fyldigere behandling: Det dominerende syn på kvinnene i Norge i første halvdel av 1800-tallet blir beskrevet, og sammenhengen mellom økonomisk utvikling og et endret kvinnesyn blir deretter tatt opp. Pionerene innenfor arbeidet for å frigjøre kvinnene blir til slutt beskrevet. Under det siste delemnet, "Norge og Norden", blir det også gitt plass for en kulturell synsvinkel: under spørsmålet om nasjonal identitet. Den historiske bakgrunnen for norsk identitetsfølelse blir berørt, og nasjonalromantikken innenfor kunsten blir kortfattet beskrevet. Men også i dette kapitlet får den politiske synsvinkel bred plass: nasjonalismen fører til konflikt med Sverige om unionen. Til slutt blir et annet kulturelt stridsspørsmål beskrevet: hvordan norsk nasjonalisme fører til at samene blir diskriminert, bl.a. gjennom en hardhendt fornorskingspolitikk. Kapitlet avsluttes med et nytt politisk tema: utviklingen av demokratiet i Norden.

Det valgte kapitlet er det som 'kommer best ut' når det gjelder varierte faglige synsvinkler, med plass også for den kulturelle synsvinkel. I hovedemnet "Nasjonalisme og imperialisme" blir også en kulturell synsvinkel tatt i bruk ved at røttene til nasjonalismen blir drøftet (s. 88-91), men det er ikke nasjonalisme som verdiorientering som primært blir drøftet, men de politiske konsekvensene av nasjonalisme. Heller ikke under beskrivelsen av nasjonalismen i India, der riktignok Gandhis ikke-volds-metoder blir nevnt, blir hendelsene primært begrunnet ut fra kulturelle forestillinger i det indiske samfunn.

Analysen av bruk av faglige synsvinkler i bind 8 av Aschehougs historieverk bekrefter inntrykket som ble beskrevet i innledningen: Den politiske synsvinkel er dominerende, det er gitt rimelig bra plass for en økonomisk og sosial synsvinkel, mens den kulturelle synsvinkel i enkelte kapitler er til stede, men totalt sett kommer sterkt i bakgrunnen.

Faglige synsvinkler i hovedemnet "USA - den nye stormakten 1914-1941" (H 9: 45-66.)

Hovedemnet inneholder 4 delemner: 1) "Den amerikanske drømmen", 2) "De gylne 1920-årene", 3) "Den store krisen" og 4) "Kampen mot krisen".

Delemnet om 'den amerikanske drømmen' beskriver økonomiske, sosiale og verdimessige sider ved utvandringen til Amerika. Som overskriften forteller, dreier det seg om verdioppfatninger om USA som 'framtidens land' med muligheter for å virkeliggjøre en drøm om frihet fra økonomisk og sosial nød og religiøs og politisk undertrykking. Beskrivelsen av ønsket om religiøs og politisk frigjøring i kapitlet viser at en kulturell synsvinkel med vektlegging av verdiorientering her blir vektlagt. Delemne 2 om de 'gylne 1920-årene' beskriver de politiske forhold, hvordan næringslivet ekspanderer, men også den sosiale synsvinkel får en plass gjennom beskrivelsen av det fattige Amerika. Den kulturelle synsvinkel får en relativt stor plass under dette delemnet: velstanden skaper en ny livsstil, der nye varer, mer fritid og større bevegelsesfrihet ved hjelp av bilen preger ikke minst ungdomskulturen. Det skapes i den sammenheng også generasjonsmotsetninger og motsetninger mellom grupper med ulik verdiforankring. Den ulike verdiorientering kommer bl.a. til uttrykk gjennom striden om alkoholforbudet. Endelig kommer verdimotsetningene til uttrykk gjennom rasemotsetningene i det amerikanske samfunnet.

Det neste delemnet om 'den store krisen' er naturlig nok preget av en økonomisk/sosial synsvinkel. Det fjerde delemnet om kampen mot krisen er beskrivelsen av hvordan man under "New Deal" tar i bruk nye politiske virkemidler som bryter med tradisjonell økonomisk liberalisme. En kulturell synsvinkel kunne bidratt til å belyse ulik verdiforankring i det amerikanske samfunn ved å beskrive konflikten mellom tilhengere av tradisjonell økonomisk liberalisme og forsvarere av "The new deal". Den kulturelle synsvinkel blir imidlertid ikke tatt opp i teksten i delkapitlet, men den kommer indirekte til uttrykk gjennom arbeidsoppgavene, der elevene skal diskutere vitsetegninger hentet fra kriseårene (s. 62).

Arbeidet med kilder som hovedkapitlet blir avsluttet med, tar bl.a. for seg hvilken rolle kvinnene spilte i kampen mot alkoholforbudet. Elevene skal i den sammenheng bl.a. analysere bilder. Vektleggingen av den kulturelle synsvinkel blir m.a.o. styrket gjennom kildestudiene.

Måten den kulturelle synsvinkel blir brukt på i det valgte kapitlet, blir trolig opplevd som engasjerende og motiverende for elevene. Det gjelder ikke minst den morsomme beskrivelsen av ungdomskulturen. Inntrykket av at forfatteren er lite opptatt av den den kulturelle synsvinkelen, blir likevel bekreftet gjennom også dette hovedemnet, bl.a. ved at verdimessige vurderinger ikke blir kommentert der det skulle være et klart faglig behov for det (jfr. framstllingen om "New Deal").

Faglige synsvinkler i hovedemnet "Europa på vei mot enhet 1945-2000" (H 10: 131-156).

Det valgte hovedemnet blir belyst gjennom fire delemner: 1) "Piggtråd og miner deler Tyskland og Europa i to", 2) "Gjenreising og samarbeid i Vest-Europa", 3) "Kommunistene gir fra seg makten i øst", 4) "Opprør og borgerkrig". Under avsnittet "Arbeid med kilder" (s. 154-156) er overskriften "Hva en nasjonalsang kan fortelle."

Det første delemnet beskriver politiske og økonomiske forhold 'bak jernteppet'. Nøkkelord er 'planøkonomi' og 'STASI'. Problemene med ensretting står sentralt i framstillingen. Under overskriften "Ungdom i øst" blir den verdimessige ensrettingen tatt opp, og det blir gjengitt et brev fra en øst-tysk skolepike. Politisk, økonomisk og kulturell synsvinkel bestemmer m.a.o. innholdet i delemnet.

I det neste delemnet om utviklingen i Vest-Tyskland blir 'det økonomiske underet' beskrevet, og det økonomiske samarbeidet i Vest-Europa blir relativt fyldig behandlet gjennom beskrivelsen av Romatrakten, EEC og Maastricht-traktaten. Delemnet er følgelig preget av den økonomiske synsvinkel. Kapitlet om sammenbruddet av kommunistregimene i Øst-Europa er preget av en politisk synsvinkel, og det politiske sammenbruddet blir først og fremst forklart gjennom en økonomisk vinkling. Under overskriften "Møtet med fortida" (s. 146 f.) blir spørsmålet om hvilke verdier som preget regimet i Øst-Tyskland, tatt opp, først og fremst på en negativ måte. Det er arbeidet med de etterlatte STASI-arkivene som er temaet, og hensikten er å vise hvordan samfunnet var preget av meningstvang og overvåkning. Verdispørsmål blir her m.a.o. tatt opp. Det siste delemnet beskriver folkets opprør mot regimene i Øst-Europa, og er følgelig opptatt av politiske og sosiale spørsmål. Det blir her også gitt plass for en kulturell vinkling: Problemene sigøynerne i Øst-Europa kjempet med, blir her beskrevet.

Hovedemnet er preget av en rimelig balanse mellom politisk, økonomisk/sosial og kulturell vinkling. At også den kulturelle synsvinkel her får en plass, blir også vist gjennom 'kildedelen': Elevene får der som oppgave å arbeide med nasjonalsangen "Deutschland, Deutschland über alles". Spørsmålene knyttes først og fremst til ulike måter sangen er blitt brukt på i løpet av 1800- og 1900-tallet, og hva som har preget de nasjonalistiske holdningene som ble knyttet til sangen i ulike perioder.

Selv om de øvrige emnene i bind 10 er preget av en økonomisk synsvinkel (emne 1), økonomisk/ sosial synsvinkel (emne 3) eller politisk synsvinkel (emne 2), finner vi flere forsøk på en kulturell vinkling av framstillingen. Det gjelder f.eks. delemnet "Veien ut i verdensrommet" (s. 14-20), som tar opp kommunikasjonssamfunnet som blir skapt av radiobølger, fjernsyn og satellitter, delemnet "Det globale naboskap" (s. 21-25), som drøfter popmusikk og idrett som kulturfenomener i det globale samfunn, og under hovedemnet "Den kalde krigen 1945-1989" (s. 29-48), der det blir det vist at avslutningen av den kalde krigen bl.a. hang sammen med verdiorienterte holdninger både i den amerikanske og vesteuropeiske befolkning (i samband med reaksjonene på Vietnam-krigen), og hos befolkningen i Øst-Europa og Sovjetunionen (reaksjoner på propaganda og ensretting). Det fins i bindet flere andre eksempler på en kulturell synsvinkel.

Bind 10 er den delen av læreverket som er preget av den beste balansen når det gjelder bruk av faglige synsvinkler. Det kan være flere årsaker til det. Kan det bl.a. skyldes at medforfatteren av H 10, Eivind Indresøvde, kan ha påvirket prioriteringen?
Oppsummering: Hovedinntrykket: at framstillingen i de tre bindene først og fremst er preget av en økonomisk/sosial og politisk vinkling, mens den kulturelle vinkling kommer mer i bakgrunnen, kan bl.a. henge sammen med forfatternes prioriteringer. De skaper sine egne 'historiske narrativer'.36 De aller fleste emnene skulle ut fra en faglig vurdering ha i seg
muligheter for en enda sterkere flerdimensjonal vinkling.

Hvilke virkninger den valgte faglige vinkling kan få for utviklingen av elevenes narrative kompetanse, er vanskelig å vurdere. Jeg vil nøye meg med et åpent spørsmål: Hvilke virkninger kan den sterke vektlegging av internasjonal og nasjonal maktpolitikk og økonomisk rasjonalitet få for elevenes holdningsdannelse, og ikke minst politiske dannelse?

Blir det historiske stoffet presentert ut fra flere perspektiver?

Å bruke flere perspektiver i en historisk framstilling betyr at et historisk saksforhold blir beskrevet gjennom ulike historiske aktørers øyne. De ulike perspektiver kan bl.a. ha sammenheng med at aktørene representerer ulike sosiale posisjoner og interesser. Aller klarest kommer behovet for å benytte ulike perspektiver fram under framstilling/analyse av historiske konflikter. Det vil i slike sammenhenger være viktig å belyse bl.a. de motstridende parters bakgrunn, handlingsmønster og normative orientering.

Kravet om å anlegge flere perspektiver kan begrunnes både faglig og fagdidaktisk. Ut fra en faglig vurdering dreier det seg om å gi en beskrivelse som er så virkelighetsnær/'sann' som mulig. I sammenheng med krav til en lærebokframstilling er ønsket om flere perspektiver viktig, men svært vanskelig å realisere, bl.a. p.g.a. behovet for en kortfattet framstilling. Skulle lærebokforfatteren for eksempel belyse konflikten i Midt-Østen på en faglig ideell måte, burde en rekke ulike 'parter' på begge sider i konflikten bli beskrevet.

Også ut fra en fagdidaktisk vurdering bør ulike standpunkt i for eksempel en historisk konflikt bli beskrevet, og målet må være å skape bakgrunn for en historisk forståelse som er så dyptgripende som mulig, og videre legge grunnlag for en reflektert historiebevissthet som bygger på elevenes egne selvstendige vurderinger.37

Å gi plass for ulike perspektiver i en lærebokframstilling knyttes til de tre grunnleggende mål i samband med utvikling av narrativ kompetanse: øke elevenes muligheter for å oppleve og erfare fortida, styrke deres evne til analyse, og evne til å knytte sammenhenger mellom fortid, nåtid og framtid. Den følgende analysen tar for seg den førstnevnte målsettingen.

Aschehougs læreverk i historie inneholder en rekke emner som skaper muligheter/behov for en multiperspektivistisk framstilling: I H 8 kan nevnes emnene om den franske revolusjon og om imperialismen og delemnet om kvinnefrigjøring (s.137-140). I bind 9 gir hovedemnene "Russland og kommunismen", "Norge - krise og vekst 1914-1940" og "Norge - krig og okkupasjon 1940-1945" store muligheter for en framstilling som beskriver ulike gruppers verdiorientering, bakgrunn og behov og historiske handlingsmønster. I det siste bindet skaper bl.a. følgende emner behov for en framstilling preget av flere perspektiver: "Den kalde krigen 1945-1989", "Økonomisk vekst og EF-medlemskap skaper strid", "Europa mister grepet. Koloniene blir selvstendige" og "Europa på vei mot enhet 1945-2000."

Analysen tar for seg to emner eller tema fra hvert bind:
H 8: Temaene den franske revolusjon og imperialismen.
H 9: Hovedemnene "Russland og kommunismen 1905-1940" og "Norge - krig og okkupasjon 1940-1945."
H 10: Hovedemnet "Den kalde krigen 1945-1989" og temaet/delemnet "Økonomisk vekst og EF-medlemskap skaper strid."

Analyse av perspektiver knyttet til temaet "Den franske revolusjon"( H 8: 14-27).

Tre hovedspørsmål skal tas opp:

1) Får ulike parter i konflikten en rimelig plass i forfatterens framstilling?

I innledningen tegnes et bilde av Frankrike før revolusjonen som en lagdelt kake med kongen på toppen, førstestanden (kirken) og andrestanden (adelen) som lag nummer to, og tredjestanden som lag nummer tre. Det nederste lag i kaken er de standsløse. I forfatterens framstilling blir hvert lag kortfattet beskrevet, men det er først og fremst representanter for tredjestanden som blir relativt fyldig kommentert. Det skjer gjennom skildringen av revolusjonsheltene i de ulike faser av revolusjonen. De øvrige lagene i 'samfunnskaken' blir når det gjelder alle faglige synsvinkler, svært kortfattet behandlet: Vi får for eksempel svært summariske opplysninger om økonomisk og sosial bakgrunn, verdiorientering og politiske holdninger. Når det gjelder politisk orientering, blir flere grupper innenfor tredjestanden beskrevet. Det gjelder for eksempel representanter for de intellektuelle, for eksempel advokater, lærere, skribenter, for sanskulottene, og kvinner med revolusjonære standpunkt. Andre 'parter' i konflikten blir også beskrevet: andre europeiske stater som England, Nederland, Spania og Østerrike. Hovedinntrykket av lærebokteksten er at ulike hovedaktører er beskrevet, men stort sett på en kortfattet måte.

2) Får ulike parter anledning til å stå fram på en slik måte at vi forstår deres bakgrunn, motiver, handlingsmønster, m.m.?

Spørsmålet om framstillingen beskriver de historiske aktørenes bakgrunn (økonomisk, sosialt, politisk og kulturelt), motiver, handlingsmønster, m.m. er relativt enkelt å besvare. Forfatteren gir som allerede vist svært korte beskrivelser av de ulike samfunnsgruppers bakgrunn og interesser, og det er kun representanter for tredjestanden som egentlig får stå fram med begrunnelser for sine politiske handlinger. (Se bl.a. Robespierres tale 5. mai 1789, s. 16.) Det blir også gjort forsøk på å forklare bøndenes politiske standpunkt (se bl.a. s. 15 og 19/20). Den hovedaktøren som revolusjonen i den første fasen var rettet mot, kongen, får 'liten sjanse' i Erik Lunds framstilling. Det eneste forsøk på å 'forstå' kongemakten er henvisning til behovet for høyere skatter og kongens forsvar før han ble henrettet. Det kan konkluderes med at de fleste av de historiske aktører under den franske revolusjon får små sjanser til å stå fram og forsvare sine standpunkt, og deres bakgrunn blir svært summarisk behandlet. At representanter for tredjestanden får en større plass, kan forklares med at de har en funksjon i samband med forfatterens narrativ: den 'store' beretningen om demokratiets frammarsj.

3) Får elevene anledning til å velge historiske perspektiver og rekonstruere det historiske
hendelsesforløp på en selvstendig måte?

Framstillingen blir i sterk grad 'styrt' av lærebokforfatteren. Det er tidligere drøftet hvordan forfatteren forsøker å 'åpne' den tilsynelatende 'lukkede' lærebokframstillingen. (Se s. 33 ff.). Det er der vist til arbeidsoppgaven knyttet til henrettelsen av Ludvig 16., der elevene får i oppgave å drøfte alternativer til det som skjedde, og begrunne det bl.a. normativt. Det kan likevel konkluderes med at slike oppgaver får liten plass. Elevene får m.a.o. små sjanser til å velge historisk perspektiv og rekonstruere historie på en selvstendig måte.

Perspektiver i framstillingen om imperialismen (H 8: 96-116).

Framstillingen om imperialismen inngår som del av hovedemnet "Nasjonalisme og imperialisme". Analysen bygger på de tre problemstillingene som ble tatt opp i det foregående emnet.

1) Får ulike parter en rimelig plass i forfatterens framstilling?

Innledningen til emnet tar for seg to ulike syn på imperialismen: Frantz Fanons og Rudyard Kiplings. Vi møter med andre ord allerede i innledningen to motstridende oppfatninger: Fanon: Europeerne har hindret framskrittet hos andre folkeslag. Kipling: De hvite hadde som oppgave å bringe sivilisasjonen til de fargede folkeslag. Det understrekes også i innledningen at det var mange ulike drivkrefter bak imperialismen, og at den hadde mange ansikter. (S. 96 f.)

Framstillingen om India inneholder flere perspektiver, i den forstand at ulike grupper historiske aktører blir beskrevet: På den ene siden følges interessene til britiske handelskompanier og det offisielle britiske kolonistyre, og på den andre siden indiske næringslivsinteresser, og interessene til indiske jordeiere, forretningsfolk, advokater og folk i administrasjonen. Når det gjelder politiske reformer og indisk nasjonalisme, virker perspektivet innledningsvis 'indisk', i den forstand at det er politiske reformer som indere gikk i spissen for, som blir beskrevet. Det er imidlertid indisk overklasse som går i spissen for innføringen av demokratiske reformer: Rike indere sendte sønnene sine til britiske skoler og universitet, der de lærte om demokratiet. Ifølge læreboka opplevde de kontrasten da de kom tilbake til India.( H 8: 100). Kontrasten dreier seg ifølge lærebokframstillingen imidlertid ikke om forholdet til det tradisjonelle indiske samfunn, men at de selv av engelskmennene ble behandlet som annenrangs borgere. Dette danner bakgrunn for Kongresspartiets arbeid for at inderne skal ta større del i styret.

Forfatterens narrativ er med andre ord beretningen om det vesteuropeiske demokratis frammarsj. En framstilling bygd på flere perspektiver burde etter min mening også inneholde beskrivelser av tradisjonelle indiske oppfatninger om styresett og av kulturelle forestillinger/mentalitet i det tradisjonelle indiske samfunn. Det blir gitt liten eller ingen plass for slike perspektiver, og som tidligere vist kommer den kulturelle synsvinkel generelt sett i bakgrunnen. Jahawarlal Nehru forklarer i sin verdenshistorie f.eks. på en enkel måte bakgrunnen for og hva som særpreget henholdsvis muhammedansk og hinduistisk nasjonalisme i mellomkrigstiden. 38 Gandhis ikke-voldsmetoder blir riktig nok nevnt, men det blir ikke forklart, slik f.eks. Nehru gjør, hvorfor Gandhis ideer om 'satyagraha', 'sjelsstyrke', fikk så sterk støtte i det indiske samfunn.

Framstillingen om Kina har flere fellestrekk med beskrivelsen av India. I utgangspunktet velges et kinesisk perspektiv ved at et brev fra den kinesiske keiser til kong George 3. i Storbritannia blir sitert (se også ovenfor s. 38). Forfatterens hensikt er tydelig å få elevene til å forstå at kineserne var et stolt folk, som hadde lange og verdifulle historiske tradisjoner. Gjennom bokseropprøret og de vestlige maktenes reaksjoner på det, skjer det ifølge læreboka holdningsendringer i det kinesiske samfunn: "Flere mente nå at Kina måtte avskaffe keiserdømmet og lære av Vesten, både når det gjaldt styresett og krigføring." (H 8: 105). Igjen er det beretningen om de som bærer fram ideene om det vestlige demokrati, som blir det dominerende perspektiv. Forfatterens forsøk på å belyse utviklingen gjennom flere og motstridende perspektiver blir for det første overflatisk, og for det andre blir det dempet ned gjennom hans eget narrativ. Rådende forestillinger knyttet til religion og politiske maktforhold som preget store deler av det kinesiske samfunn, blir overhodet ikke belyst.

Også under avsnittet om Afrika forsøker forfatteren å velge ulike perspektiver: på den ene siden beskrives ulike typer europeiske interesser, og hvordan dette førte til oppdagelsesreiser og senere økonomisk, politisk og kulturell dominans fra europeernes side. Det forsøkes på den andre siden å velge et afrikansk perspektiv ved å vise til det tidligere Afrikas historie, tradisjonelle levesett og kulturelle oppfatninger, f.eks. om familen, slekten og stammens rolle i det tradisjonelle Afrika. Bakgrunnen for afrikansk nasjonalisme blir først og fremst knyttet sammen med den økonomiske utvikling som europeerne satte i gang, og ikke minst til alfabetiseringskampanjer og kjennskap til det europeiske demokrati gjennom utdanningen som en del afrikanere fikk i Europa.

Hovedinntrykket av framstillingene om imperialismen i India, Kina og Afrika er at forfatteren prøver å belyse fenomenet imperialisme ut fra flere perspektiver. Framstillingen blir likevel overflatisk og unyansert, og dette henger i vesentlig grad sammen med at i en lærebokframstilling for ungdomstrinnet må stoffmengden begrenses. Den andre hovedforklaringen er flere ganger berørt: Framstillingen er preget av forfatterens narrativ: den 'store' beretningen om det vestlige demokrati.

2) Får ulike parter stå fram på en slik måte at vi forstår deres bakgrunn?

I samband med emnet imperialisme får vi et klart eksempel på at kravet om å belyse et historisk fenomen ut fra flere perspektiver, er vanskelig å oppfylle. Det store problemet oppstår når vi skal avgjøre hvilke 'parter' som bør få plass i framstillingen. Generelt sett vet vi for eksempel at reaksjonene på imperialismen kunne være svært forskjellige innenfor de områder som blir beskrevet i læreboka under framstillingen av europeisk imperialisme, dvs. Afrika, India og til dels Kina. Holdningene til europeisk imperialisme kunne være svært ulike innenfor ulike samfunnsgrupper. Problemene som blir skissert ovenfor, gjør det følgelig vanskelig å trekke kategoriske negative slutninger om framstillingen av imperialismen.

Det som kan fastslås, er at forfatteren 'styrer' framstillingen på en slik måte at vi får liten anledning til å leve oss inn i ulike gruppers begrunnelser, og ikke minst deres verdiforestillinger. Hovedinntrykket blir m.a.o. det samme som under vurderingen av framstillingen om den franske revolusjon. Det blir på den bakgrunn viktig å studere hvilken funksjon arbeidsoppgavene i lærebokdelen og lærerveiledningen har.

3) Får elevene anledning til å velge historiske perspektiver og rekonstruere det historiske hendelsesforløp på en selvstendig måte?

Oppgavene s. 102 i læreboka kan tolkes som et forsøk på å åpne lærebokteksten på en slik måte at elevene får følge ulike perspektiver på en mer selvstendig måte. Oppgave 9 tar opp spørsmålet om hvem som hadde fordeler av jernbanebyggingen i India. I lærerveiledningen (til H 8: 72) blir et svar foreslått: Bygging av jernbaner gjorde det lettere for britene å kontrollere landet, eksportere varer og importere ferdigvarer. Men også inderne hadde fordeler: jernbanenettet gjorde det lettere for indisk middelklasse selv å utvikle landet. Oppgave 11 (s. 102) representerer et tydelig forsøk på å få elevene til å vurdere utviklingen ut fra ulike historiske aktørers perspektiv: "Hvordan tror du følgende personer så på det britiske styret i India?

  • Indisk spinner omkring 1830.
  • Fattig indisk bonde omkring århundreskiftet.
  • Medlem av Kongresspartiet omkring 1915.
  • Indisk bomullsfabrikant omkring 1930."

Kommentaren i lærerveiledningen (til H 8: 72) er viktig fordi den direkte tar opp deler av de problemene som jeg skisserte i samband med lærebokframstillingen: Hvordan få fram at holdningene til imperialismen var ulike innenfor ulike deler av samfunnet? Kommentaren skal derfor gjengis i sin helhet: "Oppgaven skal vise at en inders holdning til det britiske styret både er avhengig av hvilken tid det er snakk om og av posisjon i samfunnet. En spinner omkring 1830 fikk ødelagt sitt levebrød, en fattig bonde omkring århundreskiftet fikk råd til å gå i bomullstøy fra England, et medlem av Kongresspartiet omkring første verdenskrig ville høyst sannsynlig gå inn for indisk selvstendighet og en indisk bomullsfabrikant ble beskyttet av den britiske tollpolitikken."

Et annet virkemiddel for å 'åpne' lærebokteksten er bildebruken. Lærerveiledningen gjengir to bilder (s. 83) som illustrerer britenes posisjon i India: det ene bildet viser en engelskmann på tigerjakt i Mysore i India 1892. Oppgave 1 er følgende: "Studer bildet nøye. I bakgrunnen ser du et nettgjerde og en flokk indere med blåseinstrument. Skriv en fortelling (tre avsnitt) til bildet: Hva har hendt, hva hender, hva kommer til å hende. Få med flest mulig detaljer. Hvor mange indere er det for eksempel som må til for å bære tigeren?" Oppgaven skaper store muligheter for elevene til å velge perspektiv og oppleve og leve seg inn i de ulike parters situasjon. Det skapes m.a.o. klare muligheter for eleven til å skape sin egen fortelling. Det andre bildet viser en britisk embetsmann som mottar invitasjon til et selskap. Elevene skal i oppgave 2 beskrive rommet, hvordan personene er kledt, og hva de gjør. Den tredje oppgaven dreier seg om å sammenlikne bildene, og elevene får i oppgave å få fram hva de to bildene har til felles.

Målet med oppgavene kan knyttes til forskjellige plan (jfr. lærerveiledningen: 74): For det første skal elevene utvikle evne til å oppleve på et konkret, visuelt plan og sette ord på hva de opplever. På det andre plan skal de få øvelse i å gå fra det konkrete til det abstrakte, i den forstand at de får muligheter til å plassere eller kategorisere fenomener. På det tredje plan skaper arbeidet med bildene muligheter for å vurdere imperialismen ut fra flere perspektiver/ulike parters synsvinkler.

Det kan konkluderes med at forfatteren gjennom arbeidsoppgavene gjør klare, og etter min oppfatning gode, forsøk på å 'åpne' den 'lukkede' teksten i læreboka. Målet er å hjelpe elevene til å oppleve og bli medskapere av historie, og dette skjer bl.a. ved å anlegge flere perspektiver på fenomenet imperialisme. Arbeid med bilder blir i den sammenheng et nyttig hjelpemiddel. Som det flere ganger er påpekt, kan det innvendes mot framstillingen at det er politiske og økonomiske synsvinkler som styrer perspektivet.

Perspektiver i framstillingen av hovedemnet "Russland og kommunismen 1905-1940" (H 9: 25-44).

1) Får ulike parter en rimelig plass i forfatterens framstilling?

Det blir gitt omfattende plass til å beskrive utviklingen i Russland/Sovjetunionen på en slik måte at ulike historiske aktører får en plass. Delkapitlet "Stalin moderniserer Sovjetunionen"(H 9: 37-40) er et klart eksempel: Kapitlet tar opp motsetningsforholdet mellom politisk ledelse (Stalin) og folket. Motsetningen oppstår gjennom satsingen på tungindustri, transport- og våpenindustri og forsømmelse av produksjon av forbruksvarer. Som virkemiddel til å få folket til å godta prioriteringen blir propagandaen beskrevet. Motsetningen mellom kommunister og kulakker blir videre tatt opp. I beskrivelsen inngår motsetningsforholdet mellom eiendomsløse på landsbygda og kulakkene, og det blir forklart hvorfor de eiendomsløse går inn for kollektivbruk. Kollektiviseringen blir til slutt vurdert:"Stalin vant over bøndene, men resultatet var stor hungersnød i 1932-33. Antakelig sultet fem millioner mennesker i hjel. Kollektiviseringen av jordbruket førte til den største menneskeutryddelse verden til da hadde vært vitne til."

I delkapitlet "Kvinnene blir lønnsarbeidere" (s. 39) blir indirekte motsetningsforholdet mellom kvinnebevegelse (representert ved Aleksandra Kollontaj) og politisk ledelse skissert: Den politiske ledelse bruker kvinnene som 'salderingspost', i den forstand at de kan gå ut av og inn i arbeidslivet etter de styrendes behov. I delkapitlet "Terroren" (s. 39) blir også de indre motsetninger i kommunistpartiet beskrevet, og hovedforklaringen på terroren er Stalins frykt for sammensvergelser og politiske rivaler. I den sammenheng blir institusjoner som gulag beskrevet. For å skape innlevelse brukes et avsnitt fra Solsjenitsyns Gulag Arkipelago (s. 40).

Det samlede inntrykk blir at kapitlet ytre sett er preget av flere perspektiver, i den forstand at ulike aktører blir beskrevet, og at det blir vist til ulike syn på revolusjonen, NEP-tiden, femårs-planene, kollektiviseringen og kvinnenes stilling og funksjon i det sovjetiske samfunn.

2) Får ulike parter stå fram på en slik måte at vi forstår deres bakgrunn?

Spørsmålet blir om elevene egentlig får noen sjanse til 'å gå bak' den ytre beskrivelsen og sette seg inn i de ulike parters standpunkter. Forfatterens tekst virker også i dette kapitlet sterkt styrende og (i hvert fall indirekte) til dels moraliserende. Ingen av de motstridende parter får egentlig noen sjanse til å stå fram, de blir 'administrert' inn i forfatterens svar, som til dels skaper et inntrykk av 'etterpåklokskap'. Etter min oppfatning burde kravet om multiperspektiv føre til at partene fikk stå fram med sin bakgrunn, personlige ønskemål og økonomiske og politiske alternativer. Selv Stalin burde få en sjanse. Mot min kritikk kan det kanskje innvendes at framstillingen skaper grunnlag for en kritisk klassesamtale, der elevene får anledning til å nyansere og stille spørsmål, men slike arbeidsoppgaver mangler stort sett i hele undervisningsopplegget. Det blir likevel gitt en del arbeidsoppgaver i læreboka som gir elevene muligheter for å leve seg inn i handlingsmotivene til ulike grupper.

3) Får elevene anledning til å velge historisk perspektiv og rekonstruere det historiske hendelsesforløp på en selvstendig måte?

Også under temaet utviklingen i Russland 1905-1940 spiller arbeidet med bilder en viktig rolle når det gjelder å belyse utviklingen fra flere perspektiver for å øke elevenes opplevelse og gjøre det mulig å leve seg inn i de historiske aktørenes situasjon. Bildet på s. 35 i læreboka beskriver mordforsøket på Lenin i 1919. Arbeidsoppgavene (s. 36) til bildet knyttes til reaksjonene hos dem som var til stede: "9 b. Studer hvordan maleren har malt den unge kvinnen. Hva gjør hun? Hva tror du hun tenker? Hva preger holdningen hennes?"
c. Studer mannen med skyggelua. Hva er han opptatt av? Hva preger holdningen hans?"

I lærerveiledningen (til H 9: 42) blir det bekreftet at en sentral hensikt med elevenes bildestudium er at de skal få muligheter til å leve seg inn i situasjonen til de historiske personene.

Svaret på spørsmålet om elevene får anledning til å velge perspektiv og rekonstruere det historiske hendelsesforløp på en selvstendig måte, er indirekte gitt ovenfor. Det skapes særlig under arbeidet med bilder muligheter for elevene å gjøre sine egne vurderinger. Slike oppgaver får imidlertid totalt sett liten plass i opplegget.

Perspektiver i framstillingen om Norge - krig og okkupasjon 1940-1945. (H 9: 141-161).

1) Får ulike parter en rimelig plass i forfatterens framstilling?

Som tidligere vist dreier det første spørsmålet seg om hvilken plass ulike historiske aktører ytre sett får i lærebokframstillingen. Det kan uten videre slås fast at de hovedparter som vi ut fra en historiefaglig vurdering skulle forvente, får plass i framstillingen. Det gjelder hovedaktørene på et 'makroplan', dvs. den demokratisk valgte politiske ledelse i Norge og ledelsen i Tyskland og hos de allierte vestmaktene. Videre blir de som samarbeidet med okkupasjonsmakten Tyskland, kortfattet beskrevet, og motstandsarbeidet i Norge får en relativt bred plass. Endelig blir de økonomiske, sosiale og kulturelle levekårene til den 'vanlige' mann og kvinne beskrevet, bl.a. gjennom historiske kilder.

Den dramatiske beretningen om Norge under okkupasjonen er delt i fire hovedkapitler: "Angrepet på Norge", "Motstanden", Hverdagen under krigen" og "Frigjøringen". Framstillingen inneholder kart, bilder og tegninger, og til hvert hovedkapittel blir det også her gitt spørsmål og oppgaver.

2) Får ulike parter stå fram på en slik måte at vi forstår deres bakgrunn?

Et eksempel kan illustrere hvordan ulike historiske aktører får stå fram: Innledningskapitlet "Angrepet på Norge" (s. 142-146) tar bl.a. opp det resonnement som det tyske angrepet på Norge 9.april 1940 bygde på, og vestmaktenes interesser i forhold til Norge og deres resonnement knyttet til mulighetene for et tysk angrep på Norge blir referert. Under delkapitlet "Quisling gjør statskupp" (s. 143-144) skapes det derimot små muligheter for å forstå den historiske aktørens handlinger: "I en tale i radioen om kvelden den 9. april utropte han seg selv til statsminister i Norge og utnevnte en ny regjering. Han gav ordre om at all motstand mot tyskerne skulle opphøre.
Dette var både statskupp og landsforæderi. Bare kongen kan utnevne en lovlig regjering, og regjeringen må ha Stortingets tillit. Norge var i krig med Tyskland, og Quisling støttet fienden. Det var landsforæderi." (H 9: 143).

Jeg har store innvendinger mot framstillingen. For det første er beskrivelsen av Quislings handlinger kategorisk og sterkt moraliserende. Quislings motiver blir i hele kapitlet svært overflatisk beskrevet: Han får overhodet ikke noen 'sjanse' hos Erik Lund. For det andre kan det stilles spørsmål om Erik Lunds forklaringer om hva et statskupp er, burde være overflødige i en lærebok for ungdomstrinnet. Skulle ikke elevene allerede vite nok om hvem som etter norsk forfatning kan utnevne en regjering, om Stortingets rolle, osv? Med andre ord: Ville ikke læringsprosessen blitt langt mer verdifull om elevene hadde fått arbeidsoppgaver om dette, og fått anledning til å trekke mer selvstendige slutninger?

Hovedinntrykket av lærebokteksten er følgelig det samme som under analysen av de foregående kapitlene: Forfatteren 'styrer' framstillingen på en måte som etter min oppfatning er unødvendig sterk. Ettersom en slik styring klart strider mot de didaktiske intensjonene hos forfatteren som er redegjort for tidligere, blir det viktig å finne ut om han også her tar opp disse problemene, og hva han i dette kapitlet konkret gjør for å 'åpne' framstillingen. Hovedkilden for å finne svar blir igjen arbeidsoppgavene, kildestudiet og forfatterens didaktiske begrunnelser i lærerveiledningen.

3) Får elevene anledning til å velge perspektiv og rekonstruere det historiske hendelsesforløp på en selvstendig måte?

I kommentaren i lærerveiledningen (s. 100) til arbeid med kilder knyttet til et hemmelig flyslipp i Østfold vinteren 1945, tar forfatteren indirekte opp problemene med 'styring' av lærestoffet (jfr. foregående avsnitt): "Elevene får i lærebøker sjelden anledning til å formulere spørsmål, noe som er en viktig forutsetning for god læring." Kildene er en hemmelig engelsk rapport og et intervju fra 1994 med en gårdbruker i Rakkestad som var vitne til flyslippet. Elevene får som oppgave å finne ut hva de to kildene forteller, og også sammenlikne 'utsagnene' i de to kildene. Den didaktiske begrunnelsen er i tillegg til det som ovenfor er sitert fra lærerveiledningen, "å spore elevenes nysgjerrighet og oppdagerglede."

Utprøvingen av opplegget er observert av forfatteren i flere klasser, og vi får inntrykk av at arbeidet har vært morsomt og spennende for elevene. Som innføring i/eksempel på arbeid med historiske kilder virker opplegget verdifullt, og det kan sikkert også bidra til at elevene tilegner seg en del generell kunnskap om de alliertes og lokalbefolkningens motstandsarbeid. På den andre siden virker arbeidsmengden stor i forhold til betydningen av temaet som blir tatt opp.

Ut fra målet opplevelse og innsikt gjennom flere perspektiver i framstillingen virker kildeinnslagene under delkapitlet "Hverdagen under krigen", s. 151- 154 i læreboka, verdifulle. Kildene er bl.a. rasjoneringskort, avisklipp om bærplukking, bilder av kaninhold og av biler som måtte gå på knott. I tillegg til dette er flere vitsetegninger fra aviser og julekort tatt med, og det dramatiske og tragiske ved krigsårene blir bl.a. beskrevet gjennom avismeldinger om fullbyrdete dødsdommer over motstandskjempere og en dødsannonse om en ung frontkjemper.

Stort sett virker kildene 'illustrerende', i den forstand at de bygger opp under forfatterens læreboktekst og blir forklart av forfatteren. Men det er under oppgaver (s. 154) også spørsmål som skaper muligheter for elevene til å bli aktive historikere: "5 Hvordan virket okkupasjonstida på folks lyst til å gifte seg? Bruk alle kildene til å finne svar." Oppgave 11 skaper også store muligheter for elevene til å leve seg inn i og leve méd: Oppgaven knyttes til et maleri av Roy Blohm: En arrestasjon. 1951. Maleriet viser en fortvilet mor som opplever at sønnen blir hentet av Gestapo. Spørsmålene er følgende: "6 a) Hvem er hovedpersonen på bildet? b) Hvordan kommer dette fram? c) Hvordan framstilles tyskerne? d) Hvordan får kunstneren fram uhyggen? Studer fargebruken og kroppsspråket hos personene. e) Skriv en kort beretning med denne disposisjonen: Hva har hendt? Hva hender? Hva kommer til å hende?" Vi finner i den siste oppgaven et nytt eksempel på 'storyline'- metoden som tidligere er kommentert (se ovenfor s. 39). I tillegg til at det skapes opplevelse, bidrar noen av oppgavene til at perspektivet blir utvidet. Blant annet blir det gjort forsøk på å 'forstå' de som samarbeidet med tyskerne. I kommentaren til dødsannonsen om en frontkjemper blir det forklart at mange meldte seg inn i NS av idealistiske grunner, bl.a. ut fra frykt for kommunismen. Dødsannonsen forteller også at enkeltpersoners valg kunne føre til at familier ble splittet.

Kapitlet "Norge - krig og okkupasjon 1940-1945" inneholder positive eksempler på at forfatteren makter å 'løse opp' den sterkt styrende lærebokteksten. Det skjer på en slik måte at opplegget som helhet sikkert blir engasjerende og 'spennende' for elevene, og deres innsikt og faglige perspektiv blir trolig vesentlig utvidet. Det kan likevel stilles kritiske spørsmålstegn både ved beretterstruktur og valg av perspektiver/ historiske aktører. Dette blir tatt opp til slutt (s. 115 ff.) i mitt arbeid.

Perspektiver i framstillingen om den kalde krigen. (H 10: 29-51)

1) Får ulike parter en rimelig plass i forfatterens framstilling?

Hovedkapitlet om den kalde krigen er inndelt i fire underkapitler: "Den kalde krigen i Europa" (s. 30-35), "Den kalde krigen utenfor Europa" (s. 36-41), "Slutten på den kalde krigen" (s. 42-45) og "FN under den kalde krigen" (s. 46-48).
Det dominerende perspektiv i framstillingen er naturlig nok stormaktenes, og spesielt USAs. Stormaktsperspektivet knyttes i innledningen (s. 30) til den ideologiske konflikten mellom kommunisme og kapitalisme. Gjennom dette perspektivet blir borgerkrigen i Hellas 1947 og Truman-doktrinen beskrevet. Marshallplanen, Berlin-konflikten, opprettelsen av NATO, delingen av Tyskland og opprettelsen av Warszawapakten er del av det samme perspektivet. Stormaktsperspektivet står naturlig nok aller klarest i sentrum under kildestudiet om Cuba-krisen, men det er overraskende at Cuba-krisen ikke blir behandlet i selve lærebokteksten under delkapitlet "Den kalde krigen utenfor Europa". Under framstillingen om Vietnam-krigen står USAs perspektiv sentralt, bl.a. under presentasjonen av dominoteorien. Hovedårsaken til at den kalde krigen tar slutt, blir ifølge læreboka den indre misnøye som utvikler seg i Sovjetunionen mot kommunistpartiet og den økonomiske politikken. Gorbatsjovs rolle under avviklingen av den kalde krigen blir i læreboka tillagt stor betydning.

Andre parter i den kalde krigen blir kun kortfattet og indirekte behandlet. Det gjelder f.eks. framstillingen av Cuba og frigjøringskjemperne i Vietnam. Opposisjonen mot USAs krigføring i Vietnam får en noe fyldigere plass, og blir tillagt vekt under vurderingene om hvorfor USA trakk seg ut av Vietnam.

2) Får ulike parter stå fram på en slik måte at vi forstår deres bakgrunn?

Som allerede nevnt får stormaktenes resonnement en sentral plass i framstillingen, og særlig gjelder det USAs motiver, som bl.a. kommer til uttrykk gjennom presentasjonen av dominoteorien. Bakgrunnen for Gorbatsjovs reformpolitikk blir også relativt fyldig beskrevet, men noen særlig innsikt i Gorbatsjovs resonnement og begrunnelser gir framstillingen ikke.

Svakheten ved framstillingen gjelder ikke minst behandlingen av Vietnamkrigen. Det blir gitt små muligheter for å forstå opposisjonen i Sør-Vietnam: I framstillingen blir de plassert som representanter for 'kommunistblokken', og det blir ikke gitt 'positive' forklaringer på hvorfor 'vietcong' fikk så sterk støtte i befolkningen. Det blir lagt vekt på, bl.a. gjennom oppgavene, at støtten kunne oppfattes som en reaksjon på den brutale amerikanske krigføring, men vietcongs politiske program blir omtrent ikke nevnt.

Det blir på den andre siden gjort forsøk på å forstå den amerikanske og vestlige reaksjonen på Vietnamkrigen. I den sammenheng spiller beskrivelsen fra en amerikansk journalist (s. 38) og brevet fra en amerikansk soldat (s. 40) en viktig rolle i lærebokframstillingen og bidrar til å kaste lys over hvorfor mange etter hvert opplevde krigen som brutal og meningsløs.

3) Får elevene anledning til å velge perspektiver og rekonstruere det historiske hendelsesforløp på en selvstendig måte?

Under arbeidet med kilder knyttet til Cubakrisen får elevene noe større muligheter til å rekonstruere og konstruere alternative historiske hendelsesforløp og dermed også gjøre seg opp selvstendige meninger om historiefaglige og normative spørsmål. Oppgavene (s. 51) tar utgangspunkt i de rammene Kennedy og Krusjtsjov måtte handle innenfor, hvilke valgmuligheter de hadde, og hvilke valg de gjorde. Elevene får i oppgave å drøfte fordeler og ulemper ved det valg som ble gjort av de to politiske lederne, i forhold til de andre valgalternativene de hadde. På bakgrunn av svarene får elevene også i oppgave å foreta en normativ vurdering: Hvem kan i ettertid karakteriseres som 'vinner' og 'taper' av de to lederne? Lærerveiledningen gir (s. 219 f.) også en begrunnelse for oppgaven: Oppgaven er til dels lagt til rette som en simulering, slik at elevene skal kunne se situasjonen fra aktørenes perspektiv. Det er i lærerveiledningen (s. 230) også tatt med et utdrag fra Robert Kennedys bok: "Tretten dager som rystet verden". Den didaktiske begrunnelsen for å bruke kilden, er ifølge lærerveiledningen at den viser den amerikanske presidentens avmakt i en avgjørende situasjon, som igjen var en konsekvens av det alternativet han hadde valgt: flåteblokade.

Arbeidsoppgavene og kildestudiene gir følgelig gode muligheter for elevene til å foreta faglige og normative vurderinger om det historiske hendelsesforløp. De får på den andre siden små muligheter til å rekonstruere et historisk hendelsesforløp og operere som historikere i selvstendig arbeid med kilder. Oppgaven som er referert ovenfor (som f.ø. er hentet fra en av Erik Lunds tidligere lærebøker), fungerer som en slags 'modell' for hvordan arbeidet med historisk konfliktløsning kan organiseres i skolen. Retningslinjene for arbeidet er lagt på forhånd av forfatteren, og det blir gitt lite plass for elevenes egen fantasi i samband med dannelse av problemstillinger. Den didaktiske begrunnelsen for opplegget er ifølge lærerveiledningen er at det skal skje en form for analogidannelse: "Arbeidet med Innblikk skal gi elevene innsikt i hvordan mektige ledere treffer beslutninger i krisesituasjoner og et inntrykk av maktens muligheter og begrensninger." (H 10, lærerveiledning: 220). Begrunnelsen virker umiddelbart meningsfylt, men ved nærmere ettertanke vil jeg stille spørsmål om det er faglig forsvarlig på grunnlag av ett enkelt eksempel å trekke generelle slutninger av den type som lærerveiledningen foreslår.

Perspektiver i delkapitlet "Økonomisk vekst og EF-medlemskap skaper strid". (H 10: 73-78.)

Som overskriften forteller, tar kapitlet opp motsetninger i Norge knyttet til økonomisk vekst og EF-medlemskap. Det skal kun gis en kort oppsummering knyttet til de tre spørsmålene som tidligere er stilt i analysen.

Når det gjelder vurderingen av økonomisk vekst, opererer lærebokteksten med to motstridende perspektiver: perspektivet til den 'eldre' generasjon som hadde opplevd fattigdom, arbeidsledighet m.m., og perspektivet til den yngre generasjon som ikke hadde det samme grunnlag for å sammenlikne. Lærebokteksten knytter sammenhenger mellom ulike vurderinger av økonomisk vekst og ulike holdninger til norsk EF-medlemskap, men viser også at holdningene til EF bygger på langt mer enn holdninger til økonomisk vekst, bl.a. holdninger til nasjonal selvråderett og internasjonalt samarbeid, synet på verdier knyttet til lokalsamfunn og utkantstrøk, syn på naturvern og effektive virkemidler i den sammenheng, m.m. Teksten er kortfattet, men det blir gjort klare forsøk på å balansere framstillingen på en slik måte at de ulike parter får en rimelig plass, og det blir forsøkt å følge deres perspektiver og begrunnelser.

Arbeidsoppgavene (s. 78) skaper på en enkel måte muligheter for elevene til å trekke selvstendige slutninger bl.a. om årsakssammenhenger. Det blir bl.a. gitt en oppgave om flyttestrømmer og næringsstruktur i ulike landsdeler. Det blir også gitt en oppgave der elevene skal 'oppdage' argumenter som ble brukt i motstandsarbeidet mot EF-medlemskap.

Bruk av ulike perspektiver i Aschehougs læreverk: En oppsummering.

Lærebokforfatterne gjør utvilsomt bevisste forsøk på å belyse sine tema på en bredest mulig måte, i den forstand at så mange historiske aktører som mulig skal få en plass i framstillingen og bli forstått ut fra deres respektive bakgrunn. Det skapes på mange måter levende og mangfoldige beretninger som sikkert gir rike opplevelser hos elevene. Gjennom arbeidsoppgaver og arbeidet med kilder skapes også muligheter for elevene til å skape sine egne historiske beretninger og gjøre seg opp selvstendige meninger om historiefaglige og normative spørsmål. Jeg har likevel klare innvendinger mot det totale lærebokkonseptet, og de kan stå som en oppsummering knyttet til spørsmålet om læreverket bidrar til å utvikle evne til å oppleve og erfare fortida.

Utvikler læreverket evne til å oppleve og erfare fortida? Et forsøk på konklusjon:

Det kan på bakgrunn av den foregående analysen fastslås at forfatterne gjør bevisste forsøk på å skape en læringssituasjon som er preget av flere faglige dimensjoner og ulike perspektiver.

I en kortfattet læreboktekst for ungdomstrinnet vil det være begrensede muligheter for å gi en 'bred' framstilling, der den historiske utvikling blir knyttet til både økonomiske, sosiale, politiske og kulturelle synsvinkler. Det er kanskje en enda vanskeligere faglig utfordring for lærebokforfatteren å gi ulike grupper historiske aktører en plass og se dem 'innenfra'. Det sistnevnte problemet kommer i Aschehougs læreverk klarest fram i framstillingene om ikke-europeiske områder, der forfatterne for eksempel har problemer med å se konfliktene gjennom øynene til de som ble berørt av imperialismen i India, Kina og Afrika. Det kan virke som om forfatternes egne narrativer, for eksempel om det vestlige demokratis seiersrike framvekst i alle deler av verden, kommer i konflikt med klare ønsker om å belyse hendelsene ved hjelp av flere og motstridende perspektiver.

Min andre motforestilling knyttes til den mulige konflikt mellom 'lukket' og 'åpent' opplegg. Problemene knyttet til kravet om et variert og engasjerende undervisningsopplegg har fått en relativt omfattende behandling i første del av dette kapitlet. Det er ingen tvil om at forfatterne gjør bevisste, og etter min oppfatning også solid gjennomtenkte, forsøk på å åpne og utvide elevenes læringsprosess gjennom arbeidsoppgaver til kapitlene og arbeid med skriftlige og visuelle kilder. Det viktige spørsmålet blir imidlertid hvor stor plass disse oppgavene totalt sett får innenfor lærebokkonseptet, og hvor mye de i praksis blir vektlagt av lærer og elever. Det må foreløpig formuleres som en kritisk hypotese at den 'lukkede' lærebokteksten blir et dominerende innslag i den totale historiske læringsprosessen i de aktuelle klassene, og denne lærebokteksten har klare begrensninger både når det gjelder kravet om flere faglige dimensjoner og perspektiver. Dersom min hypotese kan bekreftes, vil det få store konsekvenser for vurderingen av læreverkets muligheter for å utvikle elevenes narrative kompetanse.

[ Innhold - Toppen av siden ]


Fotnoter:

[tilbake] 28   Som det er gjort rede for i innledningskapitlet, bygger jeg på et analyseskjema som er utviklet av den tyske historiedidaktiker Jörn Rüsen, der han operasjonaliserer begrepet `narrativ kompetanse'. Se note 4, s. 3, og s. 6 f. ovenfor.

[tilbake] 29   Bøe, Jan Bjarne: Å fortelle om fortiden. Kristiansand 1999: 37-147
Bøe, Jan Bjarne: Barnet og fortellingen. Fortidsfortellingens innflytelse på barnets historiebevissthet. Kristiansand 1999: 165-172.

[tilbake] 30   Bøe, Jan Bjarne: Barnet og fortellingen. Fortidsfortellingens innflytelse på barnets historiebevissthet. Kristiansand 1999: 167 f.

[tilbake] 31   Bøe, Jan Bjarne: Den åpne fortellingen. I Å fortelle om fortiden. Lærerveiledning. Kristiansand 1999: 15.

[tilbake] 32   Jeg har analysert denne debatten i min avhandling Historieundervisning, historiebevissthet og politisk dannelse: Teori og praksis hos Karl-Ernst Jeismann og Annette Kuhn. En sammenliknende studie av historiedidaktiske konsepsjoner hos to sentrale vest-tyske didaktikere i perioden 1972-1987. NTNU, Trondheim 1999: 362 ff.

[tilbake] 33   Sitatet er hentet fra Jensen, Svend Sødring: Den historiske roman, den historiske fortælling og den historiske bevidsthed, i Historiedidaktik i Norden, bd. 3, Malmø 1988: 189.

[tilbake] 34   Bøe, Jan Bjarne: Å fortelle om fortiden. Lærerveiledning. Kristiansand 1999: 35.

[tilbake] 35   Se Eikeland, Halvdan: Fortid, nåtid, framtid. Oslo 1989: 214 f.

[tilbake] 36   Begrepet 'narrativ' blir brukt flere steder senere i dette arbeidet. Som bakgrunn for en fyldig presentasjon og drøfting av begrepet viser jeg til arbeid av bl.a. Sigrun Gudmundsdottir, der undervisning blir oppfattet som teksttolkning. Se bl.a. Gudmundsdottir, Sigrun: "Skarpt er gjestens blikk" - Den fortolkende forsker i klasserommet. I Klette, Kirsti: Klasseromsforskning på norsk. Oslo 1998: 103-115. Gudmundsdottir opererer med pedagogiske tekster, eller narrativer, på tre nivåer: 1) Primærtekster: De offisielle læreplanene og lærebøkene. 2) Sekundærtekster: De tekstene som lærerne skaper selv, og som kommer til uttrykk gjennom deres personlige læreplaner. I samband med historieundervisning kan en i tillegg til `læreplan- og lærebok-narrativer' operere med begrepet `lærernarrativer': Lærerne skaper personlige læreplaner som er uttrykk for deres personlige oppfatninger av bl.a. historie, samfunn, skole og elev. I samband med de enkelte delemnene som blir arbeidet med i timene, kan en også tale om mindre narrativer eller `novellenarrativer'. 3) Tertiærtekster: Dette er narrativene som elevene skaper på bakgrunn av lærernes sekundærtekster. Elevnarrativene kan komme til uttrykk gjennom elevsamtale, prøver, eller skriving av historiske beretninger.

[tilbake] 37   Den vestyske historiedidaktiker Klaus Bergmann har i en rekke arbeid begrunnet kravet om flere perspektiver. Se bl.a. Bergmann, Klaus: Multiperspektivität. I Bergmann, Kuhn, Rüsen, Schneider: Handbuch der Geschichtsdidaktik. Düsseldorf 1985: 271-273.

[tilbake] 38   Nehru, Jawaharlal: Verdens historie IV. 2. utgave, Oslo 1971: 96 ff.

<< Forrige side - Forside - Innhold - Neste side >>

 

 

 
Halvdan Eikeland:
En analyse av historiedelen av Aschehougs læreverk i
samfunnsfag for ungdomstrinnet: «Innblikk»

Copyright © 2001 forfatteren / Høgskolen i Vestfold
Konvertert og publisert på veven: 9.5.2001
HVE-Biblioteket