| Høgskolen i Vestfold : Biblioteket : Skriftserien | ||
| Halvdan Eikeland: En analyse av historiedelen av Aschehougs læreverk i samfunnsfag for ungdomstrinnet: «Innblikk» |
Copyright © 2001 forfatteren / Høgskolen i Vestfold |
|
|
<< Forrige side - Forside - Innhold - Neste side >> II. AnalyseInnhold: 1. Innledning Under analysen følger jeg de metodiske retningslinjene som kortfattet er redegjort for. Ved innledningen til hver del av analysen blir det teoretiske grunnlaget i mange tilfeller vesentlig utvidet. Dette er en viktig forutsetning for en mer dyptgripende drøfting av hvilken virkning læreboktekst, illustrasjoner, kildetekster og ulike typer oppgaver kan få for utviklingen av elevenes narrative kompetanse. [ Innhold - Toppen av siden ] 2. Praktisk utforming av læreverket [ Innhold - Toppen av siden ] Aschehougs læreverk er for alle fagdelene historie, geografi og samfunnskunnskap bygd opp på samme måten: Læreverket inneholder 6 hoveddeler, med én lærebok og én lærerveiledning for hvert klassetrinn. Lærebøkene skal kommenteres først: De har eleven som adressat. I innledningen til hvert av klassetrinnene 8, 9 og 10 henvender forfatteren seg direkte til elevene ved at `du'-formen blir benyttet: «Før du gir deg i kast med boka, kan det være nyttig å bruke litt mer tid på å se hvordan boka er bygd opp.»6 Hvert kapittel i læreboka starter med en ingress, som ved hjelp av et bilde og en kort tekst forteller hva kapitlet handler om. Sentrale navn, årstall og hendelser som elevene bør huske, er samlet i såkalte faktafiler. Begrepet `fil' er hentet fra engelsk `file', og er som alle vet, et nøkkelbegrep innenfor EDB. `Fil' knyttes m.a.o. til dataspråket, og jeg vil stille spørsmål om det er nødvendig å allmenngjøre begrepet slik forfatterne her gjør. Har ikke det norske språket allerede dekkende begreper, f.eks. `faktakunnskap'? Teksten inneholder videre utdrag av tekstkilder fra den tida læreboka handler om. Kildeutdragene er markert ved en fargestrek i margen. Viktige historiske kilder i læreboka er også historiske bilder. Teksten inneholder videre fordypningsstoff, som har en litt annen skrift og er plassert mellom lilla streker. Hvert hovedkapittel blir avsluttet med et oppgavesett. Det skilles mellom `spørsmål' og `oppgaver'. Svarene på spørsmålene er stort sett å finne i de såkalte faktafilene. Oppgavene skal gi elevene trening i å finne svar som ikke står direkte i teksten. Blant annet vil bilder og kildetekster skape et viktig grunnlag for elevenes svar. Hvert kapittel blir avsluttet med `hovedlinjer', som gir oversikt og peker på viktige sammenhenger i kapitlet. I denne delen blir det også gitt oppgaver som elevene skal arbeide med ved hjelp av kilder. Denne lærebokdelen har navnet ` innblikk'. Helt til slutt blir det gitt ordforklaringer og stikkordregister. Oversikten over hvordan læreverket er organisert, viser at den formelle strukturen er ryddig og oversiktlig; en kunne være fristet til å bruke uttrykket `strømlinjeformet'. Lærerveiledningen er som navnet sier, rettet til læreren, men en del av veiledningen inneholder transparenter og arbeidsoppgaver som elevene skal arbeide med via over-head-projektor eller gjennom utdelte kopier. Hver lærerveiledning tar utgangspunkt i målene for historiefaget i L 97, og lærebokteksten blir deretter `legitimert' gjennom (for 8. kl.tr.) overskriften «Hvordan møter læreboka læreplanens utfordringer?»7 Lærerveiledningene for kl.tr. 9 og 10 har tilsvarende avsnitt. Lærerveiledningene for hvert klassetrinn inneholder i hovedtrekk de samme hovedkapitlene. Etter den didaktiske innledningen blir det gitt en orientering om oppbygningen av læreboka, der hovedstrukturen som er gjort rede for ovenfor, blir begrunnet og utdypet. Det blir videre gitt en kort orientering om differensiering, tverrfaglighet og prosjektarbeid og om bruk av bildene i læreboka. Veiledningen til Historie 9 inneholder også en orientering om eget opplegg for svake elever, `løvetannoppgavene', og om simulering og såkalt `kriterierelatert vurdering'. Veiledningen til Historie 10 har også en kort kommentar om bruk av multimedialeksikon, regneark og internett. Alle veiledningene gir kommentarer til transparentene og bakgrunnsstoff og kommentarer til kapitlene i læreboka. Det blir gitt kopioriginaler som bygger opp under elevenes selvstendige arbeid med kilder (se `Innblikk' under orienteringen om læreboka ovenfor). Samlende karakteristikk av lærerveiledningene: Karakteristikken som ble gitt av lærebøkene, gjelder også lærerveiledningene. De er ryddig og oversiktlig disponert, inneholder en omfattende praktisk orientering om hvordan lærebøkene skal (eller kan?) brukes, og et omfattende tilleggsstoff, ikke minst når det gjelder transparenter og bilder. Svært viktige er de omfattende arbeidsoppgavene og det ekstra kildemateriell som `innblikk'-delen av lærerveiledningene inneholder. Et dominerende perspektiv for læreverket er at utgangspunktet blir tatt i læreplanen, at læreren blir betraktet som den ansvarlige forvalter av ansvaret for læringsprosessen, og at eleven først og fremst kan oppfattes som `bruker' av læreverket. Den klare strukturen i læreverket, ikke minst den enhetlige organiseringen av lærestoffet som blir redegjort for i innledningen til læreboka (se ovenfor), må gjøre det lett for eleven å orientere seg og også skape muligheter for selvstendig arbeid. [ Innhold - Toppen av siden ] Begrepet `didaktisk struktur' blir indirekte definert av spørsmålsstillingen (s. 5): «Kommer de didaktiske intensjonene, hovedinndelningen av læreverket, de innholdsmessige tyngdepunkt og den undervisningsmetodiske grunnoppfatning klart fram, og på en slik måte at også elevene forstår det?» Den didaktiske grunnoppfatning som læreverket bygger på, kommer implisitt til uttrykk gjennom orienteringen som elevene får i innledningen til lærebøkene for hvert klassetrinn (se s. 11 f. ovenfor) og eksplisitt gjennom innledningen til hver lærerveiledning. Som allerede påvist er læreplanen L 97 det egentlige styringsredskap for hele lærepakken. Dette går klart fram av presentasjonen av mål, faglig innhold, arbeidsformer og evaluering. Generelt sett kan det svares bekreftende på alle spørsmålene som er knyttet til didaktisk struktur ovenfor: de didaktiske intensjonene, hovedinndelningen av læreverket, de innholdsmessige tyngdepunkt og den undervisningsmetodiske grunnoppfatning kommer klart fram. Dette skjer som nevnt gjennom lærerveiledningen og innledningen til læreboka for hvert klassetrinn. Om det skjer på en slik måte at også elevene forstår det, kan delvis også bekreftes. Gjennom orienteringen som elevene får ved innledningen til hver lærebok, får de på en kortfattet og klar måte informasjon om grunnlaget for innholdsutvalg, hvordan læreboka er strukturert, og hvordan de kan arbeide med boka. De didaktiske intensjonene som blir redegjort for i innledningen til lærerveiledningen, kommer imidlertid i beste fall kun indirekte fram i orienteringen som elevene får. Et grunnleggende trekk er at læringsinnhold og arbeidsmåter blir bestemt ovenfra. Det første møte elevene får med lærebokteksten, er ved at forfatteren fastslår følgende: «Det er læreplanen for grunnskolen som bestemmer hva du skal lære i historie i 8. klasse. Læreplanen sier også noe om hvordan du skal arbeide med faget, blant annet ved hjelp av historiske kilder og ulike historiske framstillinger. Alt dette finner du her i boka.»8 Valget av faglige emner blir altså delvis direkte legitimert ut fra L 97, og indirekte gjennom forfatterens ingress på første siden i hvert kapittel og til slutt under "Hovedlinjer", der betydningen av emnet blir forklart. Elevene får nok en langt mer selvstendig og aktiv rolle først og fremst under arbeidet med kilder og historiske framstillinger i det utdypende arbeidet med emnene, men det endrer likevel ikke hovedinntrykket av et undervisningsopplegg som er læreplan- og forfatter-/lærerstyrt. Spørsmålet om dette blir en nødvendig konsekvens av det norske skolesystem, der læreplanene er politiske dokument som har som mål å sikre et enhetlig skoletilbud, vil bli drøftet senere i mitt arbeid. Lærerveiledningen begynner med en redegjøring for de didaktiske intensjonene som historiefaget i L 97 er preget av. Forfatteren tar utgangspunkt i målene for historiefaget i L 97, som han samler i fem punkter:9 1) Elevene skal utvikle oversikt over historiske hovedlinjer fra 1750 til i dag. 2) De skal kunne beskrive og bedømme sammenhenger, likheter og ulikheter i samfunnsutviklingen i ulike land og verdensdeler. 3) De skal finne årsaker og følger av viktige historiske hendelser. 4) De skal arbeide med, analysere og vurdere historiske kilder og ulike historiske framstillinger. 5) Arbeidet med fortida skal stimulere utvikling av elevenes identitet. Forfatteren fastslår at de fire siste målene dreier seg om utvikling av kognitive ferdigheter, mens det første er innholdsorientert. Av forfatterens analyse av læreplanen og høringsutgaven til læreplanen framgår det at det under arbeidsprosessen skjedde en styrking av prinsippet om aktiv og selvstendig læring : I motsetning til høringsutkastets formulering «forklare sammenhenger» heter det i L 97 «bedømme sammenhenger». Andre eksempler på nye formuleringer i den endelige planen er «finne ut, diskutere, reflektere over, finne fram til, arbeide med, kartlegge». Forfatteren viser til at departementet i siste runde føyde til at elevene ikke bare skulle arbeide med historiske `kilder', men også ulike historiske `framstillinger'. Han framhever at tendensen var svært klar når det gjaldt utviklingen av L 97: Historieundervisningen skal «legges til rette som en undersøkende, oppdagende og problemløsende læringsprosess. Dette representerer en særlig utfordring for historiefaget som sliter med en tung tradisjon som et memorerende fag med eleven i den passivt mottakende og reproduserende rollen.»10 Forfatteren understreker til slutt læreplanens sterke vektlegging av aktiv læring: «Aktiv læring innebærer at elevene selv må utføre læringsarbeidet og selv konstruere sin egen kunnskap ut fra sine forutsetninger. Den nøye bearbeidede lærebokteksten har sine klare begrensninger i å skape aktiv læring pga sin karakter av ferdiglaget produkt som skal tilegnes slik det foreligger.»11 Forfatteren viser i samband med L 97 også til den generelle delen, der målet vitenskapelig arbeidsmåte og den aktive elev preger læringssynet. Under avsnittet «Den `uferdige' teksten - jaktterrenget» i lærerveiledningen for 8. kl.tr. 12 framheves det at aktiv læring kan fremmes ved at eleven møter tekster med ulik bearbeidelses- og tilretteleggingsgrad, som han/hun må forme til et mer ferdig produkt: «Eleven konstruerer på basis av råmaterialet sin egen kunnskap.»13 De didaktiske intensjonene slik de foreløpig er beskrevet, kan virke motsetningsfylte. På den ene siden følger lærebokpakken L 97 på en svært stringent måte både når det gjelder mål, innholdsutvalg og arbeidsmåter. Et talende eksempel er måten forfatteren begrunner valget av lærestoff for 8. klassetrinn. 8. klasse skal etter planen dekke emner fra perioden 1750 til første verdenskrig, men forfatteren gjør oppmerksom på at læreboka har enkelte mindre avvik fra dette: I kapittel 2: «1814 og Grunnloven» trekkes linjer tilbake til ca.1500, og under kapittel 5: «Nasjonalisme og imperialisme» trekkes, når det gjelder India, tråder helt fram til 1947. Forfatteren bruker god plass til å begrunne disse `avvikene'. På den andre siden vektlegger forfatteren `aktiv læring' og at eleven på basis av et råmateriale skal konstruere sin egen kunnskap. Dette er i og for seg positivt, jfr. de generelle kravene til en lærebok som er formulert i innledningen til denne analysen. Men brukes L 97 som retningslinje og legitimeringsredskap for utformingen av læreverket, slik forfattereren ellers gjør, kan det diskuteres om læreplanen egentlig gir støtte for den sterke vektlegging av elevenes arbeid med historiske kilder og ulike framstillinger. Personlig betvilte jeg dette under min tidligere analyse av historiefaget i L 97.14 Jeg konkluderte15 med at arbeid med historiske kilder riktig nok blir formulert som mål innledningsvis, men når det gjelder forslag til innhold i årsplanene, finner vi lite konkret om arbeid med kilder og historiske framstillinger. Jeg mener også at det i forhold til M 87 har skjedd en svekkelse av formal undervisningsteori16 i L 97. Funksjonen kildebruken har i emneforslagene, kan også diskuteres. Det heter f.eks. for 6. klassetrinn at elevene skal bruke kilder for «å lære om de viktigste hendingene på veien mot samlingen av Norge til ett rike»17. Kildene blir i den sammenheng brukt for å illustrere et implisitt budskap om hva som var 'de viktigste hendingene'. På bakgrunn av en generell presentasjon av hovedstrukturen i læreverket finner jeg grunnlag for å stille en del spørsmålstegn. På den ene siden bygger innholdsutvalget både i læreplan og læreverk opp under de store linjer og `den store beretningen'. Samtidig skal elevene oppdras til å skape sine egne beretninger og til å begrunne sine standpunkt ved hjelp av kildestudier, bildetolkning, og tolkning av historiske beretninger. Foreløpig vil jeg kun formulere to spørsmål som vil bli tatt stilling til under innholdsanalysen av læreverket: 1) Lar prinsippet om å følge L 97s store beretninger seg forene med vektleggingen av elevenes aktive og selvstendige arbeid med historiske kilder og historiske beretninger? 2) I tilfelle svaret er ja, hvilken hensikt har elevenes aktive læringsprosess? [ Innhold - Toppen av siden ] 2.3. Er læreverket tilpasset elevenes forutsetninger? Spørsmålet som ble stilt i innledningskapitlet, om å tilpasse et læreverk til elevenes forutsetninger, har både en formell og en substansiell side: a) Tar læreboka som helhet hensyn til elevenes forutsetninger for å lære? Dette gjelder framfor alt den språklige tilrettelegging.
Ad a): Det første spørsmålet er enklest å besvare, bl.a. fordi forfatterne eksplisitt tar opp spørsmålet om formell/metodisk tilrettelegging. Klarest kommer hensynet til ulike elevforutsetninger til uttrykk i avsnittet «Differensiering» i lærerveiledningen for hvert klassetrinn. Begrepet `differensiere' kan oversettes med `gjøre forskjellig' eller `oppdele i ulike grupper'. Som pedagogisk begrep blir `differensiering' til vanlig knyttet til individualisering. I Pedagogisk oppslagsbok 18 understrekes det at de fleste definisjonene tar utgangspunkt i det forhold at elevene, på grunn av medfødte ulikheter og forskjeller i oppvekstmiljøet, kommer til skolen med ulike forutsetninger. Begrepet `differensiering' blir ikke definert i lærerveiledningene til historie i Aschehougs læreverk. Det blir imidlertid klart operasjonalisert:19 Det dreier seg om a) ulike teksttyper (ingress, `brødtekst', `faktafiler', hovedlinjer, kilder), b) vekt på konkrete, `avsluttende' (sic!) hendelser med bildeskapende detaljer i `brødteksten', spørsmål, som omfatter alt fra enkle faktaspørsmål til mer krevende spørsmål der svarene ikke direkte er å finne i teksten,
I tillegg til det som ovenfor direkte blir samlet under differensiering, viser en omfattende bruk av bilder i læreverket at det legges vekt på ulike kilder til læring, og at undervisningsopplegget omfatter mer enn verbal framstilling. Under avsnittet «Visuell leseferdighet» i lærerveiledningen for 9. kl.tr. blir bruk av bilder pedagogisk begrunnet: «Leseferdighet, forstått som lesing av verbale tekster, varierer svært mye hos elevene. Mye tyder på at den er svekket, antakelig som følge av det høye visuelle forbruket som målgruppa har. Andre undersøkelser kan tyde på at den visuelle leseferdigheten er betydelig, men at elever i liten grad klarer å strukturere og systematisk bearbeide og resonnere over de visuelle inntrykkene de mottar.»20 Hensynet til elevforutsetninger kommer også til uttrykk i avsnittene om tverrfaglighet og prosjektarbeid.21 Elevhensynet kommer under tverrfaglighet til uttrykk ved at elevene får muligheter til å ta i bruk kunnskap som de har tilegnet seg gjennom arbeidet med andre fag, som f.eks. norsk, geografi og samfunnskunnskap. Endelig er simulering en typisk elevsentrert læringsform som blir tatt i bruk i læreverket. Den blir i lærerveiledningen for 9. kl.tr. forklart og begrunnet slik: «En historisk simulering bygger som regel på tre elementer: For det første er simuleringen beskrevet som en avgrenset, konkret situasjon. Dernest vil eleven ha en avgrenset, spesifikk rolle med ett eller flere mål som skal nås. Det er styrken (og svakheten) ved simuleringssituasjonen at eleven kan avgrense og dermed fordype seg i et bestemt aspekt ved en historisk situasjon. For det tredje skal eleven treffe valg, dvs. vurdere en situasjon og erfare konsekvenser.»22 Under den didaktiske begrunnelsen blir det også understreket at simulering har et dynamisk element, der utgangssituasjonen endrer seg, og at eleven må revurdere sine handlinger og eventuelt sine mål. Når det gjelder den formelle pedagogiske tilrettelegging av Historie 8, 9 og 10, kan det konkluderes med at det blir lagt stor vekt på å tilpasse opplegget til ulike elevforutsetninger. De didaktiske begrunnelsene for den elevtilpassede læring er stort sett klare og direkte. Ad b): Det andre hensynet til elevforutsetninger som er formulert ovenfor, kan som nevnt karakteriseres som substansielt: Er det historiske stoffet som elevene kommer i kontakt med gjennom lesing av læreboktekst, studium av ulike typer kilder og gjennom arbeidsoppgavene, noe som angår dem? Kan en lærebok som i utgangspunktet blir legitimert gjennom læreplanen (se ovenfor s. 14), samtidig tilfredsstille de innholdsmessige kravene til elevsentrert læring og nåtidsorientering? Som redskap i undersøkelsen om hvordan hensynet til elevinteresser substansielt kommer til uttrykk i Aschehougs læreverk i historie for ungdomstrinnet, vil jeg ta utgangspunkt i begrepene `nåtidsorientering' og `elevsentrert læring'. Det er glidende overganger mellom innholdet i de to begrepene.23 Bakgrunnen for lærerens interesse for nåtidsorientering er først og fremst behovet for å gjøre historie interessant, levende og forståelig. Dersom han/hun lykkes i det, blir også historie noe som angår elevene. Den tyske historiedidaktiker Peter Schultz-Hageleit bruker `nåtidsorientering' som et samlebegrep og ser det som viktig å skille mellom delbegrepene `anskueliggjøring' av historie og `nåtidstilknytning'. Det sentrale er at nåtidstilknytningen skal tjene som hjelpemiddel til elevens dannelse, det vil si få betydning for hans/hennes liv, selvforståelse og kunnskapstilegnelse. Schultz-Hageleit viser til et arbeid av Klafki fra 196424 der han opererer med begrepet `nåtidsbetydning', og med det mener Klafki sammenhenger mellom historisk kunnskap og innsikt og elevenes liv. For at prinsippet om nåtidsorientering/nåtidstilknytning skal kunne inngå som et redskap bl.a. i sammenheng med analyse av lærebøker og undervisningspraksis, ser Schultz-Hageleit det som sentralt at det utvikles en typologi knyttet til begrepet. Hans forslag til en typologi bygger på at begrepet `nåtidsorientering' kan ha ulike meninger, og i praksis blir tolket på ulike måter. Han skiller mellom 7 ulike former for nåtidsorientering:
Også begrepet `elevinteresse' kan i en didaktisk sammenheng bety ulike ting.25 Å bygge på elevinteresse kan av lærere og lærebokforfattere kort og godt være et motiveringsredskap som kan bidra til at innlæringen av lærestoffet blir mest mulig effektiv. På den andre siden kan det vises til hvordan hensynet til elevenes interesser blir brukt innenfor læreplanteori. Elevinteresse blir der knyttet til en sammenheng mellom elevenes subjektive erfaringer, det historiefaglige innhold og nåtidssamfunnet (jfr. stikkordene `elev', `sak' og `samfunn', slik de ble brukt av bl.a. Saul Robinsohn26). Elevinteresse blir i en slik sammenheng et redskap til å bestemme læringsmål, faglig innhold og undervisningsmetode. Det er i dag bred enighet om at en i læringsprosessen må ta hensyn til elevenes subjektive livserfaring som bakgrunn for arbeidet. Det bør i størst mulig grad knyttes sammenhenger mellom elevenes livssituasjon og interesser og læringsmål. Disse sammenhengene bør i størst mulig grad konkretiseres, og det kan kun bli virkeliggjort gjennom en kommunikativ historieundervisning der undervisningssamtalen spiller en dominerende rolle. Den vest-tyske historiedidaktiker Margarete Dörr27 viser i et tidlig arbeid til 16 forskjellige interesser under kategorien den
I den følgende analysen av elevsentrert læring vil jeg først og fremst holde meg til Schultz-Hageleits typologi og registrere innslag av nåtidsorientering i lærebøker og lærerveiledning/oppgavehefte. Historisk bakgrunn for eksisterende forhold. Den dominerende nåtidsorienterende funksjon den historiske kunnskapen i læreverket har, dreier seg om å forklare den historiske bakgrunn for eksisterende forhold (jfr. pkt. 3 i Schultz-Hageleits typologi). Ettersom læreverket behandler perioden fra ca. 1800 til i dag, faller det lett å trekke linjer fram til i dag, og det blir gitt en lang rekke eksempler på det: Under kapitlet «To revolusjoner» (Historie 8: 7-32) blir bl.a. frihetsideene fra den franske og amerikanske revolusjon behandlet. Spesielt under oppsummeringen: «Hovedlinjer» (s. 32) blir langtidsvirkningene av de to revolusjonene tatt opp. Det blir slått fast at de to revolusjonene satte spor som kan følges helt fram til i dag. Langtidsvirkningene dreide seg bl.a. om syn på hvordan samfunnet skal styres. Læreboka fastslår videre at ideene om frihet, likhet og brorskap senere har inspirert nasjonale frihetskamper og har vært modell for en rekke eksisterende grunnlover. Det blir også understreket at den franske revolusjon og napoleonskrigene fikk store følger for Norge. I lærerveiledningen (s. 37) blir linjen ført fram til USA i dag ved at elevene skal sammenlikne antall stater i USA i 1776 og i dag. Med utgangspunkt i begrepene «kongedømme» og «republikk» blir det videre (s. 41) vist eksempler på stater som har disse statsformene i dag. Under emnet «1814 og Grunnloven» blir igjen den historiske bakgrunnen for dagens forhold klart understreket under delkapitlet «Hovedlinjer» (s. 57): Karl Johan måtte høsten 1814 godta grunnloven uten vesentlige endringer. «Dermed var grunnlaget lagt for utviklingen av demokratiet og det moderne Norge.» I innledningen til emnet «Den industrielle revolusjon» (s. 60-61) blir nåtidsorienteringen vinklet på en annen måte enn det som er det vanlige i læreverket for øvrig : Det blir tatt utgangspunkt i situasjonen i dag. Ingressen begynner slik: «Gjennomsnittstemperaturen på jordkloden stiger. Kanskje er dette det største miljøproblemet i dag. Og det er mennesket som har skapt det. Det begynte for ca. 200 år siden.» (S. 60) Teksten på neste side om Thomas Malthus' bok «Essay on the Principles of Population» begynner slik: «Hvor mange mennesker kan jorda brødfø? Går verden mot en hungerkatastrofe hvis befolkningsveksten fortsetter som nå? Slike spørsmål dukker stadig opp i dagens debatt.» I oversikten over fabrikkreformer og politiske krav og reformer (s. 83) blir ikke betydningen for dagens samfunn direkte nevnt, men sammenhengene skulle være enkle å fatte for elever i 8. klasse. Også i Historie 9 og 10 finnes mange eksempler på at historiske linjer blir ført fram til i dag. Emnet «Russland og kommunismen» (H 9: 25-44) blir avsluttet med å slå fast at det kommunistiske Sovjetunionen ble en relativt kort historisk episode og at staten som Lenin og Stalin hadde skapt, ble oppløst i 1991. I lærerveiledningen (s. 43) blir utgangspunktet tatt i hva vi vet om Sovjetunionen i dag, og det vises til Solsjenitsyns verk «Gulagarkipelet», til Robert Conquests bok om antallet ofre i sibirske fangeleire og til nyåpnede arkiver. Under emnet «USA - den nye stormakten 1914-1941» (H 9: 45-66) blir det i innledningen slått fast at den amerikanske levemåten har spredt seg til store deler av verden. Det går fram av ingressen (s. 45) at svært mye av det som preger vårt hverdagsliv i dag, ble formet og utviklet i USA i første halvdel av 1900-tallet. Ingressen til emnet «Den andre verdenskrigen 1939-1945» (H 9: 121-140) blir avsluttet med konstateringen at bruk av atombomben i 1945 innleder en ny historisk epoke: atomalderen. Det blir senere i kapitlet (s. 130) slått fast at det i dag fremdeles dør mennesker av den radioaktive strålingen fra bombingen av Hiroshima og Nagasaki. Eksemplene på direkte sammenhenger mellom historie og nåtid blir naturlig nok enda flere og enda tydeligere i det siste bindet (H 10), som behandler perioden 1945 til i dag. Innledningskapitlet « `Det hurtige hundreåret' 1900-tallet» (s. 5-28) tar bl.a. for seg utviklingen av moderne kommunikasjonsmidler (som bil, fly, radio/fjernsyn, telekommunikasjon, romfart, m.m.). Kapitlet «Den kalde krigen» (s. 29-52) tar bl.a. opp årsakene til at den kalde krigen tar slutt, og til at Sovjetunionen blir oppløst. Vi får m.a.o. en direkte historisk årsaksforklaring på situasjonen i Øst-Europa og tidligere Sovjetunionen i dag. Emnet «Norge - samarbeid og vekst 1945-1972» forklarer bakgrunnen for en rekke særtrekk ved det norske samfunn i dag, som f.eks. utvikling av velferdsstaten, av skolesystemet, vår utenrikspolitiske orientering, økonomisk vekst og internasjonalt økonomisk samarbeid. Det kan konkluderes med at læreverket legger stor vekt på å forklare den historiske bakgrunn for hvordan vi har det i dag: I hvert bind fins en lang rekke eksempler på at slike sammenhenger blir tillagt stor betydning. Drøfting av kontraster og analogier mellom nåtid og fortid. Når det gjelder punkt to i Schultz-Hageleits typologi knyttet til nåtidsorientering, finner vi svært få eksempler på direkte drøfting av kontraster og analogier mellom nåtid og fortid. Delkapitlet «Frankrike før revolusjonen» i H 8 blir innledet med en form for analogi (s. 14): «Bakgrunnen for de fleste revolusjoner er at det er store forskjeller på folk. Noen er svært rike, mens andre er ekstremt fattige. Ekstra sterk blir følelsen av urettferdighet når de fattige også har tunge plikter og byrder som de rike ikke har.» Teksten bygger på en sammenlikning av revolusjoner, med forsøk på å finne generelle likhetstrekk. I lærerveiledningen til H 8 blir det oppfordret til å sammenlikne bildebruk i dag og på slutten av 1800-tallet i Norge. Det blir oppfordret til å framheve konteksten Christian Kroghs bilde «Kampen for tilværelsen» inngikk i: «Motiver som Kroghs Kampen for tilværelsen ser elevene nesten daglig på tv.skjermen fra u-land. De vil ha vanskelig for å skjønne det inntrykk bildet gjorde på datidas mennesker. Den gang fantes det ikke reportasjebilder i avisene. Foto- og reproduksjonsteknikkene gav ikke mulighet for det. Desto viktigere er det å gå inn i bildet gjennom bildebeskrivelse. Det kan gi grunnlag for innlevelse og medlevelse.» (H 8, lærerveiledning: 29.) Analogitenkningen fungerer her som et pedagogisk virkemiddel for å styrke elevenes historiske innlevelse: Sult og fattigdom eksisterer både i dag og i fortida. Grunnlaget for å formidle kunnskap om fenomenet er imidlertid svært forskjellig. Forståelse for det siste kan ifølge forfatteren styrke den historiske innlevelse både i inntrykket Kroghs bilde måtte gi, og av selve fenomenet fattigdom. Under emnet «Den industrielle revolusjon» skal elevene arbeide med et historisk kartriss over veimønstret rundt Shrewsbury i England før og etter den industrielle revolusjon (H 8, lærerveiledning: 60). Målet er å vise at de gamle veiene gikk innom landsbyene, mens de moderne bomveiene stråler ut fra sentret Shrewsbury og stort sett går utenom de gamle tettstedene. Det blir til slutt trukket en analogi til vår egen tid: «Et mønster vi kjenner fra vår egen tid.» Historisk bakgrunn for sentrale fagbegreper. Begrepskunnskapen blir i liten grad satt inn i en eksplisitt historisk sammenheng (jfr. typologi pkt. 4). Det blir gitt en lang rekke begrepsforklaringer, men stort sett gjelder definisjonene hva begrepet betyr i dag. Forfatterne går lite direkte inn på hvordan begrep som blir brukt i dag, ble til under andre forhold, og kunne ha et annet betydningsinnhold. Det kan likevel gis to eksempler: Under emnet «1814 og grunnloven» (H 8: 53) blir begrepet `stemmerett' satt inn i sin historiske sammenheng: Stemmeretten i 1814 omfattet bare en del av den voksne befolkning. Ifølge læreboka var det viktigste vilkår at en mann eide eller leide eiendom over en viss verdi. (Framstillingen i læreboka er her svært upresis: Det går ikke klart fram at stemmeretten også omfattet de som hadde vært eller var embetsmenn, og de som hadde borgerskap i by. Den utdypende kommentaren om at de som var i tjeneste hos andre, ikke hadde stemmerett fordi de ikke var selvstendige nok til å stå for egne meninger, kan av ungdomsskoleelever lett misforstås: Var ikke også embetsmenn i tjeneste `hos andre'? ) Kvinnene hadde ingen stemmerett, og læreboka slår fast at spørsmålet om å gi kvinnene stemmerett ikke engang ble diskutert i 1814. Eksemplet `stemmerett' illustrerer på en tydelig måte innholdet i pkt. 4 i Schultz-Hageleits typologi som er knyttet til historisk begrepskunnskap: Elevene skal forstå at begreper som blir brukt i dag, ble til under andre forhold, og kanskje den gang hadde et annet betydningsinnhold. Lærebokteksten legger som allerede vist vekt på å forklare hvorfor stemmeretten i 1814 kun omfattet ca. 45 % av alle menn over 25 år, og hvorfor kvinnene ikke hadde stemmerett. Et liknende eksempel på at begreper må forstås i sin historiske sammenheng, har vi under omtalen av den amerikanske uavhengighetserklæringen (H 8: 11 f.). Til tross for at Thomas Jefferson hadde utformet uavhengighetserklæringen, drev han sitt gods ved hjelp av negerslaver, og det samme gjaldt en rekke av dem som hadde skrevet under erklæringen om at alle mennesker er skapt frie og like. Læreboka stiller spørsmålet om godseierne da var hyklere. Den gir følgende svar: «Det vil det være for lettvint av oss å si. Den gang la de noe annet i disse begrepene enn vi gjør i dag. I 1776 var det nesten ingen som mente at en slik bestemmelse skulle gjelde for slaver og kvinner.» (H 8: 12.) Eksemplene på historisk relativisering av kjente nåtidsbegreper som jeg har vist til ovenfor, er de eneste jeg har funnet i læreverket. Læreverket definerer imidlertid en lang rekke sentrale begreper knyttet til økonomiske, sosiale, politiske og kulturelle samfunnsspørsmål, og hvert bind avsluttes med ordforklaringer. Til forsvar for framstillingen kan en selvsagt hevde at elevenes forståelse av begrepene blir styrket gjennom den historiske sammenhengen de inngår i i framstillingen, men en historisk relativisering av begrepene blir i tilfelle svært indirekte. Historie som relativisering av forhold i dag. Det blir også gitt noen eksempler på at vår egen tid er forskjellig fra tidligere tider, m.a.o. historie som relativisering av det bestående (typologi pkt. 6). Vi finner en rekke eksempler på sammenlikning av fortid og nåtid, og også noen eksempler på den motsatte rekkefølgen. I oppgavene til emnet «Den industrielle revolusjon» (H 8: 78) blir det tatt utgangspunkt i støyproblemet: «Maskinene bråker så mye at det er umulig å snakke sammen. Hørselsvern er ikke oppfunnet. Bomullsbiter og støv fyller lufta. Bruk svarene på spørsmålene (foregående spørsmål i oppgaveteksten, min merknad) og skriv en kort fortelling om din første dag som feiergutt/feierjente (skal vel være 'feiegutt'/'feiejente'? Min merknad) i en bomullsfabrikk på den tida. Fortell både hva du så, hva du gjorde og hva du tenkte.» Henvisningen til hørselsvern inneholder en direkte sammenlikning mellom nåtid og fortid, og oppgaven f.ø. må invitere til en normativt orientert reaksjon utfra det elevene betrakter som rimelige miljøkrav i dag. I samme kapittel kommenteres også boligforholdene (s. 80). Det tas utgangspunkt i elevenes egne erfaringer med boligforhold i dag, og boligforholdene i de nye industribyene blir kommentert slik: »For oss i dag virker boligforholdene i de store byene forferdelige.» Likevel var murhusene i industribyene ifølge læreboka en stor forbedring fra det mange var vant til. For eksempel var hyttene til squatterne og arbeidsfolk på landsbygda fuktige og kalde og hadde jordgolv. Det blir også gitt en fyldig kommentar (H 8: 81 f.) om et fenomen som stort sett er borte i vårt eget samfunn i dag: fabrikkarbeid utført av barn. I kapitlet «Norge på egen hånd 1814-1914» blir også kvinnens stilling kommentert (H 8: 137). Kommentaren bygger implisitt på en sammenlikning med forholdene i dag: «Til langt opp i forrige århundre måtte en kvinne som regel ha en mann som verge. Det innebar at kvinnen ikke fikk bestemme over sine midler eller kunne inngå avtaler. Ektemannen hadde det avgjørende ord i alle økonomiske saker. Han bestemte over alt kvinnen hadde med seg inn i ekteskapet, og over inntektene hun skaffet til veie. Kvinnen var umyndig.» Læreboka utdyper dette gjennom flere eksempler, bl.a. fra litterære beskrivelser og avisinnlegg fra slutten av 1800-tallet. Ut fra perspektivet historie som samtidsorientering vil slike kontraster til vår egen tid kunne ha en viktig pedagogisk virkning: Det som i dag virker selvsagt, har ikke alltid vært slik. Også i bind 9, som tar for seg første halvdel av 1900-tallet, finner vi noen eksempler på direkte sammenlikning av nåtid og fortid. Under omtalen av massearbeidsledigheten i USA ved begynnelsen av 1930-tallet blir det slått fast at arbeidsledighetstrygd ikke var innført da, og synet på statens forhold til det private næringsliv var også ulikt dagens syn. I samme bind blir bl.a. en historisk roman brukt som kilde: Dag Solstad: «Svik. Førkrigsår.» I tillegg omfatter kildestudiet utdrag fra Norges kullturhistorie, plantegning fra bolig og bilder. (H 9: 117-119.) Også kildestudiet under emnet «Hverdagen under krigen» (H 9: 151 -154) gir en rekke muligheter for elevene til å sammenlikne direkte og finne kontraster til hverdagen de selv opplever. En liknende bruk av kontraster finner vi også et tydelig eksempel på under overskriften «Vaskebrettet som forsvant», i arbeidet med kilder i H 10 s. 79 - 81. Målet er å vise hvordan nye husholdningsredskaper forandrer hverdagen for vanlige mennesker. Under arbeidsoppgavene blir også elevene oppfordret til å intervjue foreldre og besteforeldre om hvordan klesvasken foregikk da de var barn. Knytte sammenheng mellom barns og unges erfaring og historisk kunnskap. Bortsett fra eksemplene ovenfor, der fortid og nåtid blir sammenliknet og kontrastert direkte, er et dominerende inntrykk av lærebøkene og lærerveiledningene at forsøk på å knytte sammenheng mellom barns og ungdoms erfaring og historisk kunnskap (jfr. pkt. 1 i typologien) nærmest totalt mangler. Jeg finner stort sett ingen eksempler på at utgangspunktet blir tatt i barns behov og interesser og at forfatterne på det grunnlag legitimerer læringen av historie. Den legitimerende instans er L 97. Inntrykket blir videre styrket ved at vi stort sett ikke finner arbeidsoppgaver som oppfordrer elevene til å bruke historie som politisk argument for egne politiske standpunkter eller verdistandpunkter (jfr. typologi pkt. 5). Heller ikke finner vi eksempler på at historie blir brukt som impulsgiver for handlinger i nåtid og framtid (jfr. typologi pkt. 7 ovenfor). Oppsummering om nåtidsorientering og elevsentrert læring: Det er som nevnt glidende overganger mellom nåtidsorientering og elevsentrert læring, og også spørsmål om elevsentrert læring blir belyst ved hjelp av Schultz-Hageleits typologi for nåtidsorientering. Opererer vi i samband med elevsentrert læring med en skala fra elevaktiviserende arbeidsformer til en substansiell vurdering om lærestoffet eksistensielt angår elevene, kan vi konkludere med at læreverket skaper en lang rekke muligheter for elevaktivitet gjennom et omfattende utvalg av spørsmål, arbeidsoppgaver og innslag av bildeanalyse og skriftlige kilder. Ytre sett er læreverket elevsentrert. Spørsmålet blir om også det faglige innhold angår elevene. En generell fagdidaktisk vurdering skulle tilsi at historie kan bidra til å knytte sammenhenger med barns og unges egne erfaringer, og bidra til å bygge opp under de unges egne politiske standpunkt og handlingsorientering. Vi må selvsagt også tro at lærestoffet i historiedelen av Aschehougs læreverk indirekte vil ha en slik funksjon. Jeg vil likevel stille meg kritisk til at hensynet til eleven utelukkende blir tatt indirekte opp i læreverket, og stille spørsmålet: Kunne framstillingen vært vinklet på en annen måte, slik at elevens interesser og livssituasjon kom sterkere i fokus, uten at det medførte et brudd med stoffkravene i L 97? Jeg vil komme tilbake til dette i avslutningskapitlet i min analyse. [ Innhold - Toppen av siden ] 2.4. Har læreverket et praktisk tilrettelagt elevaktiviserende opplegg? Spørsmålet om læreverket skaper muligheter for å aktivisere elevene, er vurdert ovenfor og også tatt opp under oversikten over didaktisk struktur (s. 15 f.). Det blir i lærerveiledningen understreket at 'aktiv læring' skal ha en sentral plass i elevenes arbeid. Med det menes bl.a. at elevene skal konstruere sin egen kunnskap ut fra sine egne forutsetninger. Den aktive læring blir særlig vektlagt i de såkalte "Innblikk-avsnittene" i læreboka. Spørsmålet om hvordan den aktive læring konkret blir organisert, blir sentralt under den følgende analysen av hvordan læreverket utvikler narrativ kompetanse. [ Innhold - Toppen av siden ] Fotnoter: [tilbake] 6 Lund, Erik: Historie 8: 8. [tilbake] 7 Lærerveiledning for H 8: 19. [tilbake] 8 Lund, Erik: Historie 8: 8. [tilbake] 9 Lærerveiledning til H 8: 18. [tilbake] 10 Lærerveiledning til H 8: 18. [tilbake] 11 Ibid. [tilbake] 12 Ibid.: 19 f. [tilbake] 13 Ibid.: 21. [tilbake] 14 Eikeland, Halvdan: Historiefaget i L 97 - Oppbrudd eller kontinuitet? Prøveforelesning for den filosofiske doktorgrad. NTNU 1999. Utgitt som notat 2/2000. Høgskolen i Vestfold. [tilbake] 15 Ibid.: 4. [tilbake] 16 De formale didaktiske teoriene bygger på et ønske om å utvikle generelle evner hos elevene. De knyttes til analyse av sammenhenger og prosesser for å skape generell forståelse og mening. For eksempel skal arbeidet med historiske problemstillinger øke elevenes generelle samfunnsforståelse. I M 87 kommer en formal undervisningsteori direkte til uttrykk gjennom de to hovedemnene »Utforsking av omgivelsene» (i orienteringsfaget for 1. - 6. kl.tr., M 87: 216 f. ) og »Å studere samfunnet» (i samfunnsfagplanen for 7. - 9. kl.tr., M 87: 231 f.). I o-fagplanen blir det understreket at metodene for å framskaffe, registrere, bearbeide og presentere informasjon er noe mer enn arbeidsmåter. De er del av lærestoffet. De skal anvendes i samband med spørsmål, problemstillinger og hypoteser som tas opp under arbeidet med de andre emnene i planen. De didaktiske begrunnelsene for det obligatoriske emnet »Å studere samfunnet» i samfunnsfagplanen er klare og omfattende: Elevene skal med utgangspunkt i sine egne lokale erfaringer sette seg inn i arbeids- og tenkemåter og begreper som preger de enkelte fagdisipliners tilnærming til virkeligheten. Dette skal igjen danne utgangspunkt for videre læring og bidra til at elevene i positiv forstand utvikler en kritisk-vurderende holdning til samfunnsspørsmål og gjør dem handledyktige når de møter problemer og utfordringer. Et tilsvarende emne fins ikke i L 97, og de didaktiske begrunnelsene for selvstendig, kritisk læring kommer i beste fall kun indirekte fram. [tilbake] 17 L 97: 182. [tilbake] 18 Ness, Einar (red.): Pedagogisk oppslagsbok 1. Oslo 1974: 293 ff. [tilbake] 19 Se lærerveiledningen til H 8: 20 f., til H 9: 21, og til H 10: 195. [tilbake] 20 Lærerveiledningen til H 9: 22. [tilbake] 21 Se lærerveiledningen til H 8: 21, til H 9: 21, og til H 10: 195. [tilbake] 22 Lærerveiledningen til H 9: 22. [tilbake] 23 Jeg bygger i min redegjøring bl.a. på en artikkel av Schultz-Hageleit, Peter: 'Gegenwartsbezüge' als Problem und Aufgabe des Geschichtsunterrichts. Del 1. I det vesttyske tidsskriftet i historiedidaktikk: GD 1/76: 59-72. [tilbake] 24 Klafki, Wolfgang: Didaktische Analyse als Kern der Unterrichtsvorbereitung, i Auswahl Reihe A, hefte 1, Hannover 1964: 5-34 . [tilbake] 25 Jeg bygger i min framstilling på en artikkel av Annette Kuhn: Schülerinteresse. I Handbuch der Geschichtsdidaktik. 4. opplag. Düsseldorf 1992: 374-379. [tilbake] 26 Jeg viser til den tyske utgaven: Robinsohn, Saul B.: Bildungsreform als Revision des Curriculums und ein Strukturkonzept für Curriculumsentwicklung. Darmstadt 1967. [tilbake] 27 Dörr, Margarete: Zur Begründung, Auswahl und Ordnung von Unterrichtsinhalten. I Jeismann/Rohlfes: Geschichtsunterricht. Inhalte und Ziele. Stuttgart 1974: 28-52. |
| Høgskolen i Vestfold : Biblioteket : Skriftserien | ||
|
|
||