Anne Gausdal: Litteraturstudie om indre motivasjon i arbeidslivet :
Empowerment - indre motivasjon - ytelse - kreativitet - læring
Copyright © 2000 forfatteren

Previous PageTable Of ContentsNext Page

3. Modell og hypoteser



3.1 Innledning

I de foregående kapitler har jeg presentert teorier og forskningsresultater om indre motivasjonen hos ansatte, selvbestemmelse, kompetanse, meningsfullhet og innflytelse, og sammenhengen mellom disse faktorene. Jeg har også kommet inn på hvilke effekter økt indre motivasjon hos ansatte kan ha. I dette kapittelet vil jeg sammenfatte disse forhold i en modell, og utvikle noen hypoteser for relasjonene mellom variablene i modellen.

3.2 Konseptuell modell

I denne studien er de ansattes indre motivasjon en sentral variabel. Motivasjon er en vekket tilstand der motiv, forventninger og insentiv inngår. I en handlingssekvens regner Heckhausen fire stadier: Situasjon - Handling - Resultat - Konsekvens. Ulike forventninger knytter disse fire stadiene sammen, og sammenknytningen skjer gjennom resultatet. Heckhausen definerer insentiv verdi som å være "Den forventede følelsesmessige reaksjon på å lykkes eller mislykkes". Valensen får vi, i følge både Hechausen og Atkinson, ved å multiplisere forventning med insentiv. I og med at det er flere typer forventning, er det også flere typer valens. I Heckhausens teori inngår tre valenser, situasjonsvalens, handlingsvalens og resultatvalens. Handlingstendensen, eller resultatet av motivasjonsprosessen blir bestemt av forholdet mellom handlingsvalensen og situasjonsvalensen, og fremkommer ved å trekke situasjonsvalensen fra handlingsvalensen. Dersom det foreligger flere handlingsalternativer, vil det som har den sterkeste handlingstendensen bestemme atferden (Rand 1991).

I følge Deci (Deci 1996) er personer som er indre motivert engasjert for sin egen del - for den
Indre motiverte ansatte er engasjert for sin egen del - for den spontane opplevelsen av tilfredsstillelse som blir assosiert med deres ytelse. Denne variabelen blir blant annet antatt påvirket av: Ansattes selvbestemmelse, ansattes oppfatning av egen kompetanse, ansattes følelse av meningsfullhet og ansattes følelse av innflytelse. Studien peker også på mulige effekter av variabelen "ansattes indre motivasjon" på ansattes kreativitet, ytelse og læring.

I tillegg til ovennevnte har jeg tatt med sammenhengen mellom læring og de ansattes kompetanse. Som en moderator til denne relasjonen har jeg, på bakgrunn av Vallerand & Reid's teori tatt med kompetanserelatert tilbakemelding (Vallerand & Reid 1984). Dette defineres som en informativ meddelelse angående en utført prestasjon eller handling, og som har et evaluerende og/eller skjønnsmessig budskap om hvordan avsender synes mottakeren har utført prestasjonen/handlingen. Den konseptuelle modellen, som viser variablenes sammenheng, er visualisert i figur 6.

 

Figur 6 Studiens konseptuelle modell

3.3 Hypoteser

H1: Det er en positiv korrelasjon mellom selvbestemmelse og de ansattes indre motivasjon.
De ansattes motivasjon for å utføre jobben sin kan være ytre eller indre. Den ytre motivasjonen deles inn i fire nivåer der det laveste kalles "Ytre regulering" (Deci 1996). Slik regulering er ofte knyttet til straff eller trusler. Indre motivasjon karakteriseres ved egen interesse og lyst til aktiviteten. Økt selvbestemmelse fører i følge selvbestemmelsesteorien (Deci 1996) til en internaliseringsprosess der motivasjonen går fra ytre til indre. Dette gjør at selvbestemmelse virker positivt på de ansattes indre motivasjon.

H2: Det er en positiv korrelasjon mellom ansattes følelse av kompetanse og deres indre motivasjon
Ansattes kompetanse innebærer følelse av, og forståelse for hvordan man skal oppnå ulike eksterne og interne resultater og tilfredshet i forbindelse med utførelsen av en jobb. Dette er et av de grunnleggende psykologiske behov hos mennesker som, når det blir tilfredsstilt eller øker, fører til økt indre motivasjon (Vallerand & Reid, 1984. Deci, 1996). Som en konsekvens av ovennevnte, medfører økt kompetanse økt indre motivasjon hos ansatte.

H3: Det er en positiv korrelasjon mellom ansattes følelse av meningsfullhet og deres indre motivasjon.
De ansattes følelse av meningsfullhet er knyttet til hvordan de oppfatter arbeidets mening og verdi. Denne følelsen har i følge Gagne, Senècal og Koestner (1997) en positiv innflytelse på den indre motivasjonen.

H4: Det er en positiv korrelasjon mellom ansattes følelse av innflytelse og deres indre motivasjon.
Følelsen av innflytelse innebærer troen på at man har kontroll over de ønskede resultater og mulighet for å oppnå de tilsiktede effekter med arbeidet. I følge Thomas og Velthouse (1990) antas det at fravær av innflytelse fører til redusert indre motivasjon, det er imidlertid mer usikkert hvor vidt tilstedeværelse av innflytelse har den motsatte effekt.

H5: Det er en positiv korrelasjon mellom de ansattes indre motivasjon og deres jobbrelaterte kreativitet.
Økt indre motivasjon fører blant annet til mer selvinitiert handling og større tankemessig fleksibilitet (Deci 1996), noe som igjen fører til økt skaperevne, innovasjon og kreativitet. Theresa Amabile (1983) påstår at indre motivasjon er en av nøkkelfaktorene som fører til kreativ oppførsel. På bakgrunn av dette antar jeg at ansattes indre motivasjon virker positivt på deres jobbrelaterte kreativitet.

H6: Det er en positiv korrelasjon mellom de ansattes indre motivasjon og deres ytelse på arbeidsplassen.
I følge Gjesme og Nygård (1996) spiller motivasjon en viktig rolle i å fremme høykvalitets læring og ytelse. Dette understrekes også av Deci (1996) og Tigalo-Torres (1990) som hevder at økt indre motivasjon bidrar til at mennesker øker sin ytelse. På bakgrunn av dette vil jeg anta at de ansattes indre motivasjon virker positivt på deres ytelse på arbeidsplassen.

H7: Det er en positiv korrelasjon mellom de ansattes indre motivasjon og jobbrelatert læring.
At læring og motivasjon henger sammen understrekes av Per Rand når han hevder at en av motivasjonens tre hovedfunksjoner er den kumulative prestasjonen, utvikling av evner og dyktighet (Rand 1991). Edward Deci hevder at høy indre motivasjon fører til optimal læring, noe som innebærer begrepsmessig læring og dypere forståelse av stoffet slik at tilegnede kunnskaper og ferdigheter kan brukes fleksibelt i nye situasjoner (Deci 1996). I arbeidslivet antar jeg dette medfører at økt indre motivasjon blant ansatte fører til økt læring.

H8: Det er en positiv korrelasjon mellom ansattes læring og deres oppfatning av egen kompetanse. Kompetanserelatert tilbakemelding virker modererende på denne effekten.
I følge Svartdal og Flaten er læring en nødvendig, men ikke tilstrekkelig forutsetning for utvikling av kompetanse (Svartdal & Flaten 1998). Dersom læringen øker, antar jeg at dette vil føre til at den ansatte oppfatter og føler økning av egen kompetanse i forhold til jobben, selv om effekten kan være personavhengig (Fisher 1978). Jeg antar at læring derfor virker positivt på den ansattes kompetanse. På bakgrunn av Vallerand & Reid's teori (Vallerand & Reid 1984) antas kompetanserelatert tilbakemelding å ha en modererende effekt på dette forholdet. Dersom tilbakemeldingen er positiv og lite kontrollerende i formen, er det grunnlag for å anta at denne modererende effekten å være positiv. Negativ tilbakemelding antas derimot å ha en negativ modererende effekt.

H9: Det er en positiv korrelasjon mellom ansattes ytelse og deres oppfatning av egen kompetanse. Kompetanserelatert tilbakemelding virker modererende på denne effekten.
Ytelse er definert som dyktighet, kraft, prestasjon og innsats, og inneholder elementer av kvalitet på arbeidet, noe som danner grunnlag for å anta at dette er nært knyttet til, og har en påvirkning på oppfattelse av egen kompetanse i en arbeidssituasjon. På bakgrunn av Vallerand & Reid's teori (Vallerand & Reid 1984) antas kompetanserelatert tilbakemelding å ha en modererende effekt på dette forholdet. Dersom den kompetanserelaterte tilbakemeldingen er positiv og lite kontrollerende i formen, er det grunnlag for å anta at den modererende effekten er positiv. Negativ tilbakemelding antas derimot å ha en negativ modererende effekt.


Previous PageTable Of ContentsTop Of PageNext Page

Anne Gausdal: Litteraturstudie om indre motivasjon i arbeidslivet :
Empowerment - indre motivasjon - ytelse - kreativitet - læring

Copyright © 2000 forfatteren
Høgskolen i Vestfold