|
Anne Gausdal:
Litteraturstudie om indre motivasjon i arbeidslivet : Empowerment - indre motivasjon - ytelse - kreativitet - læring | Copyright © 2000 forfatteren |
4. SammendragOrganisasjonenes evne til å rekruttere kvalifisert arbeidskraft og kontinuerlig kompetanseutvikling vil bli stadig viktigere i årene fremover, og tiltak som fremmer kompetanseutvikling blir en viktig konkurransefaktor (Facteau et al., 1995. NOU 1997:25). Historisk sett har mangel på jord, kapital og administrative lederegenskaper vært knapphetsfaktorer i arbeidslivet. Fremtidens knapphetsfaktorer kan bli mangel på motivert og selvstendig arbeidskraft (Moene & Ognedal 1990). Motivasjon er viktig fordi det gir energi, styrer viljen og driver handlinger. Personer som er indre motivert er engasjert for sin egen del, for den spontane følelse av tilfredsstillelse som kan assosieres med deres innsats (Deci & Ryan 1985). Økt indre motivasjon fører blant annet til mer selvinitiert handling og større tankemessig fleksibilitet, noe som igjen fører til økt innovasjon og kreativitet, og spiller en viktig rolle for å fremme høykvalitets læring og ytelse (Deci, 1996. Gjesme & Nygård, 1996). Myndiggjøring av arbeidstakere, eller empowerment, beskriver noen av arbeidstakernes individuelle jobberfaringer og reflekterer følelsen av effektivitet, kontroll og innflyelse (Gagne, Senècal & Koestner 1997). Empowerment defineres som en gestalt av følelsen av autonomi, kompetanse, meningsfullhet og innflytelse, som alle antas å ha en positiv effekt på den indre motivasjonen.
Dersom en organisasjon lykkes i å stimulere de ansattes grunnleggende behov for autonomi og kompetanse, vil dette styrke deres indre motivasjon (Deci 1996). Den sentrale teorien her er "selvbestemmelses-teorien" som beskriver motivasjonsprosessen der reguleringen omformes fra ytre til indre, som en internaliseringsprosess, motivert av grunnleggende psykologiske behov. Disse behovene er kompetanse, tilhørighet og selvbestemmelse. Personer som er indre motivert, er engasjert for sin egen del og føler interesse og eller lyst for den aktuelle aktiviteten. Ytre motivasjon deles i fire nivåer, og er regulert av ytre tvang, regler, normer eller viktighet (Deci 1996). Som mulige virkemidler for å øke selvbestemmelsen blant de ansatte i en organisasjon er: Økt informativ tilbakemelding, en jobbdesign og kultur som stimulerer de underordnede til å ta initiativ, gjøre valg og løse relevante problemer, selvstyrte grupper, redusert regelstyring, økt delegering, samt bruk av mottagers referanseramme blant annet gjennom veiledningsmetodikk. Det antas å være en positiv sammenheng mellom en persons oppfatning av egen kompetanse og vedkommendes indre motivasjon (Vallerand & Reid 1984). Den viktigste faktoren for å påvirke denne oppfatningen er kompetanse- og ytelsesrelatert feedback. Fisher (1978) stiller spørsmålstegn ved sammenhengen mellom kompetanse og indre motivasjon isolert sett, og undrer på om ikke selvbestemmelsen kan ha en modererende effekt. Hun peker videre på sannsynligheten for store personlige ulikheter i hvordan synet på egen kompetanse påvirkes, og viser i denne sammenheng til McClellands (1987) teorier om ulike personlighetsdimensjoner i forhold til motivet for mestring. En arbeidssituasjon som oppleves som meningsfull øker den ansattes psykiske energi og respekt for oppgaven. Det er viktig å få oppgaven til å "dra" isteden for at ledelsen "skyver" og at jobben gjøres meningsfull med vektlegging av identifisering med, eller å finne uttrykksfull verdi i oppgaven (Thomas & Velthouse 1990). Meningsfullhet antas å ha en sterk positiv påvirkning på den indre motivasjonen (Gagne, Senècal & Koestner 1997). Innflytelse omfatter elementer av mulighet og evne, og kan innebære opplevd kontroll over omgivelsene eller fravær av hjelpeløshet og troen på at du er i stand til å utføre arbeidet med relevant kompetanse. Det er grunnlag for å anta at hjelpeløshet fører til redusert indre motivasjon (Thomas & Velthouse), og at det derfor er en positiv korrelasjon mellom følelsen av innflytelse og indre motivasjon. Problemstillingens andre hovedspørsmål er: "Hvilken betydning har den indre motivasjonen for de ansattes ytelse, kreativitet og læring?" Ytelse (performance) er en persons dyktighet, kraft, prestasjon og innsats i arbeidet. Flere studier viser at det er grunnlag for å anta at det er en positiv sammenheng mellom ansattes indre motivasjon og deres ytelse på arbeidsplassen (Tigalo-Torres, 1990. Goudas, Biddle & Underwood 1995). Kreativitet er evne til tankemessig fleksibilitet, innovasjon og skaperevne og representeres ved en atferd som er ny og nyttig, og som kan føre til utvikling av nye produkter og tjenester (Ganesan & Weitz 1996). Indre motivasjon synes å være en viktig faktor som påvirker kreativitet positivt (Ganesan & Weitz, 1996. Amabile 1979, 1982, 1983a og 1983b). Dette forklares med at når en har høy indre motivasjon, er det en belønning i seg selv å gjøre jobben, noe som fører til ønsker om å gjøre den bedre og at man derfor utforsker nye og innovative angrepsmåter (Ganesan & Weitz, 1996). Læring er en psykofysiologisk individuell prosess som gjennom tidligere erfaring fører til relativt varig atferdsendring (Hilgard, 1958. Gjesme, 1998). Mye av den læring som skjer i arbeidslivet, foregår ikke i tilrettelagte opplæringssituasjoner eller på kurs og studier, men skjer på arbeidsplassen. Økt læring i arbeidssituasjonen er derfor viktig for bedriftens kompetanseutvikling. Hvis personer er indre motivert er det grunnlag for å anta at dette gir en mer aktiv læreprosess, mer optimal og bedre begrepsmessig læring (Deci & Ryan, 1985. Conti, Amabile, Pollak, 1995. Rand 1991). Læring er en forutsetning, men ikke tilstrekkelig faktor for utvikling av kompetanse. Her er de sosiale forhold på arbeidsplassen og kompetanserelatert tilbakemelding også viktige faktorer (Svartdal & Flaten 1998). Studien omfatter dermed teori og forskningsresultater som viser at økt kreativitet, bedre ytelse, og mer optimal læring er mulige effekter av økt indre motivasjon, og gir også grunnlag for å anta at der er en positiv korrelasjon mellom læring og kompetanse. Jeg har utarbeidet en konseptuell modell og følgende hypoteser:
Hypotese 2, 6, 7, 8 og 9 danner til sammen en sløyfe der oppfattet kompetanse påvirker indre motivasjon positivt. Indre motivasjon antas å ha en positiv innflytelse på ytelse og læring, som igjen påvirker oppfattet kompetanse positivt. Kompetanserelatert tilbakemelding virker modererende på dette. Denne sløyfen kan utgjøre en god eller dårlig sirkel, avhengig av verdien på variablene. På bakgrunn av dette konkluderer jeg med at det er grunnlag for å anta at både økning i ansattes selvbestemmelse, oppfatning av egen kompetanse og følelse av meningsfullhet, og muligens også oppfatning av egen innflytelse, medfører økt indre motivasjon hos de ansatte. Dette kan påvirkes ved å øke informativ og kompetanserelatert tilbakemelding, utvikle en kultur som stimulerer de underordnede til å ta initiativ, gjøre valg og løse relevante problemer, samt påvirke kommunikasjonen slik at mottagers referanseramme legges mer til grunn, blant annet gjennom veiledningsmetodikk. Økt indre motivasjon hos de ansatte er ønskelig fordi det er grunn til å anta at dette fører til økt kreativitet, høyere ytelse og mer optimal læring. Høyere ytelse og optimal læring antas videre å ha en positiv effekt på ansattes oppfatning av egen kompetanse, og kompetanserelatert tilbakemelding har en modererende effekt på dette forholdet.
Empowerment - indre motivasjon - ytelse - kreativitet - læring
Copyright
©
2000
forfatteren
|