Hans A. Hauge: Litteraturstudie om rusmiddelforebygging
- HENÆR-senterets forarbeid til konseptet «Forebyggingshåndboka»
Copyright © 1999 forfatteren

Previous PageTable Of ContentsNext Page

2.Underliggende problemstillinger og typologi som verktøy



Dette kapittelet er todelt. Den første delen skisserer tre problemstillinger som er underliggende i litteraturstudien. De har det til felles at de er i inngrep med alle andre temaer som er skilt ut gjennom typologien som brukes. Den andre delen viser typologien, som har to hoveddimensjoner. Den ene dimensjonen er 9 begrepspar, som både er rubrisert etter "tradisjonelle" og "moderne" forståelser av hva rusmiddelforebyggende virksomhet dreier seg om. Den andre dimensjonen er inndelingen av begrepsparene etter tre grunnleggende spørsmål om rusmiddelforebyggende virksomhet som fenomen. I vitenskapsteoretiske termer handler disse spørsmålene om ontologi (hva er rusmiddelforebyggende virksomhet), epistemologi (hvordan skal vi utvikle kunnskap om fenomenet) og metode (hvilke fremgangsmåter er hensiktsmessige). Se for eksempel Gilje og Grimen (1995) for en grei innføring i vitenskapsteori. Innbakt i presentasjonen av typologien er en oversikt over oppbyggingen av kapitlene 3, 4 og 5.

Table Of ContentsTop Of Page

2.1 De tre underliggende problemstillingene

I arbeidet med litteraturstudien har det vært mulig å skille ut mange temaer og paradokser i form av (tilsynelatende) dilemmaer. Det er imidlertid tre problemstillinger som kontinuerlig kan forstås som relevante og presserende. I den forstand er de underliggende. Vi tar dem opp fra tid til annen i kapitlene 3, 4 og 5, men det er først i kapittel 6 vi søker å gi eksplisitte "svar" på spørsmålene de reiser. De tre problemstillingene er:

  1. Hvordan skal rusmiddelforebygging forstås innen rammene av FBH (herunder også "hvem er i målgruppene")?
  2. Vi drøfter mye frem og tilbake, men konkret hvilke alternativer bør det jobbes videre med i utviklingen av FBH?
  3. Hvordan kan kombinasjonen av papir- og internettversjon i konseptet FBH gjennomføres best mulig?

Det er altså i avslutningskapittelet vi gir tentative svar på disse problemstillingene. I de følgende tre avsnittene presiserer vi de tre problemstillingene.

Table Of ContentsTop Of Page

Status på rusmiddelforebyggende arbeid avhenger av hvordan spørsmålet stilles

Det kan gjøres opp mange slags status for rusmiddelforebyggende arbeid. Type status avhenger av hvordan spørsmålet stilles. Det er for eksempel forskjell mellom status på forståelse av hva rusmiddelforebygging er, hva det fører til, hvem det retter seg mot (når, hvor og hvordan), og status på hva som er god rusmiddelforebyggende praksis. Dersom rusmiddelforebyggende arbeid kunne bestemmes rimelig entydig, ville arbeidet med FBH lettes betraktelig. Realiteten er imidlertid at det foreligger få (om noen) forsøk på helhetlig å definere hva rusmiddelforebygging er, men at det til gjengjeld foreligger et utall av forskjellige forståelser som legges til grunn for intervensjoner med til dels svært ulikartede siktemål. Det gis ingen udiskutable fasiter på rusmiddelforebyggingens vitenskapelige status. Gjennom litteraturstudien søker vi primært å referere til ståa slik den er. Dette står selvfølgelig ikke i et motsetningsforhold til behovet for definisjoner og praktisk anvendelighet i FBH. Vår "brede" fremgangsmåte er imidlertid velegnet til å synliggjøre at det å gi entydige og helhetlige definisjoner på rusmiddelforebygging, så til de grader er et normativt anliggende. Vi vil gi vår forståelse, men legger størst vekt på å legge til rette for en grundig verdiavklaring blant bidragsytere til FBH. Det gjør vi ut fra den overbevisning at det er hensiktsmessig med en rimelig omforenet forståelse av hva rusmiddelforebygging er, før kapitler og øvrige innholdskomponenter til FBH utarbeides.

I tråd med resonnementet overfor har vi lagt mer vekt på å vise til bredden i forståelser av rusmiddelforebyggende arbeid, enn på dyptloddende drøftinger av avgrensede forståelser. En viktig begrunnelse for dette er at rusmiddelforebyggende arbeid, forstått som et fagfelt, er lite preget av eksakt viten. Det er derfor lite sannsynlig at vi på nåværende stadie i prosessen med FBH har noe å vinne på teoretiske dypdykk. På den ene side fører den uklare status for rusmiddelforebygging til at det blir stor åpning for synsing og fremming av særinteresser. På den annen side gir det et stort potensiale for å utvikle helhetlig verdiforankrede tilnærminger til fagfeltet, gjennom klar normativ stillingtagen. Her vil FBH typisk måtte forholde seg til spenningsfeltet mellom moral og moralisme, og alle forslag bør underkastes konstruktiv kritikk.

Table Of ContentsTop Of Page

Anbefaling av alternativer er normativ virksomhet

Det ligger implisitt i mandatet om å utarbeide en litteraturstudie til grunn for en håndbok, at den skal ende opp med anbefalinger på de aktuelle temaområdene. Dette er selvfølgelig ikke uproblematisk, fordi det forutsetter både at forarbeidene bygger på god forståelse av domenet for rusmiddelforebygging, og at de normative veivalgene som treffes er akseptable for flere ulike målgrupper. Det er derfor delvis en utakknemlig oppgave å "dra i gang en normativ debatt" om utformingen av FBH som et helhetlig konsept, fordi man stiller seg laglig til for hugg. Ikke desto mindre har vi valgt nettopp å adressere komplekse normative spørsmål, både for å kunne "skjære gjennom" og gi våre anbefalinger, og i forhåpning om at dette vil bidra til konstruktive diskusjoner blant bidragsyterne og målgruppene til FBH.

Table Of ContentsTop Of Page

La mennesket gjøre hva det kan best, og maskinene gjøre hva de kan best

Overskriften viser til den enkle innsikten som er resultat av mange års forskningsinnsats på samspillet mellom mennesker og maskiner (Groth 1997). Blant de mange ting mennesker utvilsomt kan bedre enn maskiner, er kommunikasjon om forståelse og konstruksjon av sosiale realiteter. Det er nettopp slik kommunikasjon som er ambisjonen med FBH. Selve teknologien er i og for seg av minimal interesse. Det er strengt tatt av underordnet betydning at FBH kombinerer 500 år gammel teknologi (boktrykkerkunsten), med en teknologi som kun er få tiår gammel (internett). Det er viktig at diskusjoner om utforming av FBH ikke avspores til å handle om teknologiske løsninger. Maskinenes rolle i denne prosessen er ikke å produsere, men å legge til rette for kommunikasjon mellom mennesker.

På den annen side er det både uvanlig og spennende å kombinere internett og papir i et håndbokskonsept. Det åpner blant annet for en interaktivitet som ikke er den tradisjonelle håndboken forunt. Det gir også andre muligheter som det må tas hensyn til ved utforming av FBH. Et ideal for dette arbeidet må være at nettversjonen av FBH blir noe mer enn papirversjonen tilgjengelig i elektronisk versjon. Det er nødvendig med kompetanse i hvordan man utformer nettsteder slik at de blir attraktive for brukerne, og slik at de stimulerer til reell (i motsetning til fiktiv - tilsynelatende) interaktivitet. Her har HENÆR-senteret tilgang på relativt unik kompetanse, ut fra Høgskolen i Vestfold sine erfaringer med dette innsatsområdet. Med bakgrunn nettopp i denne kompetansen føler vi oss trygge i vår anbefaling om 1) først å avklare intensjonene med FBH sett under ett, og 2) dernest finne de mest hensiktsmessige teknologiske løsningene. Vi finner det følgelig naturlig å drøfte forholdet mellom papir- og nettversjon først i kapittel 6.

Table Of ContentsTop Of Page

2.2 Typologien som strukturerer denne litteraturstudien

I arbeidet med litteraturstudien er mangfoldet av problemstillinger rusmiddelforebyggende arbeid reiser, det mest slående funnet. Situasjonen kompliseres ytterligere når mandatet som ligger til grunn, er forarbeider i tilknytning til utvikling av en håndbok. Det er selvfølgelig en kolossal oppgave å redusere det empiriske mangfoldet på måter som både ivaretar innsiktene på feltet, og som samtidig i form av en håndbok gir leg og lærd en oversikt som er pedagogisk og anvendelig i et utall av konkrete situasjoner. Selv om ambisjonen med litteratursøket er mer begrenset, så er det nødvendig med en vinkling inn på feltet, som gjør det mulig å sortere alle innsiktene og erfaringene. Det modelleringsgrep som er foretatt i denne litteraturstudien, er å sortere innsikter og erfaringer etter antagelser om hva som er særlig relevante temaer og dilemmaer for FBH forstått som et helhetlig konsept. Dette grepet er ikke udiskutabelt, men grunnene for det er tungtveiende. En grunn er at selve håndboken mest sannsynlig vil organiseres etter temaer, da typisk i kapittelinndelinger. Det er da fordelaktig å ha en omfattende temaoversikt å forholde seg til, slik at redaksjonsarbeidet sentreres rundt sortering og valg mellom alternativer. Fraværet av "fasitsvar" fører til at det er sterkt å anbefale å arbeide med normative avklaringer parallelt med at man detaljutformer disposisjon og vinkling av innholdskomponenter i FBH. Typologien nedenfor skisserer dilemmaer og legger opp til verdidiskusjoner i tråd med oppdragsgivers ønsker, men den har sin bakgrunn også i et annet viktig forhold. Den så å si "vokste ut" av arbeidet med litteraturgjennomgangen, og er følgelig resultat av en induktiv tilnærming. Forhåpentligvis bidrar dette til at litteraturstudien gir en representativ oversikt over relevant litteratur. I den utstrekning typologien forstås som fruktbar, kan det forstås som en positiv konsekvens av at mandatet i utgangspunktet var vidt.

Tabell 2.1 Typologi (idealtype) over temaer med relevans for FBH

OVERSIKT OVER TEMAER MED RELEVANS FOR HÅNDBOK I
RUSMIDDELFOREBYGGENDE ARBEID

"Tradisjonelle" forståelser

"Moderne" forståelser

1. HVA ER RUSMIDDELFOREBYGGENDE ARBEID?
(ONTOLOGI)

SYKDOMSFOREBYGGENDE
Sykdomsorientering
Informasjon, opplæring, atferdsendring

HELSEFREMMENDE
Ressursorientering, hos den enkelte og i nærmiljøet
Dialog, samhandling, refleksjon

INDIVIDUELL BRUK
Fokus på egenskaper hos individet
Informasjon om konsekvenser av rusmidler enkeltvis

KOLLEKTIV BRUKSKULTUR
Bruk av rusmidler kulturelt preget
Helhetsforståelse av bruk

RUSMIDDELFOREBYGGING
Forstått som et eget domene for intervensjon

GENERELL FOREBYGGING
Samfunnspolitikk, tiltak

2.HVORDAN UTVIKLER VI KUNNSKAP OM RUSMIDDELFOREBYGGING? (EPISTEMOLOGI)

LÆRD
Eksperter utarbeider objektive kriterier for vellykkede intervensjoner

LEG
Legfolks forståelser og tolkninger alltid avgjørende for forståelse av rusmiddelforebygging

KONSUMMÅL
Debutalder
Konsum/forbruk

PROSESSMÅL
Blant annet holdningsendringer, samt individuelle og sosiale ferdigheter.

INDIVIDER
Fokus på individer enkeltvis eller under ett (befolkning)

ARENAER
Fokus på relasjoner og ressurser innen en arena

3. HVILKE FREMGANGSMÅTER ØKER SANNSYNLIGHETEN FOR VELLYKKET RUSMIDDELFOREBYGGING? (METODIKK)

MANUALER
Detaljerte oppskrifter om fremgangsmåter i rusmiddelforebygging

METODER
Fokus på fremgangsmåter for å finne ut av (prosess)

PROSJEKT
Prosjektledelse, løs kobling til nærmiljøet, kort tidshorisont

FORANKRING
Strategisk ledelse, nettverking, bredde, lang tidshorisont

INDIVIDFOKUSERING
Metodene rettes mot atomiserte individer

RELASJONSFOKUSERING
Metodene rettes mot relasjoner og samhandling mellom individer

Table Of ContentsTop Of Page

Momenter det er viktig å være oppmerksom på ved vurdering av typologien

Typologien er en idealtype hvor det rendyrkes forskjeller, i den hensikt å finne fram til interessante og meningsfulle forståelser av rusmiddelforebyggende arbeid innen rammene av FBH. "Slike idealtypiske beskrivelser er nyttige, idet de tillater beskrivelse av faktiske systemer med tanke på å avdekke avvikene fra idealtypen" (Bråten 1998: 160). De viktigste presiseringene av den foreliggende typologien er:

  • Temaparene er ikke tenkt som dikotomier, men som ytterpunkter på skalaer. I praksis vil nok bildet vel så ofte være et både-og, som et "kompromiss" mellom ytterpunktene.
  • De tre hovedproblemstillingene kan stilles på meningsfulle måter til alle de 9 temaparene, og det er således en forenkling å bruke tre temapar på hver problemstilling. Det overordnede i denne sammenheng er å initiere dialoger langs de tre vitensteoretiske linjene som spørsmålene viser til.
  • Skillet mellom "tradisjonelt" og "moderne" er relativt grovmasket, men det viser til utviklingstrekk over tid (trender) i forståelser av rusmiddelforebyggende arbeid. Det antas at disse etikettene kan virke provoserende, fordi "tradisjonell" gjerne forstås som noe negativt. En slik verdimessig lading av begrepene er langt på vei intendert, jfr. kapittel 6.
  • Typologien er et modellverktøy, og kan som sådan gjøre både enøyd og skarpsynt. Det er viktig å problematisere om den er komplett, eller om viktige tema er utelatt.
  • Alle data kan "filtreres" gjennom det kognitive modellverktøy som typologien er et eksempel på, slik at det for eksempel er mulig å jobbe videre med den i andre sammenhenger.

De følgende kapitlene er bygget opp over den tredelingen som typologien legger opp til. Det betyr at de tre første temaparene under spørsmålet "Hva er rusmiddelforebyggende arbeid" tas opp i kapittel 3, de neste tre temaparene under spørsmålet "Hvordan utvikler vi kunnskap om rusmiddelforebygging?" tas opp i kapittel 4, mens de tre siste temaparene under spørsmålet "Hvilke fremgangsmåter øker sannsynligheten for vellykket rusmiddelforebygging?" tas opp i kapittel 5. En nærmere presisering av temaparene gjøres i de kapitlene hvor de er plassert, og for øvrig viser vi til de momentene som ble beskrevet forut for typologien.


Previous PageTable Of ContentsNext Page

Hans A. Hauge: Litteraturstudie om rusmiddelforebygging - HENÆR-senterets forarbeid til konseptet «Forebyggingshåndboka»

Copyright © 1999 forfatteren
Høgskolen i Vestfold