|
Hans A. Hauge:
Litteraturstudie om rusmiddelforebygging - HENÆR-senterets forarbeid til konseptet «Forebyggingshåndboka» | Copyright © 1999 forfatteren |
1.Presisering av intensjonene med denne litteraturstudien
Dette er en litteraturstudie som gir konkrete innspill til prosessen med å utvikle et håndbokskonsept for rusmiddelforebygging på lokalt nivå. Konseptet har arbeidstittelen "Forebyggingshåndboka", og er unikt i den forstand at det i tillegg til å utvikle en regulær håndbok, også utvikler et internettdomene for interaktivitet mellom ulike målgrupper med interesse for rusmiddelforebygging. Det har ikke vært vår hensikt å gjennomføre en systematisk litteraturstudie innen avgrensede områder, men derimot å male med bred pensel over panoramaet av grunnlags-, kunnskaps- og metodeforståelser innen rusmiddelforebygging. Vi søker å synliggjøre trender, dilemmaer og paradokser innen rusmiddelforebygging som sådan, mer enn å gå i dybden på enkeltforståelser. Litteraturstudien må derfor forstås mer som eksplorerende enn elaborerende. Vi gir imidlertid også konkrete forslag til fremgangsmåter i det videre arbeidet med å utvikle konseptet. Den overordnede hensikten med denne tilnærmingsmåten, er å stimulere til konstruktive dialoger om helhetlig utforming av "Forebyggingshåndboka". Vår ambisjon med denne studien er derfor å bidra med oversikt over en rekke temaer og veivalg innen rusmiddelforebygging. I så måte kan studien være et av de første skrittene på veien mot helhetlig tilnærming til rusmiddelforebygging, og da spesielt innen avgrensede arenaer som nærmiljøer, lokalsamfunn, kommuner, skoler og arbeidsorganisasjoner. I dette kapittelet vil vi først gjøre rede for sentrale innholdskomponenter i mandatet til "Forebyggingshåndboka", og ut fra det tentativt avgrense mandatet til denne litteraturstudien. Vi viser så til de viktigste avgrensningene vi har gjort, samt en kortfattet oversikt over det arbeidet som ligger til grunn for arbeidet med litteraturstudien. I neste kapittel presenterer vi den typologi vi har strukturert studien over. De etterfølgende kapitlene følger typologien, fram til vi i det siste kapittelet tar opp en del løse tråder og gir våre anbefalinger til det videre arbeidet. 1.1 Mandatet for prosjektet "Forebyggingshåndboka" (FBH) Litteraturstudien er et forarbeid til konseptet "Forebyggingshåndboka" (FBH), som er et prosjekt initiert av Norsk Forebyggingsforum (NFF) våren 1998. NFF er oppdragsgiver for prosjektet, Nordlandsklinikken er oppdragstaker. HENÆR-senteret ved Høgskolen i Vestfold er engasjert av Nordlandsklinikken (NKL), for på oppdragsbasis å gi bidrag til prosjektet. Disse bidragene kan ikke forstås uavhengig av det mandat NKL har for utvikling av hele FBH. NKL har presisert sitt mandat i en prosjektbeskrivelse (Nordlandsklinikken 1998). Denne prosjektbeskrivelsen bygger på flere underlagsdokumenter i form av korrespondanse mellom NFF og NKL. Fordi NKL detaljert følger opp de momenter som er skissert i korrespondansen, er mandatbeskrivelsen vi gir her helt og holdent avgrenset til de presiseringer som er gjort i prosjektbeskrivelsen (Nordlandsklinikken 1998). Overordnede siktemål med FBH FBH skal være et praktisk redskap for politikere, utdanningsinstitusjoner og personer som arbeider med forebygging i ulike kontekster. Den skal bygge på nasjonalt og internasjonalt forsknings- og utviklingsarbeid, og blant annet inneholde relevante definisjoner, metodologi, og skisserte problemstillinger og løsningsmodeller.1 Fokus skal være på primærforebygging, men det presiseres også at FBH skal plassere seg innen en empowerment-tradisjon. Fokus skal være mer på potensialet for utvikling og endring, enn på problemer. FBH skal videre ta sikte på å fremme reflekterte holdninger til bruk av rusmidler på individ- og samfunnsnivå. FBH skal tilpasses lokale utfordringer, og her forstås spørsmål om organisering og tverrfaglighet som viktig. Fokus på det lokale innebærer både vektlegging av nærmiljø, og vektlegging av arenaer som skole, arbeidsliv, familie og jevnaldergruppe. FBH skal være pedagogisk tilrettelagt, og bruke et enkelt og lesbart språk.2 FBH er et konsept FBH er et konsept som vil utvikles i faser, med både kortsiktig og langsiktig perspektiv. I den første fasen fram til juni år 2000 skal det, med utgangspunkt i delrapporter, betenkninger og fagbidrag, utvikles en håndbok både i papirversjon og internettversjon. Det skal også tilrettelegges for interaktivitet, "slik at fagfolk og legfolk kan kommunisere direkte med hverandre i tilknytning til konkrete rusforebyggingsprosjekter" (Det samme: 4). Den andre fasen går uten foreløpig tidsavgrensning fra juni år 2000, og har 1) oppdatering av internettdatabase, 2) bistand overfor brukere av FBH, og 3) utvikling av kurspakker, som tentative satsingsområder. Det faktum at FBH mer kan forstås som et konsept enn som et avgrenset produkt, innebærer at en under hele prosessen må ha blikk for muligheter som følge av kombinasjonen papir, internett og undervisningsopplegg. Innholdskomponenter i FBH FBH skal tilby verktøy for å initiere, planlegge, gjennomføre og evaluere rusmiddelforebyggende virksomhet,3 med utgangspunkt i behov på grasrota. FBH skal gjøre det mulig for sine brukere å hente ut informasjon og inspirasjon til utvikling av egne, lokalt tilpassede, rusmiddelforebyggende tiltak. FBH skal vise til metoder og prinsipper for rusmiddelforebyggende arbeid på primært til sekundært intervensjonsnivå. Det er tentativt lagt opp til en tredeling med teori, metode og database. Teoridelen skal gi en begrepsmessig avklaring av grunnlaget for FBH. Den skal ta for seg forebygging som fenomen; herunder begreper, skoleretninger og teorier. Det er også lagt vekt på å beskrive så vel utviklingstendenser, som status for nåtidig situasjon. Rusmiddelforebygging som avgrenset område må også utkrystalliseres. Det er videre beskrevet andre tentative innholdskomponenter som:
Metodedelen skal være en meny over aktuelle strategier i rusmiddelforebyggende virksomhet, med beskrivelse av modeller for fremgangsmåter. Denne delen skal også ta for seg:
Databasen skal ha et design for beskrivelse av prosjekter, og eksempler på konkrete prosjektbeskrivelser (case). Den skal videre fungere som et "Web-hotell". Det betyr at det skal legges til rette for interaktivitet mellom leg og lærd, og for øvrig at man aktivt gjør bruk av de muligheter internett åpner for. 1.2 Nærmere om mandatet for litteraturstudien Mandatet for denne litteraturstudien er relativt beskjedent beskrevet i NKL sin prosjektbeskrivelse, det heter at HENÆR-senteret skal "Utarbeide en rapport som kan danne utgangspunkt for utskriving av deler av boka" (Det samme: 12). Det har imidlertid funnet sted både korrespondanse og dialog mellom NKL og HENÆR-senteret, om hvordan dette oppdraget skal forstås. Det har hele tiden vært klart at litteraturstudien ikke skal være en "FBH-light", men et grunnlagsdokument som gir innspill til mulige avgrensninger og veivalg i FBH. HENÆR-senteret opplever at det har vært meget konstruktivt å ha et vidt mandat, ikke minst fordi feltet "rusmiddelforebyggende arbeid" er så vidt, at en tidlig avgrensning kunne ha blokkert for interessante innfallsvinkler. På den annen side har det vært en stor utfordring å ha et vidt mandat, ikke bare fordi tilfanget av relevant litteratur er tilnærmet ubegrenset, men også fordi det er nødvendig å avgrense og forenkle innen rammen av en litteraturstudie. Det er simpelthen ikke mulig å gi en fyllestgjørende oversikt over hele feltet, eller å ta tilbørlig hensyn til alle de forståelser som eksisterer. Vi ser hensikten med litteraturstudien som (minst) tredelt. For det første ønsker vi å gi en rimelig representativ oversikt over aktuelle forskningslitteratur, herav betegnelsen litteraturstudie. For det andre ønsker vi å gi innspill og retning til nødvendige diskusjoner og verdiavklaringer blant bidragsytere til FBH. I den forstand kan dette dokumentet forstås som et "debattskrift", som gjennom bruk av en for dette formålet utarbeidet typologi, anlegger bestemte perspektiver på rusmiddelforebygging sett under ett. For det tredje har vi lagt vekt på å gi HENÆR-senterets anbefalinger til det videre arbeidet med FBH, som et helhetlig konsept innen rusmiddelforebygging. 1.3 Fem hovedtyper av avgrensninger HENÆR-senteret ser det som viktig og nødvendig at de avgrensninger som er gjort i denne litteraturstudien gjøres eksplisitte. På den måten kan det tematiseres om litteraturstudiens "hvite felter på kartet over domenet rusmiddelforebygging", bør forbli uutforskede territorier i det videre arbeidet med å utvikle FBH. Det er foretatt fem hovedtyper av avgrensninger i arbeidet med litteraturstudien, vist i tabell 1.1 nedenfor. Tabell 1.1 De fem hovedtypene av avgrensninger i litteraturstudien
Den første avgrensningen er den mest subtile, og den som har størst konsekvenser for forståelsen av litteraturstudien. Det dreier seg om en for dette formålet utviklet typologi, for å sortere empiri og utkrystallisere dilemmaer og verdispørsmål. Denne relativt omfattende typologien, som også kan forstås som en idealtypisk modell (Weber 1971), presenteres nærmere i neste kapittel. Den er kortfattet beskrevet her i oversikten over avgrensningene, fordi den legger sterke føringer på hvilke kriterier data er inkludert etter, og dermed også på hvordan de forstås. Styrken med modellen er at den gjør det mulig å anlegge et konsistent perspektiv, på noe som i utgangspunktet fortoner seg som en ugjennomtrengelig masse av "funn". Modellen gjør klarsynt, visse momenter kommer klart i fokus. Modellen gjør imidlertid også "enøyd", mange inklusjons- og tolkningsmuligheter utelates (Brox 1996). Mens typologien i utgangspunktet ikke avgrenser datatilfanget - all type dokumentasjon av erfaringer kan være relevant og må vurderes konkret opp mot modellen - så innebærer de fire øvrige hovedavgrensningene at datatilfanget for litteraturstudien avgrenses. Typologien som er utviklet gjør det altså mulig å ordne innsikter og erfaringer på en systematisk måte. Dette er nødvendig, fordi datatilfanget er så stort. Det er verdt å merke seg at i utgangspunktet avgrenser dette overhodet ikke datatilfanget, i prinsippet må alt vurderes opp mot hensiktsmessighet for typologien. Den viktigste konsekvensen er at det gjennom utkrystallisering av dilemmaer, eksplisitt legges opp til en verdiavklaring parallelt med valg av innholdskomponenter i FBH. Det er selvfølgelig alltid mulig å drøfte konsekvenser av ulike alternativer med utgangspunkt i typologier, men det gis ingen autoritative svar. Typologien gir mer retningsanvisning om "hvor vi skal lete", enn om "hva vi skal finne". Det ligger implisitt her en klar anbefaling om å sette av nødvendig tid til verdiavklaring, parallelt med utvelgelse av innholdskomponenter, blant bidragsytere til FBH. Det er foretatt fire klare avgrensninger med hensyn til hvilke data som skal inkluderes i litteraturstudien. Felles for disse er at oppdraget ville blitt uhåndterlig, både tidsmessig og arbeidsmessig, dersom slike datakilder ble inkludert i søket. Det betyr ikke at de ikke kan være relevante for FBH. Det betyr at imidlertid at de må inkluderes på andre måter enn innen rammen av et litteratursøk. Lokale prosjekterfaringer utelatt I tabellen er det kortfattet beskrevet at lokale prosjekterfaringer er utelatt fra litteraturstudien. Det finnes et vell av prosjekterfaringer innen rusmiddelforebyggende arbeid bare i Norge. Langt de færreste av disse er skriftlig dokumentert og katalogisert på måter som gjør dem tilgjengelige selv gjennom omfattende litteratursøk. I seg selv er dette problematisk. Enda mer problematisk er at den dokumentasjon som finnes har begrenset informasjonsverdi med hensyn til å gjøre opp status forsknings- og erfaringsmessig for rusmiddelforebyggende arbeid. Det har muligens en viss informasjonsverdi å gjøre oppmerksom på at det er gjort lokale erfaringer med mange og ulikartede fremgangsmåter, gjennomført av mange og ulikartede organisasjoner og initiativtakere, som er rettet mot ulike målgrupper. Selve mangfoldet er imidlertid godt kjent for aktører innen rusmiddelforebyggende arbeid, slik at dette ikke er en meningsfull oppgave innen rammene av denne studien. Et eksempel som illustrerer vanskene med å skaffe til veie dokumenterte prosjekterfaringer, er resultatene av søk hos Rusmiddeldirektoratets bibliotek. I basen biblioteket benytter seg av ble det ikke funnet tilfredsstillende dokumentasjon av lokale prosjekterfaringer. Rusmiddeldirektoratet har også en database - RUFUS - som er et tilbud til kommunene om å registrere egne prosjekter (Stortingsmelding nr. 16 (1996-97)). Det er usikkert hvor stor andel som har fulgt opp dette tilbudet, men basen gir i hvert fall et inntrykk av at det over hele landet gjøres mange prosjekterfaringer som kun unntaksvis når et bredere publikum. I basen gis det summarisk oversikt over hele 200 igangsatte prosjekter innen rusmiddelforebyggende arbeid. Imidlertid er kun et fåtall av disse dokumentert i særlig omfang. Det er registrert 50 publikasjoner i tilknytning til prosjektene, men kun tre av disse er forsøk på evalueringer (Markhus 1995; Inntrøndelag politikammer 1995; Svorstøl 1994). Det er kun en av disse rapportene som er tilgjengelig ved Rusmiddeldirektoratets bibliotek. Langt de fleste av de øvrige dokumentene er etter all sannsynlighet enkel dokumentasjon av aktiviteter, samt informasjonsmateriell. Mangelfull dokumentasjon gjør det umulig å gi en systematisert oversikt over panoramaet av norske prosjekterfaringer, og dermed kan heller ikke status gjøres opp. Dette skal selvfølgelig ikke forstås dithen at lokale prosjekterfaringer er irrelevante for FBH. For eksempel kan både vellykkede og mislykkede lokale tiltak ha stor overføringsverdi. Konkret kan det tenkes (minst) fire typer bruk av lokale prosjekterfaringer i tilknytning til FBH. Prosjekterfaringer vil 1) kunne brukes instruktivt som eksempler i temakapitlene i papirversjonen, men også 2) systematiseres i en egen "case-samling" for å gi brukerne av håndboken eksempler å reflektere over når de planlegger eget utviklingsarbeid. Hvilke case som kan være aktuelle for en slik samling, er det opplagt nødvendig å forhøre seg nærmere om, for eksempel ved bruk av nettverkene til de regionale kompetansesentrene. Det er også rimelig å anta at bidragsytere til FBH vil ha kjennskap til gode prosjekterfaringer. Videre kan 3) betydningen av å bruke egne prosjekterfaringer lokalt synliggjøres for brukerne av FBH. Rusmiddelforebyggende arbeid preges av at stadig nye tiltak utvikles og utprøves, og det er da lett å skyve egne lokale erfaringer i bakgrunnen. Endelig er det 4) et stort potensiale for bruk av prosjekterfaringer i internettversjonen av FBH. En mulighet er å utvikle et nettsted nettopp for utveksling av prosjekterfaringer. Spørsmålet om hvordan en case-samling kan presenteres følges opp senere i litteraturstudien. Oversikter og vurderinger av eksisterende tiltak er ikke inkludert Den tredje avgrensningen som skal nevnes spesielt, er at det ikke er gjort forsøk på å utarbeide systematiske oversikter over tiltak, eller oversikter over aktører med tilbud om tiltak, innen rusmiddelforebyggende virksomhet i Norge. Slike oversikter kan utvilsomt være nyttig for brukere av FBH, særlig hvis oversiktene også gir opplysninger om tiltakets omfang, effekter og historikk. Det er for eksempel godt kjent at skoleansatte opplever det vanskelig å orientere seg i dette landskapet (Schultz 1998). Hovedgrunnen til at litteraturstudien avgrenser fra denne oppgaven, er at det å utvikle slike oversikter i seg selv er et meget omfattende utviklingsarbeid. I seg selv er dette grunn god nok, men andre momenter bør tillegges vekt også senere i prosessen med FBH. Følgende resonnement kan bidra til å illustrere dette. Dersom oversikten skal være nyttig for legfolk og "brukere" på det rusmiddelforebyggende feltet, må ulike organisasjoner og tiltak vurderes opp mot hverandre. Leseren må få svar på hvor virksomme de ulike tiltakene er. Gitt det store omfanget av aktører og tiltak, vil det eneste mulige i en papirversjon være å avgrense seg til knappe karakteristikker, og det oppstår et omfattende vurderingsproblem. Hvem skal, ofte med bakgrunn i svært så mangelfull dokumentasjon, gi karakter til ulike tiltak? Her gir nettversjonen av FBH interessante muligheter, som gjør at flere kan ta del i meningsutveksling om vurdering av tiltak. For det første kan det på nettversjonen utarbeides oversikter over pekere til aktuelle organisasjoner, blant annet ved å trekke veksler på oversikter andre allerede har utarbeidet. For det andre vil både leg og lærd sine erfaringer og vurderinger være et meget interessant emne på et eget nettsted. En ville dermed også flytte ansvaret for vurdering av tiltak fra ekspertnivå til brukernivå. Det kan derfor konkluderes med at selv om kommenterte oversikter over tilbydere og tiltak ikke kan prioriteres i litteratursøket, så utgjør det like fullt en interessant mulighet for FBH som konsept. Statlige informasjons- og holdningsskampanjer er ikke inkludert Den fjerde avgrensningen er fra statlige informasjons- og holdningskampanjer. Det er tre viktige grunner til dette. For det første skal FBH ha fokus på lokale settinger, slik at statlige kampanjer i utgangspunktet blir mindre relevante. For det andre er erfaringene med slike tiltak generelt lite oppløftende (Rusmiddeldirektoratet 1998a; Klepp 1997). For det tredje er det gjort lite forskning på virkninger av kampanjer i sammenheng med rusmiddelforebygging. Det er imidlertid viktig å merke seg at vi i kapittel 6 anbefaler at FBH eksplisitt forholder seg til statlige informasjons- og holdningskampanjer, men da forstått fra lokalt nivå. Kampanjer kan med fordel ses i sammenheng med andre tiltak på lokalt nivå (Aarø og Rise 1996), og det gis da holdepunkter for å anta at de kan virke konstruktivt (Larsen 1998). Avgrensning etter språk Den femte avgrensningen som er listet opp i tabellen over, er språk. Det er kun litteratur på norsk (skandinavisk) og engelsk som er inkludert i litteraturstudien. I praksis har dette ført til at hovedtyngden av forskning og erfaringer det er referert til, er fra Nord-Europa og Nord-Amerika. Forhåpentligvis er disse erfaringene spesielt relevante, ettersom de er fra vår kulturkrets. Det er selvfølgelig også mulig at viktige innsikter og erfaringer utelates. Igjen er anbefalingen til leseren å gjøre seg opp en mening om denne avgrensningen snevrer inn for mye, med hensyn til å identifisere innsikter det er ønskelig å ha med i planleggingsfasen. 1.4 Kortfattet oversikt over litteratursøket Helt fra begynnelsen av var det opplagt at en litteraturstudie som grunnlag for utvikling av en forebyggingshåndbok, ikke kunne gjennomføres som en systematisk litteraturgjennomgang ("systemathic litterature review"). En slik tilnærming krever ressurser i et langt større omfang enn forarbeidene med FBH er tiltenkt, men selv om rammene hadde tillatt en slik fremgangsmåte, hadde det neppe vært hensiktsmessig. Det er flere grunner til det, hvorav den viktigste er at mandatet er meget vidt. Det finnes kolossale mengder med potensielt relevant litteratur om rusmiddelforebyggende arbeid, samtidig som det ble vurdert som uhensiktsmessig å foreta en avgrensning tidlig i prosessen, simpelthen fordi det var usikkert hva som kunne være relevant for FBH. Litteratursøket ble derfor bredt anlagt, med fare for at viktige bidrag "i dybden" ble oversett. Søket kan derfor ikke forstås som fullt ut tilfredsstillende med hensyn til å skaffe til veie grunnlagsmateriale for FBH sett under ett. Det må selvfølgelig suppleres med ytterligere litteraturgjennomgang i forbindelse med at det utarbeides kapitler eller innholdskomponenter. På den annen side vil resultatene av søket sannsynligvis fungere tilfredsstillende som et felles referansepunkt for FBH sin redaksjonsgruppe. HENÆR-senteret har derfor valgt å knytte litteratursøket mest mulig konkret opp mot intensjonene med FBH (se beskrivelse av mandat innledningsvis). Det som kunne vært mulig, var en systematisk litteraturgjennomgang av all litteratur om håndbøker i rusmiddelforebyggende arbeid. I praksis viste det seg imidlertid å være få slike håndbøker, ingen oversiktsartikler, og ytterst få kommenterende artikler. De håndbøker som er samlet inn er selvfølgelig viktige nok, og presenteres senere i litteraturstudien. De er imidlertid ikke av en slik karakter at de kunne erstatte et bredt anlagt søk. Det er heller ingen håndbøker eller anbefalinger som kan forstås som overlappende til intensjonene med FBH. For øvrig var det påfallende hvor vanskelig det var å få tak i de håndbøker som er utviklet. Flere av dem fikk vi aldri tak i, til tross for at de var i bestilling over flere måneder. Det er gjort bruk av en rekke forskjellige databaser og søkeverktøy, mye administrert gjennom biblioteket ved Høgskolen i Vestfold, som er langt framme innen bruk av informasjonsteknologi, og som har tilgang til et bredt spekter av databaser. Det er også gjort søk ved biblioteket til Rusmiddeldirektoratet. Søkene har da også resultert i hyllemetere med artikler og bøker. Hele tiden har problemet vært å avgrense mengdene av potensielt relevant litteratur. Inklusjonskritier har i første rekke vært rusmiddelforebyggende arbeid, men også forebyggende arbeid generelt, modeller og fremgangsmåter for å drive slik arbeid, statlige retningslinjer, håndbøker, undervisningsmateriell, med mer. Et ytterligere inklusjonskriterie er relevans for den typologien som er utviklet. I praksis er det foretatt avgrensninger til alt overveiende empiriske fremstillinger, og det er en klar betoning av helsefremmende og primærforebyggende tiltak. Det har vært mest tilgjengelig litteratur om erfaringer med skolen som arena, og konsekvensene av dette vurderes senere i litteraturstudien. Seminar for å sikre litteraturstudiens relevans For å kvalitetssikre arbeidet med denne litteraturstudien ble arbeidet med den lagt fram på et fagseminar i regi av HENÆR-senteret 2. mars 1999. Deltakerne fikk utdelt et notat om arbeidet, hvor hovedproblemstillinger og aktuelle dilemmaer ble presentert (Appendix 1). Deltakerne representerte et vidt spekter av rusfaglig og annen kompetanse, og det kom mange nyttige innspill av betydning for den endelige utformingen av denne litteraturstudien (se Appendix 2 for referat fra seminaret). 1.5 Litteraturstudiens oppbygning I det neste kapittelet presenterer vi typologien som ble brukt for å analysere og systematisere litteraturen som ligger til grunn for denne studien. Vi presiserer også underliggende problemstillinger, som det vil være nyttig for leseren å ha in mente under lesningen av litteraturstudien. Kapitlene 3, 4 og 5 er strukturert etter typologien, og her presenterer vi et relevant utvalg av den litteraturen vi har gått gjennom. Vi avgrenser oss imidlertid ikke til kun å referere, men tolker og drøfter innsiktene ut fra antatt relevans for FBH. Deler av disse kapitlene har derfor et klart preg av normativ argumentasjon, og vi oppfordrer lesere av studien til på selvstendig grunnlag å vurdere gyldigheten av argumentene vi presenterer. Mange av de temaene og spørsmålene som lanseres i kapittel 1 og 2, tar vi eksplisitt opp først i kapittel 6, som er avslutningskapittelet. Der gir vi HENÆR-senterets anbefalinger til det videre arbeidet med FBH, vi tar opp igjen spørsmål om målgrupper og definisjoner, drøfter forholdet mellom FBH som henholdsvis papirversjon og nettversjon, og gir konkrete forslag til helhetlige løsningsmodeller. Alle disse temaene skal imidlertid forstås som gjennomgående i litteraturstudien, som et sett av problemstillinger vi ønsker å gi relevante svar på, etter først (og da særlig i kapitlene 3, 4 og 5) å redegjøre for relevant litteratur og relevante normative resonnementer. 1 Vi drøfter FBH i forhold til målgrupper, definisjoner og løsningsmodeller først i kapittel 6, fordi vi først ønsker å klargjøre grunnlaget for disse vanskelige temaene. 2 Vi presiserer at målgruppen for denne studien ikke er sammenfallende med målgruppen for FBH. Målgruppen for denne litteraturstudien må forstås som fagpersoner og andre med forutsetninger for å ta stilling til faglige diskusjoner om rusmiddelforebygging. Av den grunn har vi holdt på en relativ "akademisk" form. 3 Begrepene "rusforebygging" og "rusmiddelforebygging" brukes gjerne om hverandre. I og med at det ikke er rus per se man som regel søker å forebygge, har vi konsekvent brukt termen "rusmiddelforebygging". Se for øvrig Appendix 2 for nærmere begrunnelse.
Copyright
©
1999
forfatteren
|