Marit Strandquist:
Praktisk veiledning : utvikling av avtale om veiledning av sykepleiestudenter på sengepost i sykehus
Copyright © 1999 forfatteren

Previous PageTable Of ContentsNext Page

7. ANSVAR OG OPPGAVER FOR SYKEPLEIEFAGLIG LEDELSE

Sykehusene i Vestfold er organisert i avdelinger, som hver består av flere sengeposter og spesialtjenester, som poliklinikk. Oversykepleier har det sykepleiefaglige ansvaret for en avdeling, og avdelingsykepleier har ansvaret for en sengepost. Hver sengepost har ofte 20-30 sengeplasser.

Hver sengepost tar imot to til fire studenter ad gangen i kliniske studier. Avdelingsykepleier har ansvar for at det utpekes kontaktsykepleiere til studentene.

Prosjektet "Praktisk veiledning" konkluderer med at noen oppgaver i studentveiledning må tillegges avdelingsykepleier, fordi hun/han er den som har det aktuelle ansvar og myndighet. Det vektlegges at avdelingsykepleier ikke må tillegges flere oppgaver enn nødvendig.

Avdelingsykepleier er avtalens "målgruppe". Dette innebærer at avdelingsykepleier er den som har ansvar for at sykehusets ansvar i avtalen blir ivaretatt. Høgskolens ansvar i avtalen ivaretas av kursansvarlig lærer ved Avdeling for helsefag ved Høgskolen. Oppgaver for avdelingsykepleier i avtalen dreier seg slik om å ha ansvar og legge til rette for at andre kan utføre sine oppgaver.

Oppgavene for avdelingsykepleier er:

  • Rekruttering av kontaktsykepleiere
  • Tilrettelegge for at kontaktsykepleier får kompetanse i studentveiledning gjennom kurs og veiledning fra lærer
  • Tilrettelegge for at kontaktsykepleier får veilede studenten i ro og fred innenfor stillingsbrøken
  • Administrere godtgjøring for oppdraget

I høringsrunden var det positiv respons på at avdelingsykepleier involveres og får sine oppgaver presisert. Avdelingsykepleier kan med den nye avtalen delegere ansvaret til andre på post, som assisterende avdelingsykepleier. Ansvaret for gjennomføring av avtalen bør imidlertid ligge hos en leder, ikke hos kontaktsykepleier, fordi det er avdelingsykepleier som har reelt ansvar og myndighet over personelldisponeringer.

TID TIL STUDENTENE GIR MINDRE TID TIL PASIENTENE

Grunnbemanningen på postene er lav og postene er svært sårbare ved alle typer fravær. Bemanningen av sengepostene er basert på pasientbehandling, og ikke veiledning av sykepleiestudenter. Kvalitetsmessig veiledning av studenter innebærer helt klart ekstra arbeid for sykepleierne. Det er en felles utfordring for høgskole og praksisfelt å øke oppmerksomheten på dette forholdet.

I avtalen konkretiseres forventet tidsbruk for kontaktsykepleier til veiledning av student. Det skilles mellom veiledning parallelt med pasientansvar, og veiledning uten pasientansvar.

For at kontaktsykepleier skal kunne veilede parallelt med pasientansvar, må hun/han tillegges redusert pasientansvar og ikke gruppelederansvar når studenten er ny i avdelingen. I avtalen konkretiseres dette til at de to første ukene av hver praksisperiode bør studenten og kontaktsykepleier arbeide tett sammen. Dette forholdet oppveies gjerne ved at studenten får erfaring og utvikler selvstendighet og ansvar gjennom praksis. Studenten vil dermed bli en stadig økende ressurs for sykepleietilbudet til pasientene på post.

Kontaktsykepleier trenger også tid uten pasientansvar for å veilede studenten. En oversikt over hvor mye tid som går med til dette er satt opp nedenfor:

    Skisse av studiesemesteret i somatisk sykehuspraksis ved Avd. for helsefag, HVE, fra høsten 1998. Det er satt opp anbefalt forslag til plassering av praksisplansamtaler (Pr.), formelle evalueringssamtaler (Ev.), samarbeidsmøter mellom lærer og postens kontaktsykepleiere (S) og veiledningstimer for kontaktsykepleier og egen student (V).

Hver veiledningstime og øvrige møter er beregnet til å vare en klokketime. Det vil i tillegg være nødvendig at kontaktsykepleier deltar på kurs for kontaktsykepleiere noen semestre.

Tidsbruk uten pasientansvar:

  • 6 samarbeidsmøter med lærer og de øvrige kontaktsykepleiere på post
  • 6 formelle møter (praksisplansamtale og evalueringer) med lærer og egen student
  • 20 timer veiledning i ro og fred med egen student

Oversikten viser at avtalen definerer at kontaktsykepleier benytter 32 arbeidstimer pr. semester (20 uker) til oppgaver i studentveiledning, hvor det ikke er mulig å ha pasientansvar samtidig.

Utfordringen er å finne løsninger slik at studentveiledning ikke går på bekostning av pasientarbeidet. Behovet for ekstra bemanning ble kommentert på forskjellige måter i høringsuttalelsene. Det ble påpekt at det for tiden er vanskelig å skaffe sykepleiere til ledige stillinger og fravær av ulik art. Det er heller ingen ønsket situasjon med ytterligere påfyll av vikarer. Postene har som mål at pasienter får bedre kontinuitet i forhold til antall sykepleiere de må forholde seg til. Det ble stilt spørsmål til om ikke høgskolelærer i større grad kunne overta noen av oppgavene til kontaktsykepleier.

Én løsning kan være å øke grunnbemanningen på poster som veileder studenter. Dette fordrer en presisering av hvor mye tid som brukes på studentene. Undersøkelser fra kirurgisk avdeling Haukeland sykehus viser at sykepleiere "heftes" i pasientarbeidet når de har ansvar for student. Totalt bruker en kontaktsykepleier 52 timer pr. student pr. åtte ukers praksis på studentene (Haukeland, 1998).

Lærer kan delta i større eller mindre grad i studentveiledning på post. En lærer vil likevel alltid ha ansvar for flere studenter, og være avhengig av et samarbeid med sykepleier. Det er viktig å definere realistiske rammer for denne sykepleierens ansvar og oppgaver.

ORGANISERING AV HYPPIGE VEILEDNINGSTIMER UTEN PASIENTANSVAR

Frigjøring av kontaktsykepleiers veiledningstid påvirker avdelingens drift i større grad enn ordningen med kliniske veiledere. Kliniske veiledere hadde avsatt tid utenom de daglige rutinene for studentene.

Kontaktsykepleiers arbeidsbetingelser er å kunne veilede studenten innenfor stillingsbrøken. Samtidig løper sykepleieres pasientansvar fra vaktstart til vaktslutt, og kontinuiteten i pasientarbeidet er sårbart for avbrytelser. Avdelingen og pasientene blir skadelidende om sykepleier må gå på mange møter i forbindelse med studentarbeidet. Mange pekte i høringsrunden på at avtaleforslaget vil innebære mye avvik fra turnus og forskjøvet arbeidstid. Det er vesentlig at organiseringen av studentveiledningen ikke medfører merarbeid for avdelingsledelsen i form av å dokumentere på timelister og den umulige oppgaven å leie inn vikarer til enkelttimer.

Etterhvert som avtalen ble tatt i bruk ved sykehusene i Vestfold, har det utkrystallisert seg mulige løsninger på problemstillingen.

Tidspunkt for samarbeidsmøter mellom lærer og postens kontaktsykepleiere settes opp i samråd mellom avdelingsykepleier og lærer før praksisstart. Møtene legges til vaktskiftet mellom dag- og aftenvakt. Det velges en dag hvor flere kontaktsykepleiere skal på vakt, slik at det i liten grad er nødvendig å komme ekstra på en fridag.

Øvrige møter legges i tilknytning til kontaktsykepleiers vakter. Det praktiseres ulike løsninger, men det erfares som viktig å merke av på forhånd når de ukentlige veiledningstimene mellom student og kontaktsykepleier skal foregå. Studenten har dermed mulighet til å forberede seg og planlegge innholdet i veiledningen.

Ett sykehus har innført "arbeidslunsj". Dette innebærer at det på postens ukeoversikt krysses ut en lunsjpause for hver kontaktsykepleier. Denne lunsjen utvides med ½ time, og blir "arbeidslunsj" for kontaktsykepleier og student.

En annen løsning er å legge veiledningen til tider på vakten som erfaringmessig er rolige. Det krysses på samme måte av på en ukeoversikt. Studenten informeres om at veiledningen vil foregå denne dagen, men dersom det er travelt i avdelingen, vil veiledningen forskyves til umiddelbart etter vakt.

En tredje mulighet er systematisk å legge veiledningstimene umiddelbart før eller etter vakt.

Forslagene til løsninger ivaretar behovet for kontinuitet i pasientarbeidet. Det varierer hvor mye tid kontaktsykepleier må arbeide på sin fritid. For å ivareta at kontaktsykepleier skal arbeide innenfor stillingsbrøken, foreslår flere kontaktsykepleiere selv en løsning. De ønsker at arbeidet utenom vakt kan registreres, og siden avspasseres time for time i planlagte, hele vakter.

Fra avdelingsykepleiers side gjelder det å finne en enkel og god organiseringsform. Veiledningstimene kan plottes inn på forhånd, og tas hensyn til ved vurdering av bemanningssituasjonen fra dag til dag. Dette kan påvirke behovet for ekstravakter. Ordningen krever jevnlig vurdering, men i liten grad avspassering for kontaktsykepleier.

Et annet valg er å satse på normalbemanning, hvor kontaktsykepleier i stor grad legger veiledningstimene utenom, men i tilknytning til vakt. Denne organiseringsmåten innebærer liten påvirkning av bemanningsbehovet i det daglige. I stedet kreves en mer mer langsiktig planlegging av avspassering for kontaktsykepleier.

Previous PageTable Of ContentsNext Page

Marit Strandquist:
Praktisk veiledning : utvikling av avtale om veiledning av sykepleiestudenter på sengepost i sykehus

Copyright © 1999 forfatteren
Høgskolen i Vestfold