Marit Strandquist:
Praktisk veiledning : utvikling av avtale om veiledning av sykepleiestudenter på sengepost i sykehus
Copyright © 1999 forfatteren

Previous PageTable Of ContentsNext Page

5. AVTALER MELLOM HØGSKOLE OG PRAKSISFELT



Veiledning av sykepleiestudenter i klinisk praksis skjer tradisjonelt i samarbeid mellom praksisfeltet og høgskolen. Etter at sykepleierutdannelsen i 1981 ble underlagt Kirke- og undervisningsdepartemenetet (senere Kirke-, utdannings- og forskningsdepartemntet), mens helsetjenesten fortsatte under Sosialdepartementet (senere Sosial- og helsedepartementet), ble det en større utfordring å samarbeide om studentenes praksisstudier. Høgskolene fikk en konstant og økende utfordring i å skaffe tilveie praksisplasser uten å ha gjenytelser å tilby. I helsevesenet ble det satt i verk ulike endringsprosesser både i kommunehelsetjenesten og sykehustjenesten. Fokus var å møte samfunnets behov for helsetjeneste og effektivisering av tilbudet til pasientene.

Utdannelse av sykepleiere ble gjennom endringene noe helsetjenesten deltok i "på sidelinjen". Med sykepleieres plikt til å veilede studenter nedfelt i Lov om sykehus og Lov om helsetjeneste i kommunene, har praksisfeltet allikevel tatt imot sykepleiestudenter til praksisveiledning. I Vestfold, som mange andre steder, har samarbeidet mellom praksisfeltet og høgskolen vært kjennetegnet av et gjensidig ønske om å utdanne kompetente sykepleiere. Praksisfeltet har stilt praksisplasser til disposisjon og har samarbeidet om studentveiledning. Forhandlinger om og organisering av praksisplasser har allikevel vært svært arbeidskrevende. Studentveiledning har medført økt arbeidsbelastning i praksis. Partene har gjort "så godt de kan" i et samarbeid tuftet på plikt, god vilje og takknemlighet.

 

Table Of ContentsTop Of Page

5.1 OVERORDNET AVTALE MELLOM HØGSKOLE OG PRAKSISINSTITUSJON

Prosjektgruppen kom inn på behovet for en overordnet avtale mellom institusjonene i sitt første møte, og dette ble støttet i høringsrunden. Høgskolen og praksisinstitusjonene samarbeider på flere plan, fra forhandlinger om praksisplasser, studentgarderober og uniformer til korrespondanse vedrørende enkeltstudenten. Det ble pekt på behov for avtaler på flere nivåer. I høringsrunden kom det frem at det anses som en framtidig utfordring at en avtale om studentenes kliniske studier ikke bare skal gjelde i sykehuspraksis, men også øvrige praksisstudier i sykepleierutdannelsen.

Uklarheter om ansvarsforhold og saksgang.
Når samarbeidet er tuftet på plikt, god vilje og takknemlighet oppstår det iblant uklarheter om ansvarsforhold og saksgang. Et eksempel er brev fra høgskolen som kan bli liggende hos ulike instanser i sykehuset, på veien frem til den som venter på brevet. Et annet eksempel er uklarheter i forhold til hvor mye og når studenter skal være tilstede i praksis. Praksisstedene oppfordrer skolen til å sette begrunnede rammer for studenters tilstedeværelse, mens studentene henvender seg til sengeposten og ber om særordninger.

Utveksling av personell.
Gjennom hele prosjektet var utveksling av personale et tilbakevendende tema. Praksisfeltet var opptatt av hvordan sykepleie undervises ved skolen og skolen opptatt av utøvelse av sykepleie. Prosjektgruppen mente at ved utveksling av personale, kan sykepleiere fra praksis delta med undervisning på skolen, og lærere delta i praksis. Det ble ansett som positivt for begge parter å slik utvide forståelse og samarbeid.

En avtale kan omfatte utveksling av personell mellom sykehus og høgskole. Ulike former for slik utveksling ble drøftet. Det ble foreslått muligheter for lærere til å fordype seg i klinisk sykepleie, muligheter for lærers bidrag i kliniske forsknings- og utviklingsprosjekter og muligheter for sykepleiere til å delta i utdanning av sykepleiere, også innenfor skolen. Ett forslag var opprettelse av kombinasjonsstillinger, hvor en person har deler av sin stilling i sykehus, og deler i høgskolen. Det ble stilt spørsmål til i hvilken grad det er mulig å inneha kompetanse i begge felt.

AVTALER INNGÅTT VED ANDRE HØGSKOLER

Flere høgskoler har inngått samarbeidsavtaler med sykehus om praksisstudier. Avtalene har ulikt innhold, men felles formål: å regulere samarbeidet og skape gjensidige forpliktelser.

I helseregion IV er det for eksempel inngått tre ulike avtaler. Det forslås nå en felles avtale for regionen (Helseregion Midt-Norge 1998).

Høgskolen i Bergen og Haukeland Sykehus inngikk en Samarbeidsavtale ved direktørene i 1996. Avtalen er på et overordnet nivå og omfatter tre samarbeidsområder (Mekki og Tollefsen, 1998):

  • Gjennomføring av praksisstudier for studentene ved høgskolen
  • Utveksing av personale for kompetanseheving
  • Samarbeid om etter- og videreutdanning av helsepersonell

Det forutsettes i samarbeidsavtalen at retningslinjene innenfor de tre områdene skal konkretiseres i egne særavtaler. Dette er foreløpig utarbeidet for det første området; Gjennomføring av praksisstudier for ulike helsefaglige utdanninger. Særavtalen om praksisstudier for sykepleiestudenter har fellestrekk med avtalen om er utviklet i foreliggende prosjekt "Praktisk veiledning" (kapittel 5.2).

Ristesund, Dehli og Berg har utgjort en prosjektgruppe oppnevnt av sjefsykepleierforum i helseregion IV. De beskriver at en overordnet avtale bør inneholde (Helseregion Midt-Norge 1998, s. 45):

  • Beskrivelse av modellen for organisering av praksisstudiene med klar ansvars- og oppgavefordeling mellom de samarbeidende aktørene.
  • Personalsamarbeid via for eksempel hospitering og personalutveksling.
  • Forsknings- og utviklingsarbeid.
  • Etter- og videreutdanning og annen type kurs og opplæring.
  • Økonomisk godtgjørelse til sykehuset.

Prosjektgruppen foreslår videre hvilke tiltak som kan inngå i en slik avtale for helseregion IV.

Prosjektet "Praktisk veiledning" gikk ikke inn på hva som bør omfattes av en overordnet avtale mellom eierne av praksisstedene og Høgskolen i Vestfold.

 

Table Of ContentsTop Of Page

5.2 AVTALE OM STUDENTVEILEDNING PÅ SENGEPOSTPLAN

Prosjektgruppen satte seg tidlig som mål at de ville utarbeide et forslag til avtale om veiledning av sykepleiestudenter på sengepostplan. Avtalen av 30.11.98: Vedlegg 2

AVTALENS FORMÅL

Avtalens formål ble nedfelt i avtalen:
Kvalitetssikring av studentveiledning i kliniske studier i grunnutdanning i sykepleie. Dette skjer ved at læresituasjoner i praksis legges mest mulig tilrette og at ansvarsforhold og forventninger til de ulike partene klargjøres og fordeles. Avdeling for helsefag og sykehuset sikrer på denne måten at alle oppgaver gjennomføres til rett tid av rett person.

OPPGAVER I STUDENTVEILEDNING

Prosjektgruppen fant frem til oppgaver de anså skal gjennomføres til forskjellige tider når studenten er i kliniske studier. Først ble oppgavene sortert i to grupper: Oppgaver som skal ivaretas før studenten starter i praksis, og oppgaver under praksisperioden. Senere sorterte prosjektgruppen oppgavene i mer nyanserte kategorier.

Avtalen omfatter oppgavene:

  1. Rekruttering av kontaktsykepleiere
  2. Lærer tilknyttes bestemte sengeposter
  3. Administrasjon av studentenes praksis på postnivå
  4. Kontaktsykepleier kvalifiseres for studentveiledning
  5. Forberedelse og oppstart av studentens praksis
  6. Veiledning av studenten på post
  7. Evaluering av studenten på post
  8. Samarbeid mellom kontaktsykepleiere og lærer på postplan
  9. Samarbeid mellom alle avdelingsykepleiere og lærere

Oppgavene kan også kategoriseres som: Rekruttering av kontaktsykepleier og lærer, faglig forberedelse av kontaktsykepleier, lærer og student, administrasjon av studentenes praksis på post, veiledning og evaluering av student, og samarbeide mellom høgskole og praksisfelt på to plan.

INVOLVERTE AKTØRER

Flere aktører er involvert i studentveiledning på forskjellig plan. Prosjektgruppen kom frem til at foruten avtaleparter og målgruppe er kontaktsykepleier, avdelingsykepleier, lærer, student og faglig ledelse ved høgskolens Avdeling for helsefag involvert i studentveiledning.

Avtaleparter er de som inngår avtalen ved høgskolen og ved praksisinstitusjonen. I avtalen fra "Praktisk veiledning" er ledelsen ved Avdeling for helsefag ved Dekanus og sjefsykepleier ved sykehuset satt som avtaleparter. Hvem som skal være avtalepart fra praksis kan variere avhengig av organisasjonsstrukturen på praksisinstitusjonen (jfr. s.22).

Målgruppe er de personer som har ansvar for at alle parter ved sitt arbeidssted oppfyller veiledningsavtalen i det daglige arbeid. Disse er i avtalen definert som avdelingsykepleier på praksisstedet og kursansvarlig lærer ved Avdeling for helsefag

FORDELING AV OPPGAVENE

Prosjektgruppen vurderte hver av oppgavene. Oppgaven ble så fordelt på de aktører som prosjektgruppen anså hadde optimale egenskaper for å ivareta oppgaven. Hver av oppgavene i studentveiledning involverte flere av aktørene. Ansvarsområde, kompetanse og tilgjengelighet ble ansett som vesentlige egenskaper for å ivareta oppgavene.

Avtalen omfatter oppgaver som skal gjennomføres til forskjellige tider når studenten er i kliniske studier. Det varierer hvilke parter som er involvert og har ansvar i forhold til de forskjellige oppgavene. Partenes oppgaver konkretiseres i vedlegg til avtalen som følger:

Oppgaver for kontaktsykepleier: Vedlegg A
Oppgaver for avdelingsykepleier: Vedlegg B
Oppgaver for lærer: Vedlegg C
Oppgaver for kursansvarlig lærer: Vedlegg D
Oppgaver for faglig ledelse ved Avd. for helsefag: Vedlegg E
Oppgaver for student: Vedlegg F

Oppgavene i avtalen ble gitt et nummer fra 1 til 9. Hver oppgave følges av en parentes, som viser hvilke parter som er involvert i forhold til denne oppgaven.
For eksempel: Oppgave 1: "Rekruttering av kontaktsykepleiere (Jfr. vedlegg A, B, C)". Parentesen viser at oppgaven involverer A (kontaktsykepleier), B (avdelingsykepleier) og C (lærer).

Oppgavenes nummer kommer igjen i vedleggene. Under hvert vedlegg kan en slik se hvilke oppgaver denne parten har ansvar i forhold til.
For eksempel: Vedlegg F: Oppgaver for student. Oppgaver for student er gitt numrene 5, 6 og 7. Det betyr at studenten har ansvar i forhold til oppgave 5 (Forberedelse og oppstart av studentens praksis), oppgave 6 (Veiledning av studenten på post) og oppgave 7 (Evaluering av studenten på post ).

FORMELL AVTALE OM OPPGAVEFORDELINGEN

Prosjektgruppen systematiserte opplysningene og satte dem opp i en avtaleform (kapittel 4.1.1). Den ferdige avtalen (vedlegg 2) har beholdt denne formen, men har gjennomgått justeringer etter høringsrunden og ved innføring av avtalen. Den endelige avtalen fikk titelen:

AVTALE OM VEILEDNING AV SYKEPLEIESTUDENTER
Fordeling av ansvar for veiledning av sykepleierstudenter ved
somatiske sengeposter i sykehus.

Avtalen omfatter beskrivelser av formål med avtalen, avtaleparter, målgruppe, beskrivelser av oppgavene som skal gjennomføres og vedlegg.

Avviksbehandling er ikke med i avtalen. Vedrørende dokumentreferanser er det i avtalen vist til at studentenes kliniske praksisstudier og gjeldende avtale er underlagt en rekke lover, forskrifter, interne reglementer, prosedyrer, instrukser og skjemaer. Disse er ikke konkretisert i avtalen, men er tatt implisitt hensyn til ved utarbeidelsen.

JUSTERING OG PRAKTISK ANVENDELSE AV AVTALEN

I høringsfasen ble oppgavene til kontaktsykepleier, avdelingsykepleier og lærer vist betydelig oppmerksomhet. Mange uttalte seg om kliniske veiledere. På den andre siden var det få uttalelser om oppgaver for studentene og faglig ledelse ved sykepleierutdannelsen.

Det var mange positive reaksjoner på prosjektet "Praktisk veiledning" i høringsrunden. Det ble uttalt at formalisering av ansvarsfordeling i veiledningen innebærer at kompetanse og kunnskap blir satt "under lupen". Dette ble ansett å innebære muligheter til å øke kvaliteten på de kliniske praksisstudier og dermed også øke sykepleiestudentens kliniske kompetanse.

Synspunktene på avtaleforslagets utforming varierte. På den ene siden var det uttalelser om at avtalen virket skriftlig strukturert og tiltalende. Det var uttalelser om ytterligere faktorer som burde inn i avtalen, som bestemmelser som handler om avvik fra regelen. Forslaget angir ikke hvor stort avvik som tillates fra de forskjellige aktører eller hvordan dette avviket skal behandles.

Andre mente avtaleforslaget var for detaljert utformet. Det ble pekt på at et negativt trekk med detaljerte avtaler er at den gode hensikten i å forbedre praksis for studenten kan drukne i arbeidet med å sette seg inn i avtalen og følge den opp. Praksis kan komme til å handle mer om avtalen og hvordan den skal følges opp enn av praksis i seg selv.

Enkelte knyttet skepsis til om avtalen ville kunne innebære en forbedring for studentveiledningen. Det ble uttalt at forslaget til "ny modell" kunne se ut som et skritt tilbake, -til en modell med kontaktsykepleiere som har rådet de siste tyve år. Det ble pekt på at avtaleforslaget kun vil innebære en forbedring, dersom alle faktisk tar det ansvar som er skissert i avtalen. Det ble også etterlyst en konkretisering av hvilke økonomiske ordninger som ville bli knyttet til avtaleforslaget.

Noen uttrykte i høringsrunden skepsis til innføring av avtaleforslaget uten å ha alternative avtaleforslag å velge blant. Flere uttalelser om alternative avtaleforslag ble knyttet til positive erfaringer med kliniske veiledere. Det ble ønsket mer debatt omkring prosjektforslaget, at også motforestillinger kom frem. Flere ba også om at konklusjonene fra prosjektet ble belyst med resultater fra andre og lignende forsknings- og utviklingsprosjekter.

Fra Avdeling for helsefag ble viktigheten av å lytte til praksisfeltet løftet frem:

    "Avdeling for helsefag er avhengige av et godt samarbeide med dette feltet. Dersom for eksempel et av sykehusene ønsker å fortsette ordningen med kliniske veiledere kan det kanskje gjøres individuelle løsninger for det enkelte sykehus. Det bør imidlertid bindes/avklares antall studenter per post per semester for å beholde klinisk veileder."

Avtaleforslaget, som var justert etter høringsuttalelsene, ble oversendt faglig ledelse ved Avdeling for Helsefag, HVE, for videre behandling. Dekanus fikk overrakt de originale høringsuttalelsene. På hvilken måte avtaleforslaget skulle få praktiske konsekvenser, lå utenfor prosjektet "Praktisk veiledning".

Ved Avdelingen ble resultatet fra prosjektet fremlagt for Avdelingstyret mai 1998. Det var vesentlig at styremedlemmene ble kjent med hvem som hadde gitt de forskjellige uttalelsene. Resultatet fra høringsrunden ble derfor oversendt Avdelingsstyret med sitater og kildehenvisninger.

Avdelingstyret gikk inn for iverksetting av avtalen fra høsten 1998. Det enkelte sykehus ble stilt fritt til om de ville innføre avtalen, eller i en overgangsperiode fortsette med ordningen de var kjent med, frikjøp av kliniske veiledere. Høgskolen gjorde det klart at sykehusene ville motta samme økonomiske godtgjøring uavhengig av sykehusenes valg av ordning.

Ett sykehus gikk over til ny ordning ved semesterstart høsten 1998, og ett senere i semesteret. Ny ordning innebar innføring av avtalen i den daglige veiledningen. Noen administrative forhold er under avklaring (kapittel 6.2.1 - 6.2.3).

ANDRE HØGSKOLERS AVTALER OM VEILEDNING

Det er som tidligere nevnt inngått ulike avtaler på ulikt nivå flere steder i landet (kapittel 5.1).

I Bergen er det utarbeidet to maler for særavtaler om praksisstudier for sykepleierstudenter (Mekki og Tollefsen, 1998). Én for studenter i psykiatrisk praksis, og én for studenter i medisinsk/kirurgisk praksis. Særavtalene er underlagt Samarbeidsavtalen mellom Haukeland Sykehus og Høgskolen i Bergen. Mal for særavtale for medisinsk/kirurgisk praksis samstemmer i stor grad med avtalenivå og innholdskomponenter for avtalen i "Praktisk veiledning".

Mal for særavtale for medisinsk/kirurgisk praksis benyttes ved alle avtaler som inngås for denne praksisen ved sykehuset. På grunn av sykehusets ledelsesstruktur er det utarbeidet og inngått egen avtale mellom Høgskolen og hver av sykehusets avdelinger. Utarbeidelsen av malene foregikk i et omfattende samarbeid mellom høgskolens og sykehusets personale, juridisk konsulent og tillitsvalgte.

Høgskolen var ikke forberedt på konsekvensene av ledelsesstrukturen ved sykehuset (Mekki og Tollefsen, 1998, s.18). Organisasjonsstrukturen gir oversykepleier et selvstendig sykepleiefaglig ansvar for avdelingen. Det er ikke en formell samlende sykepleiefaglig ledelse for hele sykehuset. Alle oversykepleiere var derfor med i utformingen av Mal for særavtale, og signerte særavtaler for sine avdelinger i november og desember 1997.

Mal for særavtale består av flere komponenter. Disse er: Avtalens formål, partsforhold, samarbeidsområde, partenes gjensidige forpliktelser og varighet, oppsigelse og tolkningstvil.

En sentral del av særavtalene er "Plan for praksis". Her konkretiseres hva studentene skal lære ved avdelingene. Hver avdeling har nedfelt i egen "Plan for praksis" hva studenten konkret skal lære i forhold til 15 ferdighetsområder, som læring i forhold til væsketilførsel og ernæring, administrasjon av medikamenter, hygiene, administrasjon med mer.

Det beskrives hvilke krav som skal stilles til kompetanse hos praksisveileder. Praksisveileder er sykepleier som veileder en student (andre steder tradisjonelt kalt kontaktsykepleier).

Avtalen konkretiserer videre ansvarsområdet til studieleder, lærer, student, praksisplassrådet, avdelingen, avdelingsykepleier og praksisveileder.

AVTALENE HAR ULIKE TYNGDEPUNKT

Utformingen av Mal for særavtale i Bergen bærer preg av å være en avtale underlagt en mer overordnet avtale, Samarbeidsavtalen. Innholdskomponentene i "Mal for særavtale for somatisk praksis" er allikevel i hovedtrekk de samme som i avtalen som er utformet i foreliggende prosjekt "Praktisk veiledning".

Begge avtaler omfatter formål, avtaleparter (partsforhold) og fordeling av oppgaver som skal gjennomføres ved kliniske studier (samarbeidsområde).

Mal for særavtale omfatter i tillegg partenes gjensidige forpliktelser. Dette dreier seg om arbeidstøy, ID-kort, garderober, studentenes forhold til arbeidsmiljøloven, retningslinjer for varighet, oppsigelse og tolkningstvil vedrørende avtalen og godtgjørelse fra høgskolen til avdeling.

Økonomisk godtgjøring til sykehusavdelingene er også knyttet til avtalen i prosjektet "Praktisk veiledning", selv om dette ikke er nedfelt i avtalen. Avdeling for helsefag yter økonomisk kompensasjon, som sykehusene disponerer til beste for praksisveiledningen. Sykehusene i Vestfold har valgt å benytte midlene til honorar til kontaktsykepleiere (kapittel 6.2.3).

Hva studentene skal lære beskrives i Mal for særavtale på en grundig og tydelig måte gjennom Plan for praksis. Ved Høgskolen i Vestfold er dette beskrevet på en annen måte. Det er nedfelt felles overordnede mål for kliniske studier (Vedlegg 3: Mål for kliniske studier, Avdeling for helsefag, Høgskolen i Vestfold). Studenten skal utvikle sin læring, evne til problemløsning, evne til samhandling, etikk og estetikk og praktisk håndlag. Læringsmålene med konkretisering for somatisk praksis fremgår av kursheftet, som er et av vedleggene til avtalen i "Praktisk veiledning". Hver sengepost har i tillegg utarbeidet informasjonsmateriell om sine særlige læresituasjoner. Avtalen har nedfelt at lærer har ansvar for å oppgradere informasjonsmaterialet i samråd med kontaktsykepleiere før hver studentpulje starter praksis.

Samarbeidet mellom lærer og postens kontaktsykepleiere er konkretisert i prosjektet "Praktisk veiledning". Avtalen omfatter rydding av tid til samarbeidsmøter mellom postens kontaktsykepleiere og lærer tilknyttet posten hver tredje uke. I tillegg omfatter avtalen årlige samarbeidsmøter mellom alle avdelingsykepleiere og lærere (kapittel 9). Avtalen omfatter også i hvilken grad kontaktsykepleier skal frigis tid til studentveiledning uten pasientansvar (kapittel 6.2.1).

Sammenligningen mellom Mal for særavtale i Bergen og avtalen i "Praktisk veiledning" peker på mulige avtaleparter, målgrupper og beskrivelser av hva avtaler mellom høgskole og praksisfelt om studentveiledning kan omfatte. Det kommer også frem eksempler på variasjoner i avtalenes innhold og konkretiseringsnivå.

Utfra prosjektet "Praktisk veiledning" er det vesentlig at en avtale omfatter hvordan samarbeidet mellom avdelingsykepleier, kontaktsykepleier og lærer skal foregå. Det må fremgå hvordan kontaktsykepleier skal kunne utføre veiledning i ro og fred uten pasientansvar innenfor stillingsbrøken, og hvordan godtgjøringen fra høgskolen skal administreres i honorar til kontaktsykepleierne.

Previous PageTable Of ContentsNext Page

Marit Strandquist:
Praktisk veiledning : utvikling av avtale om veiledning av sykepleiestudenter på sengepost i sykehus

Copyright © 1999 forfatteren
Høgskolen i Vestfold